Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Kommunalt omdømme – beslutningstaker Nordmøre (ORKíde) November 2010.
Informasjonssjef Christian Fossen
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
Rapport av markedsundersøkelse
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Plan- og bygningskontoret Plan- og bygningskontoret Innbyggerundersøkelsen.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
LederAkademiet bygger fremtidens bedrift. Hvordan vil fremtidens bedrift se ut ? Er det noen signaler i horisonten ?
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Tollvesenet Tollvesenet Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv
Siv.agr. Dag Åsmund Bilstad1 Evaluering – en oppsummering Tilbakemelding fra en del av mottakerne av næringsfondmidler fra Nore og Uvdal kommune
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
BERGEN NOVEMBER 2008 SIDE 1/21 Senter for Byøkologi © 2008 Asylmottak som nærmiljø Bente Beckstrøm Fuglseth Kari Anne K. Drangsland.
Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning 2006.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Hovedtyper av ledelsesteorier:
Strategisk informasjonsarbeid - grunnleggende informasjonsteorier
Informasjon er ikke gitt før den er mottatt
Å skape gode rammer rundt samtalen Oslo kommune. Å lykkes med samtalen Formen er ofte like viktig som innholdet Effekten sikres i gjennomføringen, hjulpet.
Questback 2012 Questbacken er basert på svar fra de som har vært til veiledning ved Karrieresenteret i Nord- Trøndelag. Det var ca. 325 som svarte i 2012,
Kommunikasjon som virkemiddel i omdømmebygging
Øystein Pedersen Dahlen
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Statens vegvesen Statens vegvesen Innbyggerundersøkelsen.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Hjemmehjelp Hjemmehjelp Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Legevakt Legevakt Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN NAV NAV Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel Grafikkrapport.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Lånekassen Lånekassen Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Identitet, merkevarebygging og følelser
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Uthengt og utskjelt - når fylkeskommunen blir førstesidestoff.
Definere og velge hovedmål og delmål
Informasjon er ikke gitt før den er mottatt
Kommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
God intern kommunikasjon vær trygg
PR - informasjon og samfunnskontakt : Et relativt nytt fag basert på
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Prosjektavslutning og sluttrapport
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Tema: Kommunikasjon i team
m arkedsføringshuset Birkebeinerrennet 1 Evaluering StafettBirken 2010.
Effektive lederteam og dialogkompetanse
Tilskudd til forebygging av uønskede svangerskap og abort 2015
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Skatteetaten.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen NAV NAV Innbyggerundersøkelsen.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Hjemmesykepleie.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Helsestasjon.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Plan- og bygningskontoret.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus
Høsten 2017 forelå rapporten på LIKESTILLING I IDRETTEN MED VEKT PÅ KJØNNSBALANSEN BLANT ANSATTE, TRENERE OG LEDERE I SÆRFORBUND utarbeidet ved Kari Fasting.
Styresamling i Gresvik idrettsforening
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune Samferdels-, helse- og velferdsetatssamarbeidet Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune

Kort om undersøkelsen Laget og gjennomført av Erlend Tidemann og Erik Valen i redaksjonskomiteen Skaffe dokumentasjon på arbeidsoppgaver og arbeidsforhold for Oslo kommunes kommunikatører. Undersøke Excellence-faktoren i Oslo kommune. Store deler av spørreskjema og teori hentet fra den amerikanske pr-guruen James Grunig Utført i mars 2007, 120 invitert til å svare, 58 har svart. De mest spennende funnene presenteres i dag. Det kommer også en rapport slik at de som har svart kan sammenligne sitt svar med andre. Vi har også mulighet til å ta ut spesielle statistikker hvis noen ønsker det.

Excellence-faktoren James Grunig i 1984: Beskriver fire modeller for kommunikasjon. Påstanden er ”bruk den som passer”. James Grunig i 2002: Jeg tok feil, den eneste riktige er to-veis symmetrisk og/eller Excellence-modellen. Vårt spørreskjema tar utgangspunkt i spørreskjemaet til James Grunig. I tillegg til å undersøke arbeidsoppgaver og arbeidsforhold ville vi undersøke i hvilken grad kommunikatørene i Oslo kommune praktiserer Grunigs modeller og prinsipper for ”excellent” kommunikasjon.

Grunigs fire modeller (1984)

Grunigs fire modeller (1984) Karakteristikk Publisitetsmodellen Informasjonsmodellen To-veis asymmetrisk To-veis symmetrisk Mål Propaganda Distribusjon av informasjon Vitenskapelig overbevisning Gjensidig forståelse Kommunikasjonens natur En-veis, komplett sannhet ikke så viktig En-veis, sannhet viktig To-veis, ubalanserte effekter To-veis, balanserte effekter Kommunikasjonsmodell Avsender - Mottaker Avsender – Mottaker - Feedback Gruppe - Gruppe Type forskning Lite; tellinger Lite; lesbarhet, antall lesere Formativ; evaluering av holdninger Formativ; evaluering av forståelse Ledende historisk figur P. T. Barnum Ivy Lee Edward L. Bernays Bernays, profesjonelle ledere Hvor praktisert i dag (1984) Sport, teater, produktreklame Offentlig virksomhet, ideelle organisasjoner, næringsliv Konkurranseutsatt næringsliv, pr-byråer Regulert næringsliv, pr-byråer Estimert hvor mange prosent som praktiserer i dag (1984) 15 % 50 % 20 %

Symmetri eller asymmetri? Asymmetrisk kommunikasjon: prøver å avstemme atferden til intressentene med hva organisasjonen ønsker den skal være Symmetrisk kommunikasjon: en ganske annen innstilling, kommuniserer med omgivelsene for å komme til en gjensidig forståelse, aksept og felles løsning på eventuelle konflikter

Kritikk av symmetrimodellen En utopi: en organisasjon og interessenter vil aldri være likestilt, en org. er f. eks. mer ressurssterk Hvorfor er symmetri bedre en asymmetri? Dårlig råd å be organisasjoner gi slipp på sine egeninteresser Grunig: kritikerne misforstår teorien min. Og jeg lager en ny og enda bedre teori

Excellence-modellen

Grunigs ni normative prinsipper Disse er gyldige i ALLE kulturer og politiske og økonomiske systemer, dvs. også Oslo kommune. Kommunikatørene er involvert i strategiske prosesser Kommunikatørene deltar i eller rapporterer direkte til organisasjonens ledelse Informasjon & samfunnskontakt er en egen integrert funksjon Informasjon & samfunnskontakt er atskilt fra andre organisasjonsfunksjoner (markedsføring) Kommunikatørene har kompetanse innen både asymmetrisk og symmetrisk informasjon & samfunnskontakt-virksomhet Symmetrimodellen er idealet for organisasjonens informasjon & samfunnskontakt Også den interne kommunikasjonen preges av symmetri Organisasjonens ledere har kunnskap om symmetrisk kommunikasjon Det er mangfold i alle roller: kjønn, etnisk opprinnelse, kultur osv.

En excellent kommunelov? § 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Excellent versjon: § 4. Dialog om kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha en aktiv dialog med sine brukere om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for brukermedvirkning og dialog, for å finne felles løsninger i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

En excellent infopolicy? Prinsipp 1 Oslo kommunes ledere skal ha god dialog med sine brukere. Prinsipp 2 Oslo kommunes kommunikatører skaper arenaer der virksomheten og samfunnsgrupper møtes. Prinsipp 3 Ansatte på alle nivåer i Oslo kommune har ansvar for en god dialog med sine brukere, for å dele informasjon med brukerne, og vurdere brukernes forslag. Prinsipp 4 Oslo kommune skal ha en aktiv dialog med kommunes innbyggere, være endringsvillige, og alltid lete etter nye løsninger for sine tjenester. Prinsipp 5 Kommunikasjonsledere i Oslo kommune er viktige og faste deltagere i virksomhetenes ledergrupper. Prinsipp 6 Oslo kommune skal i sine handlinger og saksbehandling framstå med respekt, redelighet, engasjement og brukerorientering. Prinsipp 7 Oslo kommunes kommunikatører deltar med omverdenanalyser i virksomhetens strategiske prosesser.

Oppsummert Grunig mener altså å kunne dokumentere at Excellence-modellen og hans ni prinsipper er den beste måten å jobbe med kommunikasjonsfaget på, uansett tid og sted 1. Arbeidsoppgaver og arbeidsforhold 2. I hvilken grad praktiserer kommunikatørene i Oslo kommune Grunigs modeller og prinsipper, hva er vår Excellence-faktor?

Tall og tabeller fra undersøkelsen I alt har 58 personer svart, det er ca. halvparten av dem som fikk forespørsel. 35 fra etat 9 fra bydel 9 fra foretak 5 fra byrådsavdeling

1. Demografi mm. Hvem er vi? Den vanligste informatøren er en kvinne mellom 50 og 59 med bachelor- eller høyskoleutdanning som jobber i en etat med mellom 100 og 200 ansatte i en infoavdeling med 3-5 ansatte. Grunig legger vekt på at virksomheter som kommuniserer godt også har mangfold når det gjelder kjønn, etnisk opprinnelse, kultur osv. Fordelingen av kjønn i undersøkelsen er 55 % kvinner og 45 % menn For informasjonssjefer er kjønnsfordelingen 50/50 En typisk informasjonsrådgiver er en mann fra 30–39 år En typisk informasjonskonsulent er en kvinne fra 40–49 år Når det gjelder etnisitet kan vi snu oss rundt i salen og vurdere

Antall informatører i virksomheten 1. Demografi mm. Antall informatører i virksomheten

Deltagelse på informasjonsforum? 1. Demografi mm. Deltagelse på informasjonsforum?

Krise! Alle er pålagt å ha en krisehåndteringsplan, 2. Kriseinformasjon Krise! Alle er pålagt å ha en krisehåndteringsplan, Likevel svarer 12 % at virksomheten ikke har en slik plan. Halvparten av de som har opplevd en krise sier at krisehåndteringsplanen ikke ble brukt for å håndtere krisa.

2. Kriseinformasjon Hvem opplever kriser? Har du i din nåværende jobb opplevd noe du vil karakterisere som krise?

Har dere utført kriseøvelse? 2. Kriseinformasjon Har dere utført kriseøvelse? Mørkeblå: Bydelene Grønn: Alle spurte

2. Kriseinformasjon I hvilken grad ble det foretatt eller vurdert endringer i organisasjonen etter krisa?

3. Pressgrupper Pressgrupper Håndteringen av pressgrupper er i følge Grunig svært viktig. Ideelt sett skal organisasjonen gå i forhandling med pressgrupper og være villig til endre seg for være tilpasset pressgruppenes behov - finne vinn-vinn-sonen.

3. Pressgrupper I hvilken grad vil du anslå at din virksomhet har opplevd press fra grupper i samfunnet? Bruk skalaen 0 – 5 hvor 0 er ikke i det hele tatt og 5 er i stor grad.

3. Pressgrupper Hvordan pleier dere å oppdage press fra grupper? (Kryss av alle som passer)

3. Pressgrupper Bruk skalaen til å beregne i hvilken grad din virksomhet evaluerer sin håndtering av pressgrupper

Ble det utarbeidet en spesiell plan for å håndtere gruppen? 3. Pressgrupper Ble det utarbeidet en spesiell plan for å håndtere gruppen? Grønn: Utsatt for mye press fra grupper Mørkeblå: Alle svarene

4. representasjon i ledelse og strategi Informatøren rapporterer direkte til øverste ledelse og er involvert i strategiske prosesser

1 Rapporterer kommunikasjonsenheten direkte til virksomhetslederen? 4. representasjon i ledelse og strategi 1 Rapporterer kommunikasjonsenheten direkte til virksomhetslederen? Kun 56 % svarer at infosjef sitter i lederteamet

1 Rapporterer ikke til toppleder, men til hvilket ledernivå? 4. representasjon i ledelse og strategi 1 Rapporterer ikke til toppleder, men til hvilket ledernivå?

1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse? 4. representasjon i ledelse og strategi 1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse?

1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse i bydelene? 4. representasjon i ledelse og strategi 1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse i bydelene?

brannmann 4. representasjon i ledelse og strategi

Hvem er med i ledergruppa? 4. representasjon i ledelse og strategi Hvem er med i ledergruppa?

4. representasjon i ledelse og strategi

4. representasjon i ledelse og strategi Informasjonsenhetens bidrag til strategiske beslutninger i virksomheten.

Fire roller for kommunikatører 5. Grunigs roller Fire roller for kommunikatører Grunig deler kommunikasjonsarbeidet inn i fire roller: Tekniker – lager infomateriell, språkvasker, foto og grafikk Pressekontakt – vurdere nyhetsverdi, mediekontakt, medieovervåking, pressepakker m.m. Leder – utvikler strategier, styrer budsjett, leder ansatte m.m. Kommunikasjonskoordinator – Rådgir, planlegger, representerer og utreder

Fordeling etter Grunigs roller og oppgitt stilling

Fordeling etter Grunigs roller og virksomhet

Modeller for informasjon og samfunnskontakt 6. Grunigs modeller Modeller for informasjon og samfunnskontakt Publisitets-modellen Informasjons-modellen Toveis asymmetrisk Toveis symmetrisk Historisk utvikling

6. Grunigs modeller Hvordan mener vi at vi jobber, og hvordan tror vi at toppledergruppa mener vi skal jobbe, fordelt på Grunigs modeller.

6. Grunigs modeller Hva mener vi at vi har mest ekspertise og kunnskap innen, fordelt etter Grunigs modeller.

Hva vi mener å ha kunnskap om, og hvordan vi mener å jobbe 6. Grunigs modeller Hva vi mener å ha kunnskap om, og hvordan vi mener å jobbe