Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen

Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen
Nordisk institutt for sjørett E-post:

Trine-Lise Wilhelmsen
Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi Samvirkende skadeårsaker Konkurrerende skadeårsaker Hypotetisk årsakskonkurranse Flere årsaker - oppsummering Forholdet til resten av forelesningene: Ansvarsgrunnlag Årsaksssammenheng Økonomisk tap Culpa/objektivt ansvar/arbeidsgiveransvar = kun ansvarsgrunnlag BAL = også årsakskrav - § 4: Gjer, sml Steinblokkdommen. Men årsaksvurderingen her forankret i BAL § 4. I personsskadesakene er årsaksproblemet diskutert løsrevet fra lovens bærende bestemmelse. Mål: verktøy for å lese læreboken. Enklere å forstå disse problemene om man tar utgangspunkt i forskjellige årsakskonstellasjoner. Læreboken er mer uklar om dette slik at det er vanskelig å holde konstellasjonene fra hverandre og se hvordan løsningene varierer. Men hvis man deler i årsakskonstellasjoner , er det unaturlig å dele om årsaksspørsmålet i et kap 9 om betingelseslæren og uvesentlighetslæren, og et kap 10 om adekvanslæren. Adekvansbegrensningen i kap 10 er en del av spørsmålet om samvirkende årsaker, og innebærer et avgrensningsprinsipp på samme måte som uvesentlighetslæren. Trine-Lise Wilhelmsen

1 Problem og hjemmel Vilkår nr. 2 for erstatning: årsakssammenheng mellom skadevoldende handling/virksomhet og skade/tap Ikke generell lovhjemmel Utviklet i rettspraksis og teori Kommer i dag også til uttrykk i skrevne regler Binder sammen ansvarsgrunnlag og tap Krav om sammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden = grunnleggende vilkår for ansvar. Hjemmel: Ikke generell lovhjemmel. Men: Kan følge av ordlyd i regelen om ansvarsgrunnlaget: Erstl § 2-1: skade som voldes, BAL § 4 skade som motorvagn gjer = sammenheng Likevel utviklet i Rpr/teori, som også definerer innholdet. Trine-Lise Wilhelmsen

Binder sammen ansvarsgrunnlag og tap
Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlag; Culpa Objektivt ansvar/bal § 4 Arbeidsgiveransvar Økonomisk tap Trine-Lise Wilhelmsen

2 Problem og hjemmel Normalt ikke noe problem å fastslå årsakssammenheng Men: kan være vanskelig Faktisk og rettslig Her: rettslig Kan skjematisk deles i to De spørsmål som oppstår og løsningen av dem ikke identiske Vanskelig å fastslå årsakssammenheng hvor en ansvarlig årsak virker sammen med ikke ansvarlig årsaker frem til et tap. Eks: bilulykke virker sammen med sykdom eller annen sårbarhet hos skadelidte Taksten ramler ned pga utilstrekkelig vedlikehold og sterk vind Fisk dør pga forurerensning fra flere kilder. Faktisk og rettslig –Faktisk et spørsmål om å klarlegge hva som har hendt, evt ved tvil anvende bevisbyrdeproblemer. Rettslig - et spm om å tolke årsakskravet. glir noe over i hverandre fordi det rettslige kravet har en faktisk og en rettslig side. Trine-Lise Wilhelmsen

Kan skjematisk deles i to
Årsakssammenheng Årsakssammenheng Skadevoldende handling/ virksomhet Realskade/ primærskade/ direkte skade Følgeskade/ sekundærskade/ indirekte skade Trine-Lise Wilhelmsen

1 Problem og hjemmel Høyesterett anvender tre årsakslærer 1. Betingelseslæren (faktisk årsakssammenheng) Generelt utgangspunkt Gjelder uavhengig av årsaksituasjon 2. Vesentlighetslæren 3. Adekvanslæren Normativ avgrensning For samvirkende skadeårsaker Trine-Lise Wilhelmsen

2 Utg.pkt: Betingelseslæren
Innhold Hjemmel Begrunnelse Trine-Lise Wilhelmsen 8 8

2.1 Innhold Utgangspunkt: John Stuart Mills logiske betingelseslære Conditio sine qua non = ”Betingelse uten hvilken ikke” A er årsak til B dersom A er en nødvendig betingelse (vilkår) for Bs inntreden A er årsak til B om A er nødvendig for at B skal inntreffe I erstatningssammenheng: Handling A er årsak til skade B hvis handling A er en nødvendig betingelse for at skaden skal inntreffe. Trine-Lise Wilhelmsen 9 9

Betingelseslæren Skade B Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte Trine-Lise Wilhelmsen

Betingelseslæren Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte Trine-Lise Wilhelmsen

2.2 Hjemmel Langvarig sedvane og rettspraksis HR sluttet seg første gang klart til læren i Rt P pille II: ”Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer”. = «årsak» spørsmål om noe er eller ikke er = det rettslige årsakskravets faktiske side Formulert første gang i P pille II saken. Spørsmålet om hva som er nødvendig årsak er et faktisk spørsmål som løses gjennom vurdering av faktum og bevisbyrde betraktninger. Dette er det rettslige årsakskravets faktiske side Trine-Lise Wilhelmsen 12 12

2.3 Begrunnelse Lite diskutert Ligger innebygget i den tradisjonelle tanken om erstatning som rettferdig gjengjeldelse Virker umiddelbart urimelig om man skal bli ansvarlig for noe man ikke er årsak til Behov for forutberegnelighet: Usikker verden om man skal svare for skader man ikke har forårsaket Betingelseslæren som utgangspunkt for kravet om årsakssammenheng ligger innebygget i den klassiske erstatningsrettslige modellen hvor erstatningen tjener som rettferdig gjengjeldelse for en skade man har påført tredjemann. Dersom en handling eller unnlatelse ikke har ført til noen skade, kan det ikke bli tale om gjenoppretting eller gjengjeldelse. Kravet om årsakssammenheng er derfor begrunnet i grunnleggende rettferdsbetraktninger. Det virker umiddelbart urettferdig at man skal bli ansvarlig for skader man ikke har forårsaket. Dette synspunktet er videreutviklet i rettsfilosofiske teorier om såkalt «corrective justice», hvor poenget er at den som forårsaker en skade på en annen skal reparere skaden for å gjenopprette situasjonen. I tillegg har det vært anført at de som risikerer erstatningsansvar, har behov for trygghet mot å bli påført ansvar for en skade som de ikke har tilknytning til. Årsakskravet innfører da en begrensning i reparasjonshensynet for å ivareta skadevolders trygghetsbehov. Trine-Lise Wilhelmsen

3 Årsakskonstellasjoner
Samvirkende skadeårsaker: To årsaker er nødvendige Ingen er tilstrekkelige Konkurrerende skadeårsaker To årsaker er tilstrekkelige Ingen er nødvendige Hypotetisk årsakskonkurranse Årsak A nødvendig og tilstrekkelig i skadeøyeblikket Årsak B ville senere ha ført til samme skade Også kalt konkurrerende sukssesive årsaker Betydningen av sondringen : Anvendelsen av årsakslærene. Betingelseslæren relevant for alle . Normativ avgrensning i form av vesentlighetslæren og adekvanslæren bare for samvirkende skadeårsaker. Betingelseslæren forskjellig innhold i de tre situasjonene. Praktisk betydning.

