Pensjonsreformen: - endret innretning av folketrygden - utfordringer for offentlig sektor Forsvar offentlig tjenestepensjon Oslo 5. mars 2009 Jan Mønnesland Utdanningsforbundet

Pensjon i prosent av lønn, dagens ordning Tall per

Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: -eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter -skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må reduseres

Alternativer til innstramming Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

Nye opptjeningsregler fra besteårsregel til alleårsregel bedre opptjening ved omsorgsfravær opptjening ved verneplikt opptjening ved ledighet ingen opptjening under studier

Oppsummering ny opptjeningsmodell: Vinnere: - inntekt mellom 6 og 11 G - mer enn 40 års jevn opptjening (- inntekt under 3,8 G) Tapere: - ujevn inntekt - deltid, studier

Reduksjon i årlig ytelse pga. ny indeksering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst 67 år 0 75 år- 5,8 % 80 år- 9,2 % 90 år-15,7 % 100 år-21,7 %

Tidligpensjonering og avkortning Dagens aldersgrense 67 år Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* * Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)

Levealdersjustering, reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Opplegget fra St.meld. nr ,1 % ,1 % ,6 % ,9 %

To effekter av forsinket registrering: - redusert opptjeningsprosent, satt til 20,47, skulle vært 22,97 - for rask vekst i delings- og forholdstall de første årene

Nytt element i høringsnotatet: arvegevinst: Beregnes som det beløpet pensjonskassen sparer ved at noen dør før de pensjoneres Tillegges årskullets opptjeningsprosent, som dermed settes tilsvarende lavere (18,1 og ikke 20,47 %) Svekkes over tid pga. forventet reduksjon i dødelighet Mindre gevinst ved tidlig uttak, økes opp til uttak 75 år Innarbeides i delingstallene, som settes lavere enn hva levealderen skulle tilsi

Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år St.meld. nr. 5 Hørings- notatets modell Ot. prop- modell ,1 %-8,3 %-5,1 % ,1 %-17,0 % ,6 %-22,1 % ,9 %-26,7 % Svekket opptjeningsprosent i ny modell, fra ( ) av: 0,52 %-poeng, eller 2,5 % av 2010-pensjonen

Effekter for folketrygdens økonomi, høringsnotatets endringer - redusert opptjening som effekt av beregningen av delingstall: 5 mrd. kr i innføring av arvegevinst: 4,5 mrd. kr i 2050 Ble lovet tilbakeført

Hva sier ot.prop om dette? - Viser til innstrammingen på 9 mrd. i trekker fra 1 mrd. pga. endret levealdersjustering i forb. med tariffoppgjøret trekker fra 3 mrd. pga. økt minstepensjon 2010 havner på 5 mrd, gjentar ikke løftet om tilbakeføring

Ny AFP i privat sektor Påslagsmodell fra og med 1949-kullet Påslag på folketrygden med 0,314 % pr. år i tillegg til folketrygden, levealderjusteres Påslaget kr høyere før 67 år enn etter, nominelt avvik kr ekstra fram til gradvis avvikling for kullene , øker 400 kr årlig for å motvirke levealdersjusteringen, lønnsreguleres Inntil 1948-kullet: opprettholder dagens ordning

Inntektskravet for tidlig avgang: Den livsvarige delen av AFP-påslaget skal medregnes i inntektskravet Tilleggshøringen: illustrerer med hva kravet blir om også kompensasjonstillegget medregnes, men foreslår at det skal det ikke Garantipensjonen avkortes mot inntektspensjon, men ikke mot AFP- påslaget.

Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.) Ugifteover 35 årover 40 år 2011 Med AFP Uten AFP Med AFP Uten AFP

Oppsummering AFP like god som dagens for de med 40 års jevn opptjening og for årskullene et tap for de med kortere opptjening et tap for senere årskull som får redusert utbetaling ved levealdersjustering fra tidligpensjon for sliterne til påslag for de som vil jobbe lenge

Tariffavtalenes føringer for offentlig AFP: -etter mønster fra privat sektor -vurdere utformingen av tonivåuttak -vurdere innretningen av kompensasjonstillegget -skal ikke tape rettigheter ved å bytte arbeids- giver innen offentlig og mellom offentlig og privat sektor

24 Offentlige tjenestepensjoner: utvalg Avtalene i 2008-oppgjøret gir føringer som gjentas i utvalgsmandatet.  ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres”  ”tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonsordningene”  ”omfattes av delingstall og ny indeksering”  ”tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut”  ”skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting”  ”vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor”, dvs utdanningslengde, deltid, kvinneandel

Øvrige forhold som skal vurderes: vurdere særaldersgrensene vurdere hvordan uføredelen av offentlig tjenestepensjon kan tilpasses en overgang til uførestønad i folketrygden. utvalget skal vurdere når nye regler skal tre i kraft, hvem de skal omfatte og hva slags overgangsordninger en skal ha. utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker. 2. Utvalgets mandat (forts.)

Pensjon 65

Momenter til vurdering offentlig: sterkere grunnlovsvern tjenestepensjoner større andel med lengre utdannelse uten lønnsmessig uttelling offentlig sektor trenger gode pensjons- ordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft viktig å beholde 30-årsregelen sektoriell likelønn: krever oppjustering av nivå

Hva kan vi vente fra utvalget? modeller, hvor partene ikke tar stilling bruttomodell og påslagsmodell (påslag er utenfor mandatet, men vil nok like fullt bli lagt fram som et alternativ) vil alternative utforminger av brutto- modellen bli illustrert? Eks. skille før/etter 65 år? omfordeling av betalingsfordelingen? Mye vil forbli uavklart etter 27. februar

UNIOs REPRESENTANTSKAP desember 2008: OFFENTLEGE TENESTEPENSJONAR MÅ SIKRAST BRUTTOPRINSIPPET STÅR FAST MINST 66 % AV SLUTTLØN FRÅ 65 ÅR SOM I DAG (UDF) 30 ÅR OPPTENING