Globalisering og regional utvikling Bjørnar Sæther SGO 3100 August 2007

Mål for forelesningen Presentere noen av D. Harveys hovedpoenger Forstå globalisering og by- og regionalutvikling som gjensidig avhengige fenomener, ikke nødvendigvis fokusere på globalisering isolert

Bakgrunn Globalisering som tema i mange kurs (SGO 1001, SGO 2200 m.fl.) Generelle innføringer i globaliserings-debatten (Hirst og Thompson, Harvey) Teknologisk utvikling, stater, TNS og økonomisk globalisering – Dicken Viktig at dere repeterer og trekker denne kunnskapen med dere videre i dette kurset

Harvey Harvey har vært en ledende forsker innen samfunnsgeografi siden 1969. Kjente bøker er Limits to Capital 1982, The Condition of Postmodernity og i den senere tid “The New Imperialism” Harvey har et marxistisk grunnsyn og er en aktivitstisk og politisk orientert forsker

Harvey og globalisering Globalisering er både en samfunnsmessig pågående prosess, en tilstand og et politisk prosjekt For Harvey handler globalisering grunnleggende om et nytt stadie i den geografisk-historiske utviklingen av kapitalismen Geografisk reorganisering er en måte for kapitalismen til å midlertidig løse de innebygde problemene i denne produksjonsmåten, “Capitalism cannot do without its “spatial fixes””. Kolonisering var et eksempel på geografisk reorganisering, imperialisme et annet og nåtidig eksempel (USAs invasjon i Irak) Kapitalismen er internasjonal av natur og det gir begrenset forståelse å snakke om en svensk eller amerikansk kapitalisme, så lenge den ikke plasseres inn i en internasjonal ramme.

Production of space Production of space – the social production of the spaces which social life takes place (Lefebvre) Globalisering er samtidens begrep på hvordan dynamikken innen kapitalismen produserer rom på en ny måte Dynamikken i kapitalismen forårsakes av to prosesser, akkumulasjonstvang og klassekamp Kapitalismen reorganiseres fra en stivnet og tilsynelatende “gitt” romlighet til en ny i en dynamisk omformingsprosess vi alle er vitner til Romligheten trer fram i slike omskiftelige tider

Grunnleggende trekk ved kapitalismen Alltid et press for å øke omløpshastigheten til kapitalen og redusere tiden det tar å realisere nye prosjekter Dette skaper alvorlige problemer for mennesker og miljø, tidshorisonten til Wall Street er ikke forenlig med f.eks økologiske prosesser Kapitalismen vil eliminere romlige barierer “annihilate space through time” Dette kan kun skje gjennom produksjon av et “fixed space” Capitalismen produserer et landskap i et global division of labour i tråd med sin egen akkumulasjonsdynamikk I neste fase ødelegges gamle “fixed spaces” og nye vokser fram andre steder Jo mer mobil mennesker og kapital blir, jo større er investeringene I infrastruktur som veier, flyplasser, bygninger

Globalisering Tre utviklingstrekk er sentrale for dagens globalisering Finansiell deregulering i USA tidlig 1970-tall, man forlot et statlig USA-kontrollert Bretton Woods system til fordel for et desentralisert markedsbasert system, noen som økte risikoen (volatiliteten) ved det finansielle grunnlaget for kapitalismen Finanspressen introduserte globalisering som en betegnelse på dette Produktinnovasjoner forbundet med IKT-paradigmet Informasjonsrevolusjonen

Regional utvikling og økonomisk globalisering Litteraturen som studerte regioner la i en periode på 1990-tallet liten vekt på forhold utenfor regioner, svært fokusert på det endogene Litteraturen rundt globale vare-, eller verdikjeder la liten vekt på det sub-nasjonale nivået Seinere har studier av regioner i større grad lagt vekt på det eksogene Coe mfl. ønsker å gi et teoretisk bidrag til sammentenkningen av overlokale og lokale prosesser

