Social Shaping of Technology. Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Intern presentasjon for medlemmer
A. M. Al-Araki. •Lokalisering •Et problem må lokaliseres så korrekt som mulig slik at det kan drøftes der det først og fremst eksisterer. Aktuelle spørsmål.
Hvordan intervjue en forsker?
”Bygg i tre-tre i bygg” Mål for landsby
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl.
Den første industrielle revolusjonen (Del 1)
- EN DEL AV MATALLIANSEN • UMB - MATFORSK - AKVAFORSK Matalliansen DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 1 FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!  Hovedfonten i.
Læreplanen i eldre historie
En ny global kontekst – sentrale begreper
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Den industrielle revolusjonen
2009 Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom mennesker. Magid Al-Araki, 2. opplag NB!  Figurene på første side er fra boka Kulturanalyse.
Nyere sosiologisk teori
Eksperiment for TDT25 Tor Stålhane.
Øving 6: Med utgangspunkt i Internett/Web teknologi skal vi se på hvordan vi kan opprette nye foretningsmodeller. Vi skal ta utgangspunkt i lærebok-produksjon.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG OG TRADISJONER
Eng: map labelling Navnsetting på kart Prosjektet adresserer navnsetting på kart problematikken, og resultatet av arbeidet vil bli en del av OneMap. Bent.
Kvalitative og kvantitative metoder
Forklaringstyper i historievitenskapen
Sentrum-periferi i en historisk og teknologisk kontekst
Partikkelfysikk Læren om universets minste byggestener
Prosjektoppgave eGovernment NTNU 2008 Innføring av elektroniske tjenester i Halden kommune - et delprosjekt i ”Det Døgnåpne Østfold” Prosjektoppgaven er.
HMS petroleum Kompetanseprosjekter
Forelesning i mikroøkonomi.
Identifisere behov – og etablere krav
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Høgskolen i Oslo Nettbasert samarbeidslæring Deltid studieår Felles forfatterskap på nettet ved hjelp av Task 2.0 En kort innføring laget av Sissel.
Integrasjonsteori og integrasjonshistorie
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
Industrial Revolutions Large-Scale Technological Transitions in History.
Vitenskapelig revolusjon ESST august Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Objektorientert design
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
Markedsmekanismen 2. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
New New Economic History Tirsdag Kritikk av nyklassisk teori Teknologi hos nyklassisk teori: –Behandlet som eksogen faktor: ikke del av modellen.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
© 2003 KPMG AS, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss non operating association. All rights reserved. NTLF Bergen Supply Chain Management.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er navnet på tidsperioden som tok til i Storbritannia i andre halvdel av 1700-tallet.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
IT-revolusjonen trenger økonomer...
Verktøykasse for IKT- planlegging i kommunene
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Kvalitative og kvantitative metoder
Identifisere behov – og etablere krav
Kilder.
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Vores historie Milepæl Milepæl Milepæl I dag Milepæl Milepæl Milepæl
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Presentasjon av forretningsplan
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Vår historie Milepæl Milepæl Milepæl I dag Milepæl Milepæl Milepæl
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!
Vår historie Milepæl Milepæl Milepæl I dag Milepæl Milepæl Milepæl
Utskrift av presentasjonen:

Social Shaping of Technology

Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i? –Teknologisk endring i økonomien

Økonomi og teknologisk endring På denne tid evolusjonær teori svak og nyklassisk dominerer –Bare marxistisk teori interessert i teknologi Økonomisk historie: –Teknologi som del av økonomien gjennom kjerneteknologier Tekstilindustrien del av dette (inkl. spinnemaskinen)

Challenge & response modell Dynamikk i teknologisk endring ofte analysert som resultat av ’flaskehalser’ i eksisterende teknologier: –Ubalanse: en del av produksjonen krever store kostnader og mye arbeidskraft i forhold til resten (for eksempel spinning i tekstilindustrien) –Søking etter å opprette balanse: oppfinnelser konsentrert om disse flaskehalsene (for eksempel automatisk spinnemaskin)

Alternativ forståelse: social shaping of technology Retning på 1980-tallet som ønsket å studere teknologisk endring som et resultat av bredere samfunnsprosesser og samfunnsrelasjoner: –STS-feltet: forståelse av teknologi som samfunnsskapt –Enkle modeller som challenge&response ikke tilstrekkelig

Hvordan analysere teknologi som samfunnskapt? Hvordan går Bruland frem i denne artikkelen for å beskrive hvordan den er formet av sosiale relasjoner? –Hvordan beskrives/drøftes teknikken? –Hvordan plasserer hun sine synspunkter i forhold til andre historikere? –Hvordan argumenteres det for at den automatiske spinnemaskinen ikke bare kan forstås som resultat av challenge & respons?