Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen
Årsakssammenheng Kravet om årsakssammenheng Flere årsaker fører til hver sin skade Samvirkende skadeårsaker Hypotetisk årsakskonkurranse Konkurrerende skadeårsaker Adekvat årsakssammenheng Forholdet til resten av forelesningene: Ansvarsgrunnlag Årsaksssammenheng Økonomisk tap Culpa/objektivt ansvar/arbeidsgiveransvar = kun ansvarsgrunnlag BAL = også årsakskrav - § 4: Gjer, sml Steinblokkdommen. Men årsaksvurderingen her forankret i BAL § 4. I personsskadesakene er årsaksproblemet diskutert løsrevet fra lovens bærende bestemmelse. Trine-Lise Wilhelmsen

1. Kravet om årsakssammenheng
Grunnleggende vilkår for ansvar Hjemmel Faktisk og rettslig Her: rettslig Utg.pkt: Betingelseslæren: Handlingen nødvendig betingelse Hjemmel: Rt Ppilledom II Videreført: Rt Lie, Rt Krav om sammenheng mellom den ansvarsbetingende handling og skaden = grunnleggende vilkår for ansvar. Hjemmel: Ikke generell lovhjemmel. Kravet i utg.pkt ulovfestet. Men: Kan følge av ordlyd i regelen som angir ansvarsgrunnlaget: Erstl § 2-1: skade som voldes, BAL § 4 skade som motorvagn gjer. + formålsbetraktninger: Preventive hensyn rekker ikke lenger enn skader man har forårsaket. Men: sier ingenting om innholdet. Dette utkrystallisert i Rpr og teori. Faktisk og rettslig – her rettslig - glir over i hverandre fordi det rettslige utg pkt er knyttet til en beskrivelse av faktum. Utpkt betingelseslæren: Nødvendig betingelse: Hjemmel: Ppilledom II ,”Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer”. fulgt opp av Rt Lie ”Også under den forutsetning at påkjørselen i 1988 ikke hadde funnet sted, må det etter mitt syn legges til grunn som overveiende sannsynlig at Lie ville vært arbeidsufør”, og Rt Ranheim I forhold til betingelseslæren, som er utgangspunktet for bedømmelsen av årsakssammenheng i norsk erstatningsrett, må det dermed legges til grunn at det er en faktisk årsakssammenheng mellom ulykken og lammelsen. Trine-Lise Wilhelmsen

Betingelseslæren Skade B Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte Ofte enkelt å fastlegge: Gesims faller ned å treffer mann i hodet Asfaltklumper kastes ut av bygg Gymlærer passer ikke på elever som hopper på trampoline = 1 årsak = Betingelseslæren volder ingen problemer Men: Ved unnlatelse av å sikre: Kan være vanskelig å fastslå at betingelseslæren oppfylt, for eksempel Rt Alpinbakke 2,; Kvinne falt ned i sprekk i snødekke utenfor preparert løype, Anlegget ansvarlig for manglende sikring, anlegget bevisbyrden for at hun ville kjørt annerledes med sikring, D s. 328. De virkelige problemene: Når den skadevoldende handlingen virker sammen med eller i tillegg til andre årsaker. Trine-Lise Wilhelmsen

Betingelseslæren Årsak A A er årsak til B dersom B faller bort om A tenkes borte Ofte enkelt å fastlegge: Gesims faller ned å treffer mann i hodet Asfaltklumper kastes ut av bygg Gymlærer passer ikke på elever som hopper på trampoline = 1 årsak = Betingelseslæren volder ingen problemer Men: Ved unnlatelse av å sikre: Kan være vanskelig å fastslå at betingelseslæren oppfylt, for eksempel Alpinbakke 2, D s. 328. De virkelige problemene: Når den skadevoldende handlingen virker sammen med eller i tillegg til andre årsaker. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Lie Helsemessige problemer 100 % ufør bilulykke Krav om erstatning for nakkeslengskade. Lie utsatt for tre ulykker, 1974, 1988 og I 1993 ulykken ble hun ikke påført fysisk skade. Før ulykken var hun 60 % ufør. Etter ulykken ble hun 100 % med forskjellige plager. Spørsmålet var om hele uførheten måtte henføres til 1988 ulykken. HR fant at kun 20 % av Lies symptomer kunne tilregnes nakkeslengskaden og kun ca. 2,5 % av dette ulykken i Bare liten andel av skaden sto i sammenheng med ulykken. ”Også under den tenkte omstendighet at påkjørselen i 1988 ikke hadde funnet sted må det etter mitt syn legegs til grunn som overveiende sannsynlig at Lie ville bli arbeidsufør”. Altså; Hvis bilulykken tenkes borte, ville Lie likevel blitt ufør. Uførhet også uavhengig av påkjørselen Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Lie Helsemessige problemer 100 % ufør bilulykke Hvis bilulykken tenkes borte, ville Lie likevel blitt ufør. Uførhet også uavhengig av påkjørselen Trine-Lise Wilhelmsen

