Handlingsrom og samhandling Sidsel Haraldsen Rådmamma i Træn

Del 1: Lokaldemokratisk handlingsrom KS spør:  Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet? Hvilken eventuelle systemendringer bør fortas for få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser? Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer? Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet?

Del 1: Lokaldemokratisk handlingsrom: Træna svarer Være med å skape en bærekraftig utvikling Hjelp til å sikre utviklingsmuligheter for næringslivet her- -ny havn sånn at fryseskipene kan komme inn og silda ut -større ferje sånn at emballasjen kan komme inn og laksen ut Hjelp til å sikre utviklingsmuligheter for folket her - -en båt som går ofte nok, i alle fall en som går

Del 1: Lokaldemokratisk handlingsrom: Træna svarer Økonomi til å sikre bosetning på Husøy og i Selvær -skoletilbud, SFO, barnehage og legekontor begge øyer Trygghet i helsetilbudet - hjelp når vi trenger det

Del 1: Lokaldemokratisk handlingsrom: Træna gjør Tar godt vare på de pengene vi får tildelt - bygd rådhus og oppvekstsenter i 2009 til 55 mill kr med en overskridelse på mindre enn 3% Tåler vacanser og bruker dem positivt - skaper handlefrihet gjennom omdisponering av lnnsmidler til eks folkehelsearbeid, sykefraværsoppfølging, medisinsk utstyr Reduserer på administrasjon og ledelse – øker fag , folk trenger ikke å bli ledet de trenger å bli sett Utnytter småsamfunnkvaliteter – nærhet, omsorg, trygghet

Træna kommune noen nøkkeltall: Budsjettbalanse og overskudd i regnskapet Økning i innbyggertallet på 7.5% i 2009 til 489  Aldri vært så mange barn i grunnskolen som i år Arbeidsledighet : 0 Andel utenlandske arbeidsinnvandrere høyest i Nordland Økonomisk sosialhjelp 2009 : kr 19500,- Strømkabel til sommeren og fiber En lege , går i en-delt vakt 80% av året – resten dekkes med faste vikarer Vår egen ambulanse – bårebil fra sykehuset En-delt ledelse, rådmannen er for tiden sektorleder for helse, omsorg, skole, barnehage

Del 2: Samhandlingsreformen – en mulighetsreform KS spør: Ovenfor nevnte tre sentrale utfordringer løftes i dialogen med staten; finansiering, kommunesamarbeid og kompetanse.   Del 2: Samhandlingsreformen – en mulighetsreform KS spør: Ovenfor nevnte tre sentrale utfordringer løftes i dialogen med staten; finansiering, kommunesamarbeid og kompetanse. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen? Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes?

Del 2 Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Træna svarer: Ønske samhandlingsreformen velkommen Se på mulighetene Små kommuner takler allerede store spesialistoppgaver Rammevilkår som gjør samhandlingsreformen mulig Frihet til lokale løsninger som fungerer Utnytte allerede stor kompetanse på utradisjonelle løsninger

Del 2 Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Træna gjør: Bygger helsesenter sammen med alders- og sykehjem Øker kompetansen hos helsepersonellet / Bedrer diagnostikk og behandling hos kommunelegen Planlegger for før, under og etterbehandling i sykehjem Vil fortsatt bruke spesialistehelsetjeneste til spesialisthelsetjenesteoppgaver

Hvordan kan KS legge til rette for oss: Offensiv støttespiller Sikre rammevilkårene lovmessig og økonomisk Bedre arbeidsgiverrollen (pkt 3) Sikre rekruttering og kompetanse (pkt 3) Fremme lokale initiativ Støtte nye prosjekter økonomisk og kompetansemessig Stille krav til kommunene på økonomisk styring

Aldous Huxley skrev en gang at "troen på framskritt overalt hviler på en ønskedrøm om at man kan få noe for ingenting. Og det ligger den antakelse bak at fordeler på det ene området ikke behøver å betales med ulemper på det andre”.

Norske kommuner må stikke fingeren i jorda, og utvide sin samarbeidshorisont. «Det er viktig hvor skolen ligger. For noen er det viktig hvilken farge den har. Men enda viktigere er det hva som foregår inne i skolene» Halvdan Skard