v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

Presentasjon om: "v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen"— Utskrift av presentasjonen:

1 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen
Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, høsten Disposisjonens punkt 6-11 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

2 6. Selskapers rettssubjektivitet
Om selskapets evne til å påta seg rettigheter og forpliktelser, samt deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

3 6.1 HVA ER RETTSUBJEKTIVITET?
Rettsregler er knyttet til subjekter hvem har krav og hvem kan holdes ansvarlig for krav Regler angår rettssubjekter Hva betyr det at et selskap er et rettssubjekt Rettsevne: evne til å ha rettigheter og forpliktelser Rettslig handleevne: evne til å stifte rett og påta seg ansvar Partsevne: part i rettssak jf. tvisteloven § 2-1 (prosessuelt) Både AS, ASA og ANS er egne rettssubjekter Selskapet er en juridisk person (ikke fysisk) Likestilling med unntak for regler av personlig art (ekteskap) Konsekvensene må avgjøres i relasjon til den enkelte regel

4 6.2 Aksjeselskaper

5 AKSJESELSKAPET SOM EGET RETTSSUBJEKT
Materielt kan selskapet erverve eiendeler være eier av eiendelene, herunder være registrert eier pådra seg for forpliktelser/stifte gjeld Kontraktsforpliktelser erstatningsansvar Være fullt ut ansvarlig for å gjøre opp forpliktelsene Prosessuelle virkninger Selskapet har partsevne i tvister Kan saksøke Kan bli saksøkt Formelt: selskapet oppføres som part, v/ styrets formann

6 KONSEKVENSER AV AT SELSKAPET ER EGET RETTSSUBJEKT
Aksjeeierne eier bare aksjer, ikke de underliggende verdiene i selskapet Rt s. 1002 Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra selskap hvor man eier 100 % av aksjene Rt s. 198 testamentsvitne var ansatt i AS hvor arvingen eide 93,75 % av aksjene, var styreformann og daglig leder Vitnet var ikke «i teneste hos» arving jf arveloven § 61

7 AKSJEEIERNES ANSVARSBEGRENSNING
Lovfestet særskilt for aksjeselskap Ingen av aksjeeierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser jf. asl § 1-1 (2) Konsekvenser § 1-2 (1): Aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser § 1-2 (2): Aksjeeierne hefter ikke for mer enn de har tegnet seg for («kjøpesummen» for aksjene) Bærebjelke for aksjeselskapets rolle «et grunnleggende aksjerettslig prinsipp av stor samfunnsmessig betydning, blant annet for å stimulere til etablering av risikofylt virksomhet.» (Rt s. 306)

8 FORUTSETNING FOR DELTAKERS ANSVARSFRIHET
Deltaker(ne) beslutter å stifte et aksjeselskap Med begrenset ansvar for deltakerne Reglene om etablering av aksjeselskaper blir fulgt Stiftelse iht. aksjeloven kapittel 2 Registrering av selskapet iht. aksjeloven og foretaksregisterloven Tvilstilfelle: Rt s (Tøttavangen) Avtalen forut for stiftelsen av selskapet er avgjørende Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt Regler om foretaksregistrering reduserer usikkerhet

9 ET KONSERN BESTÅR AV EGNE RETTSSUBJEKT
Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning I store konserner er det mange selskaper Forretningsområder geografi Hvert konsernselskap er et eget rettssubjekt Hvert selskap må oppfylle lovens krav til organisasjon, kapital, utdelinger til aksjeeiere etc

10

11 IDENTIFIKASJON MELLOM SELSKAP OG AKSJEEIER
- TIL TROSS FOR RETTSSUBJEKTIVITETEN

12 HVA ER IDENTIFIKASJON? Identifikasjon
den enes rettsstilling beror på den andres selskap og aksjeeier ses under ett gjennomskjæring av aksjeselskapsformen I enkelte tilfeller vil det bli foretatt identifikasjon mellom aksjeeier og aksjeselskapet Som i obligasjonsretten ellers – det må være rimelig å identifisere Kan forankres i den lov eller kontrakt som regulerer selskapets eller aksjeeiers rettsstilling Ulovfestet grunnlag

13 GRUNNER TIL IDENTIFIKASJON
Rene omgåelsessituasjoner AS stiftes for å omgå avtalt konkurranseforbud for stifteren Selskapet rammes også av forbudet (kontraktstolkning) Behov for å sikre effektiv lovgivning Skatteloven § 13-1 – skattyter og selskap han har interesser i, kan identifiseres

14 ANSVARSGJENNOMBRUDD (i)
Identifikasjon mellom selskapet og aksjeeier aksjeeier blir ansvarlig for selskapets forpliktelse Ulovfestet lære om ansvarsgjennombrudd Ot.prp nr. 23 ( ) s. 177 overlater til teori og praksis å avgjøre vilkår Angir at det er mest aktuelt i konsernforhold (sammenfallende interesser) ifht selskapets erstatningsansvar, ikke overfor medkontrahent Se også NOU 1992:29 s. 44 og Ot.prp nr. 55 ( ) s. 125

15 ANSVARSGJENNOMBRUDD (ii)
1) Selskapet er underkapitalisert og uselvstendig Rt s. 672 (Kongeparken) Selskapet kunne ikke gjøre opp sine forpliktelser Høyesterett angir kriterier for ansvarsgjennombrudd utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen sammenblanding mellom selskapene som gjør at selskapsformen ikke fortjener vern I disse tilfellene Aksjeeierne fortjener ikke beskyttelse Rettssubjektivitet ikke så fremtredende

16 ANSVARSGJENNOMBRUDD (iii)
2) Konsernforhold Aksjeeier har bestemmende innflytelse Utøver kontroll, reell beslutningstager Rettssubjektivitet ikke så fremtredende Illustrasjon: Rt s. 306 (Hempel) Spørsmål om morselskap var ansvarlig for datters forpliktelser etter forurensningsloven § 61 (lovtolking) (punkt 69) – det er et grunnleggende prinsipp at aksjeeier ikke kan holdes ansvarlig for selskapets forpliktelser det kan stille seg annerledes for «den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskap» i forurensningsforhold Det krever noe særskilt for ansvar – konsern er legitimt Her: effektivitet i forurensningslovgivningen

17 Ansvarsgjennombrudd (iv)
3) Ubegrunnet søksmål fra aksjeselskap RG 2007 s aksjeeier måtte dekke motpartens sakskostnader «Samlet sett finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det har skjedd en bevisst sammenblanding mellom Giljes private interesser og selskapets interesser, og at dette er gjort for å unndra seg risikoen for saksomkostningsansvar i søksmålet» Ny dom fra svenske Høgsta Domstolen med samme resultat Mer utstrakt bruk av såkalte «prosessbolag» Rettssikkerhetshensyn

18 Ansvarsgjennombrudd (v)
Aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig ved utvist uaktsomhet Følger av aksjeloven § 17-1, første og annet ledd Slik kriteriene for ansvarsgjennombrudd er formulert – ofte uaktsomt Læren om ansvarsgjennombrudd er lite praktisk Det vil si at ansvarsbegrensningen står sterkt i norsk selskapsrett – unntatt når ikke aksjeeierne opptrer som forutsatt (uaktsomt)

19 6.3 Ansvarlige selskaper

20 RETTSSUBJEKTIVITET JF. SEL § 2-1
Det ansvarlige selskap er et eget rettssubjekt ANS kan påta seg rettigheter og forpliktelser Deltakerne kan bare disponere over eiendeler etter avtale med selskapet eller øvrige deltakere ANS kan være part i tvister Unntak: selskapet er ikke eget skattesubjekt Reguleres av skatteloven Større grad identifikasjon mellom selskap og deltakere f.eks i relasjon til straffereglene (utroskap)

21 DELTAKERNE ER ANSVARLIG FOR SELSKAPETS FORPLIKTELSER
Både selskapet og deltakerne er ansvarlige for selskapets forpliktelser Selskapet, kan forfølges av kreditorer jf. sel § 2-1 Deltakerne er solidarisk ansvarlig jf. sel § 2-4 Ikke nødvendig å anvende læren om ansvarsgjennombrudd Skritt overfor selskapet har virkning overfor deltakerne Tvangsgrunnlag Avbrudd av foreldelsesfrist Lovgiver har valgt annen løsning enn i AS

22 DELTAKERANSVARET JF. SEL § 2-4
Solidaransvar (første ledd) av hensyn til selskapets kredittverdighet likestilling av kreditorer Kreditor må som utgangspunkt søke dekning hos selskapet først (2. ledd) lett form for subsidiær solidaritet, beneficium ordinis Kan avtale delt deltakeransvar (3. ledd) Må være registrert

23 REGRESS – SEL § 2-5 Hovedformål – fordele gjeldsansvaret likt på deltakerne Innfriende deltaker kan kreve hele beløpet av selskapet (første ledd) Alternativt kreve dekning hos de andre deltakerne, minus egen andel (annet ledd) En deltakers andel som ikke gjøres opp fordeles på de øvrige

24 7. Stiftelse av selskaper
Vilkår og virkninger – stiftelse og registrering i foretaksregisteret

25 7.1 Aksjeselskaper

26 INNGÅENDE REGLER OM STIFTELSE
Aksjeloven kapittel 2 Skal legge til rette for drift av virksomhet i selskap med begrenset ansvar Regler som beskytter stifterne Stifter, tegner, aksjeeier, aksjonær, deltaker, eier Regler som beskytter kreditorer Krav om å definere rammene for selskapets virksomhet – i vedtektene

27 Initiativ til selskapsdannelse

28 STIFTERNES ETABLERING AV SELSKAPET
Stifterne oppretter et stiftelsesdokument asl. § 2-1 Krav til innholdet i § 2-2 – 2-4 Avtale om å etablere et selskap jf asl § 2-9 Den enkelte stifter tegner aksjer («kjøper» andeler) Stifterne må enes om vedtektene jf asl § 2-2 Angir formålet og rammene for selskapet Forplikter selskapets organer Krav om praktisk informasjon om etableringen i stiftelsesdokumentet – asl § 2-3

29 AKSJEINNSKUDDET Selskapet må ha en viss startkapital (aksjekapital)
AS: minst kr , ASA: minst MNOK 1 (lovene § 3-1) Sikkerhet for kreditorer som vil handle med selskapet Aksjekapitalen skal fremgå av stiftelsesdokumentet Det totale beløpet fordeles på antall aksjer (asl § og 3) Hver stifter forplikter seg til å betale sin andel Aksjeinnskudd kan gjøres opp ved Kontantbetaling Motregning med eksisterende gjeld Tingsinnskudd: andre eiendeler enn penger (asl § 2-4 – 2-8) Detaljerte regler for oppgjør i § 2-11 flg

30 TIDSPUNKTET FOR STIFTELSEN AV SELSKAPET
Undertegning av stiftelsesdokumentet jf § 2-9 Selskapet er nå et selvstendig rettssubjekt Rt s. 902 (Bossplan) Kan utøve rettigheter og forpliktelser inntatt i stiftelsesdokument – ellers begrensninger i § 2-20 Aksjeeierne er forpliktet overfor hverandre Modifikasjoner Forutsetning at lovens regler er fulgt (asl § 2-10 (1)) Ugyldighetstilfeller jf § 2-10 (2) Tilleggsvilkår Selskapet må registreres innen viss frist

31 REGISTRERING AV SELSKAPET I FORETAKSREGISTERET
Registrering gir publisitet og notoritet Lov om registrering av foretak Aksjeselskaper skal registreres jf. fregl § 2-1 nr. 1 og 2 Selskapet får et organisasjonsnummer Sentral informasjon om selskapet meldes fortløpende og offentliggjøres (fregl. § 3-1) Kreditorer og andre kan gjøre seg kjent med selskapet/holde seg orientert Et selskap må være registrert innen 3 måneder etter stiftelsen jf. asl § 2-18 (1) hvis ikke er tegnerne og selskapet ubundet jf. § 2-18 (3)

32 VIRKNINGENE AV REGISTRERING
Når selskapet er registrert, får det jf. asl § 2-20 (1) rettsevne (kan stå som eier av rettigheter) rettslig handleevne (kan forplikte seg i kontrakter) Rt s. 26 (Obela) Altså utover rettigheter og forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov Hvis det pådras forpliktelser før registrering de som pådro dem er personlig ansvarlig (§ ledd) Medkontrahenten kan på nærmere vilkår gå fra avtale med uregistrert selskap (3. ledd) Rt s (Blandkjenn)

33 7.2 Ansvarlige selskaper

34 STIFTELSE AV ANSVARLIGE SELSKAPER
Samme hovedlinjer som aksjeselskaper selskapsavtale jf sel § 2-3 registrering i Foretaksregisteret jf fregl. § 2-1 nr. 3 Krav til opplysninger følger av fregl. § 3-4 Ikke slike særregler om bortfall av forpliktelser som i aksjeloven § 2-18 Ikke like strenge krav til stiftelsen, mindre konsekvenser av å etablere selskapet Deltakerne hefter uansett jf. § 1-2 første ledd a) jf. 1-1 første ledd og § 2-4 første ledd intet minstekrav til kapital

35 8. Selskapets DELTAKERe og kreditorer Nærmere om forholdet mellom selskapet, deltakerne og kreditorene – herunder noen grunnleggende selskapsrettslige prinsipper

36 8.1 Aksjeselskaper

37 AKSJENE Asl § 3-1 (1) Asl § 3-1 (2)
Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer aksjeeiers rettigheter og forpliktelser er knyttet til aksjene Asl § 3-1 (2) Aksjene skal ha et pålydende – lyde på like stort beløp Aksjekapital/antall aksjer = pålydende Stifterne velger ut fra hensiktsmessighet Hvor stor aksjekapital Hvor mange aksjer Hvor høyt pålydende

38 AKSJEEIERNE Fysiske eller juridiske personer Aksjeeierne skal fremgå
AS: aksjeeierbok jf asl § 4-5 og evt verdipapirregister jf asl § 4-4 hvis det er vedtektsbestemt ASA: verdipapirregister jf. asal. § 4-4 flg. Ulike aksjeeierfelleskap Få eller mange aksjeeiere En dominerende eller bare mange små Kjennskap til hverandre eller ukjente Felles eller individuelle mål (ulik grad av samarbeid) Rent finansielle eller operasjonelle aksjeeiere Profesjonelle eller private aksjeeiere

39 AKSJEEIERES FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER
Forpliktelser overfor selskapet Plikt til å yte aksjeinnskudd jf asl § 1-2 (2) (hovedforpliktelsen) Biforpliktelser – må utledes av det enkelte aksjeeierforhold Rettigheter i selskapet Økonomiske – rett til utbetalinger (utdelinger) Forvaltningsrettigheter – rett til å medvirke til beslutninger ved å møte og stemme på generalforsamling Disposisjonsrettigheter – selge eller kjøpe aksjer Majoritet-, minoritet og individualrettigheter

40 AKSJERETTSLIGE PRINSIPPER

41 LIKHETSPRINSIPPET Aksjelovens grunnleggende krav om likebehandling av aksjer jf asl § 4-1 (1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet Unntak i 2. pkt – aksjeklasser Aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet ut fra aksjens verdi Preger tolkning av lovbestemmelser og gyldighet av vedtak av selskapets organer F.eks Rt s. 241 (Stangeskovene)

42 AKSJEEIERDEMOKRATI Flertallsprinsipp – asl § 5-17
Hver aksje gir en stemme Flertallet bestemmer, hvis ikke annet følger av lov eller vedtekter Det sentrale unntak – preseptorisk minoritetsvern Som følge av utfordringer knyttet til å være i mindretall Beskytter øvrige aksjeeieres økonomiske og forvaltningsmessige interesser

43 MINORITETSVERN: FORMELLE REGLER
Regler med krav om kvalifisert flertall Endring av vedtekter krever 2/3 flertall jf. § 5-18, representerte og avgitte stemmer Endrer selskapets ramme, kapitalforhold Endring av grunnleggende økonomiske rettigheter rett til utbytte eller til selskapsformuen reduseres Krav om 9/10 flertall jf. § 5-19 Betydning for aksjeeiernes vinningsformål Endring av disposisjonsrettigheter, øker forpliktelser mv krav om enstemmighet jf. § 5-20 Rett til å kreve granskning jf § 5-25 Krever tilslutning av 10 % av aksjekapitalen

44 FORBUD MOT MYNDIGHETSMISBRUK
Forbud mot myndighetsmisbruk i asl §§ 6-28 og 5-21 For styret og generalforsamlingen Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere urimelige fordeler På andre aksjeeieres bekostning Ikke enhver forskjellsbehandling rammes – må være urimelig På selskapets bekostning Majoriteten tilgodeses med midler som tilhører selskapet Rt s (Sandakergården)

45 KREDITORVERN Beskyttelsesbehov som følge av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Kreditorene er prisgitt selskapets faktiske økonomi Kreditorene må kunne stole på at informasjon i foretaksregisteret er korrekt Begrensede muligheter for å rette opp i feil som er registrert Eksempel: aksjeeier har blitt forledet til å tegne aksjer Aksjeeierne må ikke kunne tappe selskapet på kreditorenes bekostning Strenge krav til forvaltning av kapitalen og til muligheter for utdeling

46 OFFENTLIGHETSPRINSIPP
Alle kan gjøre seg kjent med vedtekter, årsregnskap mv Aksjeeiere får følge med Potensielle investorer får reelt beslutningsgrunnlag Kreditorer får kunnskap om reell stilling

47 LOJALITETSFORPLIKTELSER
Det klare utgangspunkt: aksjeeiere har ikke lojalitetsforpliktelser uten særlig grunnlag På generalforsamling jf. asl § 5-21 Aksjeeiere kan ha lojalitetsplikt overfor hverandre og selskapet basert på inngåtte kontrakter Mange virksomheter er basert på samarbeid, også de som skjer i aksjeselskapsform Generelt streng lojalitetsplikt i samarbeidsforhold Særlig aktuelt i mindre selskaper hvor aksjeeierne ofte er knyttet til virksomhetsutøvelsen

48 8.2 Ansvarlige selskaper

49 ANDELER OG DELTAKERE Selskapsandeler Selskapsdeltakerne
Hver deltaker, en andel Må være minst to andeler jf sel § 1-1 (1) Sel § 2-2 og 2-28 Selskapsdeltakerne Eierne av selskapsandelene jf sel § 2-2 Fysiske og juridiske personer jf sel § 2-2 (1) Skal angis i selskapsavtalen jf sel § 2-3 (2) b)

50 DELTAKERNES INNSKUDDSPLIKT
Ingen innskuddsplikt ved oppstart etter selskapsloven Selskapet trenger ikke ha egen kapital Innskuddsplikt kan avtales jf sel.§ 2-6 (1) Kan følge forutsetningsvis av avtale mellom deltakerne

51 DELTAKERNES FORPLIKTELSER
Deltakerne hefter solidarisk for selskapets forpliktelser jf § 1-2 og § 2-4 Personlig, direkte og ubegrenset ansvar Kan fravikes i avtale Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet Det følger implisitt av selskapsforholdet Kan innebære plikt til å yte arbeidsinnsats

52 DELTAKERNES RETTIGHETER
økonomiske – få begrensninger på utdelinger Forvaltningsrettigheter – stor innflytelse Disposisjonsrettigheter krever avtale jf § 2-28 Forholdet mellom deltakerne Alle har rett til overskudd og plikt til å dekke underskudd Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning

53 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

54 Enstemmighetsprinsipp
Nedfelt i sel § 2-12 (1) Med mindre annet er avtalt krever vedtak enstemmighet Alle vedtak i selskapsmøtet krever enstemmighet Vanlig å avtale flertallskrav av effektivitetshensyn

55 Lojalitetsplikt Den alminnelige kontraktuelle lojalitetsplikten står sterkt Deltakerne har plikt til å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning Grunnlag for forpliktelser, moment ved tolkning av lov og avtaler Handleplikter og unnlatelsesplikter

56 9. avtaleverket

57 SELSKAPSRETTEN – DEL AV OBLIGASJONSRETTEN
Selskapsdeltakelse er basert på frivillig inngåtte avtaler mellom aksjeeiere/selskapet Stiftelse Senere tegning/kjøp av andeler Senere omdannelser og endringer i selskapets kapital Engasjement av styremedlemmer, selskapets medkontrahenter Avtalene supplerer lovgivningen Alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler gjelder som et utgangspunkt Vedtakelse, tolkning og sensur, misligholdsbeføyelser Mange selskapsrettslige særregler og hensyn påvirker innholdet

58 9.1 Aksjeselskaper

59 STIFTELSESDOKUMENTET – EN SELSKAPSAVTALE
Stifterne av et aksjeselskap inngår et bindende rettsforhold Skaper forpliktelser overfor hverandre oppretter selskapet, det blir part Stiftelsesdokumentet kan anses som en grunnleggende selskapsavtale Angir forutsetningene for selskapsforholdet Vedtektene utgjør en sentral del av selskapsavtalen

60 VEDTEKTER – KARAKERISTIKA
Selskapets grunnlov Binder selskapet Selskapets organer må handle innenfor vedtektenes grenser (styret, generalforsamling) Vedtak i strid med vedtektene blir ugyldig Binder aksjeeierne Eksisterende og fremtidige aksjeeiere Anses vedtatt ved aksjetegning/erverv av aksjer Registreres i foretaksregisteret Forutberegnelighet for tredjemenn

61 VEDTEKTER – LOVENS KRAV
Formelle krav i aksjeloven til vedtakelse Stiftelsen: del av stiftelsesdokumentet jf asl § 2-2, alle undertegner Endringer: krever 2/3 flertall jf asl § 5-18 (avgitte og representerte stemmer) Krav til innholdet § 2-2 – minimumskrav– f.eks angivelse av virksomhet (formål) Resten valgfritt, f.eks forkjøpsrett

62 VEDTEKTER – vedtektsfrihet
Varierer hvorvidt loven kan fravikes i vedtektene Står ofte angitt i loven – ellers må det vurderes Generelt – regler som beskytter kreditorer/tredjemenn kan sjelden fravikes Regler som angir rettigheter for aksjeeiere – kan ofte fravikes med mindre dette strider mot grunnleggende prinsipper (likhetsprinsipp, forbud mot myndighetsmisbruk) Lovstridig vedtektsbestemmelse er ugyldig

63 VEDTEKTER – SELSKAPSFORMÅLET
Angivelse av selskapets virksomhetsområde Visst krav om spesifisering Eksempel: «kjøp og utleie av næringseiendom» Vurdering av om en disposisjon er innenfor formålet Alminnelige tolkningsprinsipper Omfatter tiltak i «rimelig forbindelse» med den angitte virksomheten jf. Rt s. 739 Må vurdere selskapets samlede virksomhet

64 TOLKNING AV VEDTEKTER Alminnelige avtaletolkningsprinsipper gjelder
Utgangspunkt: objektiv tolkning Får betydning for mange og de skal gjelde lenge Ordlyd sentralt Rom for å se hen til forarbeider, formål, praksis, forutsetninger og lojalitet Rt s. 471og Rt s. 913 Rt s (Nordavis) Det ble lagt vekt på det alminnelige lojalitetskravet ved tolkning av bestemmelse om stemmerettsbegrensninger Subjektive forhold kan få betydning (forutsetninger) Rt s (gjaldt foreningsvedtekter)

65 SENSUR AV VEDTEKTER Omdiskutert om avtaleloven § 36 får anvendelse
Forarbeider til avtaleloven § 36 Negative pga mange parter – en dom binder bare sakens parter Selskapsrettslig og avtalerettslig teori asl. § 4-15 (4) og § 4-17 (5) Rt s (foreningsvedtekter) Status for anvendelsen av avtaleloven § 36 Anvendelse direkte eller analogisk Høy urimelighetsterskel Tilsvarende gjelder ugyldighetsregler Avtaleloven § 33 og den alminnelige lojalitetsplikten

66 AKSJEEIERAVTALER Avtaler mellom aksjeeier
bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige) Ikke bindende for selskapets organer Ikke bindende for nye aksjeeiere Normalt skriftlige, men intet krav Kan regulere aksjeeiernes forvaltnings-, disposisjons- og økonomiske rettigheter Varierer hvor omfattende de er Kan bero på styrkeforhold mellom aksjeeiere Reguleres av alminnelige avtalerettslige prinsipper Strid med lov eller vedtekter gir ugyldighet

67 AKSJEEIERAVTALER – TOLKNING
Tolkning og utfylling basert på alminnelige avtaletolkningsprinsipper Objektiv tolkning stor vekt på ordlyd jf. Rt s. 581 Andre tolkningsmomenter er relevante Formål, forarbeider, forutsetninger, lojalitetskrav

68 AKSJEEIERAVTALER – MISLIGHOLD OG SENSUR
Mislighold av aksjeeieravtaler Alminnelige obligasjonsrettslige sanksjoner for partene Heving, erstatning Ikke selskapsrettslige virkninger Vedtak i strid med aksjeeieravtaler blir ikke selskapsrettslig ugyldige Ugyldighet Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler Avtaleloven §§ 33 og 36, lojalitetskrav Hvis strid med aksjeloven eller vedtekter – ugyldig Rt s. 46 (Nimbus)

69 FORHOLDET MELLOM VEDTEKTER OG AKSJEEIERAVTALER
Fordel ved aksjeeieravtaler enklere vedtakelsesprosess avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks: minoritet får rett til å utpeke styremedlemmer Fordel ved vedtekter Vedtektene forplikter selskapet, men aksjeeieravtalen må gjennomføres selskapsrettslig for at den skal få selskapsrettslige virkninger inn i vedtekter stemmes etter på generalforsamling Aksjeeieravtalen gir ikke så effektivt vern som vedtekter

70 Forholdet mellom obligasjonsretten og aksjeselskapsretten – HR-2018-111-A
Saksforhold Tegneren i en kapitalforhøyelse i et selskap som trengte økt kapital unnlot å gjøre opp Etter tre måneder erklærte han seg ubundet jf. aksjeloven § 10-9 tredje ledd (tilsvarende § 2-18 (3)) Høyesteretts vurdering Aksjetegning utgjør et avtaleforhold Aksjeloven § 10-9 tredje ledd tolket etter sin ordlyd strider mot grunnleggende obligasjonsrettslige prinsipper I realiteten: Misligholder seg ut av en forpliktelse Høyesterett fant ikke støtte i forarbeidene for å fravike obligasjonsrettslige prinsipper Aksjeloven ble tolket i strid med sin ordlyd under henvisning til obligasjonsrettslige prinsipper

71 9.3 Ansvarlige selskaper

72 SELSKAPSAVTALEN Sel § 2-3 – minimumskrav til avtalen
Skriftlig, datert, signert av alle Angivelse av formål samt formalia Tilsvarer til dels vedtekter + stiftelsesdokument Mer uformell – mindre krav i loven (kun § 2-3) Kan ikke endres uten at alle er enige jf. sel § 2-3 (1) Ikke krav om vedtak fra selskapsmøtet (men skjer ofte) Ikke krav om registrering Loven kan i stor grad fravikes ved avtale Sel § 1-4 § 2-4, 2-6 og 2-12 viser til selskapsavtalen, andre til avtale Underlagt alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper

73 10. Finansiering av selskaper

74 10.1 Aksjeselskaper

75 Egen- og fremmedfinansiering
Egenfinansiering Det aksjeeierne bidrar med selv Ved stiftelsen, senere innskudd og opptjente midler Detaljerte regler i aksjeloven Fremmedfinansiering Fra eksterne kilder Typisk: langsiktige og kortsiktige lån, kreditt Ikke lovregulert – alminnelige kontraktsregler mellom selskap og finansinstitusjon Finansielle instrumenter jf asl kap. 11 Innslag av både egen- og fremmedfinansiering

76 SELSKAPETS EGENKAPITAL
Regnskapsloven krever to oppstillinger fra selskapet Resultatregnskap Viser hva selskapet har tjent og hvilke utgifter som er pådratt i bestemt periode Balanseregnskap Viser hva selskapet eier og hvordan eiendelene er finansiert på et gitt tidspunkt Egenkapitalen inngår i balansen Eiendeler minus gjeld (fremmedfinansiert) Angir nettoformuen - det aksjeeierne sitter igjen med hvis selskapet ble oppløst, og all gjeld ble innfridd Sier noe om selskapets soliditet

77 BALANSEREGNSKAP – EKSEMPEL
Regnbuen Invest AS – Balanse pr Eiendom Aksjekapital Bankinnskudd 5.000 000 Opptjent egenkapital Bil 500 000 Gjeld 12.500 000 25.500 000

78 EGENKAPITAL – HVOR KOMMER DEN FRA?
Innskutt egenkapital (rskl. § 6-2 C I) Aksjekapitalen jf asl. § 3-1 (se §§ 2-2 og kap. 10) konsernbidrag Fremkommer som antall aksjer x pålydende Opptjent egenkapital (rskl. § 6-2 C II) overskudd/underskudd av virksomheten Påvirkes av resultatet hvert år Kan regnskapsføres som fond for urealiserte gevinster jf. asl §§ 3-2 og 3-3 «annen egenkapital»

79 EGENKAPITAL – AKSJEEIERNES RÅDERETT
Bundet egenkapital (asl. Kap 3, punkt I) Aksjekapital jf asl § 3-1 Fond for urealiserte gevinster jf asl § 3-2 og 3-3 Denne skal ikke aksjeeierne røre – den er sikkerhet for kreditorene Hvis den skal reduseres – egne regler om kapitalnedsettelse i aksjeloven kapittel 12 Fri egenkapital Annen opptjent egenkapital (kalt «annen egenkapital») Denne kan aksjeeierne disponere over etter nærmere regler

80 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (i)
Aksjeloven § 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Skal sikre at det er midler til å dekke kreditorenes krav En påminnelse til selskapet om å passe på økonomien Kravet gjelder «til enhver tid» Likviditet ble tilføyet i 2013 selskapets likviditet inngår i vurderingen av selskapets økonomiske situasjon Ikke så ofte selvstendig betydning

81 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (ii)
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Ingen absolutt størrelse Vurderes ut fra risiko og omfang av virksomheten Er det fare for at kreditorer ikke får dekning? Vurderingen skal skje ut fra faktiske verdier Den reelle verdien av eiendelene (ikke balanseført) Her skiller aksjerettslige vurderinger seg fra de regnskapsrettslige (forsiktighetsprinsipp) tillegg for ikke balanseførte merverdier fradrag for ikke balanseførte forpliktelser

82 HR A (HÅHELLER) Ektepar overdro kontrakt hvor de hadde omfattende forpliktelser, til et nystiftet selskap kr i aksjekapital Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan Høyesterett fant at selskapet "ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven § 3-4, og … heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid". Dommen viser at det foretas en vurdering av situasjonen i dag og fremover At det kreves en viss grad av realisme

83 TILTAK VED LAV EGENKAPITAL
Handleplikt jf asl § 3-5 hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig Handleplikten påhviler styret Manglende overholdelse kan være erstatningsbetingende Det skal en del til før domstolen overprøver styret Generalforsamlingen skal treffe beslutning for å bedre egenkapitalen Styrke aksjekapitalen redusere gjeld bedre likviditet

84 KAPITALFORHØYELSE Endring av aksjekapitalen – i vedtektene
Beslutninger treffes av generalforsamlingen Emisjon ved nytegning jf asl §§ 10-1 – 10-19 Tilførsel av ny kapital, ved utstedelse av nye aksjer Tilbud til alle aksjeeiere – eller rettet mot enkeltpersoner (sml asal: kan rette tilbud til almennheten) Fortrinnsrett for aksjeeiere, kan fravikes jf asl § 10-4 og 10-5 Fondsemisjon jf asl § 10-20 Omdisponering av fri egenkapital til bunden kapital, ingen tilførsel av nye midler Pålydende økes eller nye aksjer utstedes Styrker soliditeten i selskapet

85 FINANSIELLE INSTRUMENTER (1)
Det vanlige utgangspunktet Kreditor har krav mot selskapet Aksjeeier har krav på overskudd, når kreditorene er dekket Finansielle instrumenter kreditor får krav på betaling + rettigheter i selskapsformuen Selskapet påtar seg kontraktsmessig forpliktelse overfor tredjeperson (kreditor) Tiltak for å skaffe finansiering – fleksibilitet mht. renter mv Berører selskapets kapital Sentral faktor: kreditorer får oppgjør før aksjeeiere Generalforsamling har beslutningsmyndighet

86 FINANSIELLE INSTRUMENTER (2)
Lån med rett på aksjer jf asl § 11-1 Selskapet forplikter seg til å utstede aksjer som oppgjør for lån, evt. mot ytterligere innskudd (warrants) Opsjon for kreditor til å bli aksjeeier – påvirker renten Lån m/ særlige vilkår jf asl § 11-14 Størrelsen på renten beror på utviklingen i selskapet – hvor mye utbytte får aksjeeierne Kreditor slipper å ta risikoen med å tegne aksjer

87 FINANSIELLE INSTRUMENTER (3)
Tegningsrettsaksjer jf asl § 11-10 Aksje + rett til å kreve utstedt flere aksjer mot innskudd (opsjon for innehaver) Forutsetter kapitalforhøyelse Tegningsrettigheter jf asl § 11-12 Rett til å kreve aksjer uten at den er knyttet til aksje eller lån Finansieringsordning + incentiv for f.eks ansatte (opsjon) Ansvarlig lånekapital Kreditor aksepterer å få oppgjør etter alle andre kreditorer, men før aksjeeiere Gjerne høy rente pga usikkerheten for kreditor

88 10.2 Ansvarlige selskaper

89 KAPITALSITUASJONEN Egen- og fremmedfinansiering Ingen kapitalkrav
Først og fremst kontraktsrettslige spørsmål Ingen kapitalkrav Vanlig at deltakerne skyter inn kapital for at selskapet skal kunne disponere over egne midler Reguleres gjerne i selskapsavtalen Selskapet kan ta opp lån Deltakerne blir ansvarlige for selskapets låneforpliktelser jf. sel § 2-4

90 11. Deltakernes rett til selskapsformuen – utdelinger

91 11.1 Aksjeselskaper

92 UTGANGSPUNKTER Formålet med å stifte et selskap/kjøpe aksjer er som oftest økonomisk vinning Avkastning – tilgang til overskudd som aksjeeier Gevinst – ved salg av aksjene Aksjeeierne må respektere grunnleggende aksjerettslige prinsipper Likhetsprinsipp mellom aksjeeiere Kreditorvern Strengere regler i AS enn i ANS Som følge av aksjeeiers ansvarsbegrensning

93 BEGRENSNINGER I RETT TIL UTDELINGER TIL AKSJEEIERE
(i) Det er ikke adgang til å dele ut bunden egenkapital aksjekapital + fond jf. asl § 3-1 flg Kreditorene skal ha dekning først – dette er bufferen (ii) Utdeling av fri egenkapital skal skje etter særskilte regler, jf asl § 3-6 Utbytte, asl § 8-1 Kapitalnedsetting, asl kap. 12 Fusjon, asl kap. 13 Fisjon, asl kap. 14 Oppløsning, asl kap. 16 Egne regler om gaver og kredittstillelse,§

94 UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6 (i)
Definisjonen av utdeling: enhver overføring av verdier fra selskapet som kommer aksjeeierne direkte eller indirekte til gode Objektiv verdioverføring fra selskapet Typer overføring Rene overføringer av kontanter eller andre verdier Gunstige avtaler (misforhold mellom ytelsene) Omfatter ikke: forretningsmessige avtaler Verdsettelse Ytelsens virkelige verdi Verdien for selskapet er avgjørende (ikke mottaker)

95 UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6 (ii)
Overføringen må ha kommet aksjeeieren til gode direkte/indirekte Herunder fordel som skulle tilkomme selskapet, men som er «klar særfordel for aksjeeier» jf. Rt s (Santech) Kan også omfatte utdelinger til familiemedlemmer/selskaper aksjeeier kontrollerer Overføringen må ha sammenheng med aksjeeierskapet Følger ikke av lovens ordlyd, innfortolket i rettspraksis Rt s. 1026, Sandakergården Gunstig leiekontrakt mellom selskapet og aksjeeier ble ikke ansett å skyldes aksjeeierforholdet (men slektskap mellom aksjeeiere) Vil normalt være oppfylt

96 KORT OM SYSTEMATIKKEN I LOVEN - UTBYTTEBEGREPET
Alle utdelinger må skje i henhold til et av regelsettene angitt i § 3-6 (1) Hva som er utdelinger defineres i § 3-6 (2) Hvis det først foreligger en utdeling Kapitalnedsetting, fusjon, fisjon og oppløsning er definert i de respektive kapitler Utbytte er ikke definert, men kan defineres negativt: utdelinger som ikke er utbetaling gjennom kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon eller oppløsning Utbytte er den mest praktiske formen for utdeling Vilkårene er angitt i asl § 8-1

97 ØKONOMISKE VILKÅR FOR UTDELINGER
Asl § 8-1 Angir de økonomiske vilkårene for å dele ut utbytte Det er den samme grensen for alle typer utdelinger To skranker mht. hva som skal være igjen (i) Tilstrekkelig fri egenkapital jf. § 8-1 første ledd Det skal være igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets bundne egenkapital (bunden kapital i behold) Baseres på balansen ved sist godkjente årsregnskap (ii) Forsvarlig egenkapital og likviditet jf. § 8-1, 4. ledd Henvisning til asl § 3-4 Ellers ville styrets handleplikt oppstå umiddelbart

98 GJENNOMFØRING AV UTDELINGER
Saksbehandling jf asl § 8-2 Styret legger frem forslag for generalforsamlingen (aksjeeierne) som beslutter med endelig virkning Etter regnskapsavleggelsen eller på ekstraordinær generalforsamling Sanksjon ved ulovlig utdeling Restitusjonsplikt jf asl § 3-7 (1) Hvis lovens regler er forsøkt fulgt – ikke restitusjonsplikt for mottaker i god tro jf. annet pkt. verdierstatningsplikt Erstatningsansvar for medvirker jf asl § 3-7 (2) og eventuelt for skadevolder jf. asl§17-1

99 KONSERNBIDRAG Overføring av overskuddslikviditet i konsern fra et selskap til et annet jf. asl § 8-5 Skattemessig motivert jf skatteloven § 10-2 og 10-4 Jevner ut overskudd og underskudd, reduserer skatteplikt Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning Samme vilkår og regler som for utbytte jf asl § 8-5

100 GAVER - ASL § 8-6 (i) Alminnelig forståelse: formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren Selskapets ytelse er helt eller delvis vederlagsfri Gaver til aksjeeier anses ikke å være utdeling Det må vurderes om en overføring er gave eller utdeling Selskapet kan gi gaver til allmennyttige formål, av mindre betydning og leilighetsgaver jf. 1 og 2. ledd Innenfor selskapets formål Rt s. 272 (Freia) – gave var innenfor selskapsformålet selv om den bare indirekte og i det lange løp vil tjene selskapsinteressen

101 GAVER – ASL § 8-6 (ii) Andre gaver reguleres av 3. ledd
Dette er den egentlige hovedregelen krever 100 % tilslutning av aksjeeiere Utslag av likhetsprinsipp og vinningsformålet Krever fri egenkapital som ved utdeling av utbytte jf. § 8-1 Beskyttelse av kreditorer Sanksjon ved ulovlig gave Gaveløfte bortfaller – restitusjon (også ved god tro)

102 KREDITT OG SIKKERHETSSTILLELSE TIL AKSJEEIER
En fordel for en aksjonær – risiko for selskapet Ikke nødvendigvis en verdioverføring Viktig at beslutningen blir kritisk vurdert Aksjeloven § 8-7: Hjemmel med vilkår Beløpet må være innenfor utbyttegrunnlaget jf asl § 8-1 Aksjeeier må stille betryggende sikkerhet for betaling Sanksjoner ved ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse § 8-11 (1): Restitusjonsplikt for mottaker i god tro § 8-11 (2): Erstatningsansvar for den som traff beslutning på selskapets vegne Bestemmelsen vurderes endret

103 KAPITALNEDSETTELSE Nedsettelse av aksjekapital jf asl kapittel 12
endre pålydende på aksjen eller reduksjon av antall aksjer, innløsning (12-1 (2)) Må skje innenfor samme rammer som utdeling jf§12-2 Hvem treffer beslutning? Aksjeeierne vedtar på generalforsamling Vedtektene må endres, dermed krav om 2/3 flertall jf. § 5-18 Styret må utarbeide forslag/samtykke Beløpet må gå til nærmere angitte formål jf§12-1 Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Utdeling til aksjeeiere/sletting av egne aksjer Avsetning til fond som generalforsamlingen råder over

104 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (i)
Gyldighetsregel for viktige avtaler i asl § 3-8 Avtaler med aksjeeier og hans nærstående/morselskap, eventuelt daglig leder eller styremedlem selskapets ytelse overstiger 1/10 av aksjekapitalen (1/20 av aksjekapitalen i ASA) Formål Regelen skal forhindre omgåelse av reglene om oppgjør av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd Skal hindre overføring til aksjeeier, supplerer utbyttereglene som rammer skjeve avtaler Sikrer likebehandling av aksjeeiere beskytter kreditorer

105 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (ii)
Vilkår Krav om godkjennelse fra generalforsamlingen styret må utarbeide redegjørelse som bekrefter verdiene Unntak fra krav om samtykke, blant annet Avtalen inngår i vanlig virksomhet, vanlige vilkår Godkjennelse foreligger som følge av andre regler Generelt: omfattende og praktiske unntak, men vanskelig å praktisere Avtaler inngått i strid med asl § 3-8 Avtalen er ikke bindende for selskapet Oppfyllelse skal tilbakeføres jf. asl § 3-7

106 11.2 Ansvarlige selskaper

107 UTDELINGER Mindre problematisk med utdelinger
ikke generelt forbud i selskapsloven Svakere kreditorvern – men kreditorene kan forholde seg til deltakerne Deling av overskudd/underskudd Skal skje likt for deltakerne jf sel § 2-25, med mindre annet er avtalt (praktisk ved ulike innskudd) Godtgjørelse for arbeidsinnsats jf sel § 2-26 Begrensninger i utbetalingsrett jf § 2-26 ikke til fortrengsel for kreditorer eller til deltakere som ikke har gjort opp innskudd (av hensyn til deltakerne selv) Ikke hvis det skader selskapet eller kreditorenes interesser