Trine-Lise Wilhelmsen Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Årsakssammenheng Rettslig plassering Kravet om årsakssammenheng Årsakskonstellasjoner - terminologi Samvirkende skadeårsaker Konkurrerende skadeårsaker Hypotetisk årsakskonkurranse Flere årsaker - oppsummering Forholdet til resten av forelesningene: Ansvarsgrunnlag Årsaksssammenheng Økonomisk tap Culpa/objektivt ansvar/arbeidsgiveransvar = kun ansvarsgrunnlag BAL = også årsakskrav - § 4: Gjer, sml Steinblokkdommen. Men årsaksvurderingen her forankret i BAL § 4. I personsskadesakene er årsaksproblemet diskutert løsrevet fra lovens bærende bestemmelse. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

1. Krav om årsakssammenheng Grunnleggende vilkår for ansvar Hjemmel: Ikke generell lovhjemmel Men: ordlyden i lovfestet ansvarsgrunnlag Eks: Erstl § 2-1, BAL § 4 Volde/skyldes etc = krav til årsak Faktisk og rettslig Her: rettslig Krav om sammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden = grunnleggende vilkår for ansvar. Hjemmel: Ikke generell lovhjemmel. Men: Kan følge av ordlyd i regelen om ansvarsgrunnlaget: Erstl § 2-1: skade som voldes, BAL § 4 skade som motorvagn gjer = sammenheng Ved ulovfestet ansv grl: Rpr/teori gir samme hjemmel + innholdet. Faktisk og rettslig –Faktisk et spørsmål om å klarlegge hva som har hendt, evt ved tvil anvende bevisbyrdeproblemer. Rettslig - et spm om å tolke årsakskravet. glir noe over i hverandre fordi det rettslige kravet har en faktisk og en rettslig side. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

1. Krav om årsakssammenheng Som andre rettspørsmål: tolkning Men: tolkningsfaktorene kommer i bakgrunnen fordi Utviklet ved ulovfestet ansvar uten grunnlag i lovtekst/forarbeider HR fokusert på ”årsaksteorier” Betingelseslæren Vesentlighetslæren Adekvanslæren Hr har ikke fokusert på ordlyden 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

2. Årsakskonstellasjoner Samvirkende skadeårsaker: To årsaker er nødvendige Ingen er tilstrekkelige Konkurrerende skadeårsaker To årsaker er tilstrekkelige Ingen er nødvendige Hypotetisk årsakskonkurranse Årsak A nødvendig og tilstrekkelig i skadeøyeblikket Deretter inntrer årsak B som ville ha ført til samme skade Betydningen av sondringen

Trine-Lise Wilhelmsen Samvirkende årsaker Begge årsaker nødvendige, ingen tilstrekkelige nødvendig Utslipp A fiskedød Utslipp B nødvendig 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 6 6

NB: Begge årsaker må være nødvendige Fiskedød Utslipp A Utslipp B 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 7 7

Konkurrerende årsaker, flere årsaker er tilstrekkelige Utslipp A Fiskedød Utslipp B Poenget: Selv om A tenkes borte, ville forurensningen skjedd likevel. Betingelseslæren ville da føre til frifinnelse for begge. Tilstrekkelig 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 8 8

Trine-Lise Wilhelmsen Hypotetisk årsakskonkurranse Nakkeslengskade etter bilulykke Egen helse/sårbarhet Ville ha ført til 50 % uførhet 100 % ufør 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 9 9

3. Samvirkende skadeårsaker Problemet Noe annet enn flere årsaker/flere skader Utgangspunkt: Betingelseslæren Avgrensning 1:Vesentlighetslæren Avgrensning 2:Adekvanslæren Samvirkende: Begge nødvendige, ingen tilstrekkelig Bruk av legemiddel pluss iboende helsesvekkelse Legemiddel pluss tobakk alkohol-konsum Passiv og aktiv røyking = tenkes den ene årsaken borte, ingen skade 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 10 10

Trine-Lise Wilhelmsen 3.1 Problemet Begge/alle årsakene nødvendige Dvs: Ingen av årsakene er tilstrekkelige Skadevoldende hendelse kombinert med Annen skadevolder Ytre omstendigheter Skadelidtes sårbarhet To nødvendige årsaker kan virke Samtidig Etter hverandre i tid To skadevoldende personer; forurensning Gift nødvendig med 6 gram, A gir 4 og B gir 3. Hendelig årsak: skadevoldende handling sammen med naturbegivenhet; utilstrekkelig vedlikehold av tak sammen med vind fører til at gesims faller ned. Kjøring av bil virker sammen med steinblokk som faller ned. (steinblokkdommen). Skadelidtes forhold: sårbarhets problematikken 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 11 11

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1992.64 P-pille II P-pille Tobakk(/alkohol) Hjerneslag Illustrerer Samvirke mellom skadevoldende handling, egen adferd og egen sårbarhet Flere parallelle årsaker inn til realskaden Infeksjon? 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 12

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1997.1 Rossnes Nakkesleng Dårlig helse Psykosom lidelse Illustrerer samvirke mellom Skadevoldende handling og egen sårbarhet Hvor realskaden utløser egen sårbarhet og fører til ytterligere skade. NB : Denne situasjonen behandles I læreboken ikke som samvirkende skadeårsaker, men som spørsmål om årsakssammenhengen er adekvat. Det er imidlertid samvirkende skadeårsaker også når den innledende realskaden utløser en ny årsak som medfører en økning i skaden. Samvirke mellom den skadevoldende årsaken og dårlig helse eller andre intervenerende årsaker, f.eks. Helsemessig eller økonomisk sårbarhet eller egen adferd. Bilulykke fører til nakkesleng, som utløser dårlig helse og fører til psykosomatisk lidelse 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 13 13

