Utfordringer for kommunesektoren 05.04.2017 Utfordringer for kommunesektoren Inge Johansen KS Troms og Finnmark KS Troms og Finnmark

Kommunesektoren – dårlig rustet for lavkonjunkturen Kommunesektoren hadde svært gode netto drifts-resultater i oppgangs-årene 2005-06 svært dårlige resultater i nedgangsårene 2008-09 Dette gir et dårlig utgangs-punkt for motkonjunktur-politikk Rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 Ingen realvekst i frie inntekter de to siste årene

Eksempel: De sju magre årene Inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren 1990-2008. Utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Indekser med 1990 = 100 Kilde: TBU april 2009

Konjunkturdriverne for Norge framover Internasjonal markedsvekst bunnen kan være nådd, men utsiktene svake Oljeinvesteringene har gitt særnorske vekstimpulser til det siste svakere vekst ventes framover potensial for klar nedgang med ”lav” oljepris Rentene lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp, men høy gjeld i utgangspunktet trekker ned Finanspolitikken tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser Norske husholdninger, har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger

05.04.2017 Tross mulighet for kortsiktig bedring; også utsiktene for Norge er svake Høykonjunkturen var en utfordring for kommunene økte oppgaver økte kostnader, ut over merskatteveksten Lavkonjunktur framover i beste fall nullvekst i år vekst under trendvekst også i 2010 Arbeidsmarkedet svekkes, lønns- og kostnadsveksten avtar, også for kommunene Skattegaranti fra regjeringen sikrer likevel kommunesektorens inntekter i år KS Troms og Finnmark

05.04.2017 Konjunkturnedgangen vil svekke arbeids-markedet – vil øke sosialhjelpsutgiftene Arbeidsledigheten har vært lav, men har økt de siste månedene SSB og NBa venter økning på 50.000 fram til 2010 kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner Kommunene har iflg KS’ budsjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009 Pengene som bevilges i årets reviderte budsjett tar høyde for økte sosialhjelpsutgifter KS Troms og Finnmark

KS’ økonomiske krav for 2010 05.04.2017 KS’ økonomiske krav for 2010 For å bringe balanse i kommuneøkonomien er det behov for om lag 7½ mrd kroner i økte inntekter, regnet fra anslaget for 2009 i tiltaksproposisjonen Anslaget omfatter ikke ukjente kostnader for 2010 knyttet til evt økte pensjonspremier og lånegjeld i 2009 dekning av driftskostnader knyttet til forvaltnings-reformen (overføring av riksveier til fylkes-kommunene) Dessuten må barnehagereformen fullfinansieres i tråd med Stortingets forutsetninger KS Troms og Finnmark

05.04.2017 Regjeringens forslag til årets reviderte budsjett og neste års kommuneopplegg Selv om KS sine krav ikke innfris fullt ut vil en vekst på fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år sammen med økningen i tiltakspakken og satsningene i revidert nasjonalbudsjett bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien Kommunene må fortsatt vise moderasjon i forhold til nye tiltak KS Troms og Finnmark

05.04.2017 Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen kan ikke bruke omsorgstilbudet til bestemor som automatisk stabilisator! Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida øke kvaliteten på tjenestene mer effektiv realkapital, også mht energibruk Fordeler ved investeringer og vedlikehold som midlertidig motkonjunkturtiltak sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren aktivitet som det vil være lett å avslutte KS har vært opptatt av det såkalte "Rikdommens dilemma", at vi vil få vanskeligheter med å finansiere framtidas velferdstjenester pga demografiske og strukturelle forhold (eldrebølge, lav produktivitetsvekst i velferdstjenestene i forhold til virksomheten i privat sektor, etc). Vi må da være varsomme med å bygge opp et velferdstilbud under lavkonjunkturen (lenge før eldrebølgen har begynt å gjøre seg gjeldende), bare fordi vi da har de nødvendige ressursene, som vil gjøre velferdstjenestesystemet enda mindre bærekraftig på lang sikt. Økte investeringer og vedlikehold i sektoren egener seg godt. Mange kommunale bygg er uhensiktsmessige for moderne, effektiv drift. Investeringer i mer effektive bygg, som ikke krever at driftsutgiftene senere økes (utgift til utgifts ervervelse!), men som kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida (og evt med høyere kvalitet), bør med fordel kunne foretas i en lavkonjunktursituasjon, der det er ledige ressurser i økonomien. Det samme gjelder for vedlikehold som forlenger byggenes levetid og opprettholder kvaliteten på tjenestene bygget leverer. Fordelen ved å inkludere investeringer og vedlikehold som et motkonjunkturtiltak er flere: - Det er i byggesektoren nedgangen framover antakelig kommer sterkest. - Ved å lage en motkonjunkturpakke for økt vedlikehold og investeringer i mer effektiv realkapital, vil en sikre at midlene går til disse tiltakene. - Dette er aktivitet som det vil være lett å avslutte dersom norsk økonomi igjen kommer i en så sterk vekst at aktiviteten må begrenses. KS Troms og Finnmark

Alle kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er spurt (88) 05.04.2017 KS i Nord-Norge har gjennomført en undersøkelse om hvordan dette er behandlet i kommunene Undersøkelsen er utført av Questback Alle kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er spurt (88) I tillegg er fylkeskommunene spurt (3) KS Troms og Finnmark

Tiltakspakke hadde en samlet ramme på 20 mrd 05.04.2017 Tiltakspakke hadde en samlet ramme på 20 mrd 6,4 milliarder til kommunesektoren: Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommunesektoren på 4 milliarder kroner Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner. Til sammen 2,0 milliarder kroner Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger og gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. KS Troms og Finnmark

Andre områder med økt rammer 05.04.2017 Andre områder med økt rammer Enovas rammer øker med 1,2 mrd kroner i 2009 – innrettes bl.a mot kommunale bygninger og anlegg som skal rehabiliteres og oppgraderes Husbankens låneramme økes med 2 mrd. kroner til 14 mrd. kroner Tilskuddene til omsorgsboliger sykehjemsplasser slik at det kan bygges 1500 nye enheter Rentekompensasjonsordningene for skole/svømmehaller og kirkebygg utvides med ( 1 mrd + 400 mill kroner) 250 mill. til kommunale utleieboliger, midlertidig økning av fylkeskommunenes lærlingtilskudd med 185 mill. og 60 mill til digital fornying i kommunene KS Troms og Finnmark

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge

Oppsummering Lokal politisk behandling av krisepakken. Vanskelig budsjettprosess for 2009 ca 80 % hadde foretatt kutt, 35,9 % var det vesentlige kutt. Økt rammetilskuddet går til saldering av budsjett 2009 Økt mva komp jevnere fordelt på nye tiltak og saldering. Handlingseffektive kommuner idet 41 % av kommunene var i gang med tiltak i løpet av 1.kvartal, ytterligere 25,6 % i mai og 15,4 % i juni.

Oppsummering 90 % av tiltakene er nye og 74,4 % av tiltakene sluttføres i år. Økt tilskudd til lærebedrifter har bare 24 % sett nytten av. Rentekompensasjon til skoler og svømmeanlegg er suksess, mens det er god interesse for midler til kirkeanlegg, moderat interesse for sykehjem. Sysselsettingseffekten er rapportert til 87,7 årsverk (betydelig undervurdert ?)

Behov for flerårig plan for kommune-økonomien 05.04.2017 Behov for flerårig plan for kommune-økonomien Kortsiktigheten i statens styring av kommune-sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling to år tidligere Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen En del av tapene har kommunene sikret seg mot gjennom bufferfond, men nedskrivningene per 31/12 må føres som utgift i regnskapet for 2008, selv om tapene ikke realiseres. KS mener at kommunene i enkelte tilfeller bør få dekke inn regnskapsmessige underskudd knyttet til store urealiserte tap på kommunens aksjebeholdning over mer enn fire år, jf Kommunelovens § 48 nr. 4 nytt tredje og fjerde punktum som lyder: KS Troms og Finnmark