BIOBANKLOVEN: STØTTE ELLER HEMSKO FOR FORSKNINGEN ? OLE DIDRIK LÆRUM.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Konsekvenser for ansatte i Regjeringskvartalet og departementene
Advertisements

Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7 En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk.
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Trender og drivere for sykehusutvikling
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk,
Nagoya-protokollen om tilgang til og fordeling av goder ved bruk av genetiske ressurser NordGen miljøkoordineringsgruppe Stockholm, 14. april 2011 Nina.
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010.
Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
Magne Nylenna Prosjektleder, professor, dr.med.
Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011.
1 Arbeidsgruppens forslag til klassifikasjon av læringsobjekter Berit Rolandsen, 2003.
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
En presentasjon av LMI. LMIs oppgave  LMI skal være den naturlige bransjeforeningen for både store multinasjonale selskaper og små norske grunderselskaper.
NANOTEKNOLOGI ETIKK.
Forskerutdanning og karriereløp Kjersti Baksaas-Aasen kjersti. baksaas
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
Presentasjon av fagseksjonen Kurs Spesialistordningen Veiledning Annen faglig virksomhet.
Nasjonale kvalitetsregistre
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Vil Basel II gi oss en tryggere banksektor? Konsekvenser for finansiell stabilitet Orienteringsmøte om Basel II, Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Barn i forskning: Barn av innsatte og barn av asylsøkere Rundebordshøring i regi av NESH 17.april 2007 Dr.polit Hilde W.Nagell Sekretariatsleder i NESH.
Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere.
Personvernombudet for forskning PREMIERING AV INFORMANTER Tabu eller normalitet Om regelverk og praksis Bergen, 27. februar 2009 Vigdis Namtvedt Kvalheim.
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
ForfatterProsjektittel Avdelingsbetegnelse for driftsenhet som kan ha to linjer 1 LOS-programmet LOS-programmet innfører FIF – Felles integrert.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO består av 68 medlemsorganisasjoner, som til sammen har ca medlemmer. FFO er Norges største paraplyorganisasjon.
vidundermedikamentene??
Etikk i Haugesund Kommune
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
| 1 Instruktørkurs – kommuner Personvern i kommunen (30 min)
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Heltid framfor deltid Sarpsborg kommune en attraktiv arbeidsgiver? Reidar Ø. Handelsby.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Hovedoppgaveforberedende seminar
ET VELFUNGERENDE FORSKNINGSSYSTEM: NOEN INNSPILL Ole Didrik Lærum Universitetet i Bergen.
HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Arnfinn Sundsfjord NFE-HS Oslo mars 2015.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
PSYC6100 Forskningsetikk Jan Egil Nordvik
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Forskningsstøtte -Ekstern finansiering -Nytt prosjekt -Prosjekt databasen EUTRO -Lagring av data Forskningsadministrativ støtte:
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Digital dømmekraft -Nå også for voksne!. Digital hverdag Hver og en av oss har mer datakraft i lomma, enn Apollo 14 hadde da den landet på månen i 1971!
FUGE – funkskjonell genomforskning. FUGE: Norges flaggskip innen bioteknologi - Levetid Totalt budsjett: 1,5 milliarder -Nasjonal organisering.
Post-FUGE v/UiB Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF.
MINI-METODEVURDERING - NÅR OG FOR HVEM? Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF
Storting og regjering Vedtar lover og regler Setter i verk lover og gjennomfører politikken (departementene) Vedtar budsjetter og fordeler økonomiske ressurser.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Rekommunalisering eller en entreprise?
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Kulturminneforskning i et miljøforvaltningsperspektv
Undersøke bruk Kapittel 7
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Hvordan være en god lege for dem som er fratatt friheten?
Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge
Erfaringer med biobankloven. Seniorrådgiver Vibeke Dalen
Fra idé til publikasjon
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
Etikk i kommunesektoren 21. februar 2017
Etikk i kommunesektoren 23. februar 2016
Etikk og politikk Filosofiske og praktiske tanker om
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Regionale retningslinjer for (medisinsk og helsefaglig) forskning
Utskrift av presentasjonen:

BIOBANKLOVEN: STØTTE ELLER HEMSKO FOR FORSKNINGEN ? OLE DIDRIK LÆRUM

NOEN KONKLUSJONER: -KOMBINASJONEN AV EN LANG UTVIKLING INNEN CELLEFORSKING, VEVSKULTUR OG FRYSETEKNIKK HAR SAMMEN MED DEN EKSPLOSIVE UTVIKLINGEN I BIOFAGENE GITT HELT NYE MULIGHETER FOR FORSKNING -CELLETERAPI ER ALT I PRAKTISK BRUK -MED BIOBANKER KAN VI BYGGE OPP ET RESERVE- LAGER AV CELLER TIL DEN ENKELTE PASIENT -UTVIKLINGEN MEDFØRER BETYDELIGE ETISKE DILEMMAER

BIOBANKLOVEN: -EN VIKTIG MILEPEL -SIKRER BRUK AV HUMANT BIOLOGISK MATERIALE TIL HELSEFORSKNING -GIR RYDDIGE FORHOLD FOR BÅDE DONOR OG FORSKER -KRAV TIL FORSVARLIG LAGRING -REGIONALE ETISKE KOMITEER HAR EN SENTRAL POSISJON

NOEN SENTRALE PROBLEM: -BIOBANKER ER ET MULTIDISIPLINÆRT FELT I RASK UTVIKLING -MANGE ULIKE LOVER ER INVOLVERT -KOMPLISERT REGELVERK Å FORHOLDE SEG TIL -KRAVENE TIL SAMTYKKE KAN VÆRE KOMPLISERTE Å PRAKTISERE

FORSKNING BASERT PÅ HUMANT BIOLOGISK MATERIALE ER AVHENGIG AV: -RAMMEVILKÅR GENERELT -RESSURSER-FORSKNINGSMATERIALE -INTERNASJONALT SAMARBEIDE -PRAKTISERING AV LOVER OG REGELVERK

FOR SMÅ RESSURSER OG FOR KOMPLISERTE REGLER KAN I VERSTE FALL OPPVEIE NORGES KOMPARATIVE FORDEL MED UNIKT FORSKNINGSMATERIALE