3. 2 ”Samvirke” vs flere årsaker og flere skader Samvirke = to eller flere årsaker Begge er nødvendige Ingen er tilstrekkelig Noe annet enn flere årsaker fører til hver sin skade, hvor det karakteristiske at hver årsak nødvendig og Tilstrekkelig i forhold til hele eller deler av skaden Erstatningen fordeles over årsakene Flere årsaker fører til hver sin skade = Går an å dele skaden og henføre hver del til sin respektive årsak. Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig betingelse for sin delskade. Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig ## Samvirkende = begge årsaker nødvendig, ingen tilstrekkelig 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Flere årsaker, hver sin skade Skade på front B rygger inn i A Skade bak C kjører inn i A Flere årsaker fører til hver sin skade = Går an å dele skaden og henføre hver del til sin respektive årsak. Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig betingelse for sin skade. = Adskillbare skader. B tenkes borte – frontskade faller bort C tenkes borte – skadebak faller bort. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 15 15

3.3 Utg.pkt: Betingelseslæren Innhold Grunnlag Begrunnelse Anvendelse 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 16 16

Trine-Lise Wilhelmsen 3.3.1 Innhold ”Årsak” = at handling A nødvendig for skade B Rt. 1992.64 P pille II: ”Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer”. = Krav om faktisk årsakssammenheng Spørsmålet om hva som er nødvendig årsak er et faktisk spørsmål som løses gjennom vurdering av faktum og bevisbyrde betraktninger. Dette er det rettslige årsakskravets faktiske side 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 17 17

Trine-Lise Wilhelmsen Betingelseslæren Skade B Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Betingelseslæren Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1992.64 P-pille II P-pille Tobakk(/alkohol) Hjerneslag Betingelseslæren anvendt ved flere samvirkende årsaker inn til realskaden Infeksjon? 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.3.2 Grunnlag Rt. 1992.64 P pilledom II sier ikke hva som er grunnlaget for kravet Litt: ”Slutter seg til betingelseslæren” Men: Må ha normativt grunnlag Og: Stemmer med naturlig forståelse av begrepet årsak Hr sier ikke noe om grunnlaget for kravet Litt Men: Må ha normativt grunnlag. Dreier seg om å knytte rettslige virkninger til en handling. Dette er en normativ eller rettslig prosess og må derfor ha et normativt grunnlag. Conditio sine qua non teorien forankret i en logisk årsakskteori – gir en logisk beskrivelse av årsakskravet, men sies også at dette stemmer med slik begrepet årsak umiddelbart forstås. Kan derfor hevdes at det normative grunnlaget er en naturlig forståelse av ordlyden: Er det faktisk årsakssammenheng vil man normalt si at det rettslige kravet om årsakssammenheng er oppfylt. ordlyden Nødvendig betingelse= kravet om årsakssammenheng et krav om logisk årsakssammenheng = faktisk årsakssammenheng 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 21 21

Trine-Lise Wilhelmsen Begrunnelse Mye diskutert i rettsfilosofisk og rettsøkonomisk teori Ikke nødvendig med prevensjon i forhold til skader som andre forårsaker Omfattende ansvar kan hindre samfunnsnyttig virksomhet Rimelighets og rettferdsbetraktninger 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.3.3 Anvendelsesområde Ansvarsgrunnlag Ulovfestet ansvar, Rt. 1992.64 P pille II Lovfestet ansvar, Rt. 2007.172 Schizofreni Hendelsesforløpet Flere parallelle årsaker inn til realskaden, Rt. 1992.64 P pille II, 2003.557 Fluktbil Realskaden utløser ny årsak og fører til merskade, Rt 2000.418 Thelle, 2007.158 Pseudoanfall etc Anvendelsesområde P-pille II = ulovfestet objektivt ansvar. Gjelder også lovfestet ansvar Jfr. Rt. 2007.172 Schizofreni ysl § 11 , avsnitt 41-42, Rt. 2003.557 Fluktbil bal § 4) avsnitt 27. P-pille II = samvirke mellom flere samtidige årsaker inn til en skade. + der en innledende skadevoldende begivenhet utløser skadelidtes sårbarhet og fører til omfattende helseplager- Rt. 2000.418 Thelle; ”avgjørende for å konstatere årsakssammenheng, vil være om påkjørselen var en nødvendig betingelse for utviklingen av As varige plager” (s. 432). Se også Rt 2007.158 Pseudoanfall avsnitt 62 og Rt. 2007.172 Schizofreni avsnitt 42 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 23 23

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 2000.418 Thelle Påkjørsel Dårlig helse Varige helseplager Høyesterett kom til at det ikke forelå årsakssammenheng mellom en bagatellmessig bakfra påkjørsel og varige helseplager, fortrinnsvis i form av smerter i nakken. Det uvanlige sykdomsforløp med de senere varige plager ble ansett som så fjerne i forhold til det opprinnelige og meget beskjedne sammenstøtet, og så avledete i forhold til den begrensede bløtdelsskade som derved inntraff, at det ikke var rimelig å pålegge forsikringsselskapet ansvar. Rt. 2000.418 Thelle; ”avgjørende for å konstatere årsakssammenheng, vil være om påkjørselen var en nødvendig betingelse for utviklingen av As varige plager” (s. 432). Se også Rt 2007.158 Pseudoanfall avsnitt 62 og Rt. 2007.172 Schizofreni avsnitt 42 Bilulykke fører til begrenset bløtdelsskade, som utløser dårlig helse og fører til varige helseplager med smerter i nakken 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.3.3 Anvendelsesområde karakteren av den samvirkende årsak: Annen skadevolder ytre årsak skadelidtes helsetilstand = Ansvar for hele skaden uansett samvirke NB; Ikke hjemmel for fordeling Begrensning må følge av andre momenter anvendes uavhengig av karakteren av den årsaken som samvirker: To skadevoldere – to utslipp som tilsammen fører til at fisk dør = begge ansvarlige , skl § 5-3 nr. 1 = solidaransvar Ansv skadevolder pluss hendelig uhell, svikt i teknisk utstyr virker sammen med uvær Ansvarlig skadevolder pluss skadelidtes helsetilstand - Dispril Rt 2000.915 – infeksjonssyksom pluss dispril = Stevens Johnsons syndrom pluss skadelidtes adferd - Rt. 1992.64 P pille II. Gjelder også selvforskyldt sårbarhet, jfr. Rt. 2000.1614 Passiv Røyking Ved samvirkende skadeårsaker = skadev fullt ansv Ikke fordeling: Rt. 2001.320 Nilsen ; gradvis flere sykdomssymptomer etter en bilulykke.  ”Etter norsk erstatningsrett skal det i tilfeller hvor det foreligger samvirkende skadeårsaker, ikke foretas noen proratarisk fordeling av ansvaret. Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen To skadevoldere Begge årsaker nødvendige, ingen tilstrekkelige = skerstl. § 5-3 Utslipp A Fiskedød Utslipp B 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

NB: Begge årsaker må være nødvendige Fiskedød Utslipp A Utslipp B 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Skadevolder + hendelig årsak Produsenten hefter full ut PGS svikt Forfrysning Snestorm 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.4 Avgrensn1: Uvesentlig Se bort fra lite vesentlige årsaker Hjemmel: Rt 1992.64 P-pilledom II Men: antydet også tidligere Fokuserer på vektforholdet Anvendelsesområdet: I hovedsak: flere parallelle årsaker Men: Rt 2007. 158 Pseudoanfall Hva er ”lite vesentlig”? Når ”jeg i de følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket ”nødvendig” at den er så vidt vesentlig i årsaksbildet er det er naturlig å knytte ansvar til den”. = Se bort fra lite vesentlige årsaker Innebærer: ikke plass til noen hovedårsakslære. Ppille II og bal dommer: flere parallelle årsaker Rt 2007 Pseudoanfall: Også ved flere sammenhengende årsaker i en kjede: Siden skaden er et resultat av flere samvirkende omstendigheter, er det, som nevnt, en betingelse for ansvar at den ansvarsbetingende hendelse er så pass vesentlig i skadebildet at det er naturlig å knytte ansvar til den. Det forhold at ulykkens betydning i årsakssammenhengen utelukkende har sammenheng med hvordan A subjektivt oppfatter denne, kan reise spørsmål om dette vilkåret er oppfylt. Hva er ”lite vesentlig”? Ikke belyst i Ppille saken, men Dispril? 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 2000.1614 Passiv røyking Passiv røyking 30-40 % Lungekreft Egen røyking Bartender dommen eks på at det er liten plass til hovedårsakslæren: D. s. 287 og 298: Egen røyking ifølge de sakkyndige vurderingene den vesentligste årsaken til skaden. Likevel ble Y ansvarlig for passiv røyking som var en nødvendig medvirkende betingelse for å utvikle lungekreft. Her kommer imidlertid bevisreglene i Y § 11 annet ledd inn. Kvinnelig bartender som i mange år hadde arbeidet i røykfylt nattklubbmiljø, ble tilkjent yrkesskadeerstatning ved skader påført ved passiv røyking, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §11. Hun røkte selv 10-15 sigaretter pr. dag, men dette medførte ikke reduksjon av erstatningen, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §14. 70-60 % 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Skadevolder + skadelidtes sårbarhet Rt. 2000.915: Ansvar. Men: dissens Dispril Hudlidelse Infeksjonssykdom Rt. 2000.915 Dispril gjaldt erstatningsansvar for produsenten av Dispril for en alvorlig hudlidelse hos en 9 år gammel pike. Hudlidelsen var forårsaket av et samvirke mellom en infeksjonssykdom og behandling med Dispril. Høyesterett vurderte om Dispril hadde ”så liten innvirkning på forløpet at det skulle være unaturlig å tillegge det erstatningsrettslig betydning” men kom til at dette måtte besvares benektende. Selv om hudlidelsen var en ”uhyre sjelden” virkning, måtte det avgjørende være at de ”sjeldne bivirkningene med stor skadeevne er nettopp en viktig gruppe tilfeller under det objektive legemiddelansvar, jf. NOU 1980:29 Produktansvaret, side 205” (s. 925). ”Vesentlig” sees i forhold til den risikoen som loven tar sikte på å dekke? . 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5 Avgrensn2: Adekvans Avgrensning mot upåregnelige/tilfeldige skadefølger Hjemmel: Rt. 1973.1268 Flymanøver Rt. 1997.1 Rossnes Rt. 2000.418 Thelle Rt 2001.337 Ranheim etc. Fokuserer på hendelsesforløpet Forholdet til tolkning: formålsbetraktninger Adekvanslæren: Kjernen at skader som fremstår som upåregnelige eller tilfeldige i forhold til den skadevoldende hendelsen ikke omfattes av ansvaret Hjemmel: Tidligere: saker om tap hos tredjemann/formuestap, særlig flymanøver Senere: Personskadesakene I Rt 1997.1 Rossnes ble skadelidte påført en nakkeslengskade i en bilpåkjørsel bakfra. I tillegg til de fysiske skadene utviklet skadelidte over tid en rekke lidelser som ikke kunne forklares med hjerneskade eller lignende organisk skade og derfor måtte anses for å være av psykosomatisk karakter. Kravet om erstatning for de psykosomatiske lidelsene ble ikke tatt til følge. HR skaden ikke”anses som en påregnelig følge av ulykken” (s. 12). I Rt. 2000.418 Thelle førte en bagatellmessig påkjørsel bakfra til meget begrenset fysisk skade. Skadelidte fikk imidlertid varige helseplager og krevde erstatning for dette. HR: senere varige plagene var fjerne og avledet. Fokuserer på hendelsesforløpet etter den skadevoldende begivenheten Men kan løses opp i formålsbetraktninger 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5 Avgrensn2: Adekvans Adekvans/formålsbetraktninger Hvilken risiko eller interesse gjelder ansvarsreguleringen Prevensjon Reparasjon Interesseavveining , 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.1 Hvilken risiko beskyttes Påregnelig skade = avgrense mot tilfeldige følger i forhold til kjernen i ansvarsreguleringen Forarbeider etc tilsier vidtrekkende ansvar: NOU 1980:29 Produktansvaret, jfr. Rt 2000.915 Dispril Ot prp nr 73 2006-2007 s. 20 Rt 2006.690 Lillestrøm? Kjernen de mer ordinære skader: Rt 2007.172 Schizofreni Rt. 2000.915 Dispril henviser til NOU 1980:29 Produktansvaret, side 205 de ”sjeldne bivirkningene med stor skadeevne er nettopp en viktig gruppe tilfeller under det objektive legemiddelansvar, jf. NOU 1980:29 Produktansvaret, side 205” (s. 925). Ot prp nr. 73 om erstatning for korrupsjon: Ved vurderingen av årsaks- og avgrensningsspørsmål må man ta hensynt til de særlige forhold knyttet til korrupsjon, og at ansvaret ut fra adekvansbetraktninger ikke bør trekkes for snevert. Rt. 2006.690 Lillestrøm gjaldt kollisjon mellom to godstog ved Lillestrøm, hvorav et var lastet med propan. Lillestrøm sentrum ble evakuert i 3 dager pga fare for eksplosjon, og evakueringen førte til diverse formuestap som de skadelidte krevde erstattet. Høyesterett uttaler at evakueringen er ”så nær knyttet til den risiko som foreligger ved transport av farlig gods, at jeg finner det vanskelig å si at formuestapene er fjerne eller avledete. Ved ansvar for farlig gods kan det i vår situasjon være tilfeldig hvem som får integritetstap og hvem som «bare» får annet formuestap, og det er da ikke rimelig å si at formuestap sammen med integritetstap er mer nærliggende enn formuestap alene. Skadevirkningene har heller ikke en slik ubestemt og tilnærmet abstrakt karakter som i flymanøverdommen” (avsnitt 56). Schizofreni dommen: Liten risiko for schizofreni, enda mindre for at dette uløses av en fallulykke – forarbeidene legger opp til at det er de ordinære yrkesskadene som omfattes. I Rt 2007.158 Pseudoanfall ble skadelidte ble påført et lite kutt i hodet og hjernerystelse ved ulykken. Hun ble sendt hjem fra sykehuset etter1 døgn. Først 2 år etter ulykken utviklet hun sykdomsymtomer av psykisk karakter, og da i takt med hennes stadige henvendelser om nye medisinske undersøkelser. HR kom til at det ikke forelå adekvat årsakssammenheng. Rt 2001.320 Nilsen: Kontinuerlig skadeutvikling fra det tidspunkt skaden skjedde 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.1 Hvilken risiko beskyttes Nærhet i årsaksforløpet Rt 1973.1268 Flymanøver Rt 2007.172 Schizofreni Tidselementet, Rt 2007.158 Pseudoanfall vs Rt 2001.320 Nilsen Tidselementet: Pseudoanfall: Utsatt for bilulykke. Kom seg først raskt, utviklet deretter forskjellige symptomer etter 2 år. Mener selv det dreier seg om fysiske skader som følge av ulykken, legene: psykiske skader forsterket av egen holdning til sykdomsbildet. 2001.320: skadevirkning etablert 2 dager etter ulykken og deretter gradvis utvikling mot klar psykisk lidelse

