1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Grunnlaget for revisjonen Smittestoffene kjenner ikke grenser; landene må arbeide sammen om å stoppe smittestoffene i de første landene Tidlig oppdaging er avgjørende og krever samarbeid samt garantier til rapporterende land mot misbruk av informasjonen Tiltakene må koordineres internasjonalt; WHO kan ta denne rollen

3 Fire hoveddeler i dagens IHR (1969) Varslingsplikt til WHO om tilfeller av kolera, pest og gulfeber Visse helserelaterte regler for internasjonal reise og handel Angivelse av maksimale smitteverntiltak mot kolera, pest og gulfeber ved grensene: rotteutrydding, insektutrydding mv. Krav om helsedokumenter: Helseattester for folk, fly og skip

4 Revisjonsprosessen 1995 (WHA 48): IHR skal revideres : Worskhops, konsultasjoner, etc. Januar 2004: Konsultasjonsutkast ->politisk nivå Mars-juni 2004: Regionale konsultasjoner (Euro juni) November 2004: Intergovernmental meeting Mai 2005: Vedtatt i WHA Januar 2006: Ikrafttredelse Norske bidrag –Folkehelseinstituttet som ”national focal point” –Regional workshop i Oslo, 2002 –Diskusjoner i EUs nettverk for smittsomme sykdommer

5

6 Formålet med IHR Å oppnå balanse mellom –forebygging av internasjonal spredning av smittsomme sykdommer og –unngåelse av unødvendige hindre for reiser og handel.

7 Et formål med IHR er å balansere forebygge internasjonal spredning av smittsomme sykdommer uten å hemme fri reisevirksomhet og handel.

8 Formålsparagraf i nye IHR Article 2 Purpose and scope The purpose and scope of these Regulations are to prevent, protect against, control, and provide a public health response to the international spread of disease in ways that are commensurate with and restricted to risks to public health, and which avoid unnecessary interference with international traffic and trade.

9 Nytt 1: Varsling om ”public health emergency of international concern” Landene skal varsle slike hendelser til WHO, evt. som foreløpige, konfidensielle varsler WHO kan bruke andre kilder Landene må svare på WHOs forespørsler WHO avgjør til slutt om slik hendelse, gjør den offentlig og gir råd til alle land

10 Nytt 2: Landene må ha nasjonalt tidligvarslingssystem For å kunne oppfylle internasjonal varslingsplikt Norge har MSIS og varslingspliktene Varslingen skal skje fra et nasjonalt fokuspunkt (trolig Folkehelseinstituttet)

11 Nytt 3: WHO gir råd om tiltak WHO vil gi råd om hvilke tiltak som er nødvendige og tilstrekkelige for å beskytte folkehelsa Tiltakene tas fra ei liste av mulige tiltak Åpen prosess for å avgjøre disse rådene

12 Nytt 4: WHO har plikt til å hjelpe WHO har plikt til å hjelpe land som opplever en aktuell hendelse