Bruk av molekylmodellering i jakten på nye absorbenter Optimal utnyttelse av naturgass, 23 april 2003 Eirik Falck da Silva Energi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Damp/væske-likevekt (VLE) og flashberegninger
Advertisements

Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
STATISTISK GENERALISERING
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
CO2 håndtering i industrien
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Matematisk finans Fred Espen Benth Matematisk institutt, UiO
Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
Avfall og avfallsbehandling
KJEMIKEREN: Utforsker Utforsker Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Forklarer stoffenes.
Prognose av framtidig etterspørsel
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Hva kan man forvente av ingeniørverktøy
Hvordan uttrykke krav Kapittel 4.4. Innledning Målet er å samles rundt ett entydig språk som ikke kan misforståes eller feiltolkes. Gjør sporbarheten.
Gruppe 3 Henning, Andre, Mats, Per A. og Vegard 1/73.
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
Hovedinntrykket En god rapport som forklarer mekanismene som er sentrale for levealdersjusteringen, og begrunner valg av metode Litt for ”politisk korrekt”
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
Separasjon og miljøteknikk
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
La oss begynne med begynnelsen (igjen)
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
1 Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF Gasskraft med CO 2 -håndtering Oversikt og innledning Olav Bolland NTNU Seminar Optimal utnyttelse av naturgass Onsdag.
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Keramiske oksygen- permeable membraner Bent E. Vigeland.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
1 Dynamisk modellering og regulering av Brobekk forbrenningsanlegg Masteroppgave Vår 2008 Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultet for naturvitenskap.
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
KATALYSE – Et lite blikk inn i et (industrielt) viktig område
Store ulykker i transport Forekomst, læring og forebygging Et prosjekt i RISIT-programmet.
FRM1030 Bioorganisk kjemi - innledning
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Regresjon Petter Mostad
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Kap 8. Syrer og baser Definisjon av syrer og baser
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Spørretime TMT4110 – Vår 2015 Presentasjon basert på spørsmål som har kommet på epost eller itslearning.
 1. Bli kjent med Atlantis event display: et visualiseringsprogram for partikkelkollisjoner Identifisere partikler i detektoren Identifisere partikkelen.
Operasjonsanalytiske emner
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
Hva er kjemi? Alt i naturen består av stoffer Hvordan er de bygget opp? Hvilke egenskaper har de? Hvordan kan stoffene reagere med hverandre og danne nye.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
IKT 1 SNAKEFIGHTER Intelligent slangerobot for krevende intervensjoner.
Utvalg og datainnsamling Typer av data: Data innhentet for å belyse en spesiell problemstilling (egne data)‏ Data frambrakt uavhengig av problemstillingen.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
UNG DATA – TYRIFJORD VGS
Simulation of counterparty risk in the Norwegian financial market
Grunnstoffer.
Kjemi på ungdomstrinnet
Lyddempere for kanaler – modellberegning og mini testmodeller
Kan hydrogen bære energi?
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Aktiv regulering av gassturbiner og kompressorer
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
Aktiv regulering av gassturbiner og kompressorer
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av molekylmodellering i jakten på nye absorbenter Optimal utnyttelse av naturgass, 23 april 2003 Eirik Falck da Silva Energi For Fremtiden NTNU/NFR Kjemisk prosessteknologi

Kjemisk absorpsjon Ubehandlet gass inn Ren gass ut Sur gass (dvs med CO 2 ) Absorber T 1, P 1 Ren absorbent Absorbent + CO 2 Regenerator T 2, P 2 CO 2

Problemer med vanlige absorbenter Energiforbruk ved regenering Lav reaksjonshastighet som medfører større og dyrere apparatur Amintap og degradering

Modelleringsverktøy Ab initio molekyl modellering +Modeller for solvatisering Simulering Monte Carlo/Molekyldynamikk Modeller for aktivitet Ingen av disse modellene kan brukes “blindt”. Anvendelighet og pålitelighet for gitt oppgave må verifiseres!

Reaksjon mellom CO 2 og MEA

Sentrale kjemiske reaksjoner Basekatalysert bikarbonatdannelse Karbamatdannelse

Blandinger av forskjellige absorbenter er rapportert å gi høy ytelse Det blir hevdet at ytelsen er høyere enn man kunne forvente ut ifra betraktninger om likevektskjemi. En forklaringsmodell som blir trukket inn er den såkalte ”shuttle”- mekanismen

Sentrale egenskaper for absorbenter vi ønsker å modellere: pK a (T,c) K c (T,c) Andre fysiske egenskaper

Beregning av base styrke

pK a estimering ved 60  C på grunnlag av entropiberegninger

Kan anta lineær relasjon mellom reaksjonsenergi og aktiveringsenergi Karbamatstabilitet Samme modelleringsproblem som for base stabilitet, men svært få eksperimentelle data er tilgjengelige

Status God forståelse av reaksjonsmekanismer Basestabilitet og karbamatstabilitet kan beregnes med brukbar presisjon God estimering av temperatureffekter

Framtidig arbeid Nye modellerer for solvatiseringseffekter Arbeid med aktivitetskoeffisienter Degraderingsreaksjoner kan studeres Andre fenomener som diffusjon og skumming kan også studeres ved hjelp av molekylmodellering