Kurs i erstatningsrett Høst 05

Presentasjon om: "Kurs i erstatningsrett Høst 05"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i erstatningsrett Høst 05
Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk Institutt for Sjørett

2 Disponering av erstatningsoppgaver
Tre grunnleggende betingelser for ansvar: Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Økonomisk tap Bruk av rettspraksis Hjemmel for ulovfestet ansvar Prejudikat for ansvar i lignende situasjoner Utvikling av momentene Tolkning av regler Hvilke ansvarsgrunnlag Hva betyr årsakssammenheng: 1. Utgangspunktet: Betingelseslæren Hefter skadevolder for alle følger uansett hvordan årsakskjeden utvikler seg? Eks: bilkollisjon og indre disponering fører til whiplash – medisiner samvirker med alkoholkonsum og predisponering. Alternative begrensningsmåter: Hovedårsaksbegrensning? Adekvans – Hva ligger i dette: Påregnelig, Karakteren av årsaksforløpet, Nærhet i årsaksforløpet, Økonomisk omfang Økonomisk tap Utgangspunktet Hva slags interesser - person/ting/formuesskade Rettspraksis Hvilke ansvarsgrunnlag? Prejudikatsfunksjonen: Hvor starter man i dag hvis det blir spm om ansvar for tobakkskader? Hvordan avgjør man spm om culpaansvar? Hvor kommer momentene fra? Tolkningsfunksjonen. Trine-Lise Wilhelmsen

3 Trine-Lise Wilhelmsen
Skyldansvaret Innledning Innholdet i aktsomhetsnormen De relevante momentene Trine-Lise Wilhelmsen

4 Trine-Lise Wilhelmsen
1 Innledning Utgangspunktet: Ansvar for uaktsomhet Begrunnelse: Tradisjonelt: Rimelig og rettferdig Reparasjon Prevensjon Effektivitet/økonomisk prevensjon Tre skyldformer: Uaktsomhet (mer enn lite å laste) Grov uaktsomhet Forsett Hensynet til rimelighet og rettferdighet glir lett over i psykologi og spørsmål om holdninger. Reparasjon alltid bra, men resultatet er en formuesoverføring fra skadevolder til skadelidte. Dette krever en begrunnelse. Prevensjon vanskelig å etterprøve. Blir fort synsing og følelser av rimelighet Økonomisk prevensjon kan derimot dokumenteres gjennom økonomisk teori. Skape økonomisk motiv for å redusere risiko. Hvis det koster 10 kroner å redusere farten, og det er 50 % sannsynlighet for at høy fart fører til skade på 60, er forventet skadekostnad 30. Da er det billigere å redusere farten. Uaktsomhet = vanlig uaktsomhet, bevisst eller ubevisst Mer enn lite å laste kreves i enkelte sammenhenger (BAL) Grov uaktsomhet= markert avvik fra forsvarlig handlemåte – sterkt klanderverdig adferd . Sentralt at økningen i risiko blir større. Forsett = var seg bevisst eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av handlingen. Betydning: Oppreisningsansvar. Trine-Lise Wilhelmsen

5 2. Innholdet i aktsomhetsnormen
Utgangspunktet: Det som er forsvarlig handlemåte på det aktuelle livsområde Forholdet til vanlige rettskildefaktorer Rettspraksis/direkte prejudikater Momenter utledet av rettspraksis Reelle hensyn Trine-Lise Wilhelmsen

6 3. De relevante momentene
Normer for forsvarlig adferd Risikoen for skade Skadevolderens handlingsalternativ Var risikoen synbar/påregnelig Skadelidtes forhold Trine-Lise Wilhelmsen

7 3.1. Normer for forsvarlig adferd
Utg.pkt: normbrudd gir culpapresumsjon Normer i forskjellige nivåer Lover/forskrifter Bransjepraksis Vanlig praksis innenfor vedkommende område Skadevolders egne forskrifter Mange lover/forskrifter regulerer hvordan man skal handle eller ikke handle innenfor forskjellige områder, f.eks. Trafikkregler, sjøveisregler, forurensningsloven, arbeidsmiljøloven, regler for transport av farlig last Spm. Om 1. overtredelse av lover/forskrifter = uaktsomt og 2. Overholdelse = aktsom Manglende overholdelse som hovedregel uaktsom. Unntak umulig å overholde, 2. unnskyldelig uvitenhet om faktum (men ikke rettsvillfarelse) 3. Normen ikke til formål å begrense skade Overholdelse = ansvarsfrihet Unntak: gamle forskrifter Bransjepraksis: Brudd ikke uten videre culpøst, men moment for culpa. Kan bruke analogi fra forskrifter og bransjepraksis, sml slalombakkedommene Handling innenfor normen normalt ansvarsfri, men ikke ubetinget. Spesiell kompetanse kan nøytralisere kravet til skrevne normer. Egne forskrifter: brudd ikke uten videre uaktsomt fordi den som var spesielt opptatt av å unngå skade da kom dårligere ut. Men sier noe om hvordan skadevolder vurderte situasjonen. Trine-Lise Wilhelmsen

8 Trine-Lise Wilhelmsen
3.2. Risikoen for skade Risiko = sannsynlighet x omfang Sannsynlighet for skade Sentralt moment for ansvar Jo større sannsynlighet for skade jo strengere krav til aktsomhet Kumulativ effekt av enkeltfaktorer avgjørende Hvordan måles sannsynligheten Sannsynlighet måles fra %. 50 % for skade på 100 = % sannsynlighet for skade på 100 = 10. Normalt vil sannsynligheten ligge godt under 100%. Når sannsynligheten nærmer seg 100 % er man over i forsett. Sannsynlighet kan måles ved statistiske metoder: Man ser på tidligere skadestatistikk og beregner sannsynlighet for skade i slalombakke som følge av mangelfull varsling, kollisjon som følge av høy hastighet, personskade som følge av tobakkrøyking. Hvis man ikke har objektivt materiale er det også utvilket metoder for å estimere sannsynlighet subjektivt. I rettspraksis brukes normalt ikke denne fremgangmåten – dommerne nøyer seg normalt med å synse over sannsynlighet. I Røykedommen vises det til statistikk, men da i forhold til skadelidtes kunnskap om risikoen. Unntak: Stigedommen, K s. 43. Trine-Lise Wilhelmsen

9 3.2. Risikoen for skade forts.
Skadens omfang Kravet til aktsomhet øker med omfanget Personskade/tap av menneskeliv, sml Trampettdommen Store materielle skader Mange av culpadommene angår skade på person/tap av menneskeliv. Sml og skl § 4-2 om avskjæring av erstatningsansvar når skadelidte har tingsforsikring, og skadevolder er en privatperson. Men: Når det gjelder profesjonsansvaret dreier det seg om risiko for formuesskade. Karakteristisk for disse tapene er at de ofte er meget omfattende. Sml Finance Kredit saken. Trine-Lise Wilhelmsen

10 3.3. Skadevolderens handlingsalternativ
Handlingsalternativet kan være Passivitet Handle annerledes Handle pluss forebyggende tiltak Handle pluss oppfølgende/kontrollerende tiltak Handlingsalternativet umulig/vanskelig Forøvrig: interesseavveining Få dommer hvor skaden ville vært unngått ved passivitet. Dreier seg oftest om å handle annerledes, sml Trampett dommen: Følge bedre med, og være nærmere der gymnastikkøvelsene ble utført. og da særlig i form av skadeforebyggende tiltak – Alpinbakke I om varsling etc. Trine-Lise Wilhelmsen

11 Trine-Lise Wilhelmsen
3.3. Handlingsalternativ Interesseavveiningen: Størrelsen på risikoen, Stigedommen, veies mot Kostnadene ved tiltakene Forholdet til økonomisk prevensjon Interesseavveining går på en avveining mellom skadevolders kostnader ved å forebygge og den risikoreduksjonen som kan oppnås ved dette. Stigedommen, K s. 135 flg.. K s. 136: Avverget ved enkle tekniske endringer, advarsel i bruksanvisning eller merking. Trine-Lise Wilhelmsen

12 Trine-Lise Wilhelmsen
4. Påregnelighet Tosidig begrep: Del av culpavurderingen Del av årsaksvurderingen Her: påregnelig i forhold til skadevolder Generelt påregnelig Påregnelighet i forhold til den aktuelle skadevolder (synbarhet) Trine-Lise Wilhelmsen

13 Trine-Lise Wilhelmsen
5. Skadelidtes forhold Kan påvirke culpavurderingen Spm om hva man kan forvente av skadelidte Opphold på perrongen Forsiktighet i slalombakken Foreldres påpasselighet i forhold til barna Glir over i aksept av risiko og medvirkning Trine-Lise Wilhelmsen