Samvirkende årsaker Begge årsaker nødvendige, ingen tilstrekkelige fiskedød Utslipp 1 nødvendig Trengs 100 liter forurensning for at fisken skal dø Hvis A og B begge slipper ut mindre enn 100 er det samvirkende skadeårsaker fordi begge er nødvendig for å drepe fisken Hvor meget under 100 som slippes ut hos hver av dem spiller ingen rolle Gifteksempelet 6 gram gift – A og B gir C 3 gram hver Situasjonen veldig praktisk. De aller fleste dommer gjelder denne årsakssituasjonen. Samvirkende årsaker kan oppstå som Samvirke mellom skadevoldende handling/virksomhet og annen årsak inn til realskaden Samvirke mellom realskaden og annen årsak frem til tapet. Utslipp 2 nødvendig Trine-Lise Wilhelmsen 15 15

NB: Begge årsaker må være nødvendige
Fiskedød Utslipp 1 Utslipp 2 Trine-Lise Wilhelmsen 16 16

Konkurrerende årsaker
Begge årsaker tilstrekkelige, ingen nødvendige Utslipp 1 tilstrekkelig fiskedød Poenget: Selv om A tenkes borte, ville forurensningen skjedd likevel. Her må A og B begge slippe ut mer enn 100. Hvis denne betingelsen er tilfredsstilt, spiller det ingen rolle hvor mye mer. Gifteks: A og B gir 6 gram gift hver. Situasjonen er ikke praktisk Forutsetter at to årsaker konkurrer om å volde en skade – bare aktuell på vei inn til realskaden. Utslipp 2 tilstrekkelig Trine-Lise Wilhelmsen 17 17

Hypotetisk årsakskonkurranse
Nakkeslengskade etter bilulykke Egen helse/sårbarhet Første årsak nødvendig og tilstrekkelig til å påføre en realskade. Neste årsak kommer inn etter at realskaden har skjedd. Problemet oppstår derfor i hendelsesforløpet etter realskaden. 100 % ufør Ville ha ført til 50 %uførhet Trine-Lise Wilhelmsen 18 18

4 Samvirkende skadeårsaker
Problemet Utgangspunkt: Betingelseslæren Avgrensning 1:Vesentlighetslæren Avgrensning 2:Adekvanslæren Oversikt 3 gram 3 gram Trine-Lise Wilhelmsen 19 19

4.1 Problemet Begge/alle årsakene nødvendige Dvs: Ingen av årsakene er tilstrekkelige Skadevoldende hendelse kombinert med Annen skadevolder Ytre omstendigheter Skadelidtes sårbarhet To nødvendige årsaker kan virke Samtidig Etter hverandre i tid To skadevoldende personer; forurensning Gift nødvendig med 6 gram, A gir 4 og B gir 3. Hendelig årsak: skadevoldende handling sammen med naturbegivenhet; utilstrekkelig vedlikehold av tak sammen med vind fører til at gesims faller ned. Kjøring av bil virker sammen med steinblokk som faller ned. (steinblokkdommen). Skadelidtes forhold: sårbarhets problematikken Trine-Lise Wilhelmsen 20 20

Rt P-pille II P-pille Tobakk(/alkohol) Hjerneslag Betingelseslæren anvendt ved flere samvirkende årsaker inn til realskaden Skadevoldende virksomhet = produsent ansvarlig etter ulovfestet objektivt ansvar Kombinert med to andre årsaksfaktorer Hjerneslaget er realskaden Men også et minstekrav for ansvar: Hvis P pillen tenkes borte, ikke ansvar Infeksjon? Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Thelle Påkjørsel Dårlig helse Varige helseplager Rt Thelle; en bagatellmessig påkjørsel bakfra utløste varige helseplager, fortrinnsvis i form av smerter i nakken ”avgjørende for å konstatere årsakssammenheng, vil være om påkjørselen var en nødvendig betingelse for utviklingen av As varige plager” (s. 432). HR fant på bakgrunn av de sakkyndige vurderingene at det forelå faktisk årsakssammenheng. En viktig del av begrunnelsen var at trafikkforsikringen hadde bevisbyrden for manglende årsakssammenheng, og denne var ikke tilfredsstilt. Derimot kom Høyesterett til at det ikke forelå rettslig relevant årsakssammenheng mellom en bagatellmessig bakfra påkjørsel og varige helseplager, fortrinnsvis i form av smerter i nakken, jfr senere. Se også Rt Pseudoanfall avsnitt 62 og Rt Schizofreni avsnitt 42 Bilulykke fører til begrenset bløtdelsskade, som utløser dårlig helse og fører til varige helseplager med smerter i nakken Trine-Lise Wilhelmsen

4.2 Utg.pkt: Betingelseslæren
Høyesteretts anvendelse av betingelseslæren i Rt gjaldt samvirkende skadeårsaker Betyr at skadevolder ansvarlig selv om en ikke ansvarlig årsak også er nødvendig Ansvaret kan ikke deles Gjelder uavhengig av karakteren av annen årsak Anvendelsen av betingelseslæren på en situasjon med samvirkende skadeårsaker skjedde første gang i Høyesterett i Rt «P-pille II»-dommen gjennom følgende formulering: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. I den årsakskjede som leder frem til en skade, kan det – når årsakskravet stilles på denne måte – foreligge flere årsaker og dermed også flere mulige erstatningsbetingende forhold» (s. 69). Betingelseslæren innebærer at en nødvendig ansvarlig skadevoldende årsak blir ansvarlig for hele skaden selv om også andre årsaker er nødvendige. Dette henger sammen med betingelseslærens såkalte ”ekvivalenssynspunkt”, som betyr at alle årsaker til skader er like viktige. Betingelseslæren betyr derfor at man ikke kan fordele ansvar avhengig av forholdet mellom flere nødvendige årsaker. Dette er også uttalt i Rt s. 320, «Nilsen» dommen, som gjaldt en skadelidt som gradvis fikk flere symptomer etter en bilulykke, og hvor hans personlige egenskaper spilte inn i utviklingen. Høyesterett uttaler om ansvarsspørsmålet at: «Etter norsk erstatningsrett skal det i tilfeller hvor det foreligger samvirkende skadeårsaker, ikke foretas noen proratarisk fordeling av ansvaret. Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden» (s. 334). Trine-Lise Wilhelmsen 23 23

Rt P-pille II P-pille Hjerneslag Tobakk(/alkohol) Illustrerer Samvirke mellom skadevoldende handling, egen adferd og egen sårbarhet Flere parallelle årsaker inn til realskaden Infeksjon? Trine-Lise Wilhelmsen 24

Skadevolder + hendelig årsak
Produsenten hefter full ut PGS svikt Båt havarerer Storm anvendes uavhengig av karakteren av den årsaken som samvirker: Ansv skadevolder pluss hendelig uhell, svikt i teknisk utstyr virker sammen med uvær Ansvarlig skadevolder pluss skadelidtes helsetilstand - Dispril Rt – infeksjonssyksom pluss dispril = Stevens Johnsons syndrom Trine-Lise Wilhelmsen

