Juristens og ingeniørens tilnærminger – noen egne erfaringer Professor Hans Jacob Bull Nordisk Institutt for Sjørett

Utgangspunkt for innlegget Å la tre juridiske professorer angi juristens og ingeniørens tilnærminger til sikkerhetsspørsmål, kan virke hasardiøst Min tilnærming: Hva er mitt inntrykk og min erfaring med slike spørsmål?

Ingeniørenes utgangspunkt Utvikle og forbedre sikkerhet ved et opplegg der det systematisk læres av avdekkede feil og mangler Enkeltbrudd av mindre interesse, med mindre del av læringseffekt Hvordan sikre at info kommer frem og kan anvendes til forbedret sikkerhet En fremoverskuende holdning, lære av feil med sikte på bedre regler

Juristenes utgangspunkt Opptatt av sanksjoner på enkeltbrudd (straff, erstatningsansvar mv.), underlagt alminnelige rettssikkerhetsgarantier Ikke et eksplisitt mål for rettsapparatet å oppnå bedre fremtidig sikkerhet, men likevel indirekte: en tro på individual- og almenprevensjon En tilbakeskuende holdning, treffe avgjørelser knyttet til inntrådte ulykker

Sikkerhetsstyring som uttrykk for ingeniørholdningen – ISM-koden Etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem for å kartlegge og kontrollere risiko Tankegangen: gjennom et godt system – basert på risikotenkning gjennom erfaring – får vi sikkerhet mot fremtidige ulykker

ISM-koden og juristene Et ”tannløst” system; ingen skikkelige sanksjonsmidler. Gir i seg selv ingen/liten mulighet for straff/erstatningsansvar ved enkeltbrudd Eksempel: Norsk sjøforsikringsplan 1996: ISM- koden utgjorde en ”sikkerhetsforskrift”, jfr. § 3-24 MEN: Kunne selskapet reagere ved brudd på sikkerhetsforskriften? Problem: Kravet til årsakssammenheng

Skipssikkerhetsutvalget Først og fremst et juristutvalg Sikkerhetsstyring forutsatt som sentralt element i mandatet: ”God internkontroll gir bedre måloppnåelse for virksomhetene og reduserer sannsynligheten for uventede hendelser” Tre effekter: –Rederiet sentralt –Funksjonskrav, heller enn spesifikasjonskrav –Forholdet til internasjonale konvensjoner

Ingeniørmedlemmets holdning i utvalget Viktig at ikke lovens sanksjonssystem ved ulykker medfører lukkethet om årsaksforhold mv. pga. risiko for ansvar Viktig at lovens sanksjonssystem tvinger frem rapportering hvor vi ”bare” står overfor nesten-ulykker Altså ulik holdning til sanksjoner ut fra hva sanksjonene skal fremtvinge

Juristholdning (?) i utvalget Mandatet forutsatte overgang fra direkte til indirekte kontroll – kontroll med sikkerhetsstyringen Skepsis blant enkelte til unnlatt direkte kontroll – praktisk erfaring viser at sikkerhetsstyring og kontroll knyttet bare til den ”ikke virker” Et annet problem enn ingeniørens problem?

Noen tanker 1 Tror juristene for sterkt på detaljkontroll og sanksjoner ved brudd, eller er ingeniørene naive? Viser erfaring fra områder med sikkerhetsstyring at vi har fått høyere sikkerhet, eller narrer vi oss selv? Papirendringer eller holdningsendringer?

Noen tanker 2 Hvis sikkerhetsstyring skal være et sentralt element i fremtiden, kan juristene ut fra sin erfaring spille en mer sentral rolle –Når det gjelder normeringsspørsmål –Når det gjelder sanksjonsspørsmål Kan vi i den enkelte sak makte å holde klarere fra hverandre –Arbeidet med å klargjøre effekt av påståtte brudd for fremtiden –Arbeidet med sanksjoner ved påståtte brudd