Sjangere på Internett Nettsider som sjanger Hypertekst som sjanger A07 – våren 2009 Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo vibeke.bjarno@lui.hio.no Forelesningen er utviklet av materiale fra Fred-Arne Ødegård og Vibeke Bjarnø

Homo sapiens eller homo zappiens? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Mål for forelesningen Bidra til bedre forståelse av Hva Internett og nettsider er Hvordan nettet fungerer Hva som er godt og dårlig (eller se her) Forstå litt av dynamikken i utviklingen av Internett Kunne utnytte Internetts muligheter i læring, og spesielt hyperstrukturer (Ex)

The Original ARPANET Dec 1969 940 #2 SRI #4 UTAH 360 PDP 10 #3 UCSB #1 UCLA Sigma 7 FAØ/VB LUI/HiO 2009

First Three-Network Test of Internet November 22, 1977 FAØ/VB LUI/HiO 2009

Internet 1999 FAØ/VB LU/HiO 2007

Hvorfor denne forelesningen? Dere skal selv lage nettsider Dere skal bruke internett Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk FAØ/VB LUI/HiO 2009

Sjangre (i) Handler både om: Innhold, situasjon, form Forventninger – vi møter bestemte sjangere med bestemte forventninger Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger Musikk Maleri/bildende kunst Litteratur Sjangre handler om å dele inn/kategorisere FAØ/VB LUI/HiO 2009

Sjangre (ii) Eksempel – litteratur Sakprosa/fakta – fiksjon Fiksjon: Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk Sakprosa (eller her) Artikkel, referat, rapport, avhandling, forelesning, intervju, notis, manual , bruksanvisning I grenseland Essay, nekrolog, dagbok,reiseskildring, reklametekst http://www.vatican.va/phome_en.htm FAØ/VB LUI/HiO 2009

Sjangre (iii) Wikipedia: Genre is originally a French word meaning "kind", "sort" or "type". In general there are three types of genre: Those of setting, such as westerns or science fiction; Those of mood, such as comedy or horror; Those of format, such as musicals or non-fiction. Genres are often divided into sub-genres. In literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire. FAØ/VB LUI/HiO 2009

En skisse til oversikt over nettsjangre Nettsteder Portaler e-post Nyhetsgrupper og konferanser Aviser Startsider Leksika/oppslagsverker Søkemotorer (og denne) Chat Blogs (eller Wired) Fagstoff Utdanning og læring på nett Litteratur og fortellinger på nett (se også her) Nettspill Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent FAØ/VB LUI/HiO 2009

Leksika og oppslagsverker Kampen om norsk leksikon på nett Encyclopedia Britannica (www.britannica.com) Fenomentet Wikipedia (www.wikipedia.com) FAØ/VB LUI/HiO 2009

Om nettsteder og portaler Det klassiske informasjonsstedet Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when opened Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors. FAØ/VB LUI/HiO 2009

Om e-post Vår tids korrespondanse? Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I’d used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime. Computing Reviews April 2004 (http://www-cs-faculty.stanford.edu/~knuth/email.html) Vår tids korrespondanse? De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva? Hvordan skriver vi e-post Hvem skriver e-post Fenomenet SPAM Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse? Foretrekker ungdommen SMS og chat? FAØ/VB LUI/HiO 2009

Om nyhetsgrupper Hva er ”news”? www.usenet.no Verktøy/alternativer for Internett/programmer/ Nyhetsgrupper etc For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper FAØ/VB LUI/HiO 2009

Om aviser og nyhetsmedier Se for eksempel : http://www.onlinenewspapers.com/ eller www.bbc.co.uk eller www.cnn.com eller http://www.nytimes.com/ eller alle de norske avisene Hva betyr denne nettilgangen? Papirutgavene får reduserte opplagstall? Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende FAØ/VB LUI/HiO 2009

Om startsider Se for eksempel www.startsiden.no Eller www.milliondollarhomepage.com som et helt nytt fenomen Dynamiske startsider, iGoogle FAØ/VB LUI/HiO 2009

Søkemotorer Fenomentet Google (www.google.com) Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv? Det norske Fast!

Om Chat mIRC – chat’ens mor MSN – Når Microsoft kom inn Og ”alle” aviser har det FAØ/VB LU/HiO 2007

Blogs Hva er blogging? Erik Newth om blogging FAØ/VB LU/HiO 2007

Fagstoff FAØ/VB LU/HiO 2007

Utdanning og læring på nett

Litteratur og fortellinger på nett Se her, for eksempel: http://pnek.no/?location=11&language=no&skin=1 Eller her: http://www.nrk.no/magasin/ulyd/5046768.html

Nettspill Her? Eller her? Eller her?

Flerkanalstrategi Ikke bare PC: Mobilen – Internett er i ferd med å få konkurranse TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser Nettkonvergens – ulike nett ”smelter sammen” og kan brukes på tvers FAØ/VB LUI/HiO 2009

På vei mot nye bruksmønstre - De nye nettfenomenene Blogs (1 ny hvert sekund) Wikipedia (1,5 mill artikler) Flickr (1 mrd bilder!) YouTube (100 mill nedlastinger pr dag, 65000 oppl., solgt for 1, 65 mrd $) Facebook MySpace (350 000 nye hver dag) Second Life (i USA i ferd med å bli sentral læringsarena) Mer enn ”gutteroms-IT” FAØ/VB LUI/HiO 2009

Web 2.0 fenomener www.blogger.com www.delicio.us www.digg.com www.flickr.com www.linkedin.com www.Ma.gnolia.com www.technorati.com Podcast (iTunes) RSS www.wikispaces.com FAØ/VB LUI/HiO 2009

Nye trekk ved Internett Wikinomics (Tapscott/Williams) Openness -åpenhet Peering -likeverdig samarbeid Sharing -delingskultur Acting globally -hele verden som perspektiv FAØ/VB LUI/HiO 2009

Er amatørenes inntog ødeleggende for kulturen? Bloggerne er blitt en vesentlig politisk kraft Wikipedia er en ”trussel” for Encyclopedia Britannica Truer amatør-journalistene de ”virkelige” fagfolkene? FAØ/VB LUI/HiO 2009

De nye nettfenomenene inn i utdanningen Decision makers (from politicians to teachers) see the world from a very different perspective to the young people who do not remember life without the instant answers of internet and mobile phones It is the decision makers who shape the way digital technologies are used in the system and who set them up to limit their use and role in everyday life FAØ/VB LUI/HiO 2009

The current young people will reinvent the workplace and the society they live in – networks, collaboration, co-production, participation Most people over school age are uncomfortable with the growing presence of digital technologies New net phenomena as a destabilising weapon in the armory of youth culture We cannot afford to make the mistake of trying to prepare children for today’s jobs Focus on the kinds of skills that enable people to thrive in a changing environment and come to terms with and adapt to change in creative ways FAØ/VB LUI/HiO 2009

Change needed in schools: …they need to find ways to recognise and value the learning that goes on outside the classroom …they need … develop it so students can recognise and transfer those skills in new situations and contexts. FAØ/VB LUI/HiO 2009

Hva er de viktigste karakteristika ved nettet? Hyperstrukturer Tilfanget – ”information at your fingertips” Personlig publisering – alle kan være leverandører Universell tilgang Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget” FAØ/VB LUI/HiO 2009

Nettsider som sjanger – hvilke signaler? Tekst Grafisk uttrykk Noe mer……….. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Sjangertrekk i hypertekst Hyper = over. Hypersturktur = over-struktur ”en struktur som ligger over biter av informasjon, binder den sammen og ordner den på flere forskjellige måter slik at den blir tilgjengelig og forståelig for de som skal bruke den” Øgrim http://home.hio.no/~leiknyo/hyperlink.html Mangelfull info på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Hypertekst Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

DidIKTikk (s. 52, 53, 65) Hypertekst knyttes til å skrive for Internett = mange ulike sjangre Alt fra blogg til seriøse artikler, Nettprat, E-post Sammensatte tekster med bilder, lyd og video gjerne da lenket sammen som en hypertekst Hver av ”nettsjangrene” ≠ å skrive på papir Muligheter og begrensinger Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Hypertekst i andre medier (programmer) Tidslinje i regneark Fordel: Et regneark er i prinsippet uendelig, godt egna til tidslinjer Eventyrproduksjon i en tekstbehandler Fordel: Tryggere for elever i noen tilfeller, ikke på Internett? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning

Hypertekstfortellinger på nett Hvor er professor Wang? http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html Jenter! En roman som stadig slutter - eller ikke i det hele tatt. http://home.online.no/~tmoen/bok07.htm Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Refleksjons- og drøftingsoppgave På hvilke måte kan eventyrstafett være en egnet metode for tilpassa opplæring? Hvilke verktøy ville du benytta til eventyrstafett, hvordan og hvorfor? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Begreper relatert til hypertekst Hypertekst = en samling tekstbiter som er knytta sammen med hyperlenker Hyperstruktur = en samling informasjon som er knytta sammen med hyperlenker Hyperlenke = lenke = peker (= engelsk link) = lenkene som binder sammen bitene i en hyperstruktur Hypermedia = hypertekst + multimedia = hyperstruktur Multimedia = edb-systemer som inneholder f eks tekst, lyd, bilde, video, animasjon. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons Konstruktivisme (Piaget) – stimulering og valg Sosial konstruktivisme (Vygotsky) – veiledning og valg Ulike hyperstrukturer – ulike læringssyn? En kan sammenlikne hypermedia med tradisjonelle måter å organisere læring og kunnskaper på. FAØ/VB LUI/HiO 2009

Hypermedia - Typisk struktur Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Hypermedia - Lineær struktur: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Hypermedia - klassisk feedback: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Hypermedia - LCPP: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Design av digitale læringsressurser med hypermedia til undervisning Grunnleggende spørsmål: For hvem lager vi digitale læringsressurser? Hva skal brukeren oppnå med bruk av nettsidene? Hvorfor hyperstruktur? Hvordan benytte den digitale læringsressursen? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning

Frihetsgrader i en hyperstruktur Hva veier tyngst – stor eller liten frihet? Bruken/konteksten, målgruppa etc. avgjør Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Å skrive for nett Kortfattet Mulighet for å ”skanne” teksten Del opp i flere sider ved hjelp av hypertekst For mer, se Jakob Nielsen (1997): "How Users Read on the Web“ http://www.useit.com/alertbox/9710a.html Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Kvalitetskrav – hva karakteriserer gode nettsteder? Kildekritikk Produsent? Oppdatert? Forhold til målgruppe Universell tilgang Skolens rolle i forhold til kvalitetsvurdering og kildekritikk (kan skolen supplere ”gutteromskompetansen”?) Poeng: Det er helt avgjørende at det er mulig å vurdere kvaliteten og at leseren vet hvordan kvalitet kan vurderes FAØ/VB LUI/HiO 2009

Kvalitetssjekke nettsider (s. 69 DidIKTikk) Er innholdet på sidene troverdig? Hvem er forfatter? Kan du nå nettstedets ansvarlige via e-post? Hvem står bak nettstedet? Hvorfor er det laget? Er nettstedet fritt for reklame? Er nettstedet privat eller offentlig? Er lenkene relevante ressurssider for elevene? Gir lenkene tydelig informasjon om hvor de fører hen? Er det mye reklame på sidene elevene kommer til? Når ble nettstedet sist oppdatert? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Få elevene til å… Bruke kjente portaler som utgangspunkt for søk Undersøke flere kilder Vurdere nettadressen Sjekke domenenavn og eventuelt hvem som eier domenet Whois-tjenesten for norske nettsteder Check domain for internasjonale nettsteder Evt. bruke skjema for planlegging av internettsøk (eksempel s. 69) Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Litteratur for utdypning og pensum Tale - skrift - digital skrift Om digitalisering og språklige funksjoner: http://www.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm Når vilkårene for læring endres: http://www.luna.itu.no/Filer/fil_nar_vilkarene_for_laring.pdf Tekst og hypertekst- om hvordan mediet preger budskapet http://www.hum.uit.no/nordlit/7/nesby.html Leikny Øgrim: Hypertekster, lenker og hyperstrukturer http://home.hio.no/%7Eleiknyo/hyperlink.html Ellers se på Hildegunn Otnes – gjort mye på dette – gjør et søk DidIKTikk pensumskapitler som utdyper forelesningen: “Å kunne uttrykke seg skriftlig” “Å kunne lese” “Produsent på Internett” Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning