EUs energiinfrastrukturpolitikk Har konsumentene tapt og hvorfor? Per Ove Eikeland CANES-møte Polhøgda

Struktur på innlegget  Kort om EUs energiinfrastrukturpolitikk og bakgrunn for studien  Forskningsspørsmål  Hypoteser  Spørsmål til diskusjon

EUs energiinfrastrukturpolitikk  ’Ikke-diskriminerende tilgang til el- og gassinfrastruktur’ og konkurranse mellom produsenter etablert som viktige prinsipper for det indre energimarkedet  Målsetningen var lavere priser på energi i Europa, og utjevning av priser mellom konsumentene  Lavere priser for industrien var særdeles viktig for å øke global konkurransekraft

EUs energiinfrastrukturpolitikk  El- og gassdirektivene i 1996 og 1998 formulerte prinsippet om ikke- diskriminerinende nettadgang  Tilleggsbeslutning 1996 om utbygging av kritisk infrastruktur samt retningslinjer for finansiering av denne

EUs infrastrukturpolitikk  Optimisme i EU vedrørende markedsåpning snudd til pessimisme etter år 2000 –Benchmarking-rapporter viste manglende implementering av direktivene: diskriminering i adgang til infrastruktur, manglende utbygging av infrastruktur og handel over landegrenser, lite transparens for priser og utnyttelse av kapasitet i nett, samt strukturtrekk (verrtikal integrasjon) som hindrer ikke-diskriminerende adgang til nett

EUs energiinfrastrukturpolitikk  2003 – andre energimarkedspakke for å sette ny fart i arbeidet –Nye el- og gassmarkedsdirektiver med mål om full markedsåning for alle konsumenter innen 2007 –Regulering for å øke transparensen i tariffer og kapasitet for grenseoverskridende infrastruktur –Ny beslutning med retningslinjer for utbygging av infrastruktur mellom land.

EUs energiinfrastrukturpolitikk  2007 – evaluering fra kommisjonen –Hovedmålet for det indre energimarked ikke oppfylt: betydelig økning i sluttbrukerpriser som ikke kan forklares av miljøpolitikk og økte primærenergipriser –Diagnosen: fremdeles store barrierer for frikonkurranse i det indre markedet Engrosmarkedet delt inn i nasjonale markeder preget av konsentrasjon og markedsmakt Vertikal integrasjon hindrer adgang til infrastruktur (markedsadgang) og gir negative incentiver for investeringer i ny infrastruktur

EUs energiinfrastrukturpolitikk  Forslag til tredje energimarkedspakke - januar 2007  Ikke diskutert av rådet på vårmøtet  Direktivforslag september 2007 –Nytt mål om full markedsåpning januar 2009 –Eiermessig skille produksjon/transmisjon men ikke produksjon/distribusjon –Uavhengige nasjonale regulatorer (finansiert uavhengig av regjeringen) –Regulator på EU-nivå for å overvåke handel –Tettere ko-ordinering av nasjonale TSO –Hindre tredjepartsoppkjøp av transmisjonssystemet (Gazprom- klausul) –Nye rapporteringskrav til regulator for å øke transparens i tariffer og kapasitet –Tiltak for å øke investeringen i infrastruktur –Bindende standarder for nettsikkerhet

Energiinfrastrukturpolitikk  Stor motstand hos energiselskaper og medlemsland – særlig knyttet til eiermessig skille  Beslutning i rådet tidlig 2008

Forskningsspørsmål  Energikonsumentene har ikke oppnådd det som ble lovet om frikonkurranse og lavere energipriser mens dominerende energiprodusenter synes å være vinnerne  Hva kan forklare denne manglende måloppnåelsen?

Flernivå-analyse  Forklaringer på nasjonalt nivå (aggregert til EU-nivå gjennom vinnende koalisjon av regjeringer med ulike preferanser i ministerrådet)  Hypoteser knyttet til vinnende koalisjon i ministerrådet: –Mindre gjennomslagskraft for energiintensiv industri enn energiprodusenter i medlemsland som var del av vinnende koalisjon (korporativ forklaring) –Vinnende koalisjon av medlemsstatsregjeringer var mer kritisk enn mindretallskoalisjonen til hvorvidt konkurranse og frihandel med energi er forenlig med klima- og energisikkerhetsmålsetninger (ideologisk forklaring) –Vinnende koalisjon av regjeringer hadde generelt lavere nasjonal energisikkerhet og større utfordringer i reduksjon av nasjonale klimagasser (sårbarhetsforklaring) –Endringer i sammensetning av land/regjeringer i rådet ga en ny vinnende koalisjon

Analyse  Forklaring på EU-nivå –Politisk utfall reflekterer beslutninger tatt i kommisjonen og parlamentet Variasjon mellom energiprodusenter og energikonsumenter i gjennomslagskraft (lobbykapasitet) Skift i prioritering av saksområder i kommisjonen og parlamentet Skift i politisk makt og gjennomslagskraft for de ulike direktoratene (energy & transport, enterprise, competition, environment)  Forklaring på globalt nivå –Trend mot økende globalt anarki på energiområdet og nedtoning av markedsløsninger for energisikkerhet og klima

Spørsmål til diskusjon  Deler dere problemoppfatningen – vinnere og tapere?  Har dere innspill til analyseskjema og forklaringshypoteser?  Har dere innspill til mulige intervjukilder?  Hva ønsker dere spesifikt å vite om EUs indre markedsdirektiver og reguleringer?