Oppsummering av FOU - prosjekt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Pedagogisk analyse.
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
System for faglig ajourføring av fysioterapeuter Representantskapsmøtet 2006.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
Nasjonalt pilotsykehus v/prosjektleder Tone Reneflot Thoresen
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL Styret KnS
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL. SAMARBEIDSAVTALEN. Seminar
Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling
Hvilke forventninger og planer har St. Olavs Hospital knyttet til at reformens hensikt skal kunne bli en realitet? Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Kick-off Midtre Namdal Samkommne 03
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Roller og spilleregler. Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.
Nav Østfold Samling: evaluering og læring. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte. Opplæringsmaterialet.
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
Oppsummering av FOU - prosjekt
Fokus på koordinerende enhet
Iverksetting – når retningslinjer møter virkeligheten
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB
Bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet
Hovedavtalen Hva, hvorfor og hvordan?.
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Trepartssamarbeid Et avtalefestet samarbeid mellom politikere, administrasjon og fagbevegelsen Gjensidig forpliktelse i forhold til programmets mål.
Valgfag innsats for andre
Samarbeid og medbestemmelse
Oppsummering av FOU - prosjekt
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Hvordan støtte kommunene med å få oversikt over folkehelsen – og kommer vi videre fra oversikt til handling? Sigri Spjelkavik – rådgivar folkehelse.
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
SAMLING FOR KOORDINATORER
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Oppsummering av FOU - prosjekt Varige og likeverdige samhandlingsmodeller mellom 1.og 2. linjetjenesten Oppsummering av FOU - prosjekt

Mål med prosjektet Dokumentere hvordan det kan utvikles varige og likeverdige samhandlings-modeller mellom kommunene, fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Utvikle modeller for læring og erfaringsoverføring i komplekse, moderne organisasjoner på tvers av forvaltnings-nivåene. Dette skal skje gjennom å identifisere gode eksempler på samarbeid og samhandling.

Metode og tilnærming Kontakt med alle landets helseforetak og KS` regionale ledd for kartlegging av gode modeller Fikk inn over 50 eksempler på samhandlings-modeller Valgte ut 16 modeller for nærmere kartlegging, dokumentasjon og vurdering Samtaler med representanter for begge parter og gjennomgang av skriftlig dokumentasjon på samarbeidet

Kriterier for å velge ut modeller: Samarbeidsmodellene skal være basert på likeverd mellom foretak og kommune Samarbeidet skal ha fungert over tid Det skal være formulert mål for samarbeidet og det skal være mulig å dokumentere resultater Modellene skal omhandle pasientgrupper som er viktige for begge nivåer, og kravet til samarbeid, samordning og samhandling skal være stort 3

Hovedfunn og vurderinger

1. Viktig med forankring i et overordnet avtalesystem Det understreker viktigheten av samarbeidet at den øverste administrative ledelsen selv deltar og underskriver avtaler En overordnet forankring bidrar til at problemer i samarbeidet som skyldes mer overordnede/ strukturelle forhold lettere kan få en løsning En slik forankring gjør at samarbeidet lettere går fra arbeidet med rutiner og mer praktiske spørsmål til å få et strategisk element

2. Fra samarbeid om rutiner til strategisk utvikling Det bidrar til at partene mer systematisk analyserer utviklings- og endringsbehov i samarbeidet En sterkere strategisk forankring bidrar til å skape større likeverd og gjensidighet i samarbeidet Et mer strategisk fokus forutsetter som hovedregel et grundigere analysemateriale og mer gjennomarbeide og forpliktende prosesser

3. Likeverd er viktig Likeverd og gjensidig respekt er helt grunnleggende for samarbeidet – uavhengig av om partene har ulike roller, ulike oppgaver og forskjellig kompetanse Likeverd er en forutsetning for å skape trygghet og tillit i samarbeidsrelasjonen Likeverd dreier seg om å ha reell interesse for hva den annen part kan, gjør og står for

4. Fokuser på brukerperspektivet Pasientene er lite opptatt av organisatoriske skiller. De ønsker å bli skikkelig utredet, få god behandling, og god omsorg og rehabilitering Et sterkt brukerperspektiv bidrar til å fokusere på pasientbehov og pasientløp, og ikke på organisasjonenes behov og interesser Et sterkt brukerperspektiv gir erfaringsmessig den største motivasjonen for de som deltar i samarbeidet Et slikt fokus bidrar også til å trekke inn pasientene/ brukerorganisasjonene i forbedringsprosessene

5. Sørg for god overgang fra prosjekt til drift Det er en generell utfordring i alle endringsprosesser å sikre at resultatene fra prosjektarbeidet blir omsatt i praktisk handling De som har satset sterkt på å involvere linjelederne på mellomnivå, og forankret arbeidet hos disse, har lyktes best Etter hvert som samarbeidet i mange av modellene har blitt mer omfattende, komplekst og strategisk, kreves en stadig grundigere planlegging av overgangen fra prosjekt til drift

6. Viktig å dokumentere og evaluere samarbeidet Det er viktig av pedagogiske grunner å dokumentere og kommunisere at planlagte tiltak gjennomføres Dokumentasjon og evaluering muliggjør korrigerende tiltak Dokumentasjon og evaluering bidrar til læring Gode resultater bidrar til å skape tro på at samarbeid og samhandling nytter og er til det beste for begge parter

Erfaringer med formidling og erfaringsoverføring

Eksempler på virkemidler for formidling og erfaringsoverføring Utarbeid enkel, oversiktlig og konkret informasjon over hva samhandlingen omhandler Opprett informasjonssider på internett hvor modellen(e) beskrives Delta på aktuelle kurs og konferanser Ta imot besøk/delegasjoner og reis på besøk til andre som har gjennomført spennende grep Delta i eller opprett nettverk for å gi og hente inspirasjon Skriv artikler i fagtidsskrifter