Representasjonssnakk i neuroscience I don't know who first thought up [the representational] research programme; quite possibly he lived in a cave. But its avatars in current cognitive science are directly indebted to a philosophical tradition that has been continuous at least since the 17th century. Occasional flirtations with behaviourism not-withstanding, representational theories are the mainstream tradition of Western thinking about the mind. - Jerry Fodor

Kontekst: Representasjoner er fint NS pretenderer å handle om adferd, handlingsdefekter & sånt, ikke bare om kroppslige bevegelser James om det mentales essens for tredje gang:  The persuance of future ends and the choice of means for their attainment are thus the mark and criterion of mentality in a phenomenon. (Princ. of Psych. vol I) Hvordan kan NS handle om dette hvis den ikke forteller oss hvordan organismer representerer  Planer  Mål  Verdier  Fakta  Etc...?

CNS som kompleks av kognitivt / representasjonalistisk karakteriserte systemer Adapted from Rains (2000, p. 229 fig. 9.1)

Hvilke representasjonskandidater har vi i NS? I hvert fall to typer Et eks: Langtidsminne krever endring av synaptisk styrke – minnesporet er etset inn i den nevrale kretsen (Kandel viste hvordan habituering, sensitivering og assosiativ læring kunne implementeres slik i sjøsneglen Aplysia Californicas nervesystem)

Representasjon ved fyringsrater? “Hot” hypotese i NS siden Adrian (1920s): Nevroner representerer og viderefører informasjon gjennom fyringsrater (Fordi aksjonspotensialer er rel. like kan de ikke alene representere noe)

Eksempel: Tilbake til Goldman-Rakic’ og arbeidsminne Hypotese: OFC- nevroners fyringsrate representerer plassering av cue Klassisk DRT okulomotorisk DRT

Tusenkroners-spørsmål Er representasjonssnakket ren heuristikk? Kan / bør det byttes ut med biokjemiske/fysiske beskrivelser? Finnes representasjoner i en fysisk verden?

Hvordan gjøre rede for representasjon i en fysisk verden? Naturalisering av representasjon  gjøre rede for representasjon som et naturfenomen  Representasjon er ikke alltid et resultat av sosiale praksiser (contra Davidson mfl) To særlig viktige spilleregler:  Ikke-sirkularitet: Får ikke bruke representasjonalistiske termer som “innhold”, “handler om”, “tror at” etc  Feilrepresentering: Må tillate at organisme representerer noe som ikke er tilfellet

Kort om Dretskes oppskrift på representasjoner Ingrediens ( #1) indikasjon Røff idé  R indikerer C hviss: Hvis det er en R, så er det en C (støtter counterfactuals) Natural meaning:  Årringer indikerer treets alder  Dørklokken indikerer at noen er v døren  Kompassnålen indikerer magnetisk nord  Etc

Trenger noe mer... Indikasjon  representasjon  Ting indikerer for mange ting: Dørklokka indikerer at noen er ved døra men også også at noen trykker på knappen etc  Umulig å feilindikere slik indikasjon er definert Hvis ekorn begynner å trykke på knappen slutter ringeklokken å indikere, den indikerer ikke feil  Kan ikke gjøre rede for feilrepresentasjon.

Ingrediens ( #2) funksjon Er indikasjon + funksjon = representasjon?  Viseren på badevekta har som funksjon å indikere hvor korpulent jeg er (RS type II)  Den marine bakteriens magnetosom har (kanskje) som funksjon å indikere retningen til oksygenfattig miljø (RS type II) Funksjoner må også forstås naturalistisk – feks ved seleksjon eller læringsprosess Men hvis Dretskes løsning fungerer er i hvert fall ikke representasjonssnakk mer problematisk enn funksjonssnakk