17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet ..og en god del om politikk og økonomi

Enevoldskongene Fredrik 3 1648-1670 Christian 5 1670-1699

Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808: Den første må kalles normal Den andre var en middelmådighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteter Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak Den fjerde var kort og godt vanvittig Perioden 1720-1807 var stabil og fredelig Hvorfor? 1)Statsstyret (administrasjonen) 2)Forholdet til fremmede stater

Erfarne hoffmenn og statsråder styrte for kongene Hoffmarskalken Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under Fredrik 5 Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas Bernstorff (1735-1797) førte en fredelig utenrikspolitikk Christian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruket Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet) Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)

Kollegiestyret i København Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.) Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon

Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807 Danmarks revansjelyst knukket Sveriges stormaktstid over Russland ønsket å holde Sverige nede 1720-46: Allianser m England og Frankrike Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands skygge En 80-årig fredstid for Danmark

Krigserfaringene skremte Krigen i Skåne 1675-79 8000 soldater falt i salget ved Lund 1676 Norske hæren klarte å holde Båhuslen Stormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne forble svensk

Store nordiske krig 1701-1721 (1701 og 1709-18) Karl 12 beleirer København i 1701 Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709 Vender tilbake i 1714 Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718 Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel Tyldalsfjella Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk Sverige er krigstrett Den svenske ”Frihetstiden” 1721-71 innledes: Riksdagsstyre avløser det karolinske eneveldet

De militære byrdene i Danmark-Norge Hæren og flåten i 1680 Norge: 12 000 mann i den norske hæren, N. ,( i D. 5000 mann, flåten 2/3 norske matroser, ) Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. Under store nordiske krig: Danmark; 22 000 vervede og 14 000 utskrevne De utskrevne soldatene i Danmark var fra 1701 under godseiernes administrasjon Flåten: 13 000 matroser, mest norske sjøfolk

Eneveldets maktgrunnlag i Danmark Den danske godseierstanden og de store handelsmennene Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods, også borgerlige kunne kjøpe gods. Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.

I Christian Vs tid (1670-99).. Krigen i Skåne 1675-79 Danske og Norsk lov 1683 og 1687

I Fredrik 4s tid (1699-1730) Store nordiske krig

I Christian 6s tid 1730-46 Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet Teatrene stenger En ny økonomisk politikk i kommersekollegiet

Pietismen: inderlig tro Avløser ortodoksien Misjonskollegium fra 1714 Thomas von Westen Hans Egede Konfirmasjon 1736 Skoleforordningene 1739/1741 Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet” Konventikkelplakaten 1741

Ny økonomisk politikk Utnytte landenes ressurser: Kornmonopolet 1733-1788 Jernmonopolet 1730- Saltverk Glassverk (Hadeland, Biri, Hurdal) Manufakturer (Moss) Juridisk embetseksamen 1736

…og for å hjelpe danske godseiere Innføres også stavnsbånd på danske gods 1733-88 For menn 14-36 Så 4-40 år!

Den økonomiske politikken er blitt kalt: ”Merkantilisme” – betegnelsen Adam Smith (1776) ga den økonomiske politikken i Europa som støttet de store ”merchants” (handelsmenn) med proteksjonisme ”Helstatspolitikk” har danske og norske historikere kalt programmet om å utnytte rikenes ressursser ”Kameralvitenskap” var samtidas betegnelse på tiltakene for å øke statens inntekter og ”det heles vel” – sto sterkt ved tyske universitet

I Fredrik 5s tid 1746-66.. Blir teatrene åpnet igjen . Den økonomiske politikken fortsetter, og en ønsker mer åpen debatt: 1755: Danmark-Norges økonomiske magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur

I Christian 7s tid (1766-1808)

I Christian 7s tid tok Struensee makten Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn Dronningens elsker Gjennomfører en rekke reformer: Trykkefrihet Arverett for uekte barn Regulert hoveri for festebøndene

Struensee forts. Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt

Guldbergs tid 1772-1784 Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg De fleste av Struensees reformer oppheves

1784:Kronprins Fredriks statskupp Igjen styrer Bernstorff og Reventlow Landboreformene settes i gang Stavnsbåndet oppheves 1788 Kornmonopolet oppheves 1788 Et sportelreglement innføres 1788 En liberal tollforordning 1797

Jens Arup Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste. Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente. Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp

En økonomisk forklaring… … på at landboreformene i Danmark lot seg gjennomføre: Det var oppgangskonjunkturer: Handelen ble kalt den ”florisante periode” Godseierne ønsket å utnytte oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer

Tilbake til Norge

Tilbake til Norge - litt repetisjon fra sist gang Folkeveksten fortsetter Sosiale skiller, husmennene – et landbruksproletariat vokste fram Økonomiske kriseår 1741-43 – nød og sult En rekke politiske bevegelser blant bønder Opprøret mot ekstraskatten 1762-70 Lofthusreising 1786-87 Haugerørsla 1796-1804 En ny selvbevisst elite

Folkevekst 1660: 440 000 1769: 723 000 1801: 883 000 Jevn vekst på Østlandet (fra 33% av folketallet til 44%) Husmannsvesenet ga flere levebrød Lav vekst i kyst-Norge (fra 67% av folketallet til 56%) Demografiske kriseår rammet Østlandet hardest Utflytting og utskriving til flåten kan være årsak til lavere vekst på Vestlandet.

Husmannsvesenet vokser fram 1660: 57 000 gardsbruk 1801: 77 000 gardsbruk 40 000 husmannsplasser Mest på Østlandet (særlig Hedemarken)og i Trøndelag, minst i Agder (ingen i vest for Lindesnes i Vest Agder)og i Nord Norge. Husmannen leide en uskyldsatt plass av bonden. Bonden var ansvarlig for skatt av hele gården. Forholdene for husmennene varierte, men de hadde ikke den samme sikkerheten og rettslige beskyttelsen i leieforholdet som en leilending på et matrikulert bruk.

Lover som påvirket husmannsvesenet Matrikuleringen 1660-åra fastsatte skylda (verdien) på hver gård. Christian Vs Norske Lov (1687) forbød å dele gårder til for små bruk. (Unntak for bruk ved sjøen og til fjells) 1764 – bruksdeling lov hvis flere enn én familie kan ernære seg på gården Husmannsforordningen 1750: Påbød livsfeste og kontrakt, men østlandsbøndene reagerte Husmannsforordningen 1752. Livfeste og kontrakt kun for plasser som var ryddet i utmark.

Husmannsvesenets funksjon For husmannen: Grunnlag for å stifte familie For bonden: Arbeidskraft og hjelp til nydyrking Husmannsvesenet intensiverte jordbruket og skaffet arbeidskraft til nye næringer Dyrvik s. 132 om husmennene: ”Dei representerte nyvinngar og auka arbeidsdeling i økonomien. Dette gir husmannsvesenet ei meir positiv rolle i samfunnsutviklinga enn når ein oppfattar det som eit system for å skaffe gardbrukaren billig arbeidskraft, for ikkje å snakke om når ein ser det som sympotom på overfolking og armod”

Tre politiske bevegelser i Norge Kampen mot ekstraskatten Lofthusreisinga Haugerørsla

Opprøret mot ekstraskatten 1765-1772 Ekstraskatten var en ”koppskatt” på 1 riksdaler i året for alle over 12 år. Innført i 1762 ”Strilekrigen” – Bønder og byfolk rundt Bergen gjør opprør og overfaller stiftamtmannen i 1765 Politisk samling på tingene i Stavanger amt Betalingsnekt mange steder i landet Klageferder til København Resultat: skatten opphevet i 1772 for Norge – i Danmark stående til etter 1800

2. Lofthusreisinga 1786-1787 Christian Lofthus (1750-1797) – bonde og skipper fra Vestre Moland Klageferder til København i 1786, samlet stor støtte i Nedenes, Telemark og Setesdal Kommisjon nedsatt for å undersøke klagene Fengslet i 1787, døde i fengselet Resultat av reisinga: Sportelreglement regulerte hva embetsmennene kunne ta for embetsgjerninger Kornmonopolet ble opphevet i 1788

Brev til kronprins Fredrik fra Lofthus 16 oktober 1786

3. Haugerørsla 1796-1804- Hans Nielsen Hauge, (1771-1824) Vekkelsesbevegelse med politiske protest mot embetsmenn og borgerskapets privilegier. Skrev en rekke bøker En landsomfattende bevegelse Fengslet i 1804

En ny elite Embetsmenn (1200-1800)og borgere 300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere, 500-800 militære offiserer, Patrioter – etter hvert mange norskfødte Topografiske skrifter 1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskab Historie og folkediktning Embetsmenn med utdannelse fra Danmark Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjøisk handel

Den florisante periode i Norge Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783) Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med på franske side fra 1807 Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806

Bernt Anker 1746 - 1805 Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brød.. Eide 50 skip

Myndigheter og lokalsamfunn Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn Skolekommisjoner fra 1741. Prest og bønder Forlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert sogn, en gang i måneden på prestegarden En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk. Myndighetene tok hensyn til bøndene i noen saker: - husmannsforordningen etter bøndenes ønske 1752 - skoleforordning til minst mulig kostnader 1741 - ekstraskatten ble opphevet 1770 500-1000 supplikker i året til København fra norske undersåtter

Elitens ambivalens til bøndene Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt 1762-1770 Frykt: Lofthus opprør 1786-1787 Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse 1796-1804 Beundring: den norske odelsbonden Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonsøkonomien

Patriotisme? ”Norsk” ? - norsk lov - norsk hær Eliten krevde: universitet bank

Norge 1536-1814, lydrike? Historikerne har interessert seg for: 1536-1660 – politiske underordning 1660-1814 – politisk sidestilt, men økonomiske underordning København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig? Store nordiske krig som vendepunkt – Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk – Byrdenes fordeling: Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, Norges folkemengde var om lag 40%. Men hva med sportler og den norske legdshæren? Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen

Neste gang: bakgrunnen for 1814 Nasjonal vekst, patriotisme? Storpolitikken, krigen Svensk Norgespolitikk