Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?

EU en politisk enhet som handler i sin egen rett, gjør krav på å være demokratisk Krav om demokrati og rettferdighet oppstår i relasjoner mellom borgerne som medlemmer av en stat Overnasjonal statsdannelse medfører konkurranse om hvem som bestemmer lovene

En transnasjonal maktkontekst EU reguleringskompetanse på nær sagt alle politikkområder som gjelder for en stat Traktatene utgjør en overordnet rettslig struktur, som begrenser medlemsstatenes suverenitet Mens medlemmer av en internasjonal organisasjon har vetorett, har EUs medlemsstater godtatt at de kan bli stemt ned Etablering av maktbastioner hinsides nasjonalstaten; kommandohøyder som borgerne kan «erobre»

Demokratisering EU har elementer av representasjon, åpenhet, gjennomsiktighet, inklusjon og velgerkontroll Over flere tiår har EUs institusjoner, spesielt EU-domstolen og Europaparlamentet, medlemsstatenes regjeringer og parlamenter, sosiale bevegelser og folkelig press, endret EU til en postnasjonal enhet som sikter mot direkte legitimitet Hva når overnasjonal tvangsmakt medfører en konkurranse om den sentraliserte makten?

EU kan vise til en rekke nyskapninger som bilegger konflikter mellom stater på en fredelig måte og som gjør det mulig å snakke om postnasjonalt demokrati Funksjonelle ekvivalenter til statsbasert styre

Konstitusjonell sammensmelting EU verken kompetanse til å øke egne kompetanser eller monopol på makt Likevel forventning om at EU-lovgivningen etterleves: a)På grunn av den opprinnelige, frivillige autoriseringen av europeisk integrasjon med etableringen av Kull- og stålunionen og med de påfølgende søknadene om medlemskap fra enkeltstater, ofte støttet av folkeavstemninger b)Fordi representanter for borgerne er direkte involvert i EU-lovgivningen

Delt suverenitet I EU hviler demokratiet på to pilarer: stater og borgere – Rådet er sammensatt av representanter for medlemsstatene – Europaparlamentet er direkte valgt Traktatene snakker om folkene i medlemsstatene og om borgerne i Unionen

Statsløst styre – 1/2 EUs legitimering pluss iverksetting gjennom medlemsstatenes maktapparat innebærer et styresett som er statsløst, men likevel autoritativt Lover fattes og iverksettes gjennom et system av myndighetsutøvelse på flere nivåer

Statsløst styre – 2/2 Styresettet – «government» heller enn stat – viser til den politiske organiseringen av fellesskapet og dets legitimitetsbasis; et statsløst begrep om et rettslig konstituert fellesskap Karakteriseres verken av normativ forrang eller monopol på vold, men av muligheten til å handle i fellesskap og blir anerkjent innen et rettslig rammeverk

Parlamentarisk sammenveving Det representative system i Europa utgjøres ikke bare av Europaparlamentet, men også den komplekse måten som det er forbundet med og understøttet av nasjonale parlamenter på Interparlamentarisk samhandling er traktatfestet Tidlig varslingsmekanisme en subsidiaritetsvaktbikkje

Lagdelt offentlig sfære – 1/2 Den allmenne europeiske offentlige sfære som demokratiet krever, forblir latent så lenge borgerne ikke gjør bruk av sine rettigheter til å samle seg til et «publikum» EU har mange adgangspunkter og arenaer for drøfting, forhandling og beslutning Sterke offentligheter: rettslig institusjonaliserte og regulerte debatter blant spesielt utnevnte eller utvalgte personer som er autorisert til å fatte kollektivt bindende beslutninger i politikkens sentrum

Lagdelt offentlig sfære – 2/2 Transnasjonale offentligheter: politikknettverk av en gruppe aktører med en felles interesse for bestemte temaer, problemer og løsninger I Europa er det et sett av medier og institusjoner hvor innbyggerne er adressert i egenskap av europeiske borgere og som borgere av medlemsstatene

Et rettslig konstituert fellesskap EU kan vise til en rekke nyskapninger som bilegger konflikter mellom stater på en fredelig og demokratisk måte Det definerende kjennetegnet på EU er ikke suverenitet og selvbestemmelse, men med-medlemskap og med-bestemmelse