Laget av Karl Ivar og Ole Martin
Elg
Elgen blir opptil tre meter lang, og 230 cm høy (skulderhøyde) Elgen blir opptil tre meter lang, og 230 cm høy (skulderhøyde). Oksen veier på sitt tyngste over 600 kg. Pelsens farge varierer fra rødbrun til mørkebrun. Om vinteren får den en grå farge.
Det finnes omlag en million elger i Europa, og omtrent like mange i Nordamerika. Elgen kan derfor ikke betraktes som en truet dyreart.
I Norge jaktes det på elg under elgjakten som varer fra 25. september (noen steder 5. oktober) og ut oktober. Kjøttet til elgen kan brukes til å lage mange matretter, som for eksempel elgpølse og elggryte. Elgjakten drives dessuten for å holde bestanden nede. For mange elg vil føre til stor skade på skogen.
Antall felte elg i Norge per jaktsesong 1900 – 653 1955 – 4470 1985 – 25372 1989 – 25372 Fellings kvota blir fastsatt av direktoratet for forvaltning
1989 ble det skutt 25372 elg i Norge
Oksen kjennetegnes gjerne ved sitt fjølformete gevir (skovler), som kan bli opptil to meter bredt. Dette kan, imidlertid, være smalt som hos hjort. Oksen feller sitt gevir om vinteren, noe som gir føde til smågnagere. Den utvikler nytt gevir neste vår. Sporene er store og viser at elgen er et klovdyr. Både oksen og kua har hakeskjegg. .
Kua er drektig i ca. ni måneder, og kalvene fødes i mai/juni Kua er drektig i ca. ni måneder, og kalvene fødes i mai/juni. Elger får sjelden mer enn to kalver, og kua kan være farlig hvis den føler seg truet når den har nyfødte kalver
Elger kan spise litt av hvert, men spiser oftest knopper, blad, småkvister og bark fra løvtrær. Den spiser også furubar, spesielt på vinteren når det er lite tilgang på annen mat.
Elgen lever i skogen. Der spiser den løvblader, granbar , bark.
Slutt