Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen Marius Vøllestad Bø vgs
Plan for undervisningen Opplysningsfilosofiens grunntanker og prinsipper Amerikanske revolusjonen
Fornuft og frihet Ideene fra opplysningstiden var viktige forutsetninger for den amerikanske frigjøringskrigen og revolusjonen i Frankrike, men ideene fikk også konsekvenser for hele Europa Opplysningsfilosofene trodde på: - Kunnskap til folket - Naturvitenskaplige teorier - Tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet - Frigjøring fra vedtatte sannheter, fordommer, autoriteter og politisk undertrykking
Opplysningsfilosofene godtok ikke: - At samfunnet og naturen var styrt av gud, men av vitenskapelige forklaringer og menneskets fornuft var kilde til sannheten - Adelens og kirkens posisjon, og ønsket et sekulært samfunn
Filosofen Jean-Jacques Rousseau: - Regjeringen og fyrsten skulle være et redskap for folket. Folket befaler og makten avlyder - Loven skulle motvirke sosiale og økonomiske ulikheter Charles Montesquieu: - Maktfordelingsprinsippet: Lovgiveren, utøvende makt og dømmende makt må ikke innehas av samme instans
Amerikanske revolusjonen På 1760-tallet: Konflikter mellom Storbritannia og nordamerikanske kolonier pga. nye skatter Dette provoserte, siden ingen amerikanere var representert i parlamentet Britene kontrollerte utenrikshandel, og bosetning og handel i vest Koloniene ønsket i utgangspunkt ikke uavhengighet 19. april 1775: Første krigshandling 4. juli 1976: Tretten kolonier langs Atlanterhavskysten erklærer seg uavhengig med utgangspunkt i uavhengighetserklæringen (Declaration of Independence)
Uavhengighetserklæringen må sees i lys av opplysningsfilosofenes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft Den amerikanske revolusjonen var ingen sosial revolusjon, men en kamp om økonomisk frihet og selvstendighet 1778: Amerikanske forente stater vedtar å være en føderasjon (forbundstat) med en sentralregjering i Washington. Makten ble delt mellom en valgt president og en valgt nasjonalforsamling (kongressen)