Suksessfaktorer for gjennomføring og innsats ved ingeniørstudiet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
FAGBREV PRAKSISKANDIDATORDNINGEN FAGSKOLE
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Team Matbransjen Ragnar Holth Jens Erik Dobloug Roger Gustavsen
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk August 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Lån og stipend til utdanning i utlandet
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Videregående opplæring Veien til fagbrev v/avdelingssjef for fag- og yrkesopplæring Turid Borud Vg1 Vg kontrakter (Lærekontrakter og opplæringskontrakter)
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Skoletilbudet i Telemark Startkurs for rådgivere 19.sept 2012.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Fagopplæring som grunnlag for høyere utdanning Rådgiversamling Rauland, 20. September 2002 Trond Clausen.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Søknadsfrist 26. mai 2008 Studiested Stord Du kan finne mer informasjon om skolen og studiene på KONTAKTPERSONER Bjørg Sørfonden Bye -
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Evaluering Kurs i utdanningsprogram våren 2013 Karriereenhetene i Oslo 4-5. juni 2013.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Kapittel 14 Simulering.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Y-VEI(en) erfaringer og bakgrunn Tekna - etatsforeningen for høgskolenes fagmøte M/S Kronprins Harald 28. – 30. mars 2006 Trond Clausen.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Karl Olav Nummedal Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen i Bergen.
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Ulike veier frem til et fag-/svennebrev
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren? Og hvordan få studentene til å bli?
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Lærerutdanning ved Universitetet i Agder
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Bygg og anleggsteknikk Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Veivalgsanalyse etter Sørlandsmesterskapet i lang (klassisk) distanse 2004.
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Foto: Bjørn Erik Olsen Tittel på presentasjon Navn Etternavn Dato Helse og oppvekstfag Fagsamling i Bodø 4 – 5 mars 2015.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Forkurs, TRES og Y-veien
Litt historie om Y-veien
INGENIØRSTUDIER utfordringer og muligheter Hvordan er jobbmarkedet for nyutdannede ingeniører i dag? Kan vi anbefale elever til å velge ingeniørstudier?
SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning av Bjarne Strøm Torberg Falch Trude Gunnes Marianne Haraldsvik SØF-prosjekt nr. 2150:
Veien videre etter VG2 Elektro.
Utskrift av presentasjonen:

Suksessfaktorer for gjennomføring og innsats ved ingeniørstudiet av Svein Thore Hagen Professor Avdeling for teknologiske fag

Først, størst og best Først: Høgskolen i Telemark (HiT) startet høsten 2002 med prøveopptak til ingeniørstudier av yrkesfaglige kandidater med fagbrev (Y-VEI) innen elektrorelaterte fag, men uten forkurs. Størst: Pr 01.10.10 er 281 Y-VEI-studenter registrert ved HiT Best: 1. pris i Kunnskapsdepartementets konkurranse om utdanningskvalitet 2008. Resultatene i 2009 og 2010 er tilnærmet like gode som i 2008.

Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris for 2008 til Y-veien TA, 29/4-08 Teknisk Ukeblad nr 18/2008:

Samarbeidspartnere Norsk Teknologi (Nelfo) Energi Norge (EBL) Sentrale organisasjoner i arbeidslivet er med på å påvirke og kvalitetssikre Y-veien Norsk Teknologi (Nelfo) Energi Norge (EBL) Norsk Industri = TBL + PIL BNL (Byggenæringens Landsforening) Telemark fylkeskommune

Endring i opptaksregler "§ 3-3. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til bestemte studier. Institusjoner kan ta opp søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. § 2-1 første ledd, og § 4-1 bokstav d), nr. 4. Det forutsettes at søkerne har relevant fagbrev. Tilføyd ved forskrift 10 jan 2007 nr. 17 (i kraft fra opptak til studieåret 2007/2008)."

Kriterier for etablering av Y-VEI-studier ved HiT Studiet skal gi 180 studiepoeng som fører til bachelorgrad i ingeniørfag Det gis tilpasset undervisning etter fagbrev (nødvendig norsk, engelsk, matematikk, fysikk, kjemi) Inntakskrav er gjennomført og bestått videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og bestått fagprøve, eller tilsvarende kompetanse For søkere med fagbrev etter 3 år i skole kreves praksis etter fagbrev (minst 12 mnd) Kandidater kan bare ta ingeniørutdanning i faglig forlengelse av sitt fagbrev (fagbrev gir da ikke generell studiekompetanse)

Kriterier for etablering av Y-VEI-studier ved HiT, s.2 Studiet skal kontinuerlig følges opp av styringsgrupper som etableres for de ulike Y-VEIstudieretninger Styringsgruppen skal representere aktuelle bransjer, skolens ledelse og fagansvarlig for studiet Studier på Y-VEI-tilbud skal legge frem evalueringsrapport for styringsgruppen for hvert semester Styringsgruppen har normalt to møter i året Studiet skal evalueres av aktuelle bransjeforeninger hvert 3. år og det utarbeides sluttrapport for hvert avgangskull

Noen suksesskriterier At vi som lærere har kunnskap. KAN At vi som lærere har entusiasme og tro. VIL

Pedagogisk plattform ”Forbered mennesket for utvikling, og forbered utvikling for mennesket. Gå til dine medmennesker, lev sammen med dem, elsk dem og lær av dem. Start med det de har, bygg på det de vet og kan, og ettersom tiden går – når arbeidet er gjort – vil de fryde seg å si; Jeg har gjort det selv.” (Lao Tse, kinesisk vismann, 500 f. Kr.)

Søkning og studentutvikling ved Y-VEIEN, elektrofag 2002-2010 Opptaksår 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Primærsøkere 51 127 101 103 107 137 110 131 169 Konkurransepoeng* åpent ≥38,0 ≥39,7 ≥41,7 ≥40,0 ≥43,5 ≥39,6 ≥36,8 ≥41,0 Registrerte stud. pr 01.10. 36 46 45 43 49 50 58 52 Registrerte stud pr 01.10.10   48 55 Fullført hovedprosjekt 26 42 39  41 Vitnemål etter normert tid 24 31 35 41  i prosent 67 % 69 % 81 % 84 %   82 % Vitnemål pr 01.10.10 33 38 42  72 % 84 % 86 %  *Konkurransepoeng er ikke helt sammenlignbar med konkurransepoeng fra allmennfag

Fullføringsgrad for 1. studieår for 8 kull som har gått Y-VEIEN, Elektro

Fullføringsprosent etter normert tid Y-VEIEN, Elektro

Søkning og studentutvikling ved Y-VEIEN, Bygg 2007-2010 Opptaksår 2007 2008 2009 2010 Kull nr 1 2 3 4 Primærsøkere 35 40 76 90 Konkurransepoeng ≥41,8 ≥41,5 ≥43,1 ≥42,5 Registrerte stud. pr 01.10. 8 14 31 29 Registrerte stud. pr 01.10.10 13 24 Fullført hovedprosjekt Vitnemål etter normert tid 5 i prosent 63 % *Konkurransepoeng er ikke helt sammenlignbar med konkurransepoeng fra allmennfag

Søkning og studentutvikling ved Y-VEIEN, Gass 2007-2010 Opptaksår 2007 2008 2009 2010 Kull nr 1 2 3 4 Primærsøkere 20 32 39 36 Konkurransepoeng ≥41,1 ≥45,0 ≥40,0 Registrerte stud. pr 01.10. 11 13 15 Registrerte stud. pr 01.10.10 12 Fullført hovedprosjekt Vitnemål etter normert tid i prosent 27 % *Konkurransepoeng er ikke helt sammenlignbar med konkurransepoeng fra allmennfag

Søkning og studentutvikling ved Y-VEIEN, Maskin 2007-2010 Opptaksår 2007 2008 2009 2010 Kull nr 1 2 3 4 Primærsøkere 26 17 27 34 Konkurransepoeng ≥38,2 ≥41,2 ≥39,5 ≥40,3 Registrerte stud. pr 01.10. 10 5 6 14 Registrerte stud. pr 01.10.10 Fullført hovedprosjekt 8 Vitnemål etter normert tid i prosent 80 % *Konkurransepoeng er ikke helt sammenlignbar med konkurransepoeng fra allmennfag

Fullføringsgrad for 1. studieår for to kull som har gått Y-VEIEN, Bygg, Gass og Maskin

Karakterskala med forklaring B = 4 C = 3 D = 2 E = 1 F = 0 Forklaringen på karakterene er i kortversjon slik: A = Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B = Meget god. Meget god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder C = God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder D = Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler E = Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F = Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene

Veid karaktergjennomsnitt 1. studieår Y-VEIEN, Elektro

Gjennomsnittskarakterer til 58 studenter i 1 Gjennomsnittskarakterer til 58 studenter i 1. studieår 2009/10 i kull 8, Elektro

Gjennomsnittskarakterer til 52 studenter i 1 Gjennomsnittskarakterer til 52 studenter i 1. studieår 2009/10 i kull 3 for Bygg, Gass og Maskin 20

Gjennomsnittskarakterer til 32 studenter i 1 Gjennomsnittskarakterer til 32 studenter i 1. studieår 2008/09 i kull 2 for Bygg, Gass og Maskin

Gjennomsnittskarakterer til 28 studenter i 2 Gjennomsnittskarakterer til 28 studenter i 2. studieår 2009/20 i kull 2 for Bygg, Gass og Maskin

Veid karaktergjennomsnitt 1. studieår Y-VEIEN, Bygg, Gass og Maskin

Innovasjon og entreprenørskap TopSafe SB, 2. pris, NM i Studentbedrift, Oslo, april 2010 FlexLED SB, 3. pris, NM i Studentbedrift, Oslo, april 2010 TopSafe SB, FERDprisen, NM i Studentbedrift, Oslo, april 2010 TopSafe SB, Innovasjonsprisen, NM i Studentbedrift, Oslo, april 2010 Reid Innovasjon SB, 2. pris, Venture Cup Delfinale Østlandet, april 2010 TopSafe SB, 2. pris, EM i Studentbedrift, Sofia, Bulgaria, juli 2010 TopSafe SB, Størst internasjonalt potensiale, EM i Studentbedrift, Sofia, Bulgaria, juli 2010 TopSafe SB bestod av ordinære studenter

Beste ingeniørstudent 2010 Leder for Polyteknisk forening Skiensfjorden, Jostein Lille-Mæhlum Y-vei elkraftteknikk, dekan ved teknologiske fag

HiT-Student i finalen som Årets Teknologistudent 2009 HiT-Student Sigbjørn Stad Røstad, 3. klasse elkraftteknikk bachelor i ingeniørfag, deltok 27. april 2009 i finalen som Årets Teknologistudent i Norge hos FMC Technologies i Kongsberg

NEFs pris for beste masteroppgave 2007, NTNU, tildeles Y-VEI-student Svein Erik Evju HiT 2002-2005

Overføringsverdi til andre Yrkesfaglige utdanninger er kvalifiserende til høgre utdanning innenfor relevante fagfelt. Innføring av Kvalitetsreformen av 2003 med vektlegging av flere elementer i eksamensvurderingen gir antagelig et bedre bilde av de faktiske kunnskapene studentene har tilegnet seg og dermed kan også studenter med annen bakgrunn enn allmennfaglig utdanning lykkes med høgre utdanning. Sterkere kontakt og samarbeid med bransjeorganisasjoner og studenter kan gi meget gode resultater.

Konklusjon Alle resultater, innspill fra bransjeforeninger og tilbakemeldinger fra våre Y-VEIstudenter tyder på at HiT gir en skreddersydd og framtidsrettet ingeniørutdanning. Studentene er spesielt ettertraktet av bedrifter med stort behov for ingeniørarbeidskraft. Y-VEIEN er utvidet til å gjelde andre ingeniørfag fom. 2007. Tilsvarende tiltak er satt i gang for våre ordinære ingeniørstudier