JUS100 Dag 3 24.09.12

Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Rettssystematikk Rettskildelære Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen

Praktiske oppgaver

Rettsreglers trinnhøyde: Lex superior-prinsippet Grunnloven Formelle lover (Grl. § 76 flg.) Stortingets plenarvedtak Regjeringens beslutninger (kgl.res.) Forvaltningens forskrifter Departement, kommunestyre m.m.

Lex superior–prinsippet: Virkninger Høyeste regel går foran ved konflikt Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

Lex specialis og Lex posterior Spesialregler går foran generelle regler Ligner en del på hovedregel og unntak Demokratihensynet Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler Nye regler går foran gamle Posterior = etter Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

Rettssystematikk

Rettssystematikk Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett Privatrett og offentlig rett Et hovedskille Privatrett angår forholdet mellom private Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

Rettssystematikk Offentlig rett angår forholdet mellom myndighetene og de private Eks: Strafferett, skatterett, miljørett angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer Eks: Statsforfatningsrett Folkeretten Avtaler mellom flere stater Eks: FN, Nato, Europarådet

Rettssystematikk Internasjonal rett EU-retten Ikke det samme som folkerett Hver stat har sitt eget rettssystem Lager egne lover Dømmer etter egne lover EU-retten Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

Rettskildelære

Rettskildelære: Regler om hvordan man tolker regler Hvor kommer disse reglene fra? Ikke vedtatt av Storting eller regjering Ikke en logisk følge av naturretten Deskriptive normer Hvordan pleier Høyesterett å gå fram? Analysere deres dommer ”Vi gjør det slik som de flinkeste…”

Rettskildelære: Hovedtrekk Relevans Hvilke kilder og argumenter er det lovlig å legge vekt på? Eks: Loven er OK – ikke avisen Slutning Hva er meningsinnholdet i denne kilden? Eks: Hva betyr egentlig ”multebærland i Tromsø Stift”? Vekt Hvor mye vekt kan vi legge på denne kilden? Eks: En dom fra Høyesterett teller som regel mer enn Stortingsmelding

Rettskildelære: Relevante rettskilder Relevans Slutning vekt Rettskildelære: Relevante rettskilder Vanlig gruppering: Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Privates praksis Juridisk teori Reelle hensyn Lovgivers formål

Behovet for tolkning

Behovet for tolkning av lovtekst Språklig uklarhet Flytende ordgrense, fast kjerne Hva er et ”skip”? 10 fot, 30 fot, 100 fot... ”By”? Oslo, Bodø, Alvdal, Ås, Hemsedal Tvetydighet ”sats” – Er det noe man bruker på hoppkanten, trykkeriet eller i hjemmebrentproduksjonen? Grammatisk uklarhet Hva når regelen gjelder ”hest og hund som går løs” ?

Behovet for tolkning av lovtekst Loven skal dekke et stort antall tilfeller Kan ikke spesifisere reglene i minste detalj Vegtrafikkloven 18.juni 1965 nr. 4 § 3 Loven skal gjelde i lang tid Må ha en utviklingsdyktig form LOV 1996-12-20 nr 106: Lov om tomtefeste: ”Krav i lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.” mail, webskjema, chat, sms, fb ++

Behovet for tolkning av lovtekst - skille mellom tolkning og skjønn Lovgiver kan bevisst overlate en skjønnsfrihet til dommeren eller forvaltningen (innen visse rammer) Kompliserte rettsområder Eks: erstatningsrett, avtalerett Forvaltningens styringsfrihet Eks: asylsøknader, byggesaker Rettslige standarder Normens innhold skal kunne forandre seg Markedsføringsloven 9. januar 2009 nr. 2 § 2 (Før: Markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 § 1 )

Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

Slutning fra lovens ordlyd Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse Alminnelig språkbruk Forutberegnelighet for vanlige borgere Konteksten påvirker Fagterminologi tolkes av fagfolk Gamle lover må leses med oldefars briller Eks: Grl. § 105 Teksten må leses i sammenheng Overskrifter, definisjonsregler

Språklig forståelse i faglig kontekst Vannressursloven § 44 (2): ”en grunnvannsforekomst” Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn Hydrologisk definisjon av grunnvannsmagasin : geologisk formasjon som kan lagre og transportere tilstrekkelige vannmengder til å være signifikant i det hydrologiske kretsløp SOSI standard - versjon 2.2 Kan være en brønn (punkt), kildeutspring eller avgrensing av et grunnvannsmagasin. vanndirektivets definisjon er alle forekomster der en kan ta ut en vannmengde større enn 10 m3/dag. SFT rapport: De fleste steder i Norge vil det være mulig å ta ut en slik mengde fra en brønn. Skottland har lignende forhold som Norge og har bestemt at en skal ta utgangspunkt i at hele Skottland er å betrakte som en grunnvannsforekomst Økonomisk lønnsomhet: Kan på sikt flytte avgrensningen pga ny teknikk, men eierinteressen er jo av økonomisk art + Influensområde: NIVA: Ved uttak av grunnvann vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område: Et influensområde . (Varierer med pumpingen – RTH uheldig) (Økonomisk relevant ++) Tilsigsområde : et landareal eller et hydrogeologisk område som fører vann til kilden. Kalles ofte infiltrasjonsområde.

Hvordan analysere en dom fra Høyesterett Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering ”Jeg er kommet til … ” Førstvoterendes syn Evt. dissenterende syn Avstemning Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker: Forarbeidene NOU Prop. L (Ot.prp) Innst. L (Innst. O) For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

En lov blir til. Hvem er lovgiver?

Hvem er lovgiver? Disse er i hvert fall med: Kongen personlig Stortinget i plenum (Lagtinget og Odelstinget) Stortingskomiteen Regjeringen Departementet NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (parentesene = tidligere ordning)

Hvem er lovgiver? Kan det være med flere? Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter Høringsinstansene Lobbyister? Pressen? Noen fra EU? Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

Før en lov blir til Politiske debatter i Storting og regjering Krav fra EU, FN, Europarådet ++ ”Mediesirkus” Press fra bransjer og organisasjoner Mye annet

Lovprosessen: Regjeringens del Regjeringen oppnevner sakkyndig komité Komiteen avgir begrunnet forslag til lov - NOU Et departement sender forslaget til høring Departementet vurderer NOUen og høringssvarene Departementets forslag oversendes Stortinget som Prop. L (Ot.prp)

Lovprosessen: Stortingets del Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene Komiteen sender sin innstilling til Stortinget som Innst. L (til Odelstinget som Innst. O.) Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak (Odelstinget vedtok selve lovteksten som Besl. O.) Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning. (Lagtinget vedtok lovteksten endelig.)

Lovprosessen: Kongens del Kongen i statsråd (ved kgl.res.) Sanksjonerer loven Vedtar hvilken dato loven settes i kraft Kunngjør loven offentlig

Bruk av forarbeidene i tolkningen

Hvilke dokumenter har relevans som forarbeider? De vanlige: Innst. O Ot. prp. NOU Mer sjeldne: Lovforslag fra stortingsrepresentanter Referat fra stortingsforhandlinger (Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)

Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? Faktorer å ta hensyn til: Alder Forarbeidene er viktigst ved nye lover Etter hvert kan det dannes avklarende rettspraksis i tillegg Nærheten til stortingsvedtaket Respekten for folkestyret Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den? Grundighet Respekten for fagkunnskap Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?

Hva finnes i forarbeidene? Hvilke slutninger kan trekkes? Hoveddel: Generelle drøftelser Bakgrunnen for lovforslaget Historikk og politiske mål Gjeldende rett Hovedpunkter i lovforslaget Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte paragrafer Eksempler, definisjoner, presiseringer