1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006

2 Utgiftene i statsbudsjettet

3 Eldrebølgen: Store pensjonsforpliktelser, og økte helseutgifter Ekstra viktig at vi som betaler for pensjonene og helsetjenestene holder oss friske og raske og er i arbeid….men det er vi ikke Vi er rundt 20 prosent sykere enn midt på 90 tallet ….og mye sykere enn de fleste andre rundt oss I Norge var det 3,8 prosent av de ansatte som hadde minst en ukes sykefravær i 2004, i Sverige 3,9 prosent. I Danmark og Tyskland var tallene henholdsvis 1,4 og 1,5 prosent. EU-gjennomsnitt: 1.9 prosent

4 Siden vi både er svært gamle og svært syke, trenger vi mye pleie Men det er i helse og omsorgssektoren problemet med sykefravær er størst; over 9% –…og dette er en stor sektor, med ansatte –Altså: Over ansatte i helsesektoren til enhver tid sykemeldt ”Sykefraværet innebærer en betydelig utfordring for helse- og sosialtjenestene, hvor behovet for arbeidskraft er økende og arbeidsledigheten er lav.” –Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

5 I 1994 betalte staten ut åtte milliarder kroner i sykepenger til arbeidstagere. I 2006 betaler staten ut det tredobbelte, over 22 milliarder i sykepenger –Til sammenligning: Samferdsel 22.1 mrd kroner, utdanning og forskning 39.4 mrd kroner Over årsverk går tapt i sykdom “Etter at avtalen [om inkluderende arbeidsliv] i 2005 ble fornyet med varighet ut 2009 har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt. Som følge av den sterke økningen i sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden.” St.prp. nr. 1 ( )

6 Johansson og Palme (2002). “Assessing the Effect of a Public Policy on Worker Absenteeism” Journal of Human ResourcesAssessing the Effect of a Public Policy on Worker Absenteeism” Reform gjennomført 1. mars 1991 Før: 90% av lønn fra dag 1 Etter: 65% av lønn de tre første dagene av sykdom, 80% fra dag 4-89, og 90% fra dag 90. Industriarbeidere 1200 industriarbeidere fulgt daglig et år før og et år etter reformen Reformen resulterte i færre og kortere sykemeldinger Gjennomsnittlig antall dager med sykelønn falt fra 24 til 22.5 (6% reduksjon)

7 “Ganske små endringer i trygden kan gi store effekter på hvor mange som sykemelder seg. En reduksjon på 5 prosent i sykelønnen tror jeg ikke innebærer en veldig stor forverring i økonomien til kronisk syke, men vil samtidig sende ett viktig signal.” Kjetil Storesletten i økonomi ved Universitet i Oslo til TV 2 Nettavisen. –64% stemte for forslaget til Storesletten –34% stemte imot

8 Kan synes rimelig at både arbeidsgiver og arbeidstaker bør være med og bære noe av kostnadene ved sykdom –Erfaringen fra Sverige viser at selv en beskjeden egenandel for arbeidstaker kan gi betydelig reduksjon i sykefravær I Danmark full lønn bare de fem-seks første ukene av sykdom I Norge full lønn et helt år En vanskelig avveining: Ønsker ikke å straffe de som blir syke, men samtidig ønsker man å stimulere til økt arbeidsinnsats –Som i privat forsikring kan en viss egenandel være fornuftig Hva vet vi om effekten av reformer i sykelønnsordningen i Norge? Lite! Vi kan se på endringer ute, men erfaringene ikke nødvendigvis overførbare til Norge Et argument for å gjennomføre begrensede reformer, for eksempel i helsesektoren –La (noen) helseforetak bære deler av kostnadene ved sykdom, og kompanser med økte overføringer slik at de ikke kommer dårligere ut økonomisk –Forskningsmessig interessant (kontrollgrupper), og politisk mer salgbart enn en storstilt reform