Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet Vibeke Lind og Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta «Fremtidsbonden i lokalmiljøet» Mosjøen, 02. februar 2011

Disposisjon Kulturlandskap Gjengroing Tiltak og skjøtsel Hva kan Helgelandsbonden gjøre

Hva er kulturlandskap? ”Kulturlandskap er landskap som er tydelig påvirket av menneskers bruk og ressursutnytting. Vi bruker gjerne begrepet om landskap som er formet av tradisjonell jordbruksdrift” Norderhaug, 1999 Definisjonen i utgangspunktet veldig vid – i denne def er hele Norge et kulturlandskap. Må snevre det inn for at det skal ha mening. Oftest begrenset til jordbrukets kulturlandskap Kulturlandskap moteord – vi må være litt obs ellers blir det meningsløst. Det holder ikke at noe skjer i kulturlandskapet for å kalle det et kulturlandskapsprosjekt!!!

Hvorfor er kulturlandskapet viktig? Biologisk mangfold 1/3 av «rødliste-artene» i Norge er knyttet til jordbrukets kulturlandskap Kulturminner viktig Kulturlandskap og merkevare-bygging Jordbrukets kulturlandskap er viktig for mange områder. Blant annet sørger kulturlandskapet for et viktig biologisk mangfold. Det har også vist seg at 1/3 av alle plantearter som står på den såkalte Rødliste i Norge, er knyttet til jordbrukets kulturlandskap I kulturlandskapet finner en ofte verdifulle kulturminner, som gravhauger eller annet av verdi Og ikke minst kan produksjon av kjøtt i ulike områder brukes som merkevare bygging

Endring i kulturlandskapet Reduksjon i beitedyr Medfører gjengroing Mindre areal til matproduksjon Tap av biologisk mangfold Negativt for turistnæringen Hvorfor skjer det endringer i kulturlandskapet Årsak: Strukturendringer i landbruket medfører reduksjon i beitedyr. Det medfører gjengroing: Som medfører tap av areal til matproduksjon. Teigene samme størrelse men maskiner større medfører at mange kanter og hjørner ikke høstes Tap av biologisk mangfold. Planter som trenger lys for å vokse utkonkurreres av andre planter og arealene blir mer ensformige Når områder gror igjen blir de mindre attraktive for turister. Utsikt forsvinner, det blir ufremkommelig, det blir kjedelig landskap. Trær og buske vil dominere mot et åpent landskap. Åpent landskap med beitedyr er en attraksjon i seg selv for mange turister.

Gjengroing Når høsting gjennom slått og beite opphører blir det opphopning av dødt plantemateriale Gir god nitrogentilgang og næringskrevende arter blir dominerende Gjengroingsarter: hundegras, einstape, skogstorkenebb, mjødurt, bringebær, geitrams, hundekjeks og brennesle Når områder legges død blir det en opphoping av dødt plantemateriale, dette vil medføre god næringstilgang og næringskrevende arter vil begynne å dominere. I første omgang vil gjengroingsarter som hundegras, einstape, skogstorkenebb, mjødurt, bringebær, geitrams, hundekjeks og brennesle dominere. Senere vil skog og kratt ta over

Tiltak Mekanisk rydding med krattrydder og beitepusser Start beiting tidligst mulig Beiting lenge utover høsten, lite dødt gras igjen til våren Beitetrykk viktig og må tilpasses utover i sesongen Beitedyr Sau og geit Storfe (ammeku, kastrater) Når et areal er grodd igjen og en ønsker å åpne landskapet på nytt kan det i første omgang være aktuelt med krattrydder eller skogsmaskiner, og også beitepusser Men det er beitedyra som må vedlikeholde områdene etter de mekaniske tiltakene. Her bør man starte beiting tidligst mulig om våren og beite lenge utover høsten. Dette for i en startfase å la så lite dødt gras være igjen. Samtidig er beitetrykk gjennom beitesesongen viktig og må tilpasses næringstilgangen slik at en ikke får problemer for dyra. Sau og geit er gode beitedyr. I tillegg er det et stort potensiale i storfe som beitedyr. Det et et u-utnyttet potensiale i bruk av kastrater. Strukturendringer i jordbruket med mer spesialisering kan medføre mange «overskuddskalve». Ved å kastrere kan de beite to somre; kostander med hus vil bli redusert dersom vi finner gode løsninger for utedrift med kastrat også om vinteren. Dette er særlig i kyst strøkene det vil bli utfordrende. Hvorfor kastrater: Nå er ikke jeg mann! Men jeg hørte en mannlig bonde si: at dersom han hadde valget mellom å bli kastrert eller ikke, ville han velge kastrering. Det var tross alt bedre å gå ute hele sommeren sammen med damene enn å stå i et mørkt fjøs med bare mannfolk.

Skjøtselsbeiting Vegetasjon på tre-stadiet: beiting og manuell rydding Vegetasjon på busk-stadiet: småfe og ekstensive storferaser Krattryddere: geit Vedlikeholdsbeiting: sau Best landskapspleie-effekt: sambeiting mellom ulike dyreslag Sau og geit holder areal åpent bedre enn storfe og hest Første steg for skjøtselsbeiting er at områdene må være tilgjengelig for beitedyra, og er det områder med mye skog må deler av skogen fjernes først. Manuell rydding kombinert med beiting er her viktig Er beitet med en vegetasjon på busk-stadiet, er småfe og ekstensive storferaser (eks. hereford) gode beitedyr Geita er eksemplarisk dersom en må rydde krat! Når beitet skal vedlikeholdes er sauen det beste beitedyret vi har. Imidlertid vil sambeiting mellom ulike dyreslag i mange tilfelle gi det fineste kulturbeitet og ha den beste effekt på landskapspleien. Det har tydelig vist seg, at beitemønsteret til sau og geit gjør at arealer holdes åpent i motsetning til når områder beites av hest og storfe. Det har med måten dyra beiter på (hvor tett ned de beiter) og hvilke arter som prefereres.

Sambeiting Sau ut tidlig Rett beitetrykk Maks vekst om våren: inn med storfe Reguler beitetrykk med storfe Sau ikke høyt gras – storfe tar dette Bedre utnyttelse av beitet Bedre tilvekst hos dyra Sambeiting gir jevnere avbeiting, bedre gjenvekst, produksjon og beitekvalitet. I tillegg er det mindre fare for parasitter. En god side gevinst er her økt tilvekst hos både lam og kalver der det er sambeite med sau og storfe Det beste resultat for kulturlandskapet er å få ut sauen så tidlig som mulig. Når vekstsesongen er på sit høyeste om våren kan en supplere med storfe som vil holde en del av vegetasjonen nede. Når grasset blir for langt vil ikke sauen ta det, mens storfe fortsatt beiter det. Dermed blir beitet mer homogent.

Situasjonen i Nordland Nordland fylke: 576 000 daa (98%) eng (slått og beite) 2 200 jordbruksbedrifter med husdyr (83%) ~ 65 000 storfe ~ 85 000 sau ~ 3 000 geit ~ 1 600 hest Nord-Norge står i en unik situasjon hva angår andel av jordbruksareal – hele 98 % av jordbruksarealene er eng brukt både til slått og til beite. Av godt 2 600 jordbruksbedrifter i 2010 drev omkring 83% av disse med husdyrproduksjon. Her utgjør storfe og sau en betydelig andel, men også geit og ikke minst hest er viktig beitedyr i vår region.

Nære utmark - utmark Stort potensiale Men: hvilke områder bør prioriteres? Utfordringer i landbruket: Strukturendring Dyrere kraftfôr pga global matvaremangel Økt import av kjøtt Helgeland har en unik mulighet for å utnytte de naturgitt forholdene som ligger rett utenfor fjøsdøra. Det er et langt større potensiale rundt om i regionen for bruk av beitedyr enn det vi opplever i dag. Også her gror landskapet igjen. Spørsmålet er bare – hva bør vi prioritere? Hvis vi velger å prioritere alt tilgjengelig beite, vil alt sakte men sikkert gro igjen over noen år. Det kan derfor være lurt av lokale og regionale myndigheter å gjøre seg bevisst på hvilke områder som bør prioriteres. Denne jobben er påbegynt og et eksempel er jobben med «utvalgte kulturlandskap», der tre områder i alstahaug kommune ble valgt ut i 2010. Landbruket står overfor store utfordringer; klima, strukturendringer, økonomi er bare noen av de nære tingene. I tillegg kan en nevne økte priser på kraftfôr pga global matvaremangel i en verden der befolkningstilveksten er enorm og behovet for mat bare øker. Reduserte antall beitedyr gir også mindre kjøtt noe som vil føre til økt import av kjøtt. I et klimaperspektiv synes dette å være en dårlig løsning.

Hva kan Helgelandsbonden gjøre Helgeland har naturgitte fordeler for produksjon av storfe-, lamme- og sauekjøtt Øke antall beitedyr – for eksempel ved ny driftsform Bevisst på bruk av beitedyr i «viktige» kulturlandskap Vi har på Helgeland naturgitte fordeler for produksjon av storfe-, lamme- og sauekjøtt. Ressursene ligger rett utenfor fjøsdøra! Vi har gode muligheter for å øke antall av beitedyr – gjerne i form av nye drifts systemer, som kastrat; og vi kan bli enda mer bevisste på bruken av beitedyra. Stimulering til beiting er et bra tiltak som bør styrkes ytterligere dersom man ønsker et åpent landskap på Helgeland. Det er imidlertid viktig å forholde seg til at produksjonen av kjøtt på lam eller kalver også er viktig. Forbrukeren er ikke interessert i «skraplam» men ønsker god kvalitet på kjøttet. Kombinasjonen av gode beitearealer og god tilvekst er derfor veldig viktig…

Bioforsk Nord Tjøtta Jobber med: Vegetasjonskartlegging, kartlegging av biologisk mangfold, beitekapasitet Forvaltnings- og skjøtselsplaner, konsekvens- og sårbarhetsanalyser Husdyrproduksjon, dyrevelferd, adferd, helse Sau, ammeku, kastrat og hest På Bioforsk Nord Tjøtta jobber vi innenfor mange av de områder der beiting og kulturlandskap er viktig. Vi har kompetanse på ….. Og publiserer vårt arbeide blant annet gjennom Bioforsk Rapporter, men også i kortere versjoner i fagtidsskrifter. Dere er velkommen til å ta kontakt med oss!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN