1 Basel II –Pilar 2 Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen Høstkonferansen 2007 Bankenes Sikringsfond Rica Hell Hotel september Aimée Staude

2 Hovedpunkter i presentasjonen: 1.Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold 2.Behandling av mellomstore og små institusjoner 3.Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 4.Tilsynets forventninger

3 1. Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold Hensynet til forholdsmessighet vil også påvirke myndighetenes arbeid med ulike typer institusjoner avhengig av størrelse, kompleksitet og systemviktighet.

4 1. Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold Banker fordelt etter kjernekapitalprosent : Kjernekapital i % (Basel I) Antall%Beregningsgrunnlag i mill kroner % Under 9,9 % ,9 % Over 14 % Sum

5 Store og systemviktige banker (DnB NOR, Nordea Bank Norge, SpareBank 1 Gruppen, SR- Bank, Midt- Norge, Nord-Norge og Sparebanken Vest) Store forretningsvolumer, systemviktige nasjonalt eller regionalt, komplekse styringssystemer, IRB søknader Rundskriv 21/2006 med frist for ICAAP innleverig våren 2007 Forslag til format. Detaljert gjennomgang av tilsynsmyndigheten og dialogmøter med institusjonen og styret Øvrige banker og foretak med kjernekapital over 14 % (Basel I) (90) De fleste har valgt å utsette overgangen til Basel II til 2008 Format som for de store basert på forholdsmessighet Dokumentbasert gjennomgang stedlig tilsyn etter behov Rundskriv høsten 2007 med frister Øvrige banker og foretak med kjernekapital under 14 % (Basel I) (42) De fleste har valgt å utsette overgangen til Basel II til 2008 Format som for de store basert på forholdsmessighet Omfang og dybde av tilsynsmessig gjennomgang gjenstand for konkret vurdering Rundskriv høsten 2007 med frister 1.Tilsynsprosessen – forholdsmessighet i omfang og innhold

6 2. Behandling av mellomstore og små institusjoner Generelt: Frister og behandling tilpasset institusjonenes styringsprosesser Vektlegge dialog og kommunikasjon Tidsfrister for forbedringer Spesielt for mellomstore og små institusjoner: ICAAP dokumentasjon og data fra Kredittilsynets finansdatabase Statistikk og nøkkeltallsanslyse påvirker utvalg av institusjoner som vil få omfattende gjennomgang

7 2. Behandling av mellomstore og små institusjoner Statistikk og nøkkeltallsanslyse påvirker utvalg av institusjoner med omfattende gjennomgang Utvikling i : Soliditet Inntjening og tap Vekst Likviditet Store engasjementer og annen spesialrapportering

8 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.1. Prosess og styrets involvering ICAAP er styrets ansvar. Brobygging mellom risikostyringsmiljøene, ledelsen og styret kan være utfordrende.

9 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.2. Integrering med øvrige styringsprosesser Planlegging og styring av risiko og kapitalbehov bør være en integrert del av styrings- og beslutningsprosessen i institusjonen Vi finner det i varierende grad i: Forretningsstrategi og langtidsplaner Kredittpolicy og kredittbeslutninger Policy og rammer for markedsrisiko Likviditetsstrategi, rammer og beredskapsplaner Produktprising Måling av resultater og utvikling i forretningsvolumer Årsberetning

10 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.3. Grenser for ønsket risikonivå og kapitalmål Valg av måltall og nivåer for nødvendig kapital er under utvikling. Overgang til nytt kapitaldekningsregelverk og sammenhengen mellom Pilar 1 og Pilar 2 har ikke ”satt seg”.

11 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.4. Grenser for ønsket risikonivå og kapitalmål Kjernekapital Urealiserte gevinster Tilleggsverdi ved verdsettelse av institusjonen Økonomisk Kapital (Ut fra risikonivå) Minimum komfortabelt nivå Strategisk tillegg Overskytende Tilgjengelige finansielle ressurser Forbruk av finansielle ressurser Tilleggs kapital Strategidiskusjon i styret Buffer Modningsprosess som vil utvikle seg over tid

12 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.5. Risikoforhold ut over Pilar 1 risikoer som bør drøftes særskilt: Konsentrasjonsrisiko, geografisk, bransjemessig, enkeltkunder Likviditetsrisiko – styring, planlegging og beredskap Strategisk risiko/forretningsrisiko – nye satsinger, bortfall av volumer/inntekter på tilleggsprodukter

13 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.6. Sensitivitetstester Teste virkninger av alvorlig økonomisk nedgang på bankens inntjening, likviditetssituasjon og soliditet. Vurdere om resultatene av testen bør få konsekvenser for nivået på kapital som styret mener banken bør holde eller for fremtidig risikoprofil. Institusjonenes beregninger viser stort sett at alle har nok kapital.

14 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.6. Stresstester (forts.) Scenario testing mest benyttet. Virkning av isolerte parameterendringer kan også måles. Utfordrende å transformere makroøkonomisk utvikling til konsekvenser for egen kredittrisiko, dvs. enkeltkunders misligholdssannsynlighet og tapspotensialer Overveiende milde utslag på porteføljekvalitet og tapsnivå Antatte ledelsesmessige inngrep reduserer negative utfall – er dette realistisk? Har institusjonene gode early warning - systemer og konkrete handlingsregler?

15 3. Erfaringer fra gjennomgang av ICAAP for store og systemviktige institusjoner 3.7. Uavhengig vurdering Styret bør sørge for at ICAAP og prosessen for oppdatering er gjenstand for en uavhengig intern gjennomgang og kvalitetskontroll (uavhengig av administrasjonen). Vurdering av prosess, metoder, data, antatt risikonivå og kapitalbehov. Av hvem: Intern revisor der dette er etablert Ekstern revisor eller annen kilde uavhengig av administrasjonen Utviklingspotensialet på dette området er identifisert.

16 4. Tilsynets forventninger Fra Ot. Prp. Nr. 66 (2005 – 2006) om nytt kapitaldekningsregelverk, s. 47: ” Tilsynet må legge til grunn at institusjonene legger seg på et nivå over det regulatoriske minstekravet til ansvarlig kapital, og skal også kunne kreve dette. Dersom tilsynet ikke er tilfreds med institusjonens egne risikoanslag og kapitalallokeringsprosess, må det settes i verk tiltak.”

17 4. Tilsynets forventninger Solid kapitalbuffer over minimumskravet fordi: Samlet risiko omfatter mer enn risikoer tatt hensyn til i minimumskravet Kvantifisering av risiko og kapitalbehov er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet Krav til at kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene Kapitalbasen tilstrekkelig for å gjennomleve en alvorlig nedgangskonjunktur med negative resultater og vansker med innhenting av ny kapital

18 Kilder: Ot. Prp. Nr. 66 ( ): ”Om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og i enkelte andre lover (nytt kapitaldekningsregelverk) Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.v. (kapitalkravsforskriften) av 14. des Rundskriv fra Kredittilsynet: ”Pilar 2 i nytt kapitaldekningsregelverk – retningslinjer for vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehov i institusjonene Finansiell stabilitet nr. 1/2007 Norges Bank