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1973.1268 Flymanøver Skade på oppdrettsanlegg I Rt. 1973.1268 Flymanøver kjørte et fly gjennom en kraftledning, og et stort antall abonnenter ble uten strøm. En elektrisk pumpe i et oppdrettsanlegg ble satt ut av drift, og anlegget ble skadet. Høyesterett kom under dissens til at den nødvendige nærhet i årsakssammenhengen ikke forelå. Poenget i denne sammenheng at selv om påregnelig at tredjemann lider tap som følge av strømbruddet, får denne påregneligheten nærmest en abstrakt karakter. Fly gjennom kraftledning - Strømabonnenter uten strøm – pumpe skadet - Skade på oppdrettsanlegg 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 2007.172 Schizofreni Samlivs brudd Paranoid psykose Fall Tap av jobb Tap av fritid Rt 2007.172 Schizofreni spm om årsakssammenheng mellom en yrkesskade og uførhet pga schizofreni. A falt ut av en lift-kurv ca 4 m over bakken i juni 1994 mens han monterte lysarmatur langs en vei, og brakk ryggen og skadet hånden. Sykmeldt i 8 mnd, og utviklet deretter sinnslidelse som endte med tvangsinnleggelse mai-juli 1996. Han arbeidet deretter ett år, ble påny sykmeldt fra februar 2000 og uførepensjonert fra 2001. Retten la til grunn at det ikke var selve fallet som utløste sinnslidelsen, men de negative konsekvensene av ulykken bestående i at han ikke lenger kunne delta i sine tidligere fritidsaktiviteter, at han mistet jobben, at rehabiliteringen var mislykket og at samboerforholdet gikk i oppløsning. Ved dette fjernet sykdomsforløpet seg markert fra ulykken (avsnitt 69). Sykdommen ble utløst av skadelidtes endrede livssituasjon etter ulykken. Avledet og indirekte årsaksforhold. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5.2 Prevensjon Prevensjon som moment Som generelt formål i erstatningsretten I adekvansvurderingen Ot prp nr 73 2006-2007 s. 20 Rettspraksis: Rt. 1973.1268 Flymanøver Rt. 2006.690 Lillestrøm Rt. 2010.24 Hanekleivtunellen Prev = grunnleggende formål i erstatningsretten. I ansvarsgrunnlaget, særlig culpavurderingen. Men nær sammenheng mellom adekvansvurderingen og ansvarsgrunnlaget. Ot prp nr 73 2006-2007 s. 20: Vanlige ulovfestede regler om adekvans gjelder. ”Ut fra slike betraktninger vil domstolene i den enkelte sak kunne vurdere hvor langt ansvaret bør trekkes i det konkret tilfellet. Korrupsjon kan anta mange ulike former, og skyldforholdene kan ligge ulikt an”. I rettspraksis: prevensjonshensynet trukket inn gjennom påregnelighets eller adekvansvurderingen både ved culpa og objektivt ansvar: I Rt. 1973.1268 Flymanøver uttaler HR at ”Det kan visstnok ikke utelukkes at spørsmålet om skyld og graden av denne i visse forhold kan få betydning”, men det førte ikke til ansvar i denne saken. Rt. 2006.690 Lillestrøm HR: Under spm om nærhet i årsakss at transport av ”farlig gods skjer i transportørens økonomiske interesse, og det er han som kan påvirke hendelsesforløpet” ,og at det ”sto i transportørens makt å forhindre ulykker” (premiss 59). 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 3.5.3 Reparasjon Tilsier at årsakskjeden ikke begrenses Særlig ved personskader Rep hensynet begrenses gjennom lempning, Rt 2005.65 Kile Forholdet mellom reparasjon, prevensjon og risikobetraktninger, Rt. 2006.690 Lillestrøm Men: ikke brukt som direkte argument i Rpr. Rep = formål i erstatningsretten Reparasjonshensynet taler for at årsaksrekken fra den skadevoldende handling ikke begrenses. Skadelidtes behov for reparasjon blir ikke mindre om den skadevoldende årsaken virker sammen med andre årsaker, eller om hendelsesforløpet strekker seg over tid med flere mellomkommende begivenheter. Dette gjelder særlig i forhold til personskader. Grensen for gjennomføringen av reparasjonshensynet er lovfestet gjennom reglene om lempning i skerstl § 5-3, ikke nødv å avgrense årsakskjeden etter en skadevoldende hendelse gjennom dette hensynet. Reparasjon av skadelidtes tap = en overføring av verdier fra skadevolder til skadelidte. Rimelig eller rettferdig? = Nær sammenheng mellom reparasjon, prevensjon og forholdet til den risikoen ansvarsreglene er ment å dekke. Hvis skadevolder kunne unngå skaden = rimelig at han dekker den. = hvis skaden ligger i kjernen av den risikoen ansvarsreglene omfatter. Begge synspunkter er fremme i Lillestrøm saken referert ovenfor. For øvrig er det sparsomt med henvisninger til reparasjonshensynet. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

3.5.4 Rimelig risikofordeling Reparasjon = overflytting av tap Når blir dette urimelig? Rpr: del av adekvansvurderingen i saker om formuestap/tredjemannstap: Rt 1973.1268 Flymanøver Rt 2006.690 Lillestrøm Rt. 2010.24 Hanekleivtunellen Men også personskade: Rt 2007.158 Pseudoanfall Reparasjonshensynet - hensynet til en rimelig og rettferdig risikofordeling, eller hvem som er nærmest til å bære det tap som oppstår på grunn av en skadevoldende handling. + relevant i forhold til årsakssammenheng. I rettspraksis er dette hensynet formulert som en del av adekvansvurderingen i saker om erstatning for formuestap: Flymanøver: Abstrakt/ubestemt skadefølge, ruinerende, skadevoldende virksomhet samfunnsgavnlig (militærøvelse) Skadelidte sårbar + kunne forsikre, Lillestrøm: Stort skadepotensial Tilfeldig om ting/personskade eller ren formuesskade Skadevirkning ikke abstrakt/utbestemt (ikke upåregnelig) Transport av gass i transportørens interesse (rimelig) Men: ikke forsikringsmulighet hos skadevolder, men hos skadelidte Pseudoanfall: Sykdomsutviklingen vesentlig sin bakgrunn i en adferd stikk i strid med klare medisinske råd – ikke sårbarhet men noe B må ha en vesentlig del av ansvaret for. + motivasjonen for del utsikten til å oppnå en betydelig erstatningsutbetaling = lite rimelig at skadevolder skal dekke skaden 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

3.6 Samvirkende skadeårsaker, oppsummering Begrepet Utgangspunkt: betingelseslæren Hvis nødvendig betingelse: er årsaken helt uvesentlig? Hvis nei: Adekvat årsakssammenheng? Forholdet til den beskyttede risiko/int Prevensjon Reparasjon/risikoavveining 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

4. Konkurrerende skadeårsaker Karakteristisk To eller flere årsaker tilstrekkelige = Ingen av dem er nødvendige Typetilfelle: Konkurrerende samtidige skadevoldere Skadevoldende handling + ytre årsak Konkurrerende årsaker: Røyking tilstrekkelig til å føre til lungekreft og passiv røyking tilstrekkelig til å føre til lungekreft = Begge årsaker tilstrekkelige, ingen nødvendige betingelse for sykdommen. Tenkes den ene årsaken borte, faller skaden bort = ingen av årsakene nødvendige for at skaden skal inntreffe. Typetilfelle: Utslipp fra to fabrikker til samme fiskevann, hvor begge alene ville føre til at fisken døde ”Tilstrekkelig” = 100 ml forurensning tilstrekkelig til at fisken dør. A slipper ut 100 og B 120 – begge utslipp alene tilstrekkelig til at fisken dør. Tenkes A borte dør fisken likevel. Mots samvirkende: Både A og B slipper ut mindre enn 100. 4 gram gift er nok til at personen dør – A gir 4 gram og B gir 4 gram. Skadevolder + ytre årsak: Kollisjon med fisketrål samtidig som stormbyge – begge årsaker fører til at fisken går tapt. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Konkurrerende årsaker, flere årsaker er tilstrekkelige Utslipp A Fiskedød Utslipp B Poenget: Selv om A tenkes borte, ville forurensningen skjedd likevel. Betingelseslæren ville da føre til frifinnelse for begge. Tilstrekkelig 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen 43 43

4.1. Samtidige skadevoldere To eller flere volder samtidig skade Kan være direkte lovregulert, jfr forurl § 59 Rt 1931.1096 Vestfos : forutsetter at man ikke kan anvende betingelseslæren Begrunnelse: prevensjon retter seg mot begge Formål/reelle hensyn: Reparasjon: minst en ansvarlig Velge en – vilkårlig Konklusjon: solidaransvar for begge/alle forurensningsloven § 59 annet ledd, = de som volder forurensning som hver for seg er tilstrekkelig til å forårsake skade er solidarisk ansvarlige etter skadeerstatningsloven § 5-3. Ved samv årsaker: Rettspraksis anvender betingelseslæren Vestfos dommen Rt 1931.1096 forutsetter at bet læren ikke kan anvendes. Vannet i en elv utjenelig som drikkevann pga forurensende utslipp. Vestfos Cellulosefabrikk ble avkrevet erstatning, men hevdet at andre fabrikker forurenset vannet i så stort omfang at dens bidrag ikke ville gjort noe fra eller til . Vannet ville uansett være utjenelig som drikkevann. Begrunnelse: prevensjon – retter seg mot begge Formål: Reparasjon minst en ansvarlig - Skadelidte skal ikke bli rettsløs – hvis begge går fri Reelle hensyn: Ansvar for en vilkårlig. Sml solidaransvar og regress. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

4.2 Skadevoldende handling + ytre årsak Forarbeidene til forurensningsloven: Ikke ansvar hvis ytre årsak samtidig Rt.1881:33 Hugstforbud Formål: Kun reparasjon av lidt tap Reelle hensyn: Unngå tilfeldig berikelse Kostnader til preventive bortkastet hvis skaden skjer uansett. Forarbeidene til forurensningsloven ”skadevolderen ikke er ansvarlig dersom begivenhetene inntrer samtidig eller med kort mellomrom. Synspunktet er m.a. o at hvor skaden likevel ville ha skjedd om den skadevoldende handling ikke hadde inntruffet, er skadevolderen fri”. Rt.1881:33: En kommune nedla hugstforbud overfor en trelasthandler, som hadde avtale med forstvesenet om hugst. Hugstforbudet var ulovlig, og kommunen ble ansvarlig for det tapet trelasthandleren led ved at han ikke kunne hugge trær anvist av forstvesenet vinteren 1864-1865. Kommunen hevdet imidlertid at det måtte gjøres fradrag for verdien av trær som trelasthandleren uansett ikke kunne hugge den aktuelle vinteren. Den fikk medhold av HR under forutsetning av at det kunne dokumenteres at det ikke ville vært mulig for skadelidte å nyttiggjøre seg veden. Poenget: Kun reparasjon av lidt tap Reelle hensyn: Erstatning for tap som ikke følger av den skadevoldende handlingen ville gi skadelidte en tilfeldig fordel på skadevolderens bekostning Unngå at risiko for ansvar hindrer verdiskapende aktivitet. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

5. Hypotetisk årsakskonkurranse Karakteristisk Årsak 1 fører til skade - Årsak 2 ville hypotetisk ha ført til samme skade senere Men: Årsak 2 behøver ikke i tid ligge etter årsak 1 Årsak 2 kan være Annen skadevolder Tilfeldig ytre årsak Skadelidtes sårbarhet Hypotetisk: En årsak fører til at skade faktisk skjer. Senere årsak ville ført til samme skade. Passiv røyking fører til lungekreft. Aktiv røyking ville ført til lungekreft noe senere. Hypotetisk årsakskonkurranse = ulykken fører til en skade som man likevel ville fått på et senere tidspunkt = hele skaden kan tilregnes ulykken, men det kommer en senere årsak som ville ha ført til samme skade = dobbelt opp for denne skaden. = for deler av skaden to årsaker som begge er tilstrekkelige, dvs. ingen nødvendig # Konkurrerende årsaker: Her virker begge årsaker samtidig, og ikke mulig å si hvilken årsak som faktisk medførte skade. Ved hyp: Skaden er skjedd før årsak to materialiserer seg. Årsak to får derfor faktisk ikke anledning til å virke. Årsak 2 behøver ikke ligge etter årsak 1 i tid: Sårbarhet pga helsesvekkelse ligger ofte latent før en skade, men kommer inn og overtar som selvstendig og tilstrekkelig årsak til samme skade senere. Tre typetilfelle – men to situasjoner i forhold til løsningen 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

5.1 Hypotetisk annen skadevolder Årsak 1 og 2 er begge skadevoldere Ikke rettspraksis Formål Prevensjon Reparasjon Reelle hensyn: Unngå bevisproblemer = Ansvar for årsak 1, ikke for årsak 2 A forurenser elv og fisken dør. Deretter slipper B ut forurensning som ville drept fisken om den ikke allerede var død : Motorsyklist påkjørt og drept av bil nr 1 for deretter å bli overkjørt av bil nr. 2. Praktisk: Ingen HR praksis som angår en slik situasjon. Prevensjon – ville ha talt for ansvar overfor begge Reparasjon – ivaretatt ved 1 Reelle hensyn – unngå å ta stilling til en hypotese. Dvs fourenser A ansvarlig, B går fri. Trafikkforsikrer nr. 1 ansvarlig selv om overkjørselen ville ført til samme skade. Her ser man altså på hva som faktisk skjer, og ikke på hva som kunne skje. Dvs personlig etterfølgende skadevolder ikke ansvarlig for hypotetisk hendelsesforløp . = betingelseslæren på skadetidspunktet 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

5.2 Hypotetisk ikke ansv. årsak Årsak 1 skadevolder, årsak 2 Ytre omstendighet Skadelidtes sårbarhet Forarbeidene til forurensningsloven Rettspraksis, tidligere Rt. 1931.513 Holmenkollbanen Rt 1939.736 Eystein Forarbeidene til forurensningsloven : forskjellige løsninger avhengig av hvor lang tid det går mellom skade A og den senere hypotetiske skaden B. Dersom begivenhetene skjer med ”kort mellomrom”, følges løsningen for konkurrerende samvirkende skadeårsaker, hvilket betyr at skadevolder A går fri i den utstrekning årsak B ville ha ført til samme skade. Deretter heter det: ”Denne løsning er imidlertid bare et utgangspunkt. Hvor den hendelige begivenhet kommer markert etter i tid, blir løsningen en annen. Skaden er da allerede inntrådt som følge av den skadevoldende handling, og den etterfølgende naturbegivenhet blir uten erstatningsrettslig interesse. Også preventive hensyn kan føre til at det ses bort fra den hendelige begivenhet Rt 1931.513 Holmenkollbanen: Ved anlegg av Holmenkollbanens tunnel fra Majorstuen til Nationalteateret oppsto sprekker i en del hus som lå over traseen. Skader som likevel ville oppstått pga uheldig byggegrunn og fundamentering ble ikke erstattet. = for deler av skaden er ikke den skadevoldende årsaken nødvendig betingelse fordi en annen årsak griper inn. = det hypotetiske hendelsesforløpet medfører at skadevolder slipper ansvar = hans handling betingelse i skadeøyeblikket men ikke senere = ikke reparasjonsbehov når skaden likevel ville skjedd. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1939.736 Eystein Fiskebåt kolliderer med not Tap av fangst i not Rt 1939.736 Eystein: Fiskebåt kom bort i en Eysteins snurpenot, og fangsten i noten - i alt 1360 hektoliter - gikk tapt. Eystein krevet erstatning, men fikk bare delvis medhold. 1360 hektoliter fisk 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1939.736 Eystein Fiskebåt kolliderer med not Uvær natten etterpå Ville ha ført til delvis samme tap Tap av fangst i not Eystein ville pga uvær neste natt uansett mistet all fisk som måtte fraktes som dekkslast. Dekket tap av 800 hektoliter, men ikke de resterende 560 hektoliter. = Skadevoldende årsak fører til 100 % tap, senere tilfeldig årsak fører til 30 % tap som må trekkes fra. 1360 hektoliter fisk 560 hektoliter = Dekning for 800 hektoliter 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 5.2 Hypotetisk ytre årsak Rettspraksis, nyere Rt 1999.1473 Stokke Rt 2001.337 Ranheim 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1999.1473 Stokke Nakkeslengskade etter bilulykke 100 % ufør 100 % ufør etter ulykken 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1999.1473 Stokke Egen helse/sårbarhet Nakkeslengskade etter bilulykke Ville ha ført til 50 % uførhet 100 % ufør Tidspunktet usikkert 100 % ufør etter ulykken Ulykke – 100 % uførhet, men ville blitt 50 % ufør uansett HR:        ”Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det er et tilstrekkelig grunnlag til å konkluderere med at A ville ha blitt delvis ervervsufør selv om ulykken ikke hadde funnet sted, og jeg er blitt stående ved at hennes ervervsmessige uførhet ville ha blitt på 50%.        Det er ikke mulig med sikkerhet å angi når As delvise ervervsuførhet ville ha inntrådt om ulykken ikke hadde funnet sted. Som fremhevet av de sakkyndige under ankeforhandlingen, ville den nedsatte arbeidsevne høyst sannsynlig utvikle seg over noen tid. Den tvil som her måtte gjøre seg gjeldende, har kommet A til gode ved at hun ved byrettens dom er rettskraftig tilkjent full erstatning for lidt tap for årene 1990-1996. Jeg ser det slik at den ervervsuførhet som ikke er skadebetinget, ville ha gjort seg gjeldende i løpet av disse årene. ” = påkjørselen opprinnelig årsak til 100 %, men S ville bli ufør uansett pga egen sårbarhet etter en viss tid = sårbarhet ”overtar” som tilstrekkelig årsak. = Erstatning for 50 % uførhet 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 2001.337 Ranheim påkjørt helsetilstand ? 50 % ufør 50 % ufør Mannlig drosjesjåfør fikk whiplashskade i bilulykke. Skaden utviklet til psykisk betinget lammelse i armen og deretter diverse plager som medførte at han ble 100% ervervsufør. Enighet om at 50 % pga egen helse. = for 50 % er egen helse tilstrekkelig og nødvendig årsak, og påkjørselen ikke nødvendig. Skaden på 100 % uførhet kan altså deles. Men: Spm om egen helse også ville ført til deler av de 50 % uførhet som var forårsaket av ulykken = egen helse griper inn og gjør bilulykken unødvendig innenfor de 50 % som kan henføres til ulykken. Enighet om at 50 % uførhet skulle henføres egen helse Tvist om 50 % skulle henføres til påkjørselen 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 2001.337 Ranheim Påkjørt helsetilstand 50 % % ? 50 % Spm om As helse ville ført til mer enn 50 % uførhet. HR: grense mot ulykken = ikke nødvendig årsak/adekvat årsakssammenheng. Uansett: det tapet A har hatt som følge av bilulykken, overstiger ikke beløpet på 250.000 kroner som Storebrand allerede har utbetalt. Den aktuelle fysiske skaden en nakkeslengskaden= medisinsk invaliditet på 8 prosent, ikke noen eller bare en helt marginal betydning for erstatningsutmålingen. Lammelsen i armen etter ulykken hadde en viss betydning for ervervsevnen, men ” trekk ved As psykiske og fysiske helse og hans personlighet kommer inn med stor tyngde som en selvstendig virkende årsak til hans nedsatte ervervsevne.” = ikke erstatning utover de umiddelbare skader som allerede var betalt. Ikke ansvar utover de 250.000 som allerede var betalt av forsikringsselskapet 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

5.2 Hypotetisk ytre årsak etc Resultatet av dommene = Ikke ansvar etter at årsak 2 tilstrekkelig Automatisk følge av betingelseslæren? Men: Formålsbetraktninger Prevensjon – tilsier ansvar Reparasjon – tilsier ansvar Tidsmomentet ikke vurdert Interesseavveining? NJA 2009.104; annet resultat Ingen av dommene begrunner avgjørelsene. Antagelig selvsagt konsekvens av betingelseslæren. Formålsbetr kan tale for annet res: Prev tilsier ansvar for skade man faktisk volder Reparasjon tilsier ansvar Tilfeldig fordel for skadevolderen at han skal slippe ansvar Tidsperspektivet er ikke diskutert Sveriges Högsta Domstol har derimot i NJA 2009.104 valgt å løse en situasjon med hypotetisk konkurranse mellom et trafikkuhell og senere sykdom på normativt grunnlag. Skadelidte ble 100 % ervervsufør etter en trafikkulykke 20. juni 1992. Deretter ble skadelidte 13. august 2000 rammet av en hjertesykdom som ville ha medført 100 % arbeidsudyktighet. Retten avviser at faktiske årsaksbetraktninger må føre til ansvarsfrihet for trafikkforsikringen fra 13. august 2000. Ansvaret begrunnes med hensynet til skadelidtes trygghetsbehov, at ansvar fremstår som rimelig, at ansvar neppe har negative konsekvenser for selskapet og at ansvar kan føre til en forenkling av oppgjørene. Retten viser også til reglene om fullt ansvar for skadevolder når en senere skadevolder hypotetisk ville ha ført til samme skade. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6. Flere årsaker – oppsummering Årsakskombinasjoner: Flere skadevoldere Skadevolder pluss ytre hendelse Skadevolder pluss skadelidtes sårbarhet Sett i forhold til Anvendelse av betingelseslæren Tolkningsmomenter Årsakskonstellasjoner: Ikke flere årsaker med hver sin skade – ikke problem juridisk (men kan være bevismessig). Samvirkende Hypotetisk konkurranse Konkurranse 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – samvirke Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige isolert Begge hefter = Anvendelse av betingelseslæren Avgrensning kan følge av årsaksteorier/formålsbetr Eks: flere som forurenser SKl § 5-3 Stemmer med ordlyden: Naturlig å forstå volder etc slik at det omfatter en situasjon med faktisk årsakssammenheng 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – konkurranse Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Begge hefter = IKKE anvendelse av betingelseslæren Men: ansvar følger av formålsbetraktninger Eks: forurensning Volde, skyldes etc kan forstås slik at det omfatter årsaker som er tilstrekkelig til å volde en skade om ikke en annen årsak hadde virket samtidig. Begrunnelse: Prevensjon, reparasjon, unngå tilfeldighet 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – hypotetisk Årsak 1 medfører faktisk skade Årsak 2 ville medf samme skade senere Årsak 1 nødvendig i skadeøyeblikket men ikke etter at årsak 2 inntraff Årsak 1 hefter, årsak 2 går fri = betingelseslæren anvendes på tidspunktet for årsak 1 (faktisk skade) = støttes av formålsbetraktninger Eks: Overkjørt og dør, overkjørt igjen mens han ligger på veien Eks: forurensning fabrikk A medfører fiskedød, Forurensning fra fabrikk B ville føre til forurensning senere 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og ytre omstendighet – samvirke Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige Skadevolder hefter = Anvendelse av betingelseslæren Avgrensning kan følge av årsaksteorier/formålsbetr Gesimsdommen tar forbehold om ansvar for gesims som faller ned dersom sterk vind medvirker. Stenblokkdommen : Sten som faller ned fremstår som det sentrale i hendelsesforløpet. Skaden ikke et utslag av risikofaktorer knyttet til motorvogn. = utenfor kjerneområdet for den risikoen bal skal dekke. 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og ytre omstendigheter – konkurranse Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren Støtte i formålsbetraktninger Dårlig vedlikehold tilstrekkelig til at takstein faller ned Vind tilstrekkelig til at takstein faller ned Svikt i PGS tilstrekkelig til at Per går seg vill og forfryser bena Snøstorm tilstrekkelig Ordlyden: Hvis man aksepterer som årsak en som ville vært tilstrekkelig for å påføre skaden, konskevenshensyn tilsier at ordlyden samme innhold 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og hypotetisk ytre årsak Skadevolder påfører faktisk skade Ytre årsak ville ha påført samme skade Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren på tidspunktet for hypotetisk årsak/skade Annet resultat kan følge av Lang tid preventive hensyn Poenget: Når skaden inntreffer, er skadevolder en nødvendig betingelse for skaden. Endrer seg når man tar hensyn til hypotesen: Etter at årsak 2 hypotetisk har ført til samme skade er årsak 1 ikke lenger nødvendig. Eyolf saken + Holmenkollbanen 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

6.3 Skadevolder og skadelidtes sårbarhet Samvirke – skadevolder hefter = anvendelse av betingelseslæren Konkurrerende – ingen avgjørelse - upraktisk? Hypotetisk – skadevolder hefter inntil sårbarhet ville ført til samme resultat alene= betingelseslæren når den hypotetiske sykdomsutviklingen skjer Uklart hvor langt løsningen rekker 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Betingelseslæren Årsaker Skade Situasjon Samvirke Hypotetisk Konkur ranse Flere skade voldere Betingelses Læren Bet når årsak 1 Ikke Bet læren Skadev + Ytre årsak Bet når Årsak 2 sårbarhet ? 05.04.2017 Trine-Lise Wilhelmsen