Bruk av beite i oppdrett og kjøtproduksjon på storfe Del I

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Advertisements

Jordbrukets krav til forhandlingene 2014
Beitebruk til sau og storfe
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Beitebruk til sau og storfe
Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser
Kommunen har avgjørelsesmyndighet
Hvordan drive landbruk?
Saman er me sterke! S preke – O ptimistar – F olkelige - A nsvarlige Stay’er-evne, pågangsmot, tillit!!! Spreke og frimodige INGEN skal ta oss på humøret.
Finanskrisen Arbeidsledighet i reiselivsnæringen Innvirkninger på Krødsherad kommune Ordfører Olav Skinnes, Krødsherad kommune.
Beitekurs - suppleringsplansjer
Fórplan.
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Muntlig Matematikk Eksamen
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Energibalansen.
UTVIKLINGSPROSJEKT LANGS KONGSVINGERBANEN Senterpartiene i Sørum, Nes, Fet og Aurskog-Høland kommune.
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Dyrevelferd og nO Fence •Økt frihet pga. ubegrenset utstrekning. •Økt frihet pga. enklere drift i å ha dyr på beite. (storfe) •Intuitivt riktige korrigeringer.
Jakta i fjor og nye forskrifter
Kornproduksjon – landbrukspolitisk og markedsmessig balansering
Presentasjon for kommunestyret
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
TILSKUDD TIL TILTAK I BEITEOMRÅDER November 2013.
Avdeling for skadedyrkontroll
Kornmøte på Skjetlein VGS 2 desember
Framtidsretta kufôring
JORDBRUKSAVTALEN
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
VEFSN KOMMUNE Landbruksseminar på Helgeland - Framtidsbonden i lokalmiljøet Fru Haugans Hotell, 1.-2-februar 2011.
Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Elgen i Østfold-Sarpsborg - Bestandsutvikling - Beitetilstand
Tillegg til plansjer Midt-Norge. Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Litt biff – mye.
LR-Akademi Lederbonus.
Forutsetninger for skogproduksjon
LANDBRUKET I GILDESKÅL Møte kommuneplanarbeid
Lokale forhandlinger 2010 Utdanningsforbundet Bergen.
Preline Fishfarming System Teknologi, resultater og utfordringer
RMP – kulturlandskapstiltak – nytt 2014 Kompetansesamling 1. september 2014 Hilde Marianne Lien Foto Ole Christian Torkildsen 1.
Generell avl og genomisk seleksjon
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Troms Bonde og –småbrukarlag, 4. mars 2016 Norsk matproduksjon og globalt klima Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Ordbank i høve demografi: Frå førre time: Demografi Naturleg tilvekst Fødselsoverskot Fødselsrate Dødsrate Samla folketal Fruktbar(fertil) alder Nytt:
Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? 1# Sjølforsyningsmyta Vi blir stadig mer sjølforsynte med mat.
Fjellandbruk i Meråker. Utgangspunkt for Fjellandbruket i Meråker  Bonden lav status – Meråker industrikommune  Nedgang i antall bønder  Få heltidsbønder.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
Vi får Eid til å gro Fellesstyret for Bondelaga i Eid.
Naturressursar frå jorda.  Jordbruk før og no  Nomadar - dei første menneska drog frå stad til stad for å jakte og sanke mat.  Få spor i naturen og.
Auka verdiskaping på ammeku
Nordherad - Opplands utvalde kulturlandskap.
Framtida for sauen og geita i norsk landbruk Merete Furuberg
Workshop – tema for beitebruksplan
Forklare hovudtrekka i fotosyntese
Vegloven § 54 "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same.
RÅDYR HJORT ELG Tvedestrand Viltlag
Krakker/Vagler.
Kap.5 Folketalet aukar i Europa
Erstatning for klimabetinget avlingssvikt
Presentasjon Næringskomiteen
RÅDYR HJORT ELG Tvedestrand Viltlag
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av beite i oppdrett og kjøtproduksjon på storfe Del I Rådgivar i Nortura Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra – dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr Høg produksjon på beite Gir spreieareal for gjødsel Mindre arbeid Stell av kulturlandskapet Reklame for norsk storfehald Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Ulike beitetypar Innmarksbeite Dyrka mark i omløp eller permanent beite Kulturbeite - permanent Ugjødsla innmarksbeite Utmarksbeite Strandenger Lyng- og grashei Ravinelandskap Skogsbeite Fjellbeite Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Ulike beitemåtar Kombinasjon av slått og beiting på dyrka areal Skiftebeiting Kombinasjon av skiftebeiting og stripebeiting Kontinuerleg beiting Fri beiting i utmark Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Ulike beitesystem Kontinuerleg beite Stripebeite med bakgjerde Skiftebeite Beitebruk for kjøttproduksjon

Eksempel på beite: Intensiv beiting av raigras i New Zealand Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Innmarksbeite i Øyer Beitebruk for kjøttproduksjon

Eksempel på beite: Variert beite i fjellbjørkeskog i Gausdal Beitebruk for kjøttproduksjon

Fôrforbruk i ulike produksjonsformer (Berg & Matre 2001) Beitebruk for kjøttproduksjon

Energibehov totalt i forhold til vedlikehaldsbehovet X Beitebruk for kjøttproduksjon Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Opptak på beite Behovet varierer med alder, vekt og produksjon: Kalv ½-1 år: 3-4 FEm/dag Kvige 1- 1½ år: 4-5 FEm/dag Ammeku med kalv: 9-12 FEm/dag Tilleggsbehov for aktivitet/gange Må ha minst 25 % meir tilgang av beitegrøde enn det dyra tek opp dagleg Som regel nok protein i beitegraset Kan bli lite fiber (NDF) Bør ha tillegg av mineral (salt) Beitebruk for kjøttproduksjon

Kva produksjon kan ein venta på beite? Innmarksbeite: Godt beite: Ungdyr: 600 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000-1200 g/dag på kalven Middels beite: Ungdyr: 400-500 g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800-1000 g/dag på kalven Utmarksbeite: Godt beite: Ungdyr 400-500 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000 g/dag Middels beite: Ungdyr 300-400 g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800 g/dag. Usikkert for ammeku av tung rase? Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Beite og mjølk er ofte ikkje nok til ammekalv. Behov for tilskot av kraftfôr? Beitebruk for kjøttproduksjon

Tilvekst hos ammekalvar på beite, g/dag. Forsøk i Sør-Gudbrandsdal Beitebruk for kjøttproduksjon

Arealbehov per ammeku m/kalv Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Arealbehov per sesong Kulturbeite med grasvekst 4 FEm/daa/dag (mai-sept.) Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Konklusjonar Sett opp mål for tilvekst hos dyra Lag ein beitebruksplan gjennom sesongen Friske dyr veks etter den næringa dei får. Dei må ha minst 25 % meir tilgang på beitegrøde enn behovet I ammekuproduksjonen kan over 40 % av årsfôret koma frå beite Alltid tilgang på nok reint og friskt vatn Regelmessig tilsyn på alle beite Beitebruk for kjøttproduksjon