v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

Presentasjon om: "v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen"— Utskrift av presentasjonen:

1 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen
Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, våren Disposisjonens punkt 6-11 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen Nå har dere hørt om rettskildene i selskapsretten og de ulike selskapsformene, med hovedforskjeller Jeg skal utdype reglene knyttet til de to mest vanlige selskapsformene, aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Aksjeselskaper – hovedvekt på AS, noe få linjer til ASA. Ikke så stor vekt i pensum. ANS. Mindre praktisk enn AS, men greit å sammenligne, få frem forskjeller. Utgangspunkt i Woxholts pensumbok, fokus på grunnleggende prinsipper og regler. Skal fokusere på hovedlinjer, bidra til forståelse. Utdypes på kurs – møt opp og still forberedt Selskapsrett er et teknisk fag, poeng å lære seg grunnleggende hensyn + bruke loven aktivt. Det meste står der

2 6. Selskapers rettssubjektivitet
Om selskapets evne til å påta seg rettigheter og forpliktelser, samt deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser Rett i kjernen for å forstå hva et selskap er Et grunnleggende selskapsrettslig prinsipp – selskapene er egne rettssubjekt

3 6.1 HVA ER RETTSUBJEKTIVITET?
Rettsregler er knyttet til subjekter hvem har krav og hvem kan holdes ansvarlig for krav Regler angår rettssubjekter Hva betyr det at et selskap er et rettssubjekt Rettsevne: evne til å ha rettigheter og forpliktelser Rettslig handleevne: evne til å stifte rett og påta seg ansvar Partsevne: part i rettssak jf. tvisteloven § 2-1 (prosessuelt) Både AS, ASA og ANS er egne rettssubjekter Selskapet er en juridisk person (ikke fysisk) Likestilling med unntak for regler av personlig art (ekteskap) Konsekvensene må avgjøres i relasjon til den enkelte regel Ikke et begrep med et fast innhold De angår noen. Hvis man har krav/kan holdes ansvarlig for krav, da er man rettssubjekt og har rettssubjektivitet i relasjon til den regelen Ikke slik at man har rettssubjektivitet i relasjon til alle regler, må ses på mer konkret Ulike elementer Formuerettslig – Prosessuelt – også forfølge rettigheter og bli forfulgt for å gjøre opp krav Hovedforskjell: deltakerne kan ha ansvar for selskapets forpliktelser

4 6.2 Aksjeselskaper

5 AKSJESELSKAPET SOM EGET RETTSSUBJEKT
Materielt kan selskapet erverve eiendeler være eier av eiendelene, herunder være registrert eier pådra seg for forpliktelser/stifte gjeld Kontraktsforpliktelser erstatningsansvar Være fullt ut ansvarlig for å gjøre opp forpliktelsene Prosessuelle virkninger Selskapet har partsevne i tvister Kan saksøke Kan bli saksøkt Formelt: selskapet oppføres som part, v/ styrets formann Eks: grunnbok Følger indirekte av aksjeloven § 2-20 Det betyr at det er konsekvenser knyttet til å opprette et aksjeselskap og drive virksomhet der, selv om man eier alle aksjene Må ta konsekvensene av valget, ikke sammenblande økonomi Selvstendig ansvar for gjeld – den store forskjellen til andre selskaper. Den som har skapt behov for detaljerte regler

6 KONSEKVENSER AV AT SELSKAPET ER EGET RETTSSUBJEKT
Aksjeeierne eier bare aksjer, ikke de underliggende verdiene i selskapet Rt s. 1002 Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra selskap hvor man eier 100 % av aksjene Rt s. 198 testamentsvitne var ansatt i AS hvor arvingen eide 93,75 % av aksjene, var styreformann og daglig leder Vitnet var ikke «i teneste hos» arving jf arveloven § 61 Behov for klare regler

7 AKSJEEIERNES ANSVARSBEGRENSNING
Lovfestet særskilt for aksjeselskap Ingen av aksjeeierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser jf. asl § 1-1 (2) Konsekvenser § 1-2 (1): Aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser § 1-2 (2): Aksjeeierne hefter ikke for mer enn de har tegnet seg for («kjøpesummen» for aksjene) Bærebjelke for aksjeselskapets rolle «et grunnleggende aksjerettslig prinsipp av stor samfunnsmessig betydning, blant annet for å stimulere til etablering av risikofylt virksomhet.» (Rt s. 306) Skal se nærmere på en viktig konsekvens, ansvarlig for egen gjeld Lovgiver har valgt for AS at aksjeeierne ikke er ansvarlige jf 1-1. Som vi skal se, annerledes for ANS Hvorfor – jo fordi det gjør at privatpersoner tør å satse og igangsette næringsvirksomhet, det er verdiskapende når det går bra og nødvendig for samfunnsutviklingen. Aksjeselskapet er et verktøy for å få personer til å drive verdiskapning. Risiko for kreditorer – nødvendig med regler som ivaretar hensynet til kreditor Sies tre ganger, litt forskjellig formål. Ikke personlig ansvar, hefter ikke overfor kreditorer, ikke plikt til å gjøre innskudd utover tegningsbeløp. Kommer på spissen i litt forskjellige sammenhenger. Ikke plikt etter loven til ytterligere tegning, selv om selskapet trenger penger Ses i sammenheng med AS’ets samfunnsmessige rolle – skal gjøre at næringslivet fungerer. Da må tredjeparter tørre å handle med selskapet

8 FORUTSETNING FOR DELTAKERS ANSVARSFRIHET
Deltaker(ne) beslutter å stifte et aksjeselskap Med begrenset ansvar for deltakerne Reglene om etablering av aksjeselskaper blir fulgt Stiftelse iht. aksjeloven kapittel 2 Registrering av selskapet iht. aksjeloven og foretaksregisterloven Tvilstilfelle: Rt s (Tøttavangen) Avtalen forut for stiftelsen av selskapet er avgjørende Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt Regler om foretaksregistrering reduserer usikkerhet Normalt ikke vanskelig å avgjøre om vi har et AS med begrenset ansvar, Men det er eksempler på at det har vært tvilt – naturlig nok ønskelig for en eier å anføre at det er et AS. Et eksempel er Tøttavangen, Må avgjøres ut fra avtalen om å stifte selskapet Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt jf. Rt s (Tøttavangen) En rekke kreditorer som ikke fikk dekning, anla sak mot et av lagene og hevdet at det måtte hefte for Tøttavangens gjeld som ansvarlig medeier. Høyesterett ga kreditorene medhold. Utgangspunktet måtte være at de som i fellesskap driver næringsvirksomhet, hefter fullt ut for virksomhetens forpliktelser. Vedtektene for Tøttavangen hadde ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet. Men når det bl.a. var bestemt at lagene eide Tøttavangen med hver sin halvpart og i fellesskap drev virksomheten, ga det nærmest inntrykk av et vanlig solidaransvar. Heller ikke andre forhold talte på avgjørende måte for at Tøttavangen måtte ansees som en sammenslutning med begrenset ansvar

9 ET KONSERN BESTÅR AV EGNE RETTSSUBJEKT
Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning I store konserner er det mange selskaper Forretningsområder geografi Hvert konsernselskap er et eget rettssubjekt Hvert selskap må oppfylle lovens krav til organisasjon, kapital, utdelinger til aksjeeiere etc Ofte det er konsernledelsen, vi hører om konsernsjefen i Telenor eller Statoil og konsernstyrer Ikke størrelser vi finner i loven, ofte ledelsen i morselskapet. Det viktige for dere – hvert enkelt selskap er eget rettssubjekt, må oppfylle lovens krav Men det er ofte tette bånd, ønske om felles styring, det skaper noen særlige problemstillinger som vi skal komme tilbake til

10

11 IDENTIFIKASJON MELLOM SELSKAP OG AKSJEEIER
- TIL TROSS FOR RETTSSUBJEKTIVITETEN

12 HVA ER IDENTIFIKASJON? Identifikasjon
den enes rettsstilling beror på den andres selskap og aksjeeier ses under ett gjennomskjæring av aksjeselskapsformen I enkelte tilfeller vil det bli foretatt identifikasjon mellom aksjeeier og aksjeselskapet Som i obligasjonsretten ellers – det må være rimelig å identifisere Kan forankres i den lov eller kontrakt som regulerer selskapets eller aksjeeiers rettsstilling Ulovfestet grunnlag Selv om eget rettssubjekt, og selv om klare regler om ikke heftelse – vi har noen unntak. Identifikasjon Typisk – ansatt som slutter i et konsulentfirma, ett års konkurranseforbud, kan ikke opprette AS og la det drive virksomhet RG 2011: «Foranlediget av Giljes anførsler bemerker lagmannsretten at de hensyn som ligger til grunn for en regel om ansvarsgjennombrudd ikke kan være begrenset til konsernforhold, men også må kunne anvendes hvor det er spørsmål om ansvarsgjennombrudd overfor en privat aksjeeier. Nettopp i tilfelle som her, hvor vedkommende som eneaksjeeier, styreleder ( enestyre med ektefellen som varamedlem) og daglig leder i realiteten har full kontroll over selskapets disposisjoner, vil det i visse tilfeller kunne være behov for å statuere ansvar ved ansvarsgjennombrudd.»

13 GRUNNER TIL IDENTIFIKASJON
Rene omgåelsessituasjoner AS stiftes for å omgå konkurranseforbud for stifteren Selskapet rammes også av forbudet (kontraktstolkning) Lovgiver identifiserer ved behov Skatteloven § 13-1 – skattyters og selskap han har interesser i kan identifiseres Høyesterett identifiserer ved behov RG 2007 s ubegrunnet søksmål fra aksjeselskap, aksjeeier måtte dekke motpartens sakskostnader «Samlet sett finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det har skjedd en bevisst sammenblanding mellom Giljes private interesser og selskapets interesser, og at dette er gjort for å unndra seg risikoen for saksomkostningsansvar i søksmålet» § 13-1.Interessefellesskap(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning

14 ANSVARSGJENNOMBRUDD (i)
Identifikasjon mellom selskapet og aksjeeier som innebærer at aksjeeier blir ansvarlig for selskapets forpliktelse Ulovfestet lære om ansvarsgjennombrudd Ot.prp nr. 23 ( ) s. 177 overlater til teori og praksis å avgjøre vilkår Angir at det er mest aktuelt i konsernforhold (sammenfallende interesser) ifht selskapets erstatningsansvar, ikke overfor medkontrahent Se også NOU 1992:29 s. 44 og Ot.prp nr. 55 ( ) s. 125 To ulike grunnlag. Erstatning – direkte skadevolder eller medvirkeransvar hva med Telenor? Medkontrahenten kan velge om han vil inngå avtale, må selv bære risikoen

15 ANSVARSGJENNOMBRUDD (ii)
1) Selskapet er underkapitalisert og uselvstendig Rt s. 672 (Kongeparken) Selskapet kunne ikke gjøre opp sine forpliktelser Høyesterett angir kriterier for ansvarsgjennombrudd utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen sammenblanding mellom selskapene som gjør at selskapsformen ikke fortjener vern Aksjeeier blir uansett ansvarlig ved uaktsomhet Følger direkte av aksjeloven § 17-1 læren om ansvarsgjennombrudd er mindre praktisk Selskapet har for lite penger til å drive den virksomhet som skjer Culpa – dermed enklere å falle tilbake på klar regel i 17-1, enn et uklart unntak fra vanskelig prinsipp

16 ANSVARSGJENNOMBRUDD (iii)
2) Konsernforhold aksjeeier har bestemmende innflytelse Datterselskap kan bli uselvstendig Illustrasjon: Rt s. 306 (Hempel) Spørsmål om morselskap var ansvarlig for datters forpliktelser etter forurensningsloven (lovtolking) (punkt 69) – det er et grunnleggende prinsipp at aksjeeier ikke kan holdes ansvarlig for selskapets forpliktelser det kan stille seg annerledes for «den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskap» i forurensningsforhold Morselskapet ble ansett som pliktsubjekt Det krever noe særskilt for ansvar – konsern er legitimt Her: effektivitet i forurensningslovgivningen Konsern – ingen direkte dom som behandler dette. Men uttalelser i Hempel normkollisjon - Hvert fall eksempel på at Høyesterett foretar identifikasjon, men ikke nødvendigvis etter reglene om ansvarsgjennombrudd Sjåfjell klar i artikkel, andre mer åpne «møtet mellom miljørett og selskapsrett tolker Høyesterett § 51 i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) slik at den gir hjemmel til å pålegge et morselskap utgiftene ved undersøkelse av forurenset grunn, etter virksomhet som datterselskapets rettsforgjenger bedrev… Ved denne avgjørelsen har Høyesterett vist at viktige samfunnshensyn kan være grunnlag for selskapsrettslig ansvarsgjennombrudd. Dommen gir et signal om at det ikke lenger er opplagt at kompliserte selskapsstrukturer kan brukes for å pulverisere ansvaret for selskapers virksomhet (uten at det beviselig var en strategi i denne saken).» HR: Etter departementets syn kan et morselskap således ikke gjøres erstatningsansvarlig for forurensningsskade som et datterselskap svarer for, med mindre det foreligger ansvar etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 17-1, eller ulovfestet rett.(67) Spørsmålet er så hvilken betydning dette har for tolkingen av bestemmelsene om pliktsubjekt for offentligrettslige tiltak etter forurensningsloven. Den ankende part og partshjelperen har gjort gjeldende at det er slik sammenheng mellom lovens bestemmelser om pliktsubjekt, at de offentligrettslige bestemmelsene må tolkes på samme måte som erstatningsbestemmelsen. De har i den forbindelse også vist til at Justisdepartementet i Ot.prp.nr.55 ( ) om lov om endringer i aksjelovgivningen mv., avviste å innføre bestemmelser i aksjelovene om aksjeeiers medansvar for et aksjeselskaps erstatningsansvar for miljøskader, og om identifikasjonsansvar i konsernforhold. Dette bekrefter at de selskapsrettslige begrensningene i aksjonæransvaret står sterkt. Trakk fram «polluter pays» og effektivitetsbehov Mye det er uenighet om, ikke nødvendig for dere å ta selvstendig stilling til dette. Hvis dere ser ulike syn Oppsummert: prinsippet om ansvarsgjennombrudd finnes, uklar rekkevidde. Nye problemstillinger oppstår, med nye selskapsstrukturer og nye utfordringer – siste ord er ikke sagt. Klart at HR trekker inn erstatningssynspunkter – men løser egentlig ikke noe

17 6.3 Ansvarlige selskaper

18 RETTSSUBJEKTIVITET JF. SEL § 2-1
Det ansvarlige selskap er et eget rettssubjekt ANS kan påta seg rettigheter og forpliktelser Deltakerne kan bare disponere over eiendeler etter avtale med selskapet eller øvrige deltakere ANS kan være part i tvister Unntak: selskapet ikke eget skattesubjekt Reguleres av skatteloven Større grad identifikasjon mellom selskap og deltakere f.eks i relasjon til straffereglene (utroskap) Står mer direkte enn i aksjeloven Materiell og prosessuelt rettssubjekt (2-1 (c)) I relasjon til skattereglene – ikke pliktsubjekt, her ikke akseptert - ønsker å forholde seg til deltakerne Lovgiver har valgt å gjøre dette klart – aksjeselskapene mer en forutsetnng

19 DELTAKERNE ER ANSVARLIG FOR SELSKAPETS FORPLIKTELSER
Både selskapet og deltakerne er ansvarlige for selskapets forpliktelser Selskapet, kan forfølges av kreditorer jf. sel § 2-1 Deltakerne er solidarisk ansvarlig jf. sel § 2-4 Ikke nødvendig å anvende læren om ansvarsgjennombrudd Skritt overfor selskapet har virkning overfor deltakerne Tvangsgrunnlag Avbrudd av foreldelsesfrist Lovgiver har valgt annen løsning enn i AS Selskapet kan være pliktsubjekt – men det er deltakerne også

20 DELTAKERANSVARET JF. SEL § 2-4
Solidaransvar (første ledd) av hensyn til selskapets kredittverdighet likestilling av kreditorer Kreditor må som utgangspunkt søke dekning hos selskapet først (2. ledd) lett form for subsidiær solidaritet, beneficium ordinis Kan avtale delt deltakeransvar (3. ledd) Må være registrert Fortsatt ANS jf § 1-2 (i)

21 REGRESS – SEL § 2-5 Hovedformål – dele gjeldsansvaret likt på deltakerne Innfriende deltaker kan kreve hele beløpet av selskapet (første ledd) Alternativt kreve dekning hos de andre deltakerne, minus egen andel (annet ledd) En deltakers andel som ikke gjøres opp fordeles på de øvrige Skal i minst mulig grad sitte igjen med mer enn sin andel av selskapets forpliktelser Poeng å velge meddeltakere med god økonomi! Disse reglene illustreres godt på kurs, med konkrete oppgaver

22 7. Stiftelse av selskaper
Vilkår og virkninger knyttet til stiftelse og registrering i foretaksregisteret

23 7.1 Aksjeselskaper

24 INNGÅENDE REGLER OM STIFTELSE
Aksjeloven kapittel 2 Skal legge til rette for drift av virksomhet i selskap med begrenset ansvar Regler som beskytter stifterne Stifter, tegner, aksjeeier, aksjonær, deltaker, eier Regler som beskytter kreditorer Krav om å definere rammene for selskapets virksomhet – i vedtektene Viktig å følge når man arbeider med dette som advokat eller for så vidt skal opprette selv Skal ikke gå gjennom detaljregler her, men de som har betydning for mer materielle regler Kjært barn mange navn – initiativ, tegner aksjer, blir aksjeeier, gammel språkbruk, mer generell betegnelse, eier De putter pengene sine inn i selskapet – bør beskyttes (ellers får vi ikke noen til å stifte aksjeselskap eller nye inn) Kreditor har penger på spill Viktig å stake ut kursen – hva skal akkurat dette selskapet drive med

25 STIFTERNES ETABLERING AV SELSKAPET
Stifterne oppretter et stiftelsesdokument asl. § 2-1 Krav til innholdet i § 2-2 – 2-4 Avtalen om å etablere et selskap jf asl § 2-9 Den enkelte stifter tegner aksjer («kjøper» andeler) Stifterne må enes om vedtektene jf asl § 2-2 Angir formålet og rammene for selskapet Forplikter selskapets organer Krav om praktisk informasjon om etableringen i stiftelsesdokumentet – asl § 2-3 Regler som beskytter aksjeeierne Kan være en eier, må like fullt undertegne stiftelsesdokument Tilstrekkelig med en andel, men som oftest mange

26 AKSJEINNSKUDDET Selskapet må ha en viss startkapital (aksjekapital)
AS: minst kr , ASA: minst MNOK 1 (lovene § 3-1) Sikkerhet for kreditorer som vil handle med selskapet Aksjekapitalen skal fremgå av stiftelsesdokumentet Det totale beløpet fordeles på antall aksjer (asl § og 3) Hver stifter forplikter seg til å betale sin andel Aksjeinnskudd kan gjøres opp ved Kontantbetaling Motregning med eksisterende gjeld Tingsinnskudd: andre eiendeler enn penger (asl § 2-4 – 2-8) Detaljerte regler for oppgjør i § 2-11 flg Forslag om endring – min kr. 1 – høyst usikkert, det holder at dere vet at det er foreslått (BETALINGEN FOR AKSJENE) Beskytter kreditorer – ofte ikke nok, må stille garantier, skyte inn mer kapital Også i aksjeeiers interesse å gjøre selskapet mer attraktivt Ved stiftelsen skal det angis, tegnes og innbetales et visst minimumsbeløp som aksjekapital for selskapet. Ligner et kjøp – betaler penger for aksjer, rettigheter i selskapet Hvis tingsinnskudd – selskapet deler ut andel mot å få eiendeler Regler om mangler og ugyldighet som ligner kjøp – 2-10 og 2-14 Særlig regel – etter registrering er aksjeeier bundet, da skal kreditor kunne stole på den registrerte informasjonen (§ 2-10)

27 TIDSPUNKTET FOR STIFTELSEN AV SELSKAPET
Undertegning av stiftelsesdokumentet jf § 2-9 Selskapet er nå et selvstendig rettssubjekt Rt s. 902 (Bossplan) Kan utøve rettigheter og forpliktelser inntatt i stiftelsesdokument – ellers begrensninger i § 2-20 Aksjeeierne er forpliktet overfor hverandre Modifikasjoner Forutsetning at lovens regler er fulgt (asl § 2-10 (1)) Ugyldighetstilfeller jf § 2-10 (2) Mangler ved tingsinnskudd jf § 2-14 Tilleggsvilkår Selskapet må registreres innen viss frist Litt uklar terminologi –stiftet fra aksjene er tegnet, men bare virkning for aksjeeierne Bossplan – forutsetter at hvis selskapet hadde vært stiftet ville det vært et selskap å åpne konkurs i Mangler – tegner må gjøre opp overfor selskapet (særregel, løses ved erstatning)

28 REGISTRERING AV SELSKAPET I FORETAKSREGISTERET
Registrering gir publisitet og notoritet Lov om registrering av foretak Aksjeselskaper skal registreres jf. fregl § 2-1 nr. 1 og 2 Selskapet får et organisasjonsnummer Sentral informasjon om selskapet meldes fortløpende og offentliggjøres (fregl. § 3-1) Kreditorer og andre kan gjøre seg kjent med selskapet/holde seg orientert Et selskap må være registrert innen 3 måneder etter stiftelsen jf. asl § 2-18 (1) hvis ikke er tegnerne og selskapet ubundet jf. § 2-18 (3) Kommer i tillegg – nå det er forpliktet overfor tredjemann Er dette angreknapp?

29 VIRKNINGENE AV REGISTRERING
Når selskapet er registrert, får det jf. asl § 2-20 (1) rettsevne (kan stå som eier av rettigheter) rettslig handleevne (kan forplikte seg i kontrakter) Rt s. 26 (Obela) Altså utover rettigheter og forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov Hvis det pådras forpliktelser før registrering de som pådro dem er personlig ansvarlig (§ ledd) Medkontrahenten kan på nærmere vilkår gå fra avtale med uregistrert selskap (3. ledd) Rt s (Blandkjenn) Obela saken gjaldt krav fra ansatt i selskap som ikke var registrert Undertegning av stiftelsesdokumentet – selskapet er stiftet, aksjeeierne er bundet Registrering – selskapet har fått rettslig handleevne

30 7.2 Ansvarlige selskaper

31 STIFTELSE AV ANSVARLIGE SELSKAPER
Samme hovedlinjer som aksjeselskaper selskapsavtale jf sel § 2-3 registrering i Foretaksregisteret jf fregl. § 2-1 nr. 3 Krav til opplysninger følger av fregl. § 3-4 Ikke slike særregler om bortfall av forpliktelser som i aksjeloven § 2-18 Ikke like strenge krav til stiftelsen, mindre konsekvenser av å etablere selskapet Deltakerne hefter uansett jf. § 1-2 første ledd a) jf. 1-1 første ledd og § 2-4 første ledd intet minstekrav til kapital

32 8. Selskapets DELTAKERe og kreditorer Nærmere om forholdet mellom selskapet, deltakerne og kreditorene – herunder noen grunnleggende selskapsrettslige prinsipper Har sett på selskapet som juridisk person, skal gå over på å se på eierne og kreditorene – de som har økonomiske interesser i selskapet

33 8.1 Aksjeselskaper AS egen juridisk person
aksjeeierne hefter som utgangspunkt bare for aksjeinnskuddet Strenge krav for å beskytte kreditors interesser, både ved stiftelse og senere

34 AKSJENE Asl § 3-1 (1) Asl § 3-1 (2)
Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer aksjeeiers rettigheter og forpliktelser er knyttet til aksjene Asl § 3-1 (2) Aksjene skal ha et pålydende – lyde på like stort beløp Aksjekapital/antall aksjer = pålydende Stifterne velger ut fra hensiktsmessighet Hvor stor aksjekapital Hvor mange aksjer Hvor høyt pålydende

35 AKSJEEIERNE Fysiske eller juridiske personer
Aksjeeierne skal fremgå av aksjeeierbok jf asl § 4-5 eller verdipapirregister jf asl § 4-4 (vedtektsbestemt) Ulike aksjeeierfelleskap Få eller mange aksjeeiere En dominerende eller bare mange små Kjennskap til hverandre eller ukjente Felles eller individuelle mål (ulik grad av samarbeid) Rent finansielle eller operasjonelle aksjeeiere Profesjonelle eller private aksjeeiere Skal komme tilbake til den rettighetene og misligholdssituasjoner Alt henger sammen med alt

36 AKSJEEIERES FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER
Forpliktelser overfor selskapet Plikt til å yte aksjeinnskudd jf asl § 1-2 (2) (hovedforpliktelsen) Biforpliktelser – må utledes av det enkelte aksjeeierforhold Rettigheter i selskapet Økonomiske – rett til utbetalinger (utdelinger) Forvaltningsrettigheter – rett til å medvirke til beslutninger ved å møte og stemme på generalforsamling Disposisjonsrettigheter – selge eller kjøpe aksjer Terminologi - eiendomsrettsbegrepet Majoritet-, minoritet og individualrettigheter Økonomiske – innenfor lovens grenser. Ikke heve og få ut andel Forvaltning – ikke rett til å delta i forvaltningen av selskapet – ligger under styret og daglig leder, hvor han kan sitte Disposisjon – også her begrensninger, lov og vedtekter. Slik man realiserer verdier Diskusjon om en som eier 100 % av aksjene eier selskapet, evt om en aksjeeier eier en andel av selskapet Enig med pensumboken, spørsmål om terminologi. Hvilke rettigheter og beføyelser har man? Som 100 % eier bestemmer man alt, dog innenfor rammen av aksjeloven – de kan være mange, særlig ved svak økonomi Varierende bevissthet om man omtaler aksjeeier som eier av selskapet – senest fra NHD, viste til eierne av selskapet.

37 GRUNNPRINSIPPER FOR AKSJEEIERS STILLING

38 LIKHETSPRINSIPPET Aksjelovens grunnleggende krav om likebehandling av aksjeeiere jf asl § 4-1 (1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet Unntak i 2. pkt – aksjeklasser Aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet ut fra aksjens verdi Preger tolkning av lovbestemmelser og gyldighet av vedtak av selskapets organer F.eks Rt s. 241 (Stangeskovene) Stangeskovene – avsnitt 79, legger til grunn at det er i strid med likhetsprinsippet å ta hensyn til at Sveås ikke er i familien Etter aksjeloven § 4-1 skal alle aksjer gi lik rett i selskapet med mindre det i vedtektene er opprettet egne aksjeklasser. Det vil således være i strid med § 4-1 å behandle Sveaas eller andre som ikke hører til Stangslekten, på en annen måte enn familieaksjonærene.

39 AKSJEEIERDEMOKRATI Flertallsprinsipp – asl § 5-17
Hver aksje gir en stemme Flertallet bestemmer, hvis ikke annet følger av lov eller vedtekter Det sentrale unntak – preseptorisk minoritetsvern Som følge av utfordringer knyttet til å være i mindretall Beskytter øvrige aksjeeieres økonomiske og forvaltningsmessige interesser Minoritetsbeskyttelse Aksjeeierne kan også inngå avtaler, såkalte aksjeeieravtaler, for å sikre bedre innflytelse for minoritet (alltid nedstemt ved uenighet)

40 MINORITETSVERN: FORMELLE REGLER
Regler med krav om kvalifisert flertall Endring av vedtekter krever 2/3 flertall jf. § 5-18, representerte og avgitte stemmer Endrer selskapets ramme, kapitalforhold Endring av grunnleggende økonomiske rettigheter rett til utbytte eller til selskapsformuen reduseres Krav om 9/10 flertall jf. § 5-19 Betydning for aksjeeiernes vinningsformål Endring av disposisjonsrettigheter, øker forpliktelser mv krav om enstemmighet jf. § 5-20 Rett til å kreve granskning jf § 5-25 Krever tilslutning av 10 % av aksjekapitalen Viktig med stor oppslutning

41 FORBUD MOT MYNDIGHETSMISBRUK
Forbud mot myndighetsmisbruk i asl §§ 6-28 og 5-21 For styret og generalforsamlingen Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere urimelige fordeler På andre aksjeeieres bekostning Ikke enhver forskjellsbehandling rammes – må være urimelig På selskapets bekostning Majoriteten tilgodeses med midler som tilhører selskapet Rt s (Sandakergården) Som sagt i går, flertallsprinsippet skaper behov for vern av minoritetsinteressene. Vil ellers ikke bli hørt. Formelt vern – regler om krav til større flertall, som vedtektsendring 2/3 Materielt vern – forbud mot beslutninger som har uheldige virkninger De organene som opptrer på vegne av selskapet Verner minoritetsinteresser Fremmer likhetsprinsippet Fremmer vinningsformålet. Et annet prinsipp, som er basert på en forutsetning om at aksjeeiere ønsker å maksimere profitten, selskapets skal styres på en måte som sikrer maksimalt overskudd og dette skal tilflyte aksjeeierne. Selvfølgelig ikke tas helt på ordet, må ses i et lengre perspektiv, men styrende prinsipp Vilkår for at en beslutning kan settes til side Må være urimelig på beslutningstidspunktet Egnet til – ikke krav om faktisk årsakssammenheng, nok med potensiell kausalitet/årsaksevne Pliktsubjekt: 5-21, de som medvirker til å treffe beslutning 6-28 – de som representerer selskapet Rettighetssubjekt: aksjeeiere, eierinteressene må være berørt. Selv om det er vist til selskapet – som ivaretaker av aksjeeierinteresser Fordeler – tilsvarende ulempe for aksjeeierne Utslag av alminnelige lojalitetskravet i kontraktsforhold Preger tolkning av vedtekter, lov og beslutninger Virkninger: Ugyldighet av vedtak, Erstatningsansvar, Revisjon av avtale, Restitusjonsplikt, vedtektesendring slettes

42 KREDITORVERN Beskyttelsesbehov som følge av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Kreditorene er prisgitt selskapets faktiske økonomi Kreditorene må kunne stole på at informasjon i foretaksregisteret er korrekt Begrensede muligheter for å rette opp i feil som er registrert Eksempel: aksjeeier har blitt forledet til å tegne aksjer Aksjeeierne må ikke kunne tappe selskapet på kreditorenes bekostning Strenge krav til forvaltning av kapitalen og til muligheter for utdeling Hvis gitt uriktig informasjon i prospekt, er bundet når kapitalforhøyelsen er registrert. Må evt søke erstatning hos styremedlemmer eller andre som har bidratt til feilen Vanskelig avveining – ulike utslag Hensynet til kapitalbeskyttelse må imidlertid avveies mot andre relevante hensyn. I forarbeidene til aksjelovene kom følgende prinsipielle utgangspunkter til uttrykk:8 Hensynet til kreditorene bør imidlertid ikke drives så langt at andre grunnleggende hensyn blir skadelidende. Særlig er det behov for å foreta en avveining mellom hensynet til kreditorene og ønsket om å legge forholdene til rette for nyetableringer og et konkurransedyktig næringsliv. Justiskomitéen uttalte følgende: (Innst.O.nr.80 ( ) s. 4-5) Komiteen ser på aksjeselskapslovgivninga som ei svært viktig lov for næringslivet. Sjølv om det å drive næringsverksemd ikkje er synonymt med å drive aksjeselskap, er aksjeselskapsforma ei praktisk og regulert form å drive næringsverksemd i. Komiteen meiner difor at aksjeselskapslovgivninga bør tilretteleggjast slik at dei som skal drive næringsverksemd finn det tenleg å velje aksjeselskapsforma. [..] Aksjelovene skal også ta i vare interessene til ulike aktørar i næringslivet, t.d. aksjonærane, kreditorane, leiinga i verksemdene og dei tilsette. Når så mange interesser skal takast i vare vil det bli mange avvegingar mellom ulike interesser, og konsekvensen vil bli at ikkje alle interesser kan ivaretakast maksimalt i alle tilfelle.

43 OFFENTLIGHETSPRINSIPP
Alle kan gjøre seg kjent med vedtekter, årsregnskap mv Aksjeeiere får følge med Potensielle investorer får reelt beslutningsgrunnlag Kreditorer får kunnskap om reell stilling Aksjeeiere må kunne ivareta rettigheter

44 LOJALITETSFORPLIKTELSER
Det klare utgangspunkt: aksjeeiere har ikke lojalitetsforpliktelser uten særlig grunnlag På generalforsamling jf. asl § 5-21 Aksjeeiere kan ha lojalitetsplikt overfor hverandre og selskapet basert på inngåtte kontrakter Mange virksomheter er basert på samarbeid, også de som skjer i aksjeselskapsform Generelt streng lojalitetsplikt i samarbeidsforhold I mindre selskaper er aksjeeierne ofte knyttet til virksomhetsutøvelsen, og kan ha lojalitetsforpliktelser Her er vi på obligasjonsrettens område – den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold Preger regler og anvendelsen av dem, samt tolkning av vedtekter og avtaler mellom aksjeeiere Beslutningen om å opprette et selskap sammen og drive en virksomhet sammen skaper forpliktelser – f.eks ikke drive i konkurranse, taushetsplikt, plikt til å arbeide for å nå formålet med virksomheten Begrenses av asl § 1-2 – ikke plikt til å skyte inn mer, den er normalt en skranke for lojalitetsplikten. Hvor stor? 90 % er små selskaper I utgangspunktet greit å kjøpe aksjer med fiendtlig formål, f.eks bli kvitt en konkurrent. Greit å bli lei, legge ned virksomheten. Men i startfaser, rett etter oppkjøp, kan oppstå forpliktelser til å gjøre forsøk

45 8.2 Ansvarlige selskaper Deltakerne hefter fullt for selskapets forpliktelser Likevel egen juridisk person – mindre konsekvenser for kreditor

46 ANDELER OG DELTAKERE Selskapsandeler Selskapsdeltakerne
Sel § 2-2 og 2-28 Må være minst to andeler jf sel § 1-1 (1) Selskapsdeltakerne Eierne av selskapsandelene jf sel § 2-2 Fysiske og juridiske personer jf sel § 2-2 (1) Skal angis i selskapsavtalen jf sel § 2-3 (2) b) Begrepet selskapsandel fremgår blant annet av 2-2 og 2-28 Hver deltaker – en andel. Enklere enn AS Følger av 1-1 at to eller flere deltakere, dermed også to eller flere andeler

47 DELTAKERNES INNSKUDDSPLIKT
Ingen innskuddsplikt ved oppstart etter selskapsloven Selskapet trenger ikke ha egen kapital Innskuddsplikt kan avtales jf sel. § 2-6 (1) Kan følge forutsetningsvis av avtale mellom deltakerne Igjen – ikke behov av hensyn til kreditorer, de kan forholde seg til deltakerne Kan være praktisk Forfaller straks

48 DELTAKERNES FORPLIKTELSER
Deltakerne hefter solidarisk for selskapets forpliktelser jf § 1-2 og § 2-4 Personlig, direkte og ubegrenset ansvar Kan fravikes i avtale Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet Det følger implisitt av selskapsforholdet Kan innebære plikt til å yte arbeidsinnsats Men samlet må de ha fullt ansvar Uten ansvarsbegrensning – plikt til å ivareta verdier/unngå å påføre selskapet tap

49 DELTAKERNES RETTIGHETER
økonomiske – få begrensninger på utdelinger Forvaltningsrettigheter – stor innflytelse Disposisjonsrettigheter krever avtale jf § 2-28 Forholdet mellom deltakerne Alle har rett til overskudd og plikt til å dekke underskudd Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning Dvs hvis ønske om enkel tilgang til midler, kan være fornuftig med ANS. F.eks leiegård, kommer enkelt penger inn, ønske om raskt ut Kan bidra i forvaltningen – i selskapets interesse, ikke egen interesse. Ikke ta ut eiendeler uten samtykke fra selskapet/de andre Utgangspunktet – kan ikke overdras Likedeling – sel § Kan fravikes jf. 4. ledd

50 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER
Enstemmighetsprinsipp jf sel § 2-12 (1) Med mindre annet er avtalt krever vedtak enstemmighet Vanlig å avtale flertallskrav av effektivitetshensyn Les lov Hvert fall hvis flere. Bør ha en løsning hvis to deltakere

51 LOJALITETSPLIKT Den alminnelige kontraktuelle lojalitetsplikten
Deltakerne har plikt til å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning Grunnlag for forpliktelser, moment ved tolkning av lov og avtaler Handleplikter og unnlatelsesplikter Kommer tilbake til denne ad mislighold Mer likt ordinært kontraktsforhold Konkurranseforbud i sel § 2-23 – utslag av lojalitetsplikt Åpenbart skadelig for selskapet

52 9. avtaleverket

53 9.1 SELSKAPSRETTEN – DEL AV OBLIGASJONSRETTEN
Selskapsdeltakelse er basert på frivillig inngåtte avtaler mellom aksjeeiere/selskapet Stiftelse Senere tegning/kjøp av andeler Senere omdannelser og endringer i selskapets kapital Engasjement av styremedlemmer, selskapets medkontrahenter Avtalene supplerer lovgivningen Alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler gjelder som et utgangspunkt Vedtakelse, tolkning og sensur, misligholdsbeføyelser Mange aksjerettslige særregler og hensyn som påvirker innholdet Fusjoner, fisjoner – frivillighet for flertall, men selve deltakelsen er frivillig De sentrale avtalene – men suppleres av andre (andre virkninger)

54 9.2 Aksjeselskaper

55 STIFTELSESDOKUMENTET – EN SELSKAPSAVTALE
Stifterne av et aksjeselskap inngår et bindende rettsforhold Skaper forpliktelser overfor hverandre oppretter selskapet, det blir part Stiftelsesdokumentet kan anses som en grunnleggende selskapsavtale Angir forutsetningene for selskapsforholdet Vedtektene utgjør den sentrale del av selskapsavtalen Får betydning for tredjemenn Men – innenfor preseptorisk lovgivning. Vis § 2-10 første og annet ledd. I går nevnte bestemmelsen – kan se nærmere på den for å illustrere de vanskelige grensedragningene lovgiver må gjøre. Skille sterke ugyldighetsgrunner, da må kreditorene vike

56 VEDTEKTER – KARAKERISTIKA
Selskapets grunnlov Binder selskapet Selskapets organer må handle innenfor vedtektenes grenser (styret, generalforsamling) Vedtak i strid med vedtektene blir ugyldig Binder aksjeeierne Eksisterende og fremtidige aksjeeiere Anses vedtatt ved aksjetegning/erverv av aksjer Registreres i foretaksregisteret Forutberegnelighet for tredjemenn Ikke ren avtale Binder selskapet selv om det ikke er part – slags 3. mannsavtale inneholder bestemmelser som skal gjelde i selskapet Se eksempel 2/3: altså ikke nok med alminnelig flertall og ikke nødvendig med vedtakelse for den enkelte. Man gir slipp på rett til å bestemme ved å kjøpe aksjer Vis eksempel

57 VEDTEKTER – LOVENS KRAV
Formelle krav i aksjeloven til vedtakelse Stiftelsen: del av stiftelsesdokumentet jf asl § 2-2, alle undertegner Endringer: krever 2/3 flertall jf asl § 5-18 (avgitte og representerte stemmer) Krav til innholdet § 2-2 – minimumskrav– f.eks angivelse av virksomhet (formål) Resten valgfritt, f.eks forkjøpsrett

58 VEDTEKTER – vedtektsfrihet
Varierer hvorvidt loven kan fravikes i vedtektene Står ofte angitt i loven – ellers må det vurderes Generelt – regler som beskytter kreditorer/tredjemenn kan sjelden fravikes Regler som angir rettigheter for aksjeeiere – kan ofte fravikes med mindre dette strider mot grunnleggende prinsipper (likhetsprinsipp, forbud mot myndighetsmisbruk) Lovstridig vedtektsbestemmelse er ugyldig Eksempler på at fravikes ved vedtekter, 4-15 Sml § 5-21 Hvis en bestemmelse er ugyldig – avtaletolkning om mer faller bort f.Eks – en som vurderer å kjøpe aksjer – hvilke bestemmelser om forkjøpsrett finnes i vedtektene

59 VEDTEKTER – SELSKAPSFORMÅLET
Angivelse av selskapets virksomhetsområde Visst krav om spesifisering Eksempel: «kjøp og utleie av næringseiendom» Vurdering av om en disposisjon er innenfor formålet Alminnelige tolkningsprinsipper Omfatter tiltak i «rimelig forbindelse» med den angitte virksomheten jf. Rt s. 739 Må vurdere selskapets samlede virksomhet Eks ansettelse av en vaktmester Investorer skal kunne stole på at det ikke plutselig begynner med valutaspekulasjon. Grensetilfeller – har lån i fremmed valuta, skal sikre seg ved finansielle transaksjoner for å redusere muligheten for tap. Hva med å gi lån? Praktisk situasjon, f.eks kontraktsparter, ansatte, datterselskaper. Kan være greit, men må altså ha en kobling til virksomheten.

60 TOLKNING AV VEDTEKTER Alminnelige avtaletolkningsprinsipper gjelder
Utgangspunkt: objektiv tolkning Får betydning for mange og de skal gjelde lenge Ordlyd sentralt Rom for å se hen til forarbeider, formål, praksis, forutsetninger og lojalitet Rt s. 471og Rt s. 913 Rt s (Nordavis) Det ble lagt vekt på det alminnelige lojalitetskravet ved tolkning av bestemmelse om stemmerettsbegrensninger Subjektive forhold kan få betydning (forutsetninger) Rt s (gjaldt foreningsvedtekter) Vedtektene er grunnloven, kan pålegge forpliktelser for aksjeeiere, styret, daglig leder og generalforsamlingen. Rt. 1994: Spørsmålet var om vedtektsbestemt forkjøpsrett ikke kunne gjøres gjeldende ved overdragelser til andre aksjonærer, noe Høyesterett fant at det ikke var. Det sentrale her var hvilke prinsipper som ble benyttet i tolkningen av vedtektene. Avgjørelsen må etter dette bygge på en nærmere tolking av bestemmelsen i lys av prinsippene for tolking av aksjeselskapsvedtekter. Slike vedtektsbestemmelser vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærer som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkingsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolking, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar. Dommen er brukt som argument for at det i større grad enn andre avtaler skal foretas en objektiv tolkning, hvor ordlyden er avgjørende. Her har det vært en utvikling. For det første åpnes det jo for subjektive momenter, som forarbeider. For det annet har det vært en utvikling når det gjelder avtaletolkning generelt. – Panfish og Sveås, særlig Sveås rt 2004 s. 1256, berører jo selskapsrettslige temaer Nordavis – ordlyd gir ikke holdepunkter for å konsolidere, heller ikke noe alminnelig prinsipp om at det skal skje Vedtektene tolkes i samsvar med lojalitetskrav som stilles til aksjeeiere, og resultatet blir at konsolidering skal skje. Dommen viser at høyesteretts syn på vedtektstolkning følger samme syn som utvikling av tolkningen av andre avtaler mellom næringsdrivende. Ordlyd utgangspunkt, men kan suppleres med formål, forutsetninger og lojalitetsbetraktninger

61 SENSUR AV VEDTEKTER Omdiskutert om avtaleloven § 36 får anvendelse
Forarbeider til avtaleloven § 36 Negative pga mange parter – en dom binder bare sakens parter Selskapsrettslig og avtalerettslig teori asl. § 4-15 (4) og § 4-17 (5) Rt s (foreningsvedtekter) Status for anvendelsen av avtaleloven § 36 Anvendelse direkte eller analogisk Høy urimelighetsterskel Tilsvarende gjelder ugyldighetsregler Avtaleloven § 33 og den alminnelige lojalitetsplikten Når det skal fastlegges hvilke forpliktelser som følger av vedtektene, og som altså binder selskapets organer, kan det oppstå spørsmål om vedtektene er ugyldige. Ingen slik bestemmelse i aksjeloven. I forarbeidene til avtaleloven § 36 drøftes det om vedtekter anses som en avtale slik at loven får anvendelse, men det antas ikke å være tilfelle. I teorien synes det imidlertid å være enighet om at vedtekter kan settes til side ved anvendelse av avtaleloven § 36 analogisk – ikke praksis. Et holdepunkt, 4-15 (4) som gir bestemmelsen anvendelse på en bestemt vedtektsbestemmelse, nemlig omsetningsbegrensninger. Hvis f.eks avtalt at forkjøpsrett til tegningskurs, eventyrlig og uventet utvikling av aksjeverdien, kan settes til side. Mer nærliggende med analogi, enn antitese. Også ulovfestede prinsipper som lojalitetsplikt, evt NL 5-1-2

62 AKSJEEIERAVTALER Avtaler mellom aksjeeier
bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige) Ikke bindende for selskapets organer Ikke bindende for nye aksjeeiere Normalt skriftlige, men intet krav Kan regulere aksjeeiernes forvaltnings-, disposisjons- og økonomiske rettigheter Varierer hvor omfattende de er Kan bero på styrkeforhold mellom aksjeeiere Reguleres av alminnelige avtalerettslige prinsipper Strid med lov eller vedtekter gir ugyldighet pga lite regulering i loven (motsