Www.nr.no IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Å være eller å drite i været
Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Klimaendringer og havforsurning
Risikovurdering av endret ekstremvær
Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local.
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Prognose av framtidig etterspørsel
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Metode.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Bærekraftig utvikling - miljø
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
TG no og.
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
Klima i endring Hvor sårbart er Norge? Og hva med landbruket på Oppdal?
Klima i endring Hvor sårbart er Norge? Og hva med Oppdal som vintersportssted?
University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
En mal for forretningsfolk (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Kapittel 6 Følsomhet. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 6 skal du kunne: 1.Beregne nullpunkt og kritisk verdi 2.lage.
1 Presentasjon av breddeåret i geografi. 2 Hva er geografi? Faktakunnskap om areal, fjell og elver?
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
(2) Nedkjøling i drivhuset
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Tverretatlig samarbeidsprosjekt om korttidsnedbør
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
Introduksjon: Gjennomgang av kurs innhold og pensum
Utskrift av presentasjonen:

IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden

Forbehold ► Har ikke selv jobbet med klimaforskning ► Egen erfaring ▪statistikk og kombinert med dynamiske modeller ► Ikke kompetanse til å uttale meg om ▪hvilke fysiske prosesser som er godt eller dårlig modellert i klimamodeller ▪data som passer eller ikke passer i modeller ► Klimamodellering preges av ▪stort komplisert fagfelt, tverrfaglig, høyt vitenskapelig nivå, stor aktivitet, hard konkurranse, stor oppmerksomhet

Hva bestemmer klimautviklingen? IPCC, AR4

Klimamodeller ► Dynamiske modeller ▪inkluderer mest mulig av fysikken ▪tilsvarende som værvarsel, styrkeberegning, reservoirsimulering, økonomiske modeller…. ▪ikke data til å lage rene statistiske modeller ▪fins ikke data for aktuelle verdier ► IPCC oppsummerer kunnskapsgrunnlaget ▪800 forfattere, >2500 vit. refereer, >130 land ▪>20 modeller, vitenskapelig dokumentert ◦Bjerknessenteret ansvarlig for en av modellene

Atmosfæren er forskj. fra siste år Observasjoner av konsentrasjon og stråling, iskjerner IPCC, AR4, 2007 CO 2 samlet N2ON2O CH 4

Global temperatur, havnivå og snø Observasjoner, nordlige halvkule, IPCC, AR4, 2007

Utvikling av klimamodeller, IPCC TAR,2001

Økt griddoppløsning i IPCC rapporter IPCC, 2007 IPCC, 2001 IPCC, 1996 IPCC, 1990

Verifikasjon av modellene ► Fysiske prinsipper ► Vitenskapelig dokumentasjon ► Sammenligner der vi har data ▪dagens klima ▪endringer der vi har data ◦geologisk og historisk tid ◦klimaendringer siste år ·større endring ved polene, om natten, vulkanutbrudd.. ► Betydelig bedring i modellene siste årene, fortsatt utfordringer ► Kjente svakheter, IPCC rapportene åpne om svakhetene ▪skyer, skalaproblemer, El Niño effekten…

Kan observert klima være naturlig variasjon? Observert klima passer med modeller som tar hensyn til menneskers aktivitet Observasjoner og simuleringer, global temperatur i verdensdeler, IPCC, AR4, 2007

Kan observert klima være naturlig variasjon? Observasjoner og simuleringer, global temperatur, vulkaner avmerket, IPCC, AR4, 2007

Prognoser ► Baserer seg på scenarier fra klimamodellene ▪parametre varierer innenfor rammer som gir god beskrivelse der det er data ▪antagelser om utslipp kommende år ► Største feilkilde: fysisk modell og usikkerhet i parametre ▪har ikke data til å overprøve dette ▪ekstrapolering i forhold til dagens parametre ► Er estimatene forventningsrette? ► Kvantifisere usikkerhet Statistikere jobber med dette

IPCC, AR4, prognose temperatur Seks forskjellige utslippsscenarier

IPCC, AR4, fordeling temperatur

IPCC, AR4, endring i nedbør, sc A1B desember-februarjuni-august

3 scenarier, og mange simuleringer Temperatur Nedbør IPCC, AR4, 2007 Årlige snitt relativ til middel

Har vi tillit til prognosene? ► IPCC er dagens etablerte kunnskap ▪global temperatur – liten usikkerhet ▪regionale endringer, nedbør og ekstremvær- større usikkerhet ► Stor oppmerksomhet, stor vitenskapelig konkurranse ▪feil blir avdekket raskt ▪forskjellige alternativer utprøvd ► Usikkerhet antagelig større enn annonsert ▪modellfeil og parameterusikkerhet ► Mer sannsynlig at prognosene er for konservative enn for spekulative ▪resultat av konsensuskravet ▪siste data er verre enn i prognosene Min subjektive vurdering:

Sammenlign IPCC prognoser og obs. IPCC, 2001 IPCC, 1990 IPCC, 1996 Årlig global temperatur relative til snitt og prognosene fra tre siste IPCC rapporter

Skjematisk reaksjonsmønster, noen fenomener er irreversible IPCC, AR4, 2007

Risiko knyttet til havnivåstigning Pachauri, IPCC chairman

Reduksjon i BNP med tiltak Pachauri, IPCC chairman

Statistikeres rolle ► American statistical association uttaler : ▪støtter IPCC konklusjonene ▪noen få statistikere har vært forfattere og refereer ▪flere statistikere burde delta ◦bedre forstå klimaendringer og av hensyn til statistikkfaget ▪temaer ◦tolke og analysere klimaendringene ◦klimamodellene ·forsøksplanlegging, parametre, usikkerhet ◦regionale og lokale effekter av klimaendringer ◦høydimensjonal dataanalyse ◦påvirkning på helse ► og imsc.seos.uvic.ca

Green & Armstrong, Energy & Environment ► Kan man lage klimaprognoser? ▪vurder naive modeller istedenfor – ingen endring!! ► Velg enkle metoder ► Ikke tilpass parametre til historiske data ► Bruk uavhengige data ► Kritikken bygger på mistillit til klimamodeller ▪manglende kunnskap, usikkerhet i modeller, skepsis Tilfredsstiller ikke kravene til en vitenskapelig artikkel

Oppsummering ► Klimaendringene, med meget stor sannsynlighet ▪påvirkes av utslipp ▪klimaendringene er allerede betydelige ▪fortsatt økning av utslipp vil medføre store klimaendringer ▪mer ekstremvær ► Statistikere har en viktig rolle i fagområdet ► Klimaendringene vil stor betydning for økosystemer, økonomisk utvikling og befolkning ► Kostnadene med å redusere utslipp nå er bare en liten reduksjon i veksten av BNP globalt ▪utsette tiltak kan medføre stor reduksjon i BNP ► Iverksetting av tiltak krever politisk handlekraft