JUS 102 Forelesning 27. april 2010

Forelesning 27. april 2010 Repetisjon Foretaksregistrering Kapitalutdelingsbegrensninger Hensyn bak aksjelovgivningen, rettsgrunnlag og prinsipper Identifikasjon og ansvarsgjennombrudd

Repetisjon - kontrollspørsmål Kan juridiske personer (eks AS) eie andeler i ansvarlige selskap? eie aksjer i aksjeselskap? Hvordan stiftes aksjeselskap? Må ansvarlig selskap ha et styre? Hvilket organ er øverste myndighet i ansvarlig selskap? aksjeselskap? Hvem representerer et aksjeselskap utad? Ja – juridiske personer kan eie både andeler i selskap og aksjeselskaper, jfr sel § 2-2 As stiftes i tre stadier Del I: Stiftelsesdokument med vedlegg og aksjetegning Del II: Innbetaling av kapitalinnskudd Del III:Foretaksregistrering Nei, ansvarlig selskap må ikke ha styre, jfr selskapslovens § 2-13 ”Det kan avtales at selskapet skal ha et styre” ANS – Selskapsmøte, jfr selskapslovens § 2-8 AS – Generalforsamlingen, jfr aksjel § 6 – 1 Dersom ikke annet følger av vedtektene, representerer styret aksjeselskapet utad, jfr § 6 – 12.

Foretaksregistrering Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak – foretaksregisterloven (fregl.) Hvilke foretak er registreringspliktige? Fregl. § 2-1: 1. Aksjeselskaper 2. Allmennaksjeselskaper 3. Andre næringsdrivende selskaper > selskapsloven 6. Enkeltpersonforetak som driver handel med dertil innkjøpte varer eller som sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling Ta opp hovedblanketten og vis hvordan den ser ut!

Registrering forts. Når skal registrering finne sted? Fregl. § 4-1: Før næringsvirksomheten begynner AS og ASA skal være meldt senest 3 mnd etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet (asl/asal § 2-18) Sanksjon ved manglende registrering? Fregl. § 10-4: Forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4-1 kan straffes med bøter Sist snakket vi om at manglende registrering medfører at stiftelsesprosessen må starte fra begynnelsen av. I tillegg til dette ser vi at manglende registrering som er forsettelig eller uaktsom, også kan straffes med bøter.

Registrering forts. Brønnøysundregistrene består er flere registre Enhetsregisteret: samordning for flere registre: Foretaksregisteret Arbeidsgiverregisteret Merverdiavgiftsmanntallet, Bedrifts- og foretaksregister (SSB) Stiftelsesregisteret (fylkesmennenes) Enhetsregisteret gir organisasjonsnummer (gratis)

Registrering forts. I meldingen skal revisor bekrefte at aksjeinnskuddene er mottatt asl. § 2-18 annet ledd Overholdes ikke den absolutt fristen på 3 mnd, er ikke lenger forpliktelser etter stiftelsesdokumentet bindende – ny stiftelsesprosess må gjennomføres asl. § 2-18 tredje ledd

Registrering forts. Selskapet som sådant kan kun erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov asl. § 2-20 første ledd Forpliktelser som pådras i selskapets navn blir i utgangspunktet de(n) som pådrar personlig og solidarisk ansvarlig for inntil selskapet registreres asl. § 2-20 annet ledd

Brønnøysund Brønnøysund har en hjemmeside med mye nyttig informasjon. www.brreg.no

Rettsgrunnlag for aksjeselskapsretten Aksjeloven 13. juni 1997 nr 44 Allmennaksjeloven 13. juni 1997 nr 45 Disse lovene avløste aksjeloven 4. juni 1976 nr 59 Tidligere lover aksjeloven 6. juli 1957 nr 4 aksjeloven 19. juli 1910 nr 1

Rettsgrunnlag forts. Hovedprinsipper videreført fra 1910-loven Nyeste lover bringer selskapslovgivningen i samsvar med EUs krav etter EØS-avtalen EUs selskapsdirektiver og forordninger Utenlandsk foretak med norsk filial - NUF Ikke norsk AS, men norsk filial av et utenlandsk selskap underlagt stiftelseslandets selskapsrett I England adgang til å opprette Private Limited Company (Ltd) med minstekapital på bare 1 pund

Kan selskapslovene fravikes? Ansvarlig selskap: I realiteten kan loven i ganske stor grad fravikes, jf. sel. § 1-4 AS/ASA: Mer konkret tolkning Vedtekter / selskapsavtale Aksjonæravtaler

Grunnleggende hensyn og prinsipper i aksjeselskapsretten Indirekte heftelse Begrenset økonomisk (heftelse) ansvar Bunden egenkapital Aksjeeierdemokrati Likhetsprinsippet Forbud mot myndighetsmisbruk Offentlighet

Indirekte heftelse Den indirekte heftelse Asl/asal § 1-2 første ledd: ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser”

Begrenset økonimisk (heftelse) ansvar Asl/asal § 1-2 annet ledd: Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen” Mulig ansvar på særlig grunnlag som garanti, erstatning, identifikasjon/ansvarsgjennombrudd

Prinsippet om bunden egenkapital Motstykket til indirekte begrenset ansvar: Bunden egenkapital (EK), se asl kap 3 del I Bunden EK setter grenser for utdelinger Eks kan det kun utdeles fra den frie EK som utbytte, jf asl § 8-1 tredje ledd Aksjeeierne kan altså ikke disponere fritt over den bundne EK begrenser også konsernbidrag, gaver, lån/sikkerhet, erverve/pantsette egne aksjer og kapitalnedsettelser Hvorfor har vi regler om bundet EK? - næringslivet er avhengig av kapitaltilførsel for å skape virksomhet. - samfunnsøkonomisk har vi også behov for de som tørr å ”gamble” - dersom det ikke hadde vært mulig å avtale begrenset ansvar, ville næringslivet mest sannsynlig oppleve mindre tilgang til kapital. - på den annen side vil selskapets avtaleparter være avhengig av en viss økonomisk forutberegnlighet. Dette skapes ved at AS er forpliktet til å sende inn regnskap og årsberetning hvert år, hvor styret i selskapet skal uttale seg om egenkapitalsituasjonen. Dokumentet er offentlig tilgjengelig for den som ønsker innsyn i dokumentene.

Kapital – regler knyttet til kapital i AS Egenkapital (EK) = nettoformue = eiendeler (bruttoformue) – gjeld (fremmedkapital) EK ved stiftelsen Minst utgjøre aksjekapitalen Etter stiftelsen Selskapet kan gå med underskudd Forsvarlig EK (§ 3-4) Handleplikt (§ 3-5) Utdelingsbegrensninger (§ 3-6) Dette var vi innom også sist. Det er viktig å merke seg at forsvarlig egenkapital er knyttet til den virksomheten selskapet driver. Det som kan være forsvarlig EK i ett selskap kan være totalt uforsvarlig i et annet selskap. Det kan også være slik at det som er forsvarlig EK ved oppstart, ikke lenger er forsvarlig EK dersom selskapets virksomhet utvides betydelig.

Prinsippene om aksjeeierdemokrati og minoritetsvern Forbudet mot myndighetsmisbruk Aksjeeierne kan ivareta sine interesser på generalforsamlingen (GF) Motstridende interesser > hvem vinner? Hovedregel 1: Hver aksje > én stemme, § 5-3 Hovedregel 2: Alm. flertall bestemmer, § 5-17 Normalt må mindretallet godta å bli nedstemt

Aksjedemokrati og mindretallsvern forts. Kvalifisert flertall, § 5-18 (vedtektsendr.) Krever 2/3 flertall både av avgitte stemmer og av kapitalen representert Særlig beskyttelse av minoriteten Ekstraordinær GF (§ 5-6) Kreve granskning (§ 5-25) Dersom revisor eller aksjeeiere som eier minst 10 % av aksjekapitalen krever det, skal styret innkalle til ekstraordinær generalforsamling. 10 % av aksjekapitalen må også stå bak et krav om gransking.

Klasse B: Utbytte (eks.) Likhetsprinsippet Utgangspunktet i asl. § 4-1: Alle aksjer gir lik rett i selskapet, jf. § 4-1 Unntak i asl. § 4-2 I vedtektene kan det bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag Vedtektene skal i så fall angi hva som skiller Klasse A: Stemmerett Klasse B: Utbytte (eks.) Eksempelet med Streken AS – Von Innvik ønsket ikke utbytte og sa også at han ikke trengte stemmerett. Eurojuris Norge – aksjene fordelt etter antall advokater på det enkelte kontor på stiftelsestidspunktet. I praksis har man sagt at ett kontor er en stemme. På bakgrunn av denne praksisen vurderer styret å foreslå å gi det enkelte kontor 1 A aksje og konvertere de øvrige aksjene til B aksjer. Det betyr at antall aksjer det enkelte kontor er eier av ikke vil få betydning før ved uttreden / oppløsning.

Forbud mot myndighetsmisbruk Aksjelovens § 5 – 21 er en generalklausul ”GF kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapers bekostning. § 6- 28 tilsvarende generalklausul for misbruk av posisjon i selskapet: ”..må ikke foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Rt 1995 s. 1026 - Sandakergården

Prinsippet om offentlighet Aksjeselskapets vedtekter, styresammensetning og årsrapport er offentlig tilgjengelig for den som måtte ønske det, jfr fregl. § 8-1. Offentlighetsprinsippet gjelder også for aksjeeierboka, selv om den ikke er registret i et register, jfr aksjel § 4-6. Offentlighetsprinsippet har helt klart en side til det begrensede ansvaret, men kan nok også av og til oppleves begrensende blant annet for utforming av vedtekter. Det at regnskapene er offentlige har også en side til kreditorene.

Enkelte prinsipper for ANS Innskuddsfrihet og ubegrenset ansvar, sel § § 1-2, 2-4 og 2-6 Enstemmighet, sel § 2-12 Lojalitet – ulovfestet prinsipp som innebærer en plikt for deltagerne til å fremme selskapets formål Kravet om enstemmighet kan også sees på som det mest vidtrekkende mindretallsvern som finnes.

Selskapet som juridisk person Problemstilling: Skal selskapet eller deltakerne anses som subjekt for rettigheter og forpliktelser? Formulert på en annen måte: er selskapet en selvstendig juridisk person/eget rettssubjekt? Eks på rettsposisjoner: Part i avtaler og søksmål Opptre som part i forhold til forvaltningen Om selskapet (eller deltakerne) skal skattlegges

Selskapet som juridisk person For å ta stilling til om selskapet er en selvstendig juridisk person, må prinsipielt hver rettsregel fortolkes Praktisk hovedregel: Selskapene som sådan har partsevne ANS/DA er selvstendige juridiske personer sel. § 2-1 AS/ASA er selvstendige juridiske personer Ulovfestet rett bekreftet av Høyesterett

Selskapet som juridisk person Uansett klarer ikke upersonlige rettssubjekter å beslutte noe i seg selv Organer med fysiske personer må til for å få utøvd beslutningsmyndigheten Er det en god regel for ANS/DA? Eks på at hovedregel ikke følges: Det er deltakerne i ansvarlige selskap som blir behandlet som skattesubjekt, ikke selskapene

Identifikasjon og ansvarsgjennombrudd Hovedregelen: Egne rettssubjekter Begrunnelse for identifikasjon Eksempler på identifikasjon Unntak fra ansvarsbegrensningen og det indirekte ansvaret i aksjeselskap Ansvarsgjennombrudd Rt 1996 s 672 Kongeparken Rt 1996 s 742 Minnor Det grunnleggende synspunkt er at selskapet og aksjeeieren er forskjellige rettssubjekter, og at aksjeeieren ikke hefter for selskapets gjeld. Selskapets kreditorer er henvist til å holde seg til selskapet og aksjekapitalen.