Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør Vi er med på leken – hvem betaler steken? Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør Aksel Nærstad

Utviklingsfondet er en selvstendig miljø- og utviklingsorganisasjon Utviklingsfondet er en selvstendig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi samarbeider med og støtter ca 30 organisasjoner i 17 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Kamp mot fattigdom, arbeid for miljø, og matsikkerhet står sentralt Hjelp til selvhjelp er et viktig prinsipp Utviklingsfondet arbeider både med grasrotprosjekter og med de globale strukturene og rammebetingelsene som ligger til grunn for fattigdom og miljøproblemer SPIRE – Utviklingsfondets ungdom Utviklingsfondet har samarbeidsavtale med NORAD, men er avhengig av støtte fra enkeltpersoner www.utviklingsfondet.no

Klimaproblemene – bare en del Klimaproblemene er alvorlige – veldig alvorlige MEN, de kan ikke sees eller løses isolert Fattigdom og sosiale forhold Andre miljøkriser enn klima; vann, biologisk mangfold Vekstøkonomi Markedsliberalisme

Hvor mye er nok? Alle mennesker har krav på samme levestandard - forbruk og forurensning Forbruket i de rike landene i dag er ikke bærekraftig Likevel er vekst i forbruk et mål Ikke all forbruksvekst er skadelig (omsorg, kultur…), men Indias BNP per innbygger er 9,6 % av Norges. India må øke BNP per innbygger 521 ganger for å komme likt med Norge om 100 år om Norge har 4% vekst (Se på teksten på plansjen)

MILJØKRISE Vi har bare én jord Miljø og utvikling henger sammen Miljøproblemer ødelegger livet for millioner av mennesker Vi tar livet og mulighetene fra framtidige generasjoner: Klima, reduksjon av det biologiske mangfoldet, overforbruk av vann, ødeleggelse av jord … Mye av utviklingen i rike land bygger på ødelegging av natur, utbytting og undertrykking av Sør På kanten av stupet? (Teksten taler for seg – bortsett fra det siste punktet som det står mer om nedenfor. Bruk egne eksempler for å forklare miljøproblemene.) På kanten av stupet? Den tidligere svenske statsministeren, Olof Palme kom med en forsnakkelse da han avsluttet en stor internasjonal miljøkonferanse i Stockholm på begynnelsen av 1970-tallet. Han beskrev hvor alvorlig situasjonen for miljøet var, og sa at “Vi står på kanen av stupet, og med denne konferansen har vi tatt et langt skritt framover.” Når en hører statsledere snakke, kan en ofte få følelsen av at det er akkurat det som skjer. Det snakkes og snakkes, men i virkeligheten beveger vi oss mot eller utover stupet. Vi kan ikke fortsette med å ødelegge miljøet. VI har bare én jord!

The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD)

Ulike typer landbruk

KLIMAKRISE Økt hyppighet og styrke for tørke, flom, orkaner Usikkerhet og uregelmessighet Matproduksjonen vil synke i tropiske strøk, øke i tempererte Risproduksjonen reduseres med 10 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker. Smeltingen av isbreene i Himalaya – en global trussel. Afrikas matproduksjon kan gå ned med 40-50% fram til 2030. Det biologiske mangfoldet kan bli redusert med 40-50 prosent de neste 50 årene.

Kilde: www.grida.no

Menneskeskapte CO2-utslipp

UTFORDRINGEN: MINST 40% reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 og minst 80% innen 2050. PÅ LANG SIKT: NÆR NULL UTSLIPP! GtCO2 pr. år GtCO2 per year KYOTO BÆREKRAFTIG 2050 2100

ENERGIKRISE Fosilbasert energiproduksjon som fører til klimaendringer. 40% av energiproduksjonen er fra kullfyrte kraftverk Oljeproduksjonen har nådd toppen

En bevisst ødeleggelse Vi vet hva vi gjør Klimakonvensjonen undertegnet i 1992 Hvem stilles til ansvar?

Hva må gjøres? De industrialiserte landene må drastisk kutte utslipp Utviklingslandene må få skadeerstatning; finansiering av tilpasning til klimaendringene og for en bærekraftig utviklingsvei. Bærekraftig matproduksjon – drastiske omlegginger er nødvendig Miljøet må ikke være en handelsvare Forforsvar Kyotoavtalen nå – fordi den er det minst dårlige avtalen København i desember?

Folkelig press er nødvendig Det er ikke mangel på politisk vilje, men politikk for andre interesser som gjør at sult, fattigdom og kli,a- og andre miljøproblemer skapes og opprettholdes. Bare gjennom sterke sosiale bevegelser og folkelig press er det mulig å få til de nødvendige forandringene.

Takk for oppmerksomheten