Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt. 5 5
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 5 A. Opphør og endring av forpliktelser Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Herman.
Norges Bank Investment Management Filname Eierskapsutøvelse og stemmegivning Perspektiver fra Statens pensjonsfond – Utland / Norges Bank Investment Management.
Farlig byggeavfall fra vugge til grav ( Sett fra et juridisk perspektiv )
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
7 Demokrati.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Advokat Øyvind Renslo, KS
Generelt om oppgaven Vanskelighetsgrad Forhold til eksamen Temamessig
Strategiplan 2010 – 2020 Ole Petter Ottersen Rektor, Universitetet i Oslo
Leif Erik Nohr Juridiske rammer for utveksling av helseinformasjon - et nordisk overblikk Leif Erik Nohr
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Kurs i forvaltningsrett
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Frivilliges innsats og plass i fremtidig eldreomsorg
Opplevelsessenteret Hvite Busser
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
ULYKKER OFFSHORE - Praktisk politiarbeid - Påtaleavgjørelser
Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt
Om å disponere masteroppgaver
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet Dag Wiese Schartum.
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
innholdet i enkeltvedtak
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
IKT-arkitektur og styringsmodeller: mellom politikk og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Internasjonale menneskerettigheter
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Ole Kr. Fauchald Målene med prosjektoppg. n Trene i problemfinning og faktumbearbeidelse n Øke studentaktiviteten ä Behov for å tilby nye undervisningsformer?
Taushetsplikt og annet konfidensialitetsvern (+ innledning til juridisk del av emnet) Prof. Dag Wiese Schartum.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Kommunenes oppgaver og kompetanse 8. januar 2015 Dosent Ingun Sletnes.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Norsk flyktningpolitikk Sylo Taraku Rådgiver i Tankesmien AGENDA KrF, 10. juni 2016.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes Høst 2015.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
Ressurser, næringer og lokalisering
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Forelesninger i statsrett Dag 3 Den utøvende makt – Konge og regjering Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Skip, nasjonalitet og registrering
Skip, nasjonalitet og registrering
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget
Бейшева Ментай Идрисовна
Dag Wiese Schartum, AFIN
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Staters straffejurisdiksjon
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik

”Drøft hvilken myndighet (jurisdiksjon) en stat har i forhold til handlinger eller virksomhet på andre staters territorium” Innledning Nærmere om temaet og problemstillingen Generelt om jurisdiksjon Kort om tvangsjurisdiksjon Territorialjurisdiksjonens utstrekning – virkninger på eget territorium Utøvelse av jurisdiksjon over egne borgere i utlandet uten territoriell tilknytning Utøvelse av jurisdiksjon over andre lands borgere i utlandet uten territoriell tilknytning Avslutning

I. Innledning Hva skal oppgaven handle om? Hva jurisdiksjon handler om - Kort om problemstillingen Hva jurisdiksjon handler om Forholdet til suverenitetsprinsippet Utøvelse av statlig autoritet/overhøyhet Eventuelt litt om folkerettssystemet …men kort Disposisjon/videre opplegg

II. Nærmere om temaet og problemstillingen Kjernen i suvereniteten er utøvelse av jurisdiksjon over eget territorium – ikke temaet for oppgaven Utøvelse av jurisdiksjon på andre staters territorium - forklaring Stater kan ha legitime interesser (samt mindre legitime interesser) i å regulere handlinger og virksomhet utenfor eget territorium av ulike årsaker Eksempler kan være: forurensning/beskyttelse av eget miljø, innvirkning på egen økonomi, trussel mot egen sikkerhet, trussel mot egne borgeres sikkerhet …men også; beskyttelse av eget renomé, moralsk forargelse, bekymring over egne borgeres fremferd i andre land, bekymring for verdens ve og vel etc. Virkning/gjennomføring av jurisdiksjonsutøvelse hovedsakelig lov- og domsjurisdiksjon kan bare håndheves på eget territorium Bruk gjerne eksempler!

III. Generelt om jurisdiksjon - hovedprinsipper Suverenitetsprinsippets interne og eksterne side ”Territorialjurisdiksjon” ”Personaljurisdiksjon” Universalitetsprinsippet (?) Respekt for andre staters jurisdiksjon

IV. Kort om tvangsjurisdiksjon I utgangspunktet begrenset til eget territorium Staters ”voldsmonopol” på eget territorium - forholdet til FN pakten art. 2.4! Mulighet for samtykke, eks. toll og politisamarbeid

V. Territorialjurisdiksjonens utstrekning – V. Territorialjurisdiksjonens utstrekning – virkninger på eget territorium Utgangspunkt – hver stat har jurisdiksjon over handlinger og virksomhet på eget territorium ”Virkningsprinsippet” – lokalisering av handlinger til eget territorium En handling kan ofte sies å ha like sterk tilknytning til der den har direkte virkning som der den begås – f.eks. skadevoldende handlinger/forurensning Interessesynspunkt Indirekte virkninger Handlinger som har sin hovedtilknytning til et land kan likevel berøre andre staters reelle/faktiske interesser F.eks. økonomisk virksomhet, konkurranselovgivning Minstekrav om reell/faktisk/substansiell interesse Interesseavveiningssynspunkt?

VI. Utøvelse av jurisdiksjon over egne VI. Utøvelse av jurisdiksjon over egne borgere i utlandet uten territoriell tilknytning Eks: Jurisdiksjon over skip, selskaper med egen nasjonalitet Prinsippet om personaljurisdiksjon Forholdet til vertslandets territorialjurisdiksjon Ulike typer av motstridsspørsmål Hvilken reell og faktisk interesse har hjemlandet i å utøve jurisdiksjon ? Parallelt spørsmål: I hvilken grad plikter territorialstaten å respektere en stats personaljurisdiksjon? Eks. forbud mot ”kulturuttrykk:” omskjæring, flerkoneri, proxy-ekteskap, bruk av rusmidler/alkohol (f.eks på norske skip i arabiske land?) etc. Minstekrav om reell og faktisk interesse?

VII. Utøvelse av jurisdiksjon over andre VII. Utøvelse av jurisdiksjon over andre lands borgere i utlandet uten territoriell tilknytning Typesituasjonene Beskyttelse av egne borgere – reell og faktisk interesse Moralsk forargelse, bekymring for verdens ve og vel, internasjonal solidaritet, globale interessefelt med (eller uten) særlig betydning for staten (f.eks. skipsfart for Norge, global oppvarming for stillehavsstatene) – ingen reell og faktisk, statsspesifikk interesse Det passive personalprinsipp Mulig å forsvare ut fra kriteriet om reell og faktisk interesse? Forholdet til andre staters territorial og personaljurisdiksjon Universalitetsprinsippet Særlige sedvanerettseksempler; piratvirksomhet Forholdet til erga omnes Traktatforpliktelser: Genevekonvensjonene, folkemordkonvensjonen Statspraksis – nasjonal lovgivning, rettspraksis – ATCA i USA ICJ Belgia-Kongo (om jurisdiksjon over ”crimes against humanity”) ”there are clear indications pointing to the gradual evolution of a significant principle of international law to that effect”

VIII. Avslutning Viktige konklusjoner + f.eks. litt om folkerettslig utvikling