Porøse regioner Regioner skal ikke forstås om klart definerte, men som porøse dere ulike typer nettverksforbindelser (strømmer av varer, tjenester, penger, informasjon) Kontroll og avhengighet er del av disse forbindelsene Utvikling av byer og regioner må derfor forstås som en dynamisk, relasjonell og gjensidig avhengig prosess

Regional utvikling defineres som: A dynamic outcome of the complex interaction between territorialized relational networks and global production networks within the context of changing regional governance structures (Coe mfl. 469) Det er de interaktive effektene og koblingene mellom lokaliserte vekst faktorer og de strategiske behovene til trans-lokale aktører som skaper en dynamisk regional utvikling Nedarvede regionale fortrinn eller globalisering i seg selv skaper sjelden utvikling Utviklingsprosesser kan sjelden forutsies, de er avhengig av kontingente forhold

Tre nødvendige forutsetninger for regional utvikling 1. Eksistensen av økonomiske stordrifts- eller samdriftsfordeler i en region 2. Muligheter for at overlokale aktører kan utvikle strategiske fordeler ved å lokalisere seg i regionen 3. Tilstedeværelsen av en institusjonell ”miks” i regionen som kan ”holde på plass” aktører i et globalt produksjonsnettverk og utløse regionalt potensiale

Stordrifts- og samdriftsfordeler Stordriftsfordeler (economies of scale) skyldes kostnadsfordeler knyttet til storskalaproduksjon (mange enheter av hvert produkt). Samlede produksjonskostnader avtar med økt produksjon Samdriftsfordeler (economies of scope) – kostnadsmessige fordeler som kan oppstå ved å utføre to eller flere beslektede aktiviteter i samme bedrift eller region. Benevnes ”spillover effect” på regionalt nivå

Strategiske fordeler Knyttet til tilgang til kunder, leverandører, konkurrenter og FoU for aktører (TNS m.m.) som inngår i globalt organiserte sammenbindinger av operasjoner som produserer varer og tjenester Disse nettverkene integrerer regionale og nasjonale økonomier på måter som har stor betydning for deres utvikling

Regional institusjonell miks Et omfattende begrep som inkluderer: Forhold ved arbeidskraften i regionen, tilgang, lønn, produktivitet, arbeidsledighet, fleksibilitet Arbeidskraften er grunnleggende stedbunden Statige og regionale formelle institusjoner er stedbundne Det har generelt foregått en overføring av ansvar for næringsutvikling fra statlig til regionalt nivå (devolution) Offentlig regulering av arbeidskraften, skatter, FoU m.m. er sentralt Store regionale variasjoner i institusjonell miks

Koblingsprosess Når det eksisterer regionspesifikke fordeler (stor/samdriftsfordeler) og en gunstig regional institusjonell miks som tilfredsstiller translokale aktørers behov over tid vil det finne sted en kobling De translokale aktørenes behov endres ofte raskere enn den institusjonelle miksen i regionen

Verdiskaping Den komplekse organiseringen av aktører i globale nettverk er koblet til regional utvikling gjennom at verdier skapes eller ”fanges” Verdi referer til ulike former for økonomisk utbytte som kan realiseres gjennom eller utenfor markedet Verdi kan skapes gjennom arbeidsprosessen, tilgang til overlegen teknologi, sterke merkevarer, kollektive læreprosesser m.m

Regionale forskjeller Alle regioner har ikke forutsetninger for å skape alle former for verdier Noen regioner har stor tilgang på billig arbeidskraft og kan væreaktive for bedrifter som vil hente ut stordriftsfordeler. Hvis TNS overfører profitten til andre land (repatriering av profitt) Andre har god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft, risikovillig kapital og et ”pro-vekst” styresett kan tiltrekke seg for eksempel bioteknologibedrifter

Komparative studier Coe m.fl mener at mange studier har lagt for stor vekt på endogene forhold i forklaring av regional utvikling Det er behov for sammenlignende (komparative) studier som bedre får fram at det er mange veier til utvikling

Kommentarer Coe mfl. tilbyr et rammeverk for å analysere regioner i en internasjonal/global kontekst Rammeverket er generelt og må tilpasses betydelig i spesifikke studier Hvordan kan det utvikles?