To skadevoldere Begge årsaker nødvendige, ingen tilstrekkelige = skerstl. § 5-3 Utslipp 1 Fiskedød Utslipp 2 Trine-Lise Wilhelmsen

4.2 Utg.pkt: Betingelseslæren
Gjelder uavhengig av Ansvarsgrunnlag Ulovfestet ansvar, Rt P pille II Lovfestet ansvar, Rt Schizofreni Hendelsesforløpet Flere parallelle årsaker inn til realskaden, Rt P pille II, Fluktbil Realskaden utløser ny årsak og fører til merskade, Rt Thelle, Pseudoanfall etc Anvendelsesområde P-pille II = ulovfestet objektivt ansvar. Gjelder også lovfestet ansvar Jfr. Rt Schizofreni ysl § 11 , avsnitt 41-42, Rt Fluktbil bal § 4) avsnitt 27. P-pille II = samvirke mellom flere samtidige årsaker inn til en skade. + der en innledende skadevoldende begivenhet utløser skadelidtes sårbarhet og fører til omfattende helseplager- Rt Thelle; ”avgjørende for å konstatere årsakssammenheng, vil være om påkjørselen var en nødvendig betingelse for utviklingen av As varige plager” (s. 432). Se også Rt Pseudoanfall avsnitt 62 og Rt Schizofreni avsnitt 42 Trine-Lise Wilhelmsen 27 27

Rt Rossnes Dårlig helse Psykosom lidelse Illustrerer samvirke mellom Skadevoldende handling og egen sårbarhet Hvor realskaden utløser egen sårbarhet og fører til ytterligere skade. Bilulykke fører til nakkesleng, som utløser dårlig helse og fører til psykosomatisk lidelse Trine-Lise Wilhelmsen 28 28

4.3 Avgrensn 1: Uvesentlig Se bort fra lite vesentlige årsaker Hjemmel: Rt P-pille II Men: antydet også tidligere Fokuserer på vektforholdet mellom årsakene Hva er ”lite vesentlig”? Lovfestet ansvar: vesentlig i forhold til den risikoen loven skal dekke Rt Dispril, Rt Tankbil Når ”jeg i de følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket ”nødvendig” at den er så vidt vesentlig i årsaksbildet er det er naturlig å knytte ansvar til den”. = Se bort fra lite vesentlige årsaker Hva er ”lite vesentlig”? Ikke belyst i Ppille saken, men Dispril, Fluktbil og Rt Tankbil «Dette innebærer at for skade ved av- og påstigning, som denne saken gjelder, vil det på den ene side være et sentralt moment om motorvognen har en utforming eller en høyde som innebærer at det er en høyere risiko enn normalt for personskade ved av- eller påstigning. På den annen side vil den skadelidtes egen opptreden kunne stå sentralt – om vedkommende har opptrådt på en slik måte at denne opptredenen fremstår som den sentrale årsaksfaktoren. Skyldes skaden forhold utenfor motorvognen, f.eks. glatt underlag, vil også dette etter omstendighetene kunne tale mot ansvar. Mellomløsninger kan også tenkes ved at ansvaret reduseres med hjemmel i lovens § 7.» Høyesterett avslutter med å peke på at «Selv om det ikke var noen teknisk feil ved tankbilen, var altså den dominerende årsaksfaktoren i denne saken tankbilens utforming og høyde. As egen opptreden kommer helt i bakgrunnen.» Trine-Lise Wilhelmsen

Skadevolder + skadelidtes sårbarhet
Rt : Ansvar. Men: dissens Dispril Hudlidelse Infeksjonssykdom Rt Dispril gjaldt erstatningsansvar for produsenten av Dispril for en alvorlig hudlidelse hos en 9 år gammel pike. Hudlidelsen var forårsaket av et samvirke mellom en infeksjonssykdom og behandling med Dispril. Høyesterett vurderte om Dispril hadde ”så liten innvirkning på forløpet at det skulle være unaturlig å tillegge det erstatningsrettslig betydning” men kom til at dette måtte besvares benektende. Selv om hudlidelsen var en ”uhyre sjelden” virkning, måtte det avgjørende være at de ”sjeldne bivirkningene med stor skadeevne er nettopp en viktig gruppe tilfeller under det objektive legemiddelansvar, jf. NOU 1980:29 Produktansvaret, side 205” (s. 925). ”Vesentlig” sees i forhold til den risikoen som loven tar sikte på å dekke? . Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Passiv røyking Passiv røyking 30-40 % Lungekreft Egen røyking Uvesentlighetslæren innebærer at man ikke kan anvende en hovedårsaksbetraktning. Bartender dommen eks på at det er liten plass til hovedårsakslæren: D. s. 287 og 298: Egen røyking ifølge de sakkyndige vurderingene den vesentligste årsaken til skaden. Likevel ble Y ansvarlig for passiv røyking som var en nødvendig medvirkende betingelse for å utvikle lungekreft. Her kommer imidlertid bevisreglene i Y § 11 annet ledd inn. Kvinnelig bartender som i mange år hadde arbeidet i røykfylt nattklubbmiljø, ble tilkjent yrkesskadeerstatning ved skader påført ved passiv røyking, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §11. Hun røkte selv sigaretter pr. dag, men dette medførte ikke reduksjon av erstatningen, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §14. 70-60 % Trine-Lise Wilhelmsen

4.3 Avgrensn 1: Uvesentlig Anvendelsesområdet: I hovedsak: flere parallelle årsaker før realskaden Men: Også hvor realskaden virker sammen med ny årsak og fører til indirekte skader: Rt Nilsen Rt Dykker Rt Pseudoanfall Vanskelig å utlede forholdet mellom lærene av HR argumentasjon. Dobbelvurdering: vesentlig + adekvat Ppille II og bal dommer: flere parallelle årsaker I Rt s. 338, «Dykker», skulderskade etter en trafikkulykke ga så store plager at skadelidte oppga metningsdykking, = større økonomisk tap. HR: «ulykken utgjør et så vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den også i forhold til at A oppgav videre metningsdykking». Ny årsak er at han oppga forsøk på videre dykking. Rt s. 320, «Nilsen»; gradvis utvikling av flere sykdomssymptomer etter en bilulykke. Spørsmål om trafikkulykken utgjør et «så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den.» Dette besvares bekreftende på s. 334 før Høyesterett går over i en adekvansvurdering, jfr. nedenfor. Rt 2007 s. 158, «Pseudoanfall» gjaldt en kvinne som fikk en lett hodeskade i forbindelse med en trafikkulykke. Hun var frisk i en lengre periode, men utviklet etter to år sykdomssymptomer av psykisk karakter. HR: siden «skaden er et resultat av flere samvirkende omstendigheter, er det, som nevnt, en betingelse for ansvar at den ansvarsbetingende hendelse er så pass vesentlig i skadebildet at det er naturlig å knytte ansvar til den. Det forhold at ulykkens betydning i årsakssammenhengen utelukkende har sammenheng med hvordan A subjektivt oppfatter denne, kan reise spørsmål om dette vilkåret er oppfylt». Saken ble likevel avgjort på bakgrunn av adekvansbetraktninger. Trine-Lise Wilhelmsen

Anvendelsesområdet i årsakskjeden
Uvesentlighetslæren Uvesentlighetslæren + Adekvanslæren Skadevoldende handling/ virksomhet Realskade/ primærskade/ direkte skade Følgeskade/ sekundærskade/ indirekte skade 5 dommer hvor man anvender uvesentlighetslæren på vei inn til realskaden 3 dommer hvor man anvender uvesentliglæren sammen med adekvanslæren fra realskade til tap. Ikke eks på at man bare anvender uvesentlighetslæren i denne delen av hendelsesforløpet. Pluss: argumentasjonen i dommene vanskelig å tolke , men tilsier at det er adekvanslæren som er den sentrale avgrensningslæren. Trine-Lise Wilhelmsen

4.4 Avgrensn 2: Adekvans Avgrensning mot upåregnelige, fjerne og avledede skadefølger Hjemmel: Rettspraksis, særlig fra Rt Flymanøver Klart formulert: Rt Schizofreni Begrunnelse Anvendelsesområde; Hovedsakelig fra realskade til indirekte skade Men: Tidligere praksis Adekvanslæren: Kjernen at skader som fremstår som upåregnelige eller avledet i forhold til den skadevoldende hendelsen ikke omfattes av ansvaret Hjemmel: Tidligere: saker om tap hos tredjemann/formuestap, særlig flymanøver Senere: Personskadesakene Schisofreni saken: «Sentralt i adekvansvurderingen står spørsmålet om skaden er en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den» ”Flymanøver” på side ”Det synes åpenbart at det undernåtidens tekniske og samfunnsmessige forhold må settes en grense for erstatningspliktens mulige ringvirkninger. Ellers ville en måtte regne med at erstatningsplikten ofte kan komme til å gi seg urimelige, urettferdige og for den enkelte skadevolder helt ruinerende utslag”. En form for flodbølgearugmentasjon Vesentlig: Veier årsakene mot hverandre Adekvans: Ser på utviklingen i hendelsesforløpet – sammenhengen mellom årsakene Trine-Lise Wilhelmsen

Anvendelsesområdet adekvanslæren
Praksis før P pilledommen Adekvanslæren Skadevoldende handling/ virksomhet Realskade/ primærskade/ Indirekte skade Følgeskade/ sekundærskade/ indirekte skade Rt Gol Bygg Rt Knallperle Rt Hesjetråd Rt Poståpner Rt Tippedommen 3 første gjelder objektivt ansvar, hvor den ansvarlige årsaksfaktoren er farlig bedrift (dynamittlager, dynamittknallperle, høyspentledning) som utløses av en handling (sinnsyk person, barnelek) eller hendelse (hesjetråden røk). Kan sammenlignes med Tankbil og garasjelokk dommene hvor ansvarlig årsak (bil) utløses gjennom hhv på/avstigning og lukking av lokk. : «bruken av bilen i dette tilfellet så vidt vesentlig i årsaksbildet at det samlet sett er naturlig å knytte ansvar til den» To siste uaktsom handling (unnlater å sende brev/kupong) koblet med skipsforlis/tippegevinst . Trine-Lise Wilhelmsen

4.4 Avgrensn2: Adekvans Momenter i adekvansvurderingen Påregnelig Avledet Skyldgrad/prevensjon Reparasjon Interesseavveining Dvs; hensynene i erstatningsretten relevant , Trine-Lise Wilhelmsen

Påregnelig Påregnelig avgrense mot uventede følger i forhold til skadevolder Vurderingstidspunkt: skadevoldelsen Objektiv vurdering Spm. om påregnelig kan knyttes til Skadeforløpet inn til realskaden (eldre dommer) skadens karakter og/eller omfang og/eller Hendelsesforløpet mellom realskade og følgeskade Eks: hesjedommen Karakter: Schizofreni Omfang: Rt Lier vs Rt Dykker Hendelsesforløp realskade-tap Rossnes Nær sammenheng mellom momentene: Jo mer påregnelig skadens omfang er , dess mindre krav til påregnelighet i årsaksforløpet. Eks «Gol Bygg-dommen», Rt s. 1052. Her sprang et dynamittlager i luften etter at en sinnssyk person (som var ansatt i bedriften) hadde antent lagerbygningen. Høyesterett påla ansvar (under dissens 3–2), og førstvoterende uttalte: «Det forhold at han i sinnsforvirret tilstand tente på lageret, var etter min mening ikke mer atypisk (uthevet her) enn at det bør regnes som en del av den generelle driftsrisiko» (s. 1056). Generelt påregnelig at dynamittlager eksploderer – da spiller det ingen rolle om risikoen materialiserer seg på en spesiell måte. Men ofte slik at en upåregnelig skade /skadeomfang er et resultat av et upåregnelig hendelsesforløp. Trine-Lise Wilhelmsen

Påregnelig Skadeforløp/omfang; Trafikkskader Begrenset realskade fører til omfattende indirekte tap i form av varige plager (Rt Rossnes, Rt Thelle) = upåregnelig etter en individuell vurdering Skadeforløp/omfang; Yrkesskade Større realskade fører til sjelden psykisk lidelse (Rt Schizofreni) = upåregnelig etter en generell vurdering I Rt s.1,»Rossnes» uttaler Høyesterett at skadeårsaken var «en trafikkulykke av nokså ordinær karakter. Ifølge skademeldingen ble det angitt at ingen personskade forelå. Vel er det stor risiko for alvorlige skader ved trafikkulykker, men i forhold til påregnelighetsspørsmålet må hver ulykke vurderes konkret … [E]n ‘nakkesleng’-skade uten organisk hjerneskade vil bare unntaksvis medføre betydelige plager for skadelidte. Selv om en bilfører generelt må regne med at en alvorlig skade kan inntreffe som følge av hans uaktsomhet, finner jeg at den skadeutvikling og det invaliditetsbildet en står overfor i denne saken, sett i relasjon til den konkrete ulykken, ikke kan anses å ligge innenfor det påregnelige» (s. 13). I Rt s.418 «Thelle» virket en beskjeden trafikkulykke med begrenset umiddelbar skade sammen med omstendigheter som kom til en god stund etter hendelsesforløpet og førte til varige helseskader. Høyesterett anser sykdomsforløpet som så uvanlig og de senere varige plager som så fjerne i forhold til det opprinnelige og meget beskjedne sammenstøtet, og så avledete i forhold til den begrensede bløtdelsskade som derved inntraff, at selskapet ikke kunne pålegges erstatningsansvar. Schizofreni dommen: Liten risiko for schizofreni, enda mindre for at dette uløses av en fallulykke – forarbeidene legger opp til at det er de ordinære yrkesskadene som omfattes. Trine-Lise Wilhelmsen

Påregnelig Kostnadens art/tapets omfang: Rt Fangstgrop – ikke upåregnelig med kostnader til utgraving av fredet område Rt Dykker – ikke upåregnelig med høy inntekt i en kort periode Graden av påregnelighet Grov skyld kan redusere kravet til påregnelighet, Rt Bersagel Arten av den skadede interesse kan øke kravet Rt Dispril henviser til NOU 1980:29 Produktansvaret, side 205 de ”sjeldne bivirkningene med stor skadeevne er nettopp en viktig gruppe tilfeller under det objektive legemiddelansvar (s. 925). Bruker legemidler når man er syk – naturlig at sårbarhet inkludert Ot prp nr. 73 om erstatning for korrupsjon: Må ta hensyn til de særlige forhold knyttet til korrupsjon, og at ansvaret ut fra adekvansbetraktninger ikke bør trekkes for snevert. Trine-Lise Wilhelmsen

4.4.2 Avledet/fjern Avledet/fjern kan referere seg til
Et tidsperspektiv Rt Pseudoanfall vs Rt Nilsen Flere årsaker mellom innledende skade og tap Rt Schizofreni Den interessen som er skadet Rt Flymanøver Rt Hanekleivtunellen vs Rt Lillestrøm Tidselementet: Pseudoanfall: Utsatt for bilulykke. Kom seg først raskt, utviklet deretter forskjellige symptomer etter 2 år. Mener selv det dreier seg om fysiske skader som følge av ulykken, legene: psykiske skader forsterket av egen holdning til sykdomsbildet. : skadevirkning etablert 2 dager etter ulykken og deretter gradvis utvikling mot klar psykisk lidelse uten innvirkning av omstendigheter uten sammen med ulykken. Flymanøver: tingsskade hos 3 mann Hanekleiv: formuesskade hos 3 mann Rt Lillestrøm : Formuesskade hos direkte skadelidt

Rt Schizofreni Samlivs brudd Paranoid psykose Fall Tap av jobb Tap av fritid Rt Schizofreni spm om årsakssammenheng mellom en yrkesskade og uførhet pga schizofreni. A falt ut av en lift-kurv ca 4 m over bakken i juni 1994 mens han monterte lysarmatur langs en vei, og brakk ryggen og skadet hånden. Sykmeldt i 8 mnd, og utviklet deretter sinnslidelse som endte med tvangsinnleggelse mai-juli Han arbeidet deretter ett år, ble påny sykmeldt fra februar 2000 og uførepensjonert fra Retten la til grunn at det ikke var selve fallet som utløste sinnslidelsen, men de negative konsekvensene av ulykken bestående i at han ikke lenger kunne delta i sine tidligere fritidsaktiviteter, at han mistet jobben, at rehabiliteringen var mislykket og at samboerforholdet gikk i oppløsning. Ved dette fjernet sykdomsforløpet seg markert fra ulykken (avsnitt 69). Sykdommen ble utløst av skadelidtes endrede livssituasjon etter ulykken. Avledet og indirekte årsaksforhold. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Flymanøver Skade på oppdrettsanlegg I Rt Flymanøver kjørte et fly gjennom en kraftledning, og et stort antall abonnenter ble uten strøm. En elektrisk pumpe i et oppdrettsanlegg ble satt ut av drift, og anlegget ble skadet. Høyesterett kom under dissens til at den nødvendige nærhet i årsakssammenhengen ikke forelå. Poenget i denne sammenheng at selv om påregnelig at tredjemann lider tap som følge av strømbruddet, får denne påregneligheten nærmest en abstrakt karakter. Rt s. 24, «Hanekleivtunnelen» gjaldt krav mot staten om erstatning for formuestap fra kioskeiere på et rasteplassanlegg ved E18 etter stenging av veien som følge av ras i Hanekleivtunnelen. Veivesenet var på grunn av uaktsomhet ansvarlig for skadene på grunn av raset i tunnelen, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Det var enighet om at det var årsakssammenheng mellom uaktsomheten og tapet. Høyesterett viser til bl.a. «Flymanøver-dommen», og uttaler at «Eit ras i ein tunnel kan valde skade der det fell, slik situasjonen også er for ei leidning som fell ned. Skaden får også verknader i eit vidare område, der han råkar – eller har potensiale for å råke – mange i ein nokså ubestemt og vid krins. Men i slike tilfelle er det dei som har drege nytte av vegen eller leidningen som blir ramma. Etter mitt syn er det ikkje større nærleik i årsakssamanheng i vår sak enn i flymanøversaka» (avsnitt 49). Høyesterett anfører videre med henvisning til Rt s. 65 «KILE-dommen» at det i forhold til tap hos tredjemann er et krav om at det foreligger en konkret og nærliggende interesse i forhold til den skadede gjenstand (avsnitt 50). Selv om den skadede tunnelen var en del av veinettet og det var økonomisk sammenheng mellom tunnelskaden og tapet, «er dette likevel ei tilknyting som verken er spesielt konkret eller nærliggjande» (avsnitt 52). Fly gjennom kraftledning - Strømabonnenter uten strøm – pumpe skadet - Skade på oppdrettsanlegg Trine-Lise Wilhelmsen

4.4.3 Skyldgrad/prevensjon
Skyldgrad= hvor uaktsom er handlingen Relevans: Adekvanslæren skal beskytte skadevolder mot et urimelig ansvar Rettspraksis: Rt Bersagel Rt Flymanøver Rt Lillestrøm Rt Hanekleivtunellen Bersagel: Jeg antar at gode grunner taler for å trekke grensen for de erstatningsmessige følger videre hvor det dreier seg om skyldansvar, som i vårt tilfelle. Sett i relasjon til skadevolderens handling kan jeg ikke finne, at den omstendighet at den omkomnes mor som følge av ulykken fikk psykisk sjokk med derav følgende nervøse ettervirkninger, kan sies å være en så avledet og fjern skade at det faller utenfor rammen for det påregnelige. I Rt Flymanøver uttaler HR at ”Det kan visstnok ikke utelukkes at spørsmålet om skyld og graden av denne i visse forhold kan få betydning”, men det førte ikke til ansvar i denne saken. Rt Lillestrøm HR: Under spm om nærhet i årsakss at transport av ”farlig gods skjer i transportørens økonomiske interesse, og det er han som kan påvirke hendelsesforløpet” ,og at det ”sto i transportørens makt å forhindre ulykker” (premiss 59). Hanekleiv: (35) Tar ikke stilling til påstand om grov uaktsomhet: Under alle omstende kan denne ikkje ha innverknad på rekkevidda av ansvaret i ei sak som vår der årsaka til skaden var mangelfull organisering av prosjektet for Hanekleivtunnelen og utilfredsstillande sikring av ei sone med svelleleire, jf. også dei tilsvarande synsmåtane i Rt (flymanøverdommen). Trine-Lise Wilhelmsen

Reparasjon Tilsier at årsakskjeden ikke begrenses Særlig ved personskader Men ikke brukt som argument i Rpr Hva med hensynet til skadevolder? Tradisjonelt beskyttet ved at omfattende skader = inadekvat, jf. Rt Flymanøver I dag beskyttes skadevolder gjennom lempning, Rt Kile Rep = formål i erstatningsretten Reparasjonshensynet taler for at årsaksrekken fra den skadevoldende handling ikke begrenses. Skadelidtes behov for reparasjon blir ikke mindre om den skadevoldende årsaken virker sammen med andre årsaker, eller om hendelsesforløpet strekker seg over tid med flere mellomkommende begivenheter. Dette gjelder særlig i forhold til personskader. Tradisjonelt ble adekvansbegrensningen benyttet for å beskytte skadevolder mot ruinerende ansvar for omfattende skader – grense for reparasjonshensynet. Grensen for gjennomføringen av reparasjonshensynet er lovfestet gjennom reglene om lempning i skerstl § 5-3, ikke nødv å avgrense årsakskjeden etter en skadevoldende hendelse gjennom dette hensynet. Trine-Lise Wilhelmsen

4.4.5 Rimelig risikofordeling
Reparasjon = overflytting av tap Når blir dette urimelig? Rettspraksis: del av adekvansvurderingen i saker om formuestap/tredjemannstap: Rt Flymanøver Rt Lillestrøm Rt Hanekleivtunellen Men også personskade: Rt Pseudoanfall, Rt Schizofreni Reparasjonshensynet - hensynet til en rimelig og rettferdig risikofordeling, eller hvem som er nærmest til å bære det tap som oppstår på grunn av en skadevoldende handling. + relevant i forhold til årsakssammenheng. I rettspraksis er dette hensynet formulert som en del av adekvansvurderingen i saker om erstatning for formuestap: Flymanøver: Abstrakt/ubestemt skadefølge, ruinerende, skadevoldende virksomhet samfunnsgavnlig (militærøvelse) Skadelidte sårbar + kunne forsikre, Lillestrøm: Stort skadepotensial Tilfeldig om ting/personskade eller ren formuesskade Skadevirkning ikke abstrakt/utbestemt (ikke upåregnelig) Transport av gass i transportørens interesse (rimelig) Men: ikke forsikringsmulighet hos skadevolder, men hos skadelidte Pseudoanfall: Sykdomsutviklingen vesentlig sin bakgrunn i en adferd stikk i strid med klare medisinske råd – ikke sårbarhet men noe B må ha en vesentlig del av ansvaret for. + motivasjonen for del utsikten til å oppnå en betydelig erstatningsutbetaling = lite rimelig at skadevolder skal dekke skaden Trine-Lise Wilhelmsen

4.5 Oppsummering Begrepet «samvirkende skadeårsaker» Utgangspunkt: betingelseslæren Hvis nødvendig betingelse: er årsaken helt uvesentlig? Hvis nei: Adekvat årsakssammenheng? Påregnelig Avledet Skyldgrad/Prevensjon Reparasjon/risikoavveining Trine-Lise Wilhelmsen

5 Konkurrerende skadeårsaker
Karakteristisk To eller flere årsaker tilstrekkelige = Ingen av dem er nødvendige Spørsmål om ansvar for realskaden, ikke følgeskaden Typetilfelle: Konkurrerende samtidige skadevoldere Skadevoldende handling + ytre årsak Typetilfelle: Utslipp fra to fabrikker til samme fiskevann, hvor begge alene ville føre til at fisken døde ”Tilstrekkelig” = 100 ml forurensning tilstrekkelig til at fisken dør. A slipper ut 100 og B 120 – begge utslipp alene tilstrekkelig til at fisken dør. Tenkes A borte dør fisken likevel. Mots samvirkende: Både A og B slipper ut mindre enn 100. 4 gram gift er nok til at personen dør – A gir 4 gram og B gir 4 gram. Skadevolder + ytre årsak: Kollisjon med fisketrål samtidig som stormbyge – begge årsaker fører til at fisken går tapt. Trine-Lise Wilhelmsen

Konkurrerende årsaker, flere årsaker er tilstrekkelige
Utslipp 1 tilstrekkelig fiskedød Poenget: Selv om A tenkes borte, ville forurensningen skjedd likevel. Hvis 100 l nødvendig, må begge slippe ut mer enn 100. Betingelseslæren ville da føre til frifinnelse for begge. Utslipp 2 tilstrekkelig Trine-Lise Wilhelmsen 48 48

5.1. Samtidige skadevoldere
To eller flere volder samtidig skade Kan være direkte lovregulert, jf forurl § 59 Rt Vestfos: forutsetter at man ikke kan anvende betingelseslæren Begrunnelse: prevensjonshensynet mister effekt Formål/reelle hensyn: Reparasjon: minst en ansvarlig Velge en – vilkårlig Konklusjon: solidaransvar for begge/alle forurensningsloven § 59 annet ledd, = de som volder forurensning som hver for seg er tilstrekkelig til å forårsake skade er solidarisk ansvarlige etter skadeerstatningsloven § 5-3. Ved samv årsaker: Rettspraksis anvender betingelseslæren Vestfos dommen Rt forutsetter at bet læren ikke kan anvendes. Vannet i en elv utjenelig som drikkevann pga forurensende utslipp. Vestfos Cellulosefabrikk ble avkrevet erstatning, men hevdet at andre fabrikker forurenset vannet i så stort omfang at dens bidrag ikke ville gjort noe fra eller til . Vannet ville uansett være utjenelig som drikkevann. Begrunnelse: prevensjon – retter seg mot begge Formål: Reparasjon minst en ansvarlig - Skadelidte skal ikke bli rettsløs – hvis begge går fri Reelle hensyn: Ansvar for en vilkårlig. Sml solidaransvar og regress. Trine-Lise Wilhelmsen

5.2 Skadevoldende handling + ytre årsak
Forarbeidene til forurensningsloven: Ikke ansvar hvis ytre årsak samtidig Rt.1881:33 Hugstforbud Formål: Kun reparasjon av lidt tap Reelle hensyn: Unngå tilfeldig berikelse Forarbeidene til forurensningsloven ”skadevolderen ikke er ansvarlig dersom begivenhetene inntrer samtidig eller med kort mellomrom. Synspunktet er m.a. o at hvor skaden likevel ville ha skjedd om den skadevoldende handling ikke hadde inntruffet, er skadevolderen fri”. Rt.1881:33: Trelasthandler avtale med en forstvesenet om hugst. Deretter la kommunen ned hugstforbud overfor trelasthandleren. Hugstforbudet var ulovlig, og kommunen ble ansvarlig for det tapet trelasthandleren led ved at han ikke kunne hugge trær anvist av forstvesenet vinteren Kommunen hevdet imidlertid at det måtte gjøres fradrag for verdien av trær som trelasthandleren uansett ikke kunne hugge den aktuelle vinteren. Den fikk medhold av HR under forutsetning av at det kunne dokumenteres at det ikke ville vært mulig for skadelidte å nyttiggjøre seg veden. Poenget: Kun reparasjon av lidt tap Reelle hensyn: Erstatning for tap som ikke følger av den skadevoldende handlingen ville gi skadelidte en tilfeldig fordel på skadevolderens bekostning Unngå at risiko for ansvar hindrer verdiskapende aktivitet. Trine-Lise Wilhelmsen

6 Hypotetisk årsakskonkurranse
Karakteristisk Årsak 1 fører til skade - Årsak 2 ville hypotetisk ha ført til samme skade senere Men: Årsak 2 behøver ikke i tid ligge etter årsak 1 Spørsmål om ansvaret for realskaden etter årsak 2 Årsak 2 kan være Annen skadevolder Tilfeldig ytre årsak Skadelidtes sårbarhet Hypotetisk: En årsak fører til at skade faktisk skjer. Senere årsak ville ført til samme skade. Passiv røyking fører til lungekreft. Aktiv røyking ville ført til lungekreft noe senere. Stenvik: konkurrerende suksessive årsaker Hypotetisk årsakskonkurranse = ulykken fører til en skade som man likevel ville fått på et senere tidspunkt = hele skaden kan tilregnes ulykken, men det kommer en senere årsak som ville ha ført til samme skade = dobbelt opp for denne skaden. = for deler av skaden to årsaker som begge er tilstrekkelige, dvs. ingen nødvendig # Konkurrerende årsaker: Her virker begge årsaker samtidig, og ikke mulig å si hvilken årsak som faktisk medførte skade. Ved hyp: Skaden er skjedd før årsak to materialiserer seg. Årsak to får derfor faktisk ikke anledning til å virke. Årsak 2 behøver ikke ligge etter årsak 1 i tid: Sårbarhet pga helsesvekkelse ligger ofte latent før en skade, men kommer inn og overtar som selvstendig og tilstrekkelig årsak til samme skade senere. Tre typetilfelle – men to situasjoner i forhold til løsningen Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Hypotetisk annen skadevolder
Årsak 1 og 2 er begge skadevoldere Ikke rettspraksis Formål Prevensjon Reparasjon Reelle hensyn: Unngå bevisproblemer = Ansvar for årsak 1, ikke for årsak 2 Situasjonen når skade 2 større enn skade 1 - Differanseprinsippet A forurenser elv og fisken dør. Deretter slipper B ut forurensning som ville drept fisken om den ikke allerede var død : Motorsyklist påkjørt og drept av bil nr 1 for deretter å bli overkjørt av bil nr. 2. Praktisk: Ingen HR praksis som angår en slik situasjon. Prevensjon – ville ha talt for ansvar overfor begge Reparasjon – ivaretatt ved 1 Reelle hensyn – unngå å ta stilling til en hypotese. Dvs fourenser A ansvarlig, B går fri. Trafikkforsikrer nr. 1 ansvarlig selv om overkjørselen ville ført til samme skade. Her ser man altså på hva som faktisk skjer, og ikke på hva som kunne skje. Dvs personlig etterfølgende skadevolder ikke ansvarlig for hypotetisk hendelsesforløp . = betingelseslæren på skadetidspunktet Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Hypotetisk ikke ansv. årsak
Årsak 1 skadevolder, årsak 2 Ytre omstendighet Skadelidtes sårbarhet Forarbeidene til forurensningsloven Rettspraksis, tidligere Rt Holmenkollbanen Rt Eystein Forarbeidene til forurensningsloven : forskjellige løsninger avhengig av hvor lang tid det går mellom skade A og den senere hypotetiske skaden B. Dersom begivenhetene skjer med ”kort mellomrom”, følges løsningen for konkurrerende samvirkende skadeårsaker, hvilket betyr at skadevolder A går fri i den utstrekning årsak B ville ha ført til samme skade. Deretter heter det: ”Denne løsning er imidlertid bare et utgangspunkt. Hvor den hendelige begivenhet kommer markert etter i tid, blir løsningen en annen. Skaden er da allerede inntrådt som følge av den skadevoldende handling, og den etterfølgende naturbegivenhet blir uten erstatningsrettslig interesse. Også preventive hensyn kan føre til at det ses bort fra den hendelige begivenhet Rt Holmenkollbanen: Ved anlegg av Holmenkollbanens tunnel fra Majorstuen til Nationalteateret oppsto sprekker i en del hus som lå over traseen. Skader som likevel ville oppstått pga uheldig byggegrunn og fundamentering ble ikke erstattet. = for deler av skaden er ikke den skadevoldende årsaken nødvendig betingelse fordi en annen årsak griper inn. = det hypotetiske hendelsesforløpet medfører at skadevolder slipper ansvar = hans handling betingelse i skadeøyeblikket men ikke senere = ikke reparasjonsbehov når skaden likevel ville skjedd. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Eystein Fiskebåt kolliderer med not Tap av fangst i not Rt Eystein: Fiskebåt kom bort i en Eysteins snurpenot, og fangsten i noten - i alt 1360 hektoliter - gikk tapt. Eystein krevet erstatning, men fikk bare delvis medhold. 1360 hektoliter fisk Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Eystein Fiskebåt kolliderer med not Uvær natten etterpå Ville ha ført til delvis samme tap Tap av fangst i not Eystein ville pga uvær neste natt uansett mistet all fisk som måtte fraktes som dekkslast. Dekket tap av 800 hektoliter, men ikke de resterende hektoliter. = Skadevoldende årsak fører til 100 % tap, senere tilfeldig årsak fører til 30 % tap som må trekkes fra. 1360 hektoliter fisk 560 hektoliter = Dekning for 800 hektoliter Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Hypotetisk ikke ansvarlig årsak
Rettspraksis, nyere Rt Stokke Rt Ranheim Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Stokke Nakkeslengskade etter bilulykke 100 % ufør 100 % ufør etter ulykken Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Stokke Egen helse/sårbarhet Nakkeslengskade etter bilulykke Ville ha ført til 50 % uførhet 100 % ufør Tidspunktet usikkert 100 % ufør etter ulykken Ulykke – 100 % uførhet, men ville blitt 50 % ufør uansett HR: ”Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det er et tilstrekkelig grunnlag til å konkluderere med at A ville ha blitt delvis ervervsufør selv om ulykken ikke hadde funnet sted, og jeg er blitt stående ved at hennes ervervsmessige uførhet ville ha blitt på 50%. Det er ikke mulig med sikkerhet å angi når As delvise ervervsuførhet ville ha inntrådt om ulykken ikke hadde funnet sted. Som fremhevet av de sakkyndige under ankeforhandlingen, ville den nedsatte arbeidsevne høyst sannsynlig utvikle seg over noen tid. Den tvil som her måtte gjøre seg gjeldende, har kommet A til gode ved at hun ved byrettens dom er rettskraftig tilkjent full erstatning for lidt tap for årene Jeg ser det slik at den ervervsuførhet som ikke er skadebetinget, ville ha gjort seg gjeldende i løpet av disse årene. ” = påkjørselen opprinnelig årsak til 100 %, men S ville bli ufør uansett pga egen sårbarhet etter en viss tid = sårbarhet ”overtar” som tilstrekkelig årsak. = Erstatning for 50 % uførhet Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Ranheim påkjørt helsetilstand ? 50 % ufør 50 % ufør Mannlig drosjesjåfør fikk whiplashskade i bilulykke. Skaden utviklet til psykisk betinget lammelse i armen og deretter diverse plager som medførte at han ble 100% ervervsufør. Enighet om at 50 % pga egen helse. = for 50 % er egen helse tilstrekkelig og nødvendig årsak, og påkjørselen ikke nødvendig. Skaden på 100 % uførhet kan altså deles. Men: Spm om egen helse også ville ført til deler av de 50 % uførhet som var forårsaket av ulykken = egen helse griper inn og gjør bilulykken unødvendig innenfor de 50 % som kan henføres til ulykken. Enighet om at 50 % uførhet skulle henføres egen helse Tvist om 50 % skulle henføres til påkjørselen Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Ranheim Påkjørt helsetilstand 50 % % ? 50 % Spm om As helse ville ført til mer enn 50 % uførhet. HR: grense mot ulykken = ikke nødvendig årsak/adekvat årsakssammenheng. Uansett: det tapet A har hatt som følge av bilulykken, overstiger ikke beløpet på kroner som Storebrand allerede har utbetalt. Den aktuelle fysiske skaden en nakkeslengskaden= medisinsk invaliditet på 8 prosent, ikke noen eller bare en helt marginal betydning for erstatningsutmålingen. Lammelsen i armen etter ulykken hadde en viss betydning for ervervsevnen, men ” trekk ved As psykiske og fysiske helse og hans personlighet kommer inn med stor tyngde som en selvstendig virkende årsak til hans nedsatte ervervsevne.” = ikke erstatning utover de umiddelbare skader som allerede var betalt. Ikke ansvar utover de som allerede var betalt av forsikringsselskapet Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Hypotetisk ikke ansvarlig årsak
Resultatet av dommene = Ikke ansvar etter at årsak 2 tilstrekkelig Automatisk følge av betingelseslæren? Men: Formålsbetraktninger Prevensjon – tilsier ansvar Reparasjon – tilsier ansvar Tidsmomentet ikke vurdert Interesseavveining? NJA ; annet resultat Ingen av dommene begrunner avgjørelsene. Antagelig selvsagt konsekvens av betingelseslæren. Formålsbetr kan tale for annet res: Prev tilsier ansvar for skade man faktisk volder Reparasjon tilsier ansvar Tilfeldig fordel for skadevolderen at han skal slippe ansvar Tidsperspektivet er ikke diskutert Sveriges Högsta Domstol har derimot i NJA valgt å løse en situasjon med hypotetisk konkurranse mellom et trafikkuhell og senere sykdom på normativt grunnlag. Skadelidte ble 100 % ervervsufør etter en trafikkulykke 20. juni Deretter ble skadelidte 13. august 2000 rammet av en hjertesykdom som ville ha medført 100 % arbeidsudyktighet. Retten avviser at faktiske årsaksbetraktninger må føre til ansvarsfrihet for trafikkforsikringen fra 13. august Ansvaret begrunnes med hensynet til skadelidtes trygghetsbehov, at ansvar fremstår som rimelig, at ansvar neppe har negative konsekvenser for selskapet og at ansvar kan føre til en forenkling av oppgjørene. Retten viser også til reglene om fullt ansvar for skadevolder når en senere skadevolder hypotetisk ville ha ført til samme skade. Trine-Lise Wilhelmsen

7 Flere årsaker – oppsummering
Årsakskombinasjoner: Flere skadevoldere Skadevolder pluss ytre hendelse Skadevolder pluss skadelidtes sårbarhet Sett i forhold til Betingelseslæren Vesentlighetslæren Adekvanslæren Snur drøftelsen – ser på årsakskombinasjoner i forhold til de tre Årsakskonstellasjoner: Samvirkende Hypotetisk konkurranse Konkurranse Trine-Lise Wilhelmsen

7.1 Flere skadevoldere – samvirke
Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige isolert Begge hefter = Anvendelse av betingelseslæren Avgrensning kan følge av Vesentlighetslæren Adekvanslæren Eks: flere som forurenser SKl § 5-3 Har ingen dom om dette, men tenkelig hvis den ene forurensningen bidrar mindre enn f.eks. 10 %. Trine-Lise Wilhelmsen

7.1 Flere skadevoldere – konkurranse
Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Begge hefter = IKKE anvendelse av betingelseslæren Ansvar følger av formålsbetraktninger Eks: forurensning Begrunnelse: Prevensjon, reparasjon, unngå tilfeldighet Trine-Lise Wilhelmsen

7.1 Flere skadevoldere – hypotetisk
Årsak 1 medfører faktisk skade Årsak 2 ville medføre samme skade senere Årsak 1 nødvendig i skadeøyeblikket men ikke etter at årsak 2 inntraff Årsak 1 hefter, årsak 2 går fri = Betingelseslæren anvendes på tidspunktet for årsak 1 (faktisk skade) Begrunnes med formålsbetraktninger Eks: Overkjørt og dør, overkjørt igjen mens han ligger på veien Eks: forurensning fabrikk A medfører fiskedød, Forurensning fra fabrikk B ville føre til forurensning senere Trine-Lise Wilhelmsen

7.2 Skadevolder og ytre omstendighet – samvirke
Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige Skadevolder hefter = Anvendelse av betingelseslæren Avgrensning kan følge av Vesentlighetslæren Adekvanslæren Eks Stenblokkdommen Avgrensning: Gesimsdommen tar forbehold om ansvar for gesims som faller ned dersom sterk vind medvirker. Stenblokkdommen : Sten som faller ned fremstår som det sentrale i hendelsesforløpet. Skaden ikke et utslag av risikofaktorer knyttet til motorvogn. = utenfor kjerneområdet for den risikoen bal skal dekke. Trine-Lise Wilhelmsen

7.2 Skadevolder og ytre omstendigheter – konkurranse
Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren Begrunnes med formålsbetraktninger Dårlig vedlikehold tilstrekkelig til at takstein faller ned Vind tilstrekkelig til at takstein faller ned Svikt i PGS tilstrekkelig til at Per går seg vill og forfryser bena Snøstorm tilstrekkelig Trine-Lise Wilhelmsen

7.2 Skadevolder og hypotetisk ytre årsak
Skadevolder påfører faktisk skade Ytre årsak ville ha påført samme skade Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren på tidspunktet for hypotetisk årsak/skade Annet resultat kan følge av Lang tid preventive hensyn Poenget: Når skaden inntreffer, er skadevolder en nødvendig betingelse for skaden. Endrer seg når man tar hensyn til hypotesen: Etter at årsak 2 hypotetisk har ført til samme skade er årsak 1 ikke lenger nødvendig. På tidspunktet for årsak 2 er årsak 1 ikke lenger nødvendig, og årsak 1 blir da frifunnet. Eyolf saken + Holmenkollbanen Trine-Lise Wilhelmsen

7.3 Skadevolder og skadelidtes sårbarhet
Samvirke – skadevolder hefter = anvendelse av betingelseslæren Konkurrerende – ingen avgjørelse - upraktisk? Hypotetisk – skadevolder hefter inntil sårbarhet ville ført til samme resultat alene= betingelseslæren når den hypotetiske sykdomsutviklingen skjer Uklart hvor langt løsningen rekker Trine-Lise Wilhelmsen

Betingelseslæren Årsaker Skade Situasjon Samvirke Hypotetisk Konkurranse Flere skade voldere Betingelses Læren Bet når årsak 1 Ikke Bet læren Skadev + Ytre årsak Bet når Årsak 2 sårbarhet ? Trine-Lise Wilhelmsen

Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding