Fagreferentens arbeidsoppgaver i ei tid med nye læremetoder og nettbasert utvikling Hans Martin Fagerli Høgskolen i Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen en trussel mot forskningsbasert undervisning? Foredrag på nasjonal konferanse «Forskning i utdanningen» Bergen 3.
Advertisements

Bruk av nettstøtte i kreftsykepleierutdanningen
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Fra universitetsbibliotekar til førstebibliotekar
1 NVBF’s FORÅRSKONFERANCE – 8. JUNI 2004, REYKJAVIK, ISLAND AT SKABE ORGANISATIONER MED MENNESKER I CENTRUM – MEDARBEJDEREN OG BRUGEREN ORGANISASJONSKULTUR.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Samarbeid folke- og skolebibliotek v/ biblioteksjef Guri Sivertsen Haugan, Levanger bibliotek Skal si litt om hva vi har gjort i Levanger, og hva vi.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Bibliotekansatte hvem er vi? Vi er mange forskjellige medarbeidere med forskjellig utdanning: Kontorutdannede, IT-utdannede, Bibliotekar – med bachelorgrad,
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling.
Høgskolen i Oslo HiOs LÆRINGSSENTER – Bibliotek / IT / AV LÆRINGSSENTERET Snarveien til et nytt kunnskapsunivers v/ Kari Frodesen, spesialbibliotekar LS/P35.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
1 Kvalitetsreformen og UHR-B Status Fra Bologna til Hammerfest - kvalitetsreformen i UH-bibliotekene, HiO. 6. april 2006.
“Å utvikle studietilbud og undervise på nett” Perspektiver og erfaringer fra det nasjonale LINGO-prosjektet cmc.uib.no/lingo Åpent seminar ved HiØ tirsdag,
BIs bibliotekmodell ved bibliotekdirektør Dagmar Langeggen Åpning biblioteket ved BI Trondheim, 11. november 2008.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Indikatorer som grunnlag for beslutninger i bibliotek Sammenlikning mellom humaniora- og samfunnsfagbibliotekene ved 5 universitetsbibliotek Harald Bøhn.
Brukere per årsverk i biblioteket Indikator A2. brukere per årsverk Mål Vise hvor store personalressurser som stilles til disposisjon for bibliotekets.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Jan Fridthjof Bernt: Hvordan kan vi sikre til til forskning? Foredrag på seminar «Etter kvalitetsreformen: har vi tid til å forske?» Universitets- og høgskolerådet.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Hvordan arbeider bibliotekutdanningen ved HiO for å møte kompetansebehovet i UH-institusjonene? Innlegg på UHRBs åpne møte om kompetansebehov og kompetanseutvikling.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Høgskolen i Oslo Profesjonsutdanningenes utvikling i UH-sektoren UHR-seminar Sissel Østberg Rektor HiO.
1 LÆRINGSARENAER Arena 1:IKT i læring. Arena 2:Læringsmål og vurderingsformer. Arena 3:Store fags pedagogikk. Arena 4:Vegledning av grupper og bruk av.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
1 2 Utgangspunkt Definere hvilke behov for kompetanse UBiT vil ha behov for i framtiden Når disse er kartlagt er det mye enklere.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Høgskolen i Oslo Å måle kvalitet på bibliotekstjenester Mellom eksternt begrunnede og faglige begrunnede mål - forelesning BoS
Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo Læringssenteret – - forskjellig fra ”tradisjonell bibliotektjeneste”? Avd. JBI Kari Mitchell, underdirektør; Tanja Strøm, hovedbibliotekar.
Informasjonsteknologi for lærere Erfaringer fra nettbasert samarbeid om valgemner Presentasjon på Haustseminar 2001, IKT i lærerutdanninga Monica Johannesen.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
Masterstudium IKT og læring Leikny Øgrim og Monica Johannesen Avd. for lærerutdanning Høgskolen i Oslo.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN Læringssenter – form eller innhold? Fagreferentseminar i Stavanger 25.april 2002 Innledning ved Anne Sissel Vedvik Tonning.
Kva er læringssenter? fysisk –grupperom –pc-arbeidsplasser personale –pedagogisk orienterte fagreferenter IKT-folk, forskningspersonale nye funksjoner.
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Fagdag LU - UTVIKLINGSARBEID OG FORMIDLING
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre.
Kvalitetsreformen -svaret på dagens utfordringer i høyere utdanning? Av Sonni Olsen Rektor, Høgskolen i Finnmark.
Høgskolen i Oslo Frå lærar til læring - nettbasert læring i veilederutdanning Gerd Bjørke Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen i Oslo
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
1 Biblioteket NMH/BI Oslo Handelshøyskolen BI er en privat høyskole Biblioteket er en del av BIs Bibliotektjeneste Bibliotek for 150 ansatte og 5500 studenter.
EVU i samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Seniorrådgiver Helge Halvorsen NHO Avdeling arbeidsliv Miniseminar NRØA.
LAVA Læring Prosjektbasert læring med IKT støtte i skolen I PERSPEKTIV Bent Foyn, Prosjektleder Ass. forskningssjef Norsk Regnesentral.
Høgskolen i Oslo Samtekst med fokus på Prat & Forum i LUVIT Grunnkursmodul IT og læring 6.Mars 2002.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Kvalitet i fleksible studier
Forberedelser til seminar 6. mars UiOs IT-virksomhet
Utskrift av presentasjonen:

Fagreferentens arbeidsoppgaver i ei tid med nye læremetoder og nettbasert utvikling Hans Martin Fagerli Høgskolen i Oslo

Utgangspunktet for statlige høg- skoler i 1994: studentbibliotek praksis- pensumorientert undervisning ekspedisjonsbibliotek bibliotekarprofesjonens biblioteker

Universitetene Statlige høgskoler med utspring i de gamle distriktshøgskolene De øvrige statlige høgskolene

Konsekvenser av akademisering: mer ub-like? forskningsbibliotek? tradisjonelle fagreferenter? utfordring: ressurser

Det er en klar sammenheng mellom FoU-aktivitet og behov for bibliotektjenester. Ved universiteter og vitenskapelige høgskoler er bibliotekene finansiert med tanke på forskere som primære brukere. De statlige høgskolebibliotekene har budsjetter som er i samsvar med deres tradisjonelle rolle som student- og læringsorienterte støttetjenester. Når FoU-virksomheten øker, stiller det nye krav til biblioteket. Høgskolen må i større grad utnytte andre bibliotekers samlinger - og selv levere bøker og artikkelkopier til andre læresteder (fjernlån). Når det gjelder elektroniske tjenester, som spiller en stadig viktigere rolle for forskere, må høgskolen selv stå for abonnementene. FoU-satsingen må derfor følges opp på høgskolebibliotekets budsjett. (FoU-plan )

Status i 2002 flere doktorgrader, flere professorer, førstelektor- og doktorgradsprogrammer men en sakte revolusjon behov for høyere utviklings- kompetanse i biblioteket

Nettbasert utvikling nettbasert- og nettstøttet undervisning økt bruk av informasjon fra Internett digitalisering av lærestoff mindre bruk av bibliotek større vekt på informasjonsferdigheter blant studenter og ansatte

Biblioteket som pedagogisk ressurs læringssentermodellen biblioteket som arbeidssted for studentene biblioteket integreres gradvis - men uhyre sakte - i undervisning og studier høy grad av bevisstgjøring i HiO

IKT-baserte læremidler og -metoder skal være en integrert del av studietilbudene ved HiO. Samar-beidet mellom pedagogisk virksomhet, bibliotek-, IT- og AV-tjenester skal sikre at utdanningstilbudene fullt ut benytter de fortrinn og læringsressurser høgskolen disponerer. Bibliotek-, AV- og IKT- tjenester skal fungere som sentrale pedagogiske ressurser og skal inngå som en integrert del i utviklingen av nye læringsformer. (HiOs strategiplan )

Kvalitetsreformen (Ved HiO: endring i gradstruktur og eksamensformer) mindre slutteksamener mer mappeevaluering mer prosjekt/gruppearbeid mer bruk av bibliotek - forutsatt….

”Fagreferenten” behøves til A:utviklingsarbeid B:pedagogisk involvering B1:læringskoordinator? (Sthlm) B2:utvikle egne studietilbud? (USA) B3:undervise? (Linköping)

De statlige høgskolene må bygge opp en ny type ”fagreferenter” - de fleste sterkere knyttet til undervisning, studier og FoU - og noen knyttet til tjenesteutvikling. ”Fagreferenter” knyttet til samlingsutvikling er usannsynlig i overskuelig framtid