1. Kravet om årsakssammenheng
Problemene: Ansvaret ved flere årsaker Flere årsaker fører til hver sin skade Samvirkende skadeårsaker Hypotetisk årsakskonkurranse Konkurrerende skadeårsaker Behovet for begrensninger Flere årsaker fører til hver sin skade = Går an å dele skaden og henføre hver del til sin respektive årsak. Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig betingelse for sin skade. Samvirkende: Bruk av legemiddel pluss iboende helsesvekkelse Legemiddel pluss tobakk alkohol-konsum Passiv og aktiv røyking = tenkes den ene årsaken borte, ingen skade Hypotetisk: En årsak fører til at skade faktisk skjer. Senere årsak ville ført til samme skade. Passiv røyking fører til lungekreft. Aktiv røyking ville ført til lungekreft noe senere. Konkurrerende årsaker: Begge tilstrekkelige til at skaden inntreffer: To fabrikker ved et vann. Utslipp A fører til at fisken dør. Utslipp B også tilstrekkelig til at fisken dør. Tenkes utslipp A borte dør fisken, tenkes utslipp B borte dør fisken. Begrensninger: Hefter skadevolder for alle følger av skaden uansett hvor fjerne og tilfeldige de er. Trine-Lise Wilhelmsen

2. Flere årsaker fører til hver sin skade
Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig i forhold til en del av skaden # samvirkende skadeårsaker # konkurrerende skadeårsaker Erstatningen fordeles over årsakene Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig ## Samvirkende = begge årsaker nødvendig, ingen tilstrekkelig ## Konkurrerende = begge årsaker tilstrekkelige, ingen nødvendige Her: Skaden kan deles i forhold til to årsaker, dvs. skadevolder hefter bare for den del av skaden som kan henføres til hans handling, dvs. hvor hans handling var nødvendig. NB: Ingen fordelingsregel ved samvirkende og konkurrende årsaker. Enkelt hvor man klart står overfor to årsaker og to separate skader Vanskeligere hvor man har en samlet skade og to årsaker: Rt isgangen i Glomma: Isgang førte til skade for en del grunneiere. Disse krevet erstatning av staten. Hevdet skaden var en følge av Aurdalsreguleringen. HR; noe men ikke full erstatning. Selv uten regulering noe skader, men disse ble mer omfattende som følge av reguleringen. Dekning for mer skaden. Trine-Lise Wilhelmsen

Flere årsaker, hver sin skade
Skade på front B kolliderer med A Skade bak C kolliderer med A Flere årsaker fører til hver sin skade = Går an å dele skaden og henføre hver del til sin respektive årsak. Hver årsak nødvendig og tilstrekkelig betingelse for sin skade. = Adskillbare skader. B tenkes borte – frontskade faller bort C tenkes borte – skadebak faller bort. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Ranheim påkjørt helsetilstand 50 % ufør 50 % ufør Skadelidte pådro seg nakkeslengskade etter bilkollisjon og ble erklært 100% ervervsufør. Vedrørende erstatning for tap i fremtidig erverv ble lagt til grunn at 50% måtte belastes ulykken, mens det resterende ville ha inntrådt uavhengig av ulykken. – ”Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det er et tilstrekkelig grunnlag til å konkludere med at A ville ha blitt delvis ervervsufør selv om ulykken ikke hadde funnet sted, og jeg er blitt stående ved at hennes ervervsmessige uførhet ville ha blitt på 50%. ” Poenget: Selv uten nakkeslengskaden ville Stokke vært 50 % ufør på domstidspunktet. Bilulykken er da ikke noen nødvendig årsak til denne delen av skaden. Men: de helsemessige årsakene kan ha samvirket i den 50 % som ble henført til ulykken, jf nedenfor. Sml Isgang i Glomma: Selv om regulering tenkes borte, ville isgang ført til skader. Reguleringen førte til mer skader. Sml Stokke – direkte fysiske skader etter ulykken dekket, ikke en senere psykisk betinget lammelse i armen. Enighet om at 50 % uførhet skulle henføres egen helse Tvist om 50 % skulle henføres til påkjørselen Trine-Lise Wilhelmsen

Samvirkende skadeårsaker
Problemet Hovedregel Modifikasjon: Betydningen av hovedårsaksregelen Trine-Lise Wilhelmsen

3.1 Problemet Begge/alle årsakene nødvendige Kan virke Samtidig Etter hverandre i tid Trine-Lise Wilhelmsen

Rt P-pille II P-pille Tobakk(/alkohol) Hjerneslag Infeksjon? Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Rossnes Nakkesleng Dårlig helse Psykosom lidelse Bilulykke fører til nakkesleng, som utløser dårlig helse og fører til psykosomatisk lidelse Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Rossnes Dårlig helse Psykosomat lidelse Bilulykke Trine-Lise Wilhelmsen

3.1. Problemet To eller flere årsaker virker uavhengig av hverandre og fører til samme skade Skadevoldende hendelse kombinert med Annen skadevolder Ytre omstendigheter Skadelidtes sårbarhet To skadevoldende personer; forurensning Gift nødvendig med 6 gram, A gir 4 og B gir 3. Hendelig årsak: skadevoldende handling sammen med naturbegivenhet; utilstrekkelig vedlikehold av tak sammen med vind fører til at gesims faller ned. Kjøring av bil virker sammen med steinblokk som faller ned. (steinblokkdommen). Skadelidtes forhold: sårbarhets problematikken Trine-Lise Wilhelmsen

3.2 Hovedregelen Utgpkt: Betingelseslæren To eller flere skadevoldere - begge ansvarlige Ansvarlig skadevolder + hendelig årsak - ansvar for skadevolder Ansvarlig skadevolder + skadelidtes helsetilstand - ansvar for skadevolder = Ansvar for hele skaden uansett samvirke NB; Ikke hjemmel for fordeling Utg pkt Betingelseslæren: To skadevoldere – to utslipp som tilsammen fører til at fisk dør = begge ansvarlige , skl § 5-3 nr. 1. Ansv skadevolder pluss hendelig uhell, f.eks. Ansvarlig skadevolder pluss skadelidtes helsetilstand - Dispril Rt – infeksjonssyksom pluss dispril = Stevens Johnsons syndrom pluss skadelidtes adferd - Rt P pille II. – saml s. 185 nederst. Gjelder også selvforskyldt sårbarhet, jfr. Rt Passiv Røyking Ved samvirkende skadeårsaker = skadev fullt ansv Ikke fordeling: Rt Nilsen ; gradvis flere sykdomssymptomer etter en bilulykke. ”Etter norsk erstatningsrett skal det i tilfeller hvor det foreligger samvirkende skadeårsaker, ikke foretas noen proratarisk fordeling av ansvaret. Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden, se for eksempel Rt , Rt , Rt (Dispril-dommen) og Rt (Passiv røyk-dommen). Gjelder samv ytre årsak/ sykdom eller helssvakhet hos skadelidte, Rt Ranheim. Trine-Lise Wilhelmsen

To skadevoldere Begge årsaker nødvendige, ingen tilstrekkelige = skerstl. § 5-3 Utslipp A Fiskedød Utslipp B Trine-Lise Wilhelmsen

NB: Begge årsaker må være nødvendige
Fiskedød Utslipp A Utslipp B NB: Plansjen feil. Trine-Lise Wilhelmsen

Skadevolder + hendelig årsak
Produsenten hefter full ut Navigatørsvikt Forfrysning Snestorm Trine-Lise Wilhelmsen

Skadevolder + skadelidtes sårbarhet
Rt : Ansvar. Men: dissens Dispril Hudlidelse Infeksjonssykdom Trine-Lise Wilhelmsen

3.3 Betydningen av hovedårsakslæren
Hovedårsaken = den vesentlige årsak Hovedårsaken tillegges all vekt dvs andre nødvendige årsaker ingen betydning Utg pkt: Liten plass til en slik lære Bartender dommen eks på at det er liten plass til hovedårsakslæren: D. s. 287 og 298: Egen røyking ifølge de sakkyndige vurderingene den vesentligste årsaken til skaden. Likevel ble Y ansvarlig for passiv røyking som var en nødvendig medvirkende betingelse for å utvikle lungekreft. Her kommer imidlertid bevisreglene i Y § 11 annet ledd inn. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Passiv røyking Passiv røyking 30-40 % Lungekreft Egen røyking Kvinnelig bartender som i mange år hadde arbeidet i røykfylt nattklubbmiljø, ble tilkjent yrkesskadeerstatning ved skader påført ved passiv røyking, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §11. Hun røkte selv sigaretter pr. dag, men dette medførte ikke reduksjon av erstatningen, jfr. yrkesskadeforsikringsloven §14. 70-60 % Trine-Lise Wilhelmsen

3.3 Betydningen av hovedårsakslæren
Hovedårsakslæren avgrenser ansvar i forhold til årsaker med lite/uvesentlig betydning Eks: Rt P-pilledom II (kan se bort fra lite vesentlige elementer) Rt Dispril Særlig om sårbarhet for skade som nødvendig årsak P pilledom II; Ikke krav om at den årsak skadevolder hefter for er hovedårsak, men dersom en annen årsak må regnes som hovedårsak (her infeksjon og/eller alkohol og tobakkkonsum) kan P pillen regnes som så uvesentlig at ansvar ikke ilegges. Med nødvendig årsak mener dommen ansvarsbetingende årsak. Dermed blir kravet til årsakens styrke lagt inn i kravet om nødvendig sammenheng. Dvs; fra et rent bevisspm til et rettslig spm. Lie dommen: Grense mellom hovedårsakslære for å utelukke ansvar og ikke årsak (”som faktor i hennes helsemessige utvikling for beskjedent til at det kunne gi grunnlag for erstatningskrav”). Sårbarhet: Ta skadelidte som han er, jfr Rt og Dispril og Rt Passiv Røyking. Rt Stokke ”Det leder i denne forbindelse ikke til noen begrensning i erstatningsansvaret om A på grunn av sin helsetilstand har vært særlig sårbar, og at konsekvensene av ulykken for henne derfor er blitt mer omfattende enn de ville ha blitt for de fleste andre, jf. blant annet dommen i Rt Begrensningen her er at erstatningsansvaret ikke omfatter upåregnelige skadefølger, jf. dommen i Rt , men dette er ikke noe tema i denne saken. Men Lie dommen – ulykken for beskjeden til å være ”årsak” og Rossness dommen, hendelsesforløpet helt atypisk/upåregnelig = sårbarhetsprinsippet ikke gir ikke noe mer beskyttelse enn betingelses- Læren Trine-Lise Wilhelmsen

4. Hypotetisk årsakskonkurranse
Årsak 1 fører til skade - Årsak 2 ville hypotetisk ha ført til samme skade senere Men: Årsak 2 behøver ikke i tid ligge etter årsak 1 Årsak 2 kan være Tilfeldig ytre årsak Annen skadevolder Skadelidtes sårbarhet Hypotetisk årsakskonkurranse = ulykken fører til en skade som man likevel ville fått på et senere tidspunkt = hele skaden kan tilregnes ulykken, men det kommer en senere årsak som ville ha ført til samme skade = dobbelt opp for denne skaden. = for deler av skaden to årsaker som begge er tilstrekkelige, dvs. ingen nødvendig Dommene Bartenderdommen: Hevdet at skadelidte ville fått lungekreft av egen røyking i 2003, og at Y derfor bare var ansvarlig for lungekreft pga passiv røyking frem til dette tidspunkt. Men: Y § 11 skjerper beviskravet, og dette gjelder også i forhold til tidsperspektivet- Hypotetisk årsakskonkurranse var derfor ikke bevist. Trine-Lise Wilhelmsen

4.1 Hypotetisk årsakskonkurranse
Årsak 1 skadevolder – årsak 2 tilfeldig: Ikke ansvar for skader som likevel ville ha inntruffet senere: Rt Eystein Rt Holmenkollbanen Rt Eystein: Fiskebåt kom bort i en eysteins snurpenot, og fangsten i noten - i alt 1360 hektoliter - gikk tapt. Eystein krevet erstatning, men fikk bare delvis medhold. Eystein ville pga uvær neste natt uansett mistet all fisk som måtte fraktes som dekkslast. Dettet tap av 800 hektoliter, men ikke de resterende hektoliter. Rt Holmenkollbanen: Ved anlegg av `Holmenkollbanens tunnel fra Majorstuen til Natinalteateret oppsto sprekker i en del hus som lå over traseen. Skader som likevel ville oppstått pga uheldig byggegrunn og fundamentering ble ikke erstattet. = for deler av skaden er ikke den skadevoldende årsaken nødvendig fordi en annen årsak griper inn. Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Eystein Fiskebåt kolliderer med not Uvær natten etterpå Ville ha ført til delvis samme tap Tap av fangst i not En fiske båt kom borti en annens båts snurpenot – fangsten i noten gikk tapt. Delvis medhold i erstatningskrav. Uvær den påfølgende natt ville ført til at deler av fangsten ville gått tapt likevel. = Skadevoldende årsak fører til 100 % tap, senere tilfeldig årsak fører til 30 % tap som må trekkes fra. 1360 hektoliter fisk 560 hektoliter = Dekning for 800 hektoliter Trine-Lise Wilhelmsen

Årsak 1 og 2 er begge skadevoldere Hvis skadevolder 1 medfører skade 100 % hefter årsak 1 selv om skadevolder 2 ville ha påført samme skade Eks: Utslipp Personskade Eks = A ødelegger med forurensning – senere utslipp fra B ingen betydning selv om de ville voldt samme skade. Dvs B ikke ansvar = skaden et faktum da neste årsak B begynte. Motorsyklist påkjørt og drept av bil nr 1 for deretter å bli overkjørt av bil nr. 2. Trafikkforsikrer nr. 1 likevel ansvarlig selv om overkjørselen ville ført til samme skade. Her ser man altså på hva som faktisk skjer, og ikke på hva som kunne skje. Dvs personlig skadevolder ikke ansvarlig for hypotetisk hendelsesforløp. Trine-Lise Wilhelmsen

Årsak 1 skadevolder, årsak 2 er skadelidtes egen helsetilstand Ikke fordeling, jfr. Rt Årsak 1 hefter inntil årsak 2 er tilstrekkelig = tidsbegrenset årsakssammenheng Dommer Rt Stokke Rt Ranheim Trine-Lise Wilhelmsen

Hypotetisk årsakskonkurranse
påkjørt helsetilstand 50 % uførhet 50 % uførhet Her førte ulykken kun til 50 % uførhet – de øvrige 50 % måtte tilregnes helsetilstanden. HR: ”Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det er et tilstrekkelig grunnlag til å konkluderere med at A ville ha blitt delvis ervervsufør selv om ulykken ikke hadde funnet sted, og jeg er blitt stående ved at hennes ervervsmessige uførhet ville ha blitt på 50%. Det er ikke mulig med sikkerhet å angi når As delvise ervervsuførhet ville ha inntrådt om ulykken ikke hadde funnet sted. Som fremhevet av de sakkyndige under ankeforhandlingen, ville den nedsatte arbeidsevne høyst sannsynlig utvikle seg over noen tid. Den tvil som her måtte gjøre seg gjeldende, har kommet A til gode ved at hun ved byrettens dom er rettskraftig tilkjent full erstatning for lidt tap for årene Jeg ser det slik at den ervervsuførhet som ikke er skadebetinget, ville ha gjort seg gjeldende i løpet av disse årene. ” Rt Stokke Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Ranheim påkjørt helsetilstand 50 % ufør 50 % ufør Mannlig drosjesjåfør fikk whiplashskade i bilulykke. Skaden utviklet til psykisk betinget lammelse i armen og deretter diverse plager som medførte at han ble 100% ervervsufør. Enighet om at 50 % pga egen helse. = for 50 % er egen helse tilstrekkelig og nødvendig årsak. Skaden på 100 % uførhet kan altså deles. Men: Spm om egen helse også ville ført til deler av de 50 % uførhet som var forårsaket av ulykken. = egen helse griper inn og gjør bilulykken unødvendig. Enighet om at 50 % uførhet skulle henføres egen helse Tvist om 50 % skulle henføres til påkjørselen Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Ranheim Påkjørt helsetilstand 50 % Spm om As helse ville ført til mer enn 50 % uførhet. HR: grense mot ulykken = ikke nødvendig årsak/adekvat årsakssammenheng. Uansett: det tapet A har hatt som følge av bilulykken, overstiger ikke beløpet på kroner som Storebrand allerede har utbetalt. Den aktuelle fysiske skaden en nakkeslengskaden= medisinsk invaliditet på 8 prosent, ikke noen eller bare en helt marginal betydning for erstatningsutmålingen. Lammelsen i armen etter ulykken hadde en viss betydning for ervervsevnen, men ” trekk ved As psykiske og fysiske helse og hans personlighet kommer inn med stor tyngde som en selvstendig virkende årsak til hans nedsatte ervervsevne.” = ikke erstatning utover de umiddelbare skader som allerede var betalt. Ikke ansvar utover de som allerede var betalt av forsikringsselskapet Trine-Lise Wilhelmsen

5. Konkurrerende skadeårsaker
To eller flere årsaker tilstrekkelige Typetilfelle: Konkurrerende samtidige skadevoldere Skadevoldere virker etter hverandre Skadevoldende handling + hendelig årsak Konkurrerende årsaker: Røyking tilstrekkelig til å føre til lungekreft og passiv røyking tilstrekkelig til å føre til lungekreft = Begge årsaker tilstrekkelige, ingen nødvendige betingelse for sykdommen. Tilsvarende utslippene fra Lillevik og Borger Trine-Lise Wilhelmsen

Konkurrerende årsaker
Forurensning fra A Tilstrekkelig Fiskedød Forurensning fra B Poenget: Selv om A tenkes borte, ville forurensningen skjedd likevel. Betingelseslæren ville da føre til frifinnelse for begge. Tilstrekkelig Trine-Lise Wilhelmsen

5.1. Samtidige skadevoldere
To eller flere volder samtidig skade - solidaransvar for alle Skl § 5-3 Rt Vestfos Begrunnelse: prevensjon Vestfos dommen Rt Vannet i en elv utjenelig som drikkevann pga forurensende utslipp. Vestfos Cellulosefabrikk ble avkrevet erstatning, men hevdet at andre fabrikker forurenset vannet i så stort omfang at dens bidrag ikke ville gjort noe fra eller til . Vannet ville uansett være utjenelig som drikkevann. Begrunnelse: prevensjon Skadelidte skal ikke bli rettsløs Ansvar for en vilkårlig Trine-Lise Wilhelmsen

5.2 Konkurrerende skadvoldere etter hverandre
Hver hefter for den skade han faktisk påfører Skade nr 2 hefter for totalskaden - skade nr 1 selv om dette er mer enn skade nr. 2 isolert. Kontinuerlig skade Følge regelen for samtidig virkende årsaker Ved kontinuerlig forurensning = alle ansvarlige Hver hefter for sin skade = A skader en gjenstand 30 %, B skader opp til 50 %, A ansvarlig for 30 og B for 20 % = konkurrerende årsaker for 30 %. ## hypotetisk fordi skade 2 faktisk fører til skade Slosskamp: A ett øye, A erstatter ett øye = 20 % medisinsk invaliditet B det andre øyet – hefter for blindhet med fradrag for ett øye = 100 % - 20 % = 80 %. Lødrup s. 309 Ved kontinuerlig skade: f.eks. Kontinuerlig forurensning: Skaden virker suksessivt, ny forurensning hver dag. Naturlig å anvende regelen om samtidig virkende årsaker her. Begge tilstrekkelige - begge ansvarlige. Trine-Lise Wilhelmsen

5.3 Skadevoldende handling pluss hendelig årsak
Virker samtidig - ikke ansvar Sml prinsippet i Rt Eystein Begrunnelse: Unngå tilfeldig berikelse NB: tidselementet. Her ikke hypotetisk årsakskonkurranse pga nær i tid mellom hendelsene og man kan se hva som skjer. Trine-Lise Wilhelmsen

6. Flere årsaker – oppsummering
Flere skadevoldere Skadevolder pluss ytre hendelse Skadevolder pluss skadelidtes sårbarhet Problem: Anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – samvirke
Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige isolert Begge hefter = Anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – konkurranse
Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Begge hefter = Ikke anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.1 Flere skadevoldere – hypotetisk
Årsak 1 medfører faktisk skade Årsak 2 ville medført samme skade senere Årsak 1 nødvendig i skadeøyeblikket men ikke etter at årsak 2 inntraff Årsak 1 hefter, årsak 2 går fri = betingelseslæren anvendes på skadetidspunktet Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og ytre omstendighet – samvirke
Begge årsaker nødvendige Ingen av årsakene tilstrekkelige isolert sett Skadevolder hefter = Anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og ytre omstendigheter – konkurranse
Hver årsak tilstrekkelig Ingen av årsakene nødvendige Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Skadevolder og ytre omstendigheter – hypotetisk
Skadevolder påfører faktisk skade Ytre omstendighet ville ha påført samme skade Skadevolder går fri = Anvendelse av betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

6.3 Skadevolder og skadelidtes sårbarhet
Samvirke – skadevolder hefter = anvendelse av betingelseslæren Konkurrerende – ingen avgjørelse og lite praktisk? Hypotetisk – skadevolder hefter inntil sårbarhet ville ført til samme resultat alene = betingelseslæren Trine-Lise Wilhelmsen

7. Kravet om adekvat årsakssammenheng
Innledning Begrensningskriteriene Påregnelig skade Kravets økonomiske omfang Karakteren av årsaksforløpet Nærhet i årsaksforløpet Tidselementet Rimelighet/interesseavveining Trine-Lise Wilhelmsen

7.1. Innledning Krav om påregnelig eller adekvat årsakssammenheng Hjemmel: Rt Flymanøver Rt Rossnes Rt Telle Rt Ranheim Rossnes: Årsaksspørsmålet holdes åpent fordi skaden uansett ikke kan ”anses som en påregnelig følge av ulykken”. Utviklingen av skadebildet usedvanlig vanskelig å forklare. Bare hørt om ett lignende tilfelle. Skadeårssaken var en trafikkulykke av ordinær karakter. Selv om det alltid vil være risiko for alvorlige skader ved trafikkulykker vil en nakkeslengskade uten organisk hjerneskade bare unntaksvis føre til betyelige plager. Rt Telle – bagatellmessig påkjørsel bakfra førte til meget begrenset fysisk skade. Skadeldite fikk varige helseplager og kreve erstatning. HR: årsakssammenhengen mellom den meget begrensede fysiske skaden og de varige helseskadene for fjern og avledet. Tvil om påkjørselen nødvendig betingelse, men dette lagt til grunn. Sykdomsforløpet helt uvanlig, og skyldes dels omstendigheter som kom til etter sammenstøtet. Kunne løst ansvarsspm ved å se sammenstøtet som uvesentlig årsak, men mer naturlig å si at de senere plager var fjerne og avledet. Trine-Lise Wilhelmsen

7.1 Innledning Kravets karakter Det sentrale: avgrensning av ansvar Når årsakssammenheng er etablert Som alternativ til uvesentlighetslæren Forholdet til tolkning Selvstendig krav i tillegg til kravet om årsakssammenheng eller krav om adekvat eller påregnelig årsakssammenheng spm om terminologi. Rpr uklar. Rt Nilsen: Er årsakssammenhengen adekvat? Anvendelsesområde: Kommer inn etter at årsakssammenheng er etablert. Eventuelt som alternativ til en hovedårsaksavgrensning, jfr. Telle og Ranheim ( ). Jeg har vært i tvil om erstatningsansvar må anses utelukket fordi ulykken må sees som en for uvesentlig faktor i årsaksbildet knyttet til lammelsen, eller fordi et tap ikke er en adekvat følge av ulykken, men har ikke sett det nødvendig å ta stilling til disse spørsmålene. Forholdet til tolkning: Ved lovfestet ansvar se på hva slags interesser loven tar sikte på å verne Forøvrig: dreier seg om formålsbetraktninger og reelle hensyn Hvor langt er det rimelig at skadevolders ansvar skal rekke? Trine-Lise Wilhelmsen

6.2 Begrensningsfaktorer
Påregnelig skade = avgrense mot tilfeldige følger Men: Ikke statistisk påregnelighet, Rt Dispril, Nilsen Grense mot ”ytterst beskjeden risiko”, HR A, Jæger. uforutsseelige og atypiske følger: Rossness dommen – bare unntaksvis Rt Nilsen: Skadefølgen må ikke være for fjern og avledet. Lidelsene ikke forventet følge av whiplash ulykke, men heller ikke ukjent. Etter bevisførselen for Høyesterett må det legges til grunn at det ikke er upåregnelig at en trafikkulykke kan utløse en psykisk lidelse, og selv om skadeforløp av den karakter vi her står overfor, er sjeldne, kan skaden etter min oppfatning ikke falle utenfor det som må anses som en adekvat følge av ulykken. De første sykdomssymptomene oppstod to dager etter ulykken, og etter dette skjedde det en gradvis forverring til venstre side ble lammet. Dette har skjedd uten at utviklingen kan ses å være påvirket av etterfølgende omstendigheter som ikke står i sammenheng med ulykken. Etter min oppfatning kan skadefølgen etter dette ikke anses for fjern og avledet. Statistikk: Dispril: Ikke statistisk påregnelig – syndromet 2/1 mill Nilsen: Sakkyndig: egne undersøkelser av skadede som er fulgt over tre år, har han vurdert sjansen for et slikt forløp etter en ulykke som den foreliggende til mindre enn 1/1 770. Skadefølgen ikke uvanlig, men uvanlig stort omfang. Pdas Jæger dommen: Liten risiko for schizofreni, enda mindre for at dette uløses av en fallulykke Sentralt: øker handlingen risikoen for den aktuelle skaden, eller kunne skaden like gjerne inntruffet uavhengig av handlingen Trine-Lise Wilhelmsen

Kravets økonomiske omfang Kan være upåregnelig Hensynet til skadevolders økonomi? Skadelidtes forhold/forsikringsmuligheter Forholdet til lempningsreglene Kan være upåregnelig - Flymanøver: Et fly brøt en kraftledning – stort antall abonnenter uten strøm. Skade på As anlegg for oppdrett av ørret. Omfattende skadefølger påregnelig, men skade som følge av kontraktsmessig tilknytning helt uberegnelig og kan få ruinerende omfang. Hensynet til skadevolderens økonomi: Flymanøver ja Rt KILE: nei - Spørsmålet om nettselskap kan kreve erstatning fra skadevolder for en kostnad knyttet til avbrudd i strømleveransen som har har sitt grunnlag i den såkalte KILE ordningen. Det økonomiske omfang ikke grunnlag for avgrensning av tapet fordi man har regler om lempning Trine-Lise Wilhelmsen

Karakteren av årsaksforløpet Årsaksforløpet kan være uventet hvis skaden er normal: Rt Blystad Fabrikker, Rt Lier Ansvar selv om tredjemanns handling medvirker Men: grense mot atypisk hendelsesforløp som er vanskelig å forklare, Rt Blystad fabrikker avtale om å kaste rent avfall på en gartnertomt. 2 sekker avfallsfilm fulgte med et lass. Gartneren, som var beruset, tente på filmen for å bli kvitt den – ferdighusfabrikk på nabotomt brant ned. Usannsynlig at en mann skal handle slik som gartneren gjorde men generelt påregnelig at filmen kunne bli antent og føre til skade når den ikke var sikret. saml s. 70 faktum og s. 75 rettslig vurdering Lier: Bekk forurenset fordi en ansatt A i kommunen tømte privetinnhold i bekken. Kommunen: tømming i bekken så uvettig og ekstraordinær at utenfor det påregnelige. Men: Måtte regne med at A ville kvitte seg med massen på en måte som kunne medføre risiko. Massen stort omfang + varmeste årstid s. 86 og s Tredjemann – Blystad –spiller ingen rolle Samme Gol Bygg - Rt saml s. 149 og Et sprengstofflager ekspl pga brann påsatt av en sinnsforvirret funksjonær = ikke mer atypisk enn måtte regnes som en generell driftsrisiko Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Blystad fabrikker Brann Uaktsomhet fabrikk Gartner tenner film Manglende foranstaltninger for sikker tilintetgjøring av filmen Påregnelig at filmen ble antent Selv om gartneren beruset og utviste høy grad av uaktsomhet Trine-Lise Wilhelmsen

Rt Rossnes Psykosomat lidelse Nakkesleng Dårlig helse Skadefølgen upåregnelig: usedvanlig og vanskelig å forklare 2. uventet stor følgesskade Trine-Lise Wilhelmsen

Nærhet i årsaksforløpet Mange mellomkommende begivenheter Rt HR A Jæger Tidselementet, HR Biset vs Rt Nilsen Nærheten til risikoen, HR 2 juni 2006 Lillestrøm Nærhet i årsaksforløpet: Også psykiske plager kan være avledet. Rt Flymanøver – saml s. 127 og – mellomkommende ledd = skade på abonnenter med kontrakt med strømleverandøren Jæger dommen: Ikke upåregnelig at dramatisk fallulykke fører til psykiske skadevirkninger. Men: alvorlig sinnsykdom sjelden. Sykdomsrisiko for shizofreni liten, enda lavere sannsynlighet at den utløses av en ulykke Ulykken nødvendig betingelse, men har ikke betydning for utviklingen av sykdommen Avledet og utpreget indirekte årsaksforhold. Biset: Utsatt for bilulykke. Kom seg først raskt, utviklet deretter forskjellige symptomer etter 2 år. Mener selv det dreier seg om fysiske skader som følge av ulykken, legene: psykiske skader forsterket av egen holdning til sykdomsbildet. : skadevirkning etablert 2 dager etter ulykken og deretter gradvis utvikling mot klar psykisk lidelse Lillestrøm: kollisjon mellom godstog, propan tok fyr, evakuering av Lilltestrøm. Krav- hotellutg, tapt omsetning, lønnsutbet uten at arb ble utført Trine-Lise Wilhelmsen

HR A Samlivs brudd Paranoid psykose Fall Tap av jobb Tap av fritid J utsatt for en ulykke juni mens han monterte lysarmatur langs en vei. Falt ut av kurv ca 4 m over bakken. Brakk ryggen og skadet hånden . Sykmeldt i 8 mnd. Utviklet deretter sinnslidelse som endte med tvansinnleggelse mai-juli Arbeidet ett år , sykmeldt fra feb 2000 og uførepensjonert frå 2001. Sykdommen ble utløst av Jægers endrede livssituasjon etter ulykken. Avledet og indirekte årsaksforhold. Trine-Lise Wilhelmsen

Rimelighet/interesseavveining: Hvem er nærmest til å bære risikoen? Rt HR Biset HR 2 juni 2006 Lillestrøm Flymanøver: Abstrakt/ubestemt skadefølge, ruinerende, skadevoldende virksomhet samfunnsgagnlig (militærøvelse) Skadelidte sårbar + kunne forsikre, Biset: Sykdomsutviklingen vesentlig sin bakgrunn i en adferd stikk i strid med klare medisinske råd – ikke sårbarhet men noe B må ha en vesentlig del av ansvaret for. + motivasjonen for del utsikten til å oppnå en betydelig erstatningsutbetaling = lite rimelig at skadevolder skal dekke skaden Lillestrøm: Stort skadepotensial Tilfeldig om ting/personskade eller ren formuesskade Skadevirkning ikke abstrakt/utbestemt (ikke upåregnelig) Transport av gass i transportørens interesse (rimelig) Transportøren mulighet til å forebygge ulykker (prevensjon) Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Trine-Lise Wilhelmsen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Trine-Lise Wilhelmsen

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Trine-Lise Wilhelmsen"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding