IA, uførepensjon og AFP - en gjennomgang av OPFs datagrunnlag Therese Lorentzen 15.Juni 2006

Bakgrunn Antall sykemeldte, uføre- og tidligpensjonister har økt sterkt de siste ti årene. På 90-tallet hadde Norge en sterk økning både i sykefraværet og antallet personer på uføretrygd. På denne bakgrunn ble Sandmannutvalget nedsatt i 1999 for blant annet å foreslå tiltak som kunne begrense sykefraværet og uføretilgangen. Dette utvalget dannet grunnlag for utredningen NOU 2000:27 – et inkluderende arbeidsliv. Et resultat av debatten denne skapte var Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet 3.oktober 2001.

Sykefraværet før og etter innføringen av IA Det totale antall nye sykemeldingstilfeller har økt for personer i både IA-bedrifter og bedrifter uten IA avtale i perioden 1994 – Sterkest økning har det imidlertid vært for personene med IA-avtale. Samtidig ser en at personene med IA-avtale har kortere fraværsperioder enn de uten IA-avtale hvor fraværslengden har hatt en relativt sterk økning (Stami, rapp.1/2006)

I bedrifter tilsluttet IA-avtalen er det færre personer som tar ut uførepensjon enn i bedrifter som ikke er tilsluttet IA-avtalen. Dette mønsteret kan ha sammenheng med at man har lykkes i å skape et inkluderende arbeidsmiljø i bedriftene (Stami, rapp.1/2006)

Både rapporten fra STAMI og Midtsundstads rapp. nr 509 fra FAFO – konkluderer med at yrke, utdanningsnivå og kjønn er avgjørende for tidligpensjoneringsmønsteret - høyere utdannelse – lenger i arbeid - menn lenger i arbeid enn kvinner - er du i et yrke som ”krever” høyere utdannelse står du sannsynligvis lenger enn en med bare grunnskoleutdanning

Bevegelser i sykefraværet 2.kvartal 2001 var sykefraværet 7% 2.kvartal 2004 var sykefraværet 7,2% 2.kvartal 2005 var sykefraværet 6,3% - dette gir en nedgang på 10% fra 2.kv 2001 Nedgangen fra 2004 til 2005 skyldes primært at fraværene ble kortere, ikke færre

Totalt sykefravær 2001 – 2005

OPFs datagrunnlag For OPF er det særlig langtidsfraværet som er interessant, da det er langtidsfraværet som korrelerer sterkest med et eventuelt senere uttak av rehabiliteringspenger og påfølgende uførepensjonering. Fra 2.kvartal 2004 til 2.kvartal 2005 falt det legemeldte fraværet for fravær utover 12 uker med hele 35,6%. Enda større var nedgangen blant personer som har vært sykemeldte i mer enn et halvt år

Uføreytelsene bestand

Utvikling nye uføretilfeller

Plausible årsaker til lavere uttak Lavere sykefravær Innføringen av IA avtalen - arbeidsgiver skal ha en tettere oppfølging av den sykemeldte Nye regler for sykepenger – krav til aktivitet og bruk av gradert sykemelding kravet om at attføring alltid skal prøves før tildeling av uførepensjon innskjerpes strengere praktisering av max 52 ukers stønadsperiode for rehabiliteringspenger

Arbeidsmarkedet Forholdene på arbeidsmarkedet har tradisjonelt vært den mest tungtveiende forklaringsfaktoren når man skal forklare nivået på sykefraværet Dvs at i perioder med høy arbeidsledighet er sykefraværet lavt og omvendt

Arbeidsledighet

Endret uføreytelse i folketrygden Fra delte folketrygden uføreytelsen i to. En del er en uendret videreføring av permanent uførepensjon, den andre er innføringen av tidsbegrenset uførestønad (TUS) – ” stønaden gis når det på søketidspunktet ikke kan forventes at videre behandling, rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen, men hvor fremtidig inntektsevne ikke kan utelukkes” (rtv.)

Utflatning i antall uføreytelser Våre data følger samme tendens som landet for øvrig – de går i retning av en utflatning Fra 2004 til ,3% økning i uføreytelsene på landsbasis Fra 1.kv 2005 til 1.kv ,9% økning i uføreytelsene på landsbasis Økningen er størst blant TUS. 1/3 av alle uføreytelsene som nå innvilges er TUS

Uførepensjon fra OPF - etter 1 års sykemelding MUP Rehabiliterings- penger Attføring Tidsbegrenset/ foreløpig uførestønad UP Permanent uførepensjon

Hvor lenge løper ytelsene? YTELSEVARIGHETSTØRRELSE Sykepenger1 år100% Rehabiliteringspenger1 år (kan forlenges til 2 år) 66% av folketrygdens beregningsgrunnlag Yrkesrettet attføringVarierende66% av folketrygdens beregningsgrunnlag Tidsbegrenset uførestønad1-4 år (kan forlenges)Regnes som rehab. MUP (Midlertidig uførepensjon) Avhenger av folketrygdytelse 70% av pensjonsgrunnlaget UP (Permanent uførepensjon) Til stillingens aldersgrense/ til 67 år i folketrygden 70% av pensjonsgrunnlaget

Vanligste diagnoser ved uførepensjonering blant OPFs medlemmer Muskel/skjelett lidelser Depresjoner (psykiske lidelser) I følge rapporten fra Stami er det muskel og skjelettlidelser som holder flest mennesker hjemme fra arbeidslivet i Norge, enten det være seg i form av sykefravær eller uføretrygd

OPFs data relatert til IA-avtalens pkt.3 IA-avtalens pkt 3; øke den reelle pensjonsalderen – å ta bedre i bruk de eldres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet

Utviklingen i AFP Vi skiller mellom AFP 62 og AFP 65 AFP fra fylte 62 år er basert på opptjeningen i folketrygden, og er en rettighet fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet AFP fra fylte 65 år er nedfelt i pensjonsvedtektene Ved fylte 65 år foretar vi en sammenligning av hva en kommer best ut med av en folketrygdberegnet AFP og en ren tjenestepensjon

Nytilgang - uttak av AFP

AFP forts. Økningen må ses i lys av folketrygdens innskjerping av kravet om utprøvd attføring før tildeling av uførepensjon Andre årsaker kan være; - usikkerhet knyttet til ordningen - ønske om mer fritid - utstøtning

Per Erik Solem, NOVA uttaler på bakgrunn av en ny undersøkelse; ”Problemet er ikke at for mange pensjonerer seg i ung alder, men at arbeidslivet ikke vil bruke denne arbeidskraftreserven” En rekke studier har vist at eldre føler seg presset ut av arbeidslivet ved fylte 62 år

Mer informasjon – se eller ring oss på tlf