Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Kull-14, termin 1C, 09.09.15 Støy/støyskader
Støy: Alle uønskete lydstimuli Støyplage: Støy som oppleves ubehagelig Støyskade: Støy som skader cochlea
2
Støyplage Avhenger av forventninger, eks:
Skriver krevende rapport når folk snakker Spedbarnsgråt om natten (hører kun eget barn) Støy på arbeidplassen stressende → sannsynlig årsak til at arbeidsstøy er relatert til hjerte-kar sykdommer
3
Støyskade Støyen sterk nok til å gi midlertidig eller permanent skade av hårcellene i cochlea. Eks: Konsertmusikk kan gi støyskade, neppe støyplage
4
Støyskade. 4 faktorer ved lyden avgjørende:
Lydintensiteten (lydtrykkvariasjonen) som når øret (målt i dBA) Lydfrekvensen; Mest energi når øret v/ Hz → Mest utsatte område for støyskade
5
Støyskade. 4 faktorer ved lyden avgjørende:
Varigheten av lydpåvirkningen (jmf. Arbeidsmiljøloven) Cochleas følsomhet for lydpåvirkning; Individuell variasjon
6
Veiefilter 2 forskjellige veiefilter ved lydtrykksmåling:
A-veiefilter mest brukt – reduserer betydningen av basstøy – viktig ved støynivå < dB SPL. Da er diskantstøy viktigst (verst). Jmf. Ørets følsomhetskurve.
7
Veiefilter C-veiefilter: Alle frekvenser vektlegges likt – best egnet ved forventet impulsstøy/høy lydintensitet Støymåling med A-veiefliter uttrykkes som dBA, med C-veiefilter som dBC
8
Støyskade. Patogenese 1. Nedbrytning av strukturer inne i hårcellene Utmattelse av hårcellene i det Cortiske organ Oksygentilførselen blir for liten i forhold til behovet Flimmerhårene på hårcellene mister sin stivhet. Etterhvert sprekker cellemembranen på enkelte av hårcellene Stadig flere av hårcellene dør.
9
Støyskade.Patogenese 1. 2 forskjellige konsekvenser:
Midlertidig terskelskift, dvs. høreterskelen reduseres midlertidig når flimmerhårene mister sin stivhet; Hørselen normaliseres etter minutter - timer Permanent terskelskift, dvs. hårcellene i det Cortiske organ nedbrytes permanent hørseltap
10
Støyskade. Patogenese 2. Alternativ mekanisme (hypotese): Støy skader den olivocochleare nervebunt, dvs. efferente nervefibre fra oliva superior til hårcellene i cochlea. Derved oppstår en nevropati i hørselnerven som ikke trenger å bli påvist på et rentoneaudiogram.
11
Støyskade. Patogenese Stapediusrefleksen viktig for å forhindre støyskade: M.stapedius (festet til stigbøylen) - trekker stigbøylefotplaten ut fra det ovale vindu demper lydoverføringen til cochlea. Stapediusrefleksen utløses ved lydstimuli ca. 75 dB over høreterskelen.
12
Akutt støyskade En eller flere kortvarige lydstimuli (eks. eksplosjon, geværskudd) kraftig nok til å gi midlertidig eller permanent skade av cochlea. Typisk ensidig skade; Eksplosjon/geværskudd inntil et øre Men konsertstøy gir oftest tosidig, (oftest) midlertidig skade Ca. 130 dB er grensen for når en enkel, kortvarig støypåvirkning kan gi permanent støyskade
13
Kronisk støyskade Langvarig lydstimuli med lavere lydintensitet enn ved akutt støyskade Så lang varighet av lydstimuleringen at (midlertidig) eller varig skade av cochlea oppstår Typisk bilat (tosidig) skade Arbeidsmiljøloven tillater 85 dBA i 8 timer per døgn
14
Støyskade. Symptomer. ”Fatigue”symptomer
Hørseltap/tinnitus varer minutter - timer Symptom på midlertidig terskelskift Oppleves f.eks. etter konsert med høy lydstyrke
15
Støyskade. Symptomer. Akutt støyskade
Sterk øresmerte Akutt hørselnedsettelse Tinnitus Ofte ensidig Midlertidig eller permanent
16
Støyskade. Symptomer. Kronisk støyskade
Tiltagende hørseltap over år Trykkfornemmelse i ørene Tinnitus Generell kroppslig utmattelse (lyden virker stressende) Konsentrasjonsproblemer Oftest tosidig Oftest permanent
17
Akutt støyskade. Funn: Otoskopi:
Blødning fra mellomøret Trommehinneruptur Kan være normalt
18
Akutt støyskade. Funn: Rentoneaudiogram:
Typisk sensorinevrogent diskanttap med dip v/4000 Hz Evt. og/eller mekanisk hørseltap pga. Trommehinne/mellomøreskade (oftest midlertidig) Ofte ensidig
19
Akutt støyskade, høyre øre
20
Kronisk støyskade. Funn: Otoskopi
Normalt
21
Kronisk støyskade. Funn: Rentoneaudiogram:
Typisk sensorinevrogent diskanttap med dip v/ 4000 Hz. Etterhvert økende hørseltap ved høyere frekvenser, evt. også ved lavere frekvenser Tosidig
22
Kronisk støyskade. Funn: Taleaudiogram
Dårligere enn ved akutt støyskade fordi et bredere frekvensspekter rammes.
23
Kronisk støyskade, bilat
24
Støyskade. Behandling Høreapparat; Ofte vanskelig å tilpasse, spesielt ved akutt støyskade pga. bratt fall i høreterskel/smalt frekvensspekter. Høreapparat med åpen løsning best egnet Evt. lappe hull i trommehinne (myringoplastikk) men gror oftest spontant
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.