Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å opprettholde et godt immunforsvar
Advertisements

Nervesystemet!.
Fritidslederen min roper hjelp!
PowerPoint nr 2 Av Karina Schjølberg
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Medisinske Lasere. Praktisk-teknisk gjennomgang,definisjoner
Ryggmargsskade og tarmfunksjon
Reflekser og Epilepsi ! Hva er en refleks? Eksempler på reflekser.
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
1. Innledende påstander om organisasjoner
Kapittel 16 Kontraksjon Kontraksjon motsatt av ekstensjon
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
Magnetfelt.
Kap 13 Periodisk bevegelse
Strøm / Resistans / EMS.
Eldre & bevegelse Et møte med brukere av eldresentre
INFORMASJON OG TRENINGSRÅD TIL BRYSTKREFTOPERERTE
Hva er styrketrening Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke I praksis blir styrketrening.
Inndeling av muskulatur
Refleksbuene SNS synapse Motorisk endeplate Kontraksjon Økt eksitasjon
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
Hemmeligheten med styrketrening
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Sansning og persepsjon
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
MÅLRETTET MILJØARBEID
PERSEPSJON PSY 1000 høst 2003 Christine Mohn
Våren 2005 Christine Mohn Persepsjon Våren 2005 Christine Mohn
Sansning og persepsjon
Christine Mohn PSY 1000 / PSYC 1200 Våren 2008
Nervesystemet Reidun Høines.
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 1 Telefonkonferanse 16. mars 2010 V/Anne-Lise Mietle ergoterapeut Alderspsykiatrisk avd. Søndre Borgen Diakonhjemmet.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Psykologiske aspekter ved kroniske smerter hos eldre Psykolog Pål Dåstøl Alderspsykiatrisk poliklinikk Sykehuset Asker og Bærum HF.
Ergonomi. Hva er ergonomi? Læren om hvordan vi best tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket God ergonomi forebygger sykdom og skader.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft. Styrketrening.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Litt MR-fysikk Høst 2016 Erik M. Berntsen, MD, PhD
Kapittel 7 Læring.
Somatisk Status Presens
Muskler.
November-16 Kristin Holstad
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Elektrisitet.
Våren 2004 Christine Mohn Persepsjon Våren 2004 Christine Mohn
Andre ordens system og vibrasjoner
Styrketrening Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft.
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Kull-14, termin 1C, Støy/støyskader
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Høsten 2004 Christine Mohn Persepsjon Høsten 2004 Christine Mohn
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Glad og trygg, på jakt etter kunnskap
Larynx-strupehodet.
Velkommen til foreldremøte
Utskrift av presentasjonen:

Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon Relaksasjon Økt inhibisjon

Informasjon Energi Energi Energi/informasjon Ytre forstyrrelse Sensor Integrator Informasjon Energi Informasjon Effektor Energi

Sanseorganet for lengderegulering, midtsonen i muskelspolen, Aα sensorisk (afferent) nervefiber Aγ motorisk (efferent) nervefiber Aα motorisk (efferent) nervefiber Er parallellkoblet med de ekstrafusale vanlige muskelfibre Sanseorgan Er seriekoblet med de kontraktile delene av de intrafusale musklefibrene Intrafusal muskelfiber Ekstrafusal muskelfiber Senefester

Sanseorganet for lengderegulering, midtsonen i muskelspolen, Aα sensorisk (afferent) nervefiber Aα motorisk (efferent) nervefiber Aγ motorisk (efferent) nervefiber Kan påvirkes på 3 forskjellige måter: -En variabel ytre belastning Økt belastning øker AP -frekvensen Redusert belastning senker AP-frekvensen -Graden av kontraksjon i muskelspolens γ-motoriske system Kontraksjon øker AP-frekvensen Serie- kobling Relaksasjon senker AP-frekvensen -Graden av kontraksjon i de ekstrafusale muskelfibrene Ekstrafusal muskelfiber Intrafusal muskelfiber Kontraksjon senker AP-frekvensen Parallell- kobling Relaksasjon øker AP-frekvensen Senefester Dvs: Forlengelse av sanseorganet øker AP-frekvensen Forkortning av sanseorganet senker AP-frekvensen

AP-frekvens avhengig av lengden Tonisk respons: AP-frekvens avhengig av lengden Lengde (L) Typisk for “nuclear chain” fibre Tid (t)

Fasisk respons: AP-frekvens avhengig av hastigheten av lengde-endringen (dL/dt) Typisk for “nuclear bag” fibre Lengde (L) Tid (t)

1. Justering av sanseorganet etter kontraksjon Økt AP-frevens Redusert AP-frekv. Muskelkontraksjon

2. Forsterkning av kontraksjonen

Demping av raske bevegelser ved resiprok innervering 2.4. STREKKREFLEKSEN Demping av raske bevegelser ved resiprok innervering SNS – motorisk cortex Starter rask bevegelse Ryggmarg Redusert AP-aktivitet i disse banene Økt AP-aktivitet i disse banene Protagonist, f eks biceps Antagonist, f. eks. triceps Strekkes Muskelspole Muskelspole Kontraksjon (for sterk) Forkortes Kontraksjon (demper arm- bevegelsen) Demper kontraksjonen Økt kontraksjon Sterkere dempning Demper kontraksjonen ytterligere Ekstrafusale muskelfibre

Økt belastning på en muskel Lengden øker Tensjonen øker Strekkrefleksen gir Kontraksjon for å redusere lengden Senerefleksen gir Relaksasjon for å redusere tensjonen Men muskelen kan ikke kontrahere og relaksere samtidig! Hvilken av de to refleksene vinner frem med sitt krav til muskelaktivitet? Er resultatet avhengig av belastningen?

2.7. FLEKSOR-REFLEKSEN Smerte SNS, høyere sentra: thalamus, cortex, limbiske system Ytre forstyrrelse Skadelig eller potensielt skadelig stimulus Nociseptor AP-aktivitet Smerte Ryggmarg Tilbaketr. fra stimulus Forsterkning via parallelle kretser Spatial og temporal summasjon Forsterkning via positiv feedback Ekstra temporal summasjon Ekstensor; antagonist Fleksor; protagonist (Demping Fra egen strekkrefl. Fra antag.) (Demping Fra egen Strekkrefl.) Sterk og varig kontraksjon Relaksasjon Forkortes AP-frekv. Strekkes AP-frekv.

Økt Ap-aktivitet Red AP-aktivitet