Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Hygienekurs – barnehageansatte
Innføring i hygiene.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Indikatorbakterier i drikkevann.
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
U - L A N D.
HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Eldre er ofte ikke tørste og får i seg for lite drikke
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Kirsten Halse - Tema: Demens
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Trygg mat i helseinstitusjoner
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Kommunale sykehusplasser?
Fest og foredrag for hjertehelse
Vekselvirkning mellom menneske og bakterie:
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Immunologisk beskyttelse
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Sykdommer knyttet til livsstil
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 19. SEPTEMBER.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Immunforsvaret Oppgaver:
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Infeksjonssykdommer - av Emil Nygårdgård. Infeksjonssykdommer Mikroorganismer Bakterier, virus og sopp Overalt Ca 10 ganger flere bakterieceller i kroppen.
ELDRES ERNÆRINGSBEHOV Tjenestefeltets utfordringer.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Professor Stig Harthug studentforelesning
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Grunnleggende sykdomslære
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden
Utskrift av presentasjonen:

Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer Mikrobens virulens Menneskets motstandskraft Miljø

Mikrober som har stor evne til å skape sykdom

Friske mennesker med sterkt infeksjons-forsvar

Hjemmemiljø

Institusjonsmiljø

Eldre og syke mennesker som er meget mottakelige for å utvikle infeksjonssykdom Miljø med mange mikrober Mikrober som i stor grad er i stand til å fremkalle sykdom

Matbårne sykdommer Bakterier og bakterielle toksiner, virus, parasitter, prioner Smittestoffer i mat og vann er den viktigste kilden til alvorlige infeksjoner og epidemier i verden Bakterier er hyppigst registrert som årsak til matbåren sykdom

Mikroorganismenes evne til å fremkalle sykdom Virulensfaktorer evne til å gjøre skade toksiner evne til å overleve og formere seg næring temperatur

Unngå å forurense maten 100 Unngå å forurense maten Passe på at mikrobene ikke får gode muligheter til å formere seg 60 4 1

Utfordringer i institusjonsmiljøet Maten lages i store kvanta Det tar tid fra maten er ferdig laget til den spises Mangel på utstyr/uheldige bygningsmessige forhold Mange mennesker involvert i håndteringen av mat Uklare ansvarsforhold og rutiner på boavdelingene Blanding av urene og rene oppgaver - håndhygiene Mangelfull opplæring

Infeksjonsforvaret hos eldre svikt i immunapparatet nedsatt antistoffrespons tynnere og tørrere slimhinner nedsatt sirkulasjon Feil-/underernæring Sykdom

Konsekvenser Akutt sykdom med: brekninger, oppkast diaré, vanndig/blodig diaré feber magesmerter, -kramper

Konsekvenser Akutt sykdom Sengeleie Tap av væske/nedsatt inntak av næring - dehydrering Forvirring Systemisk infeksjon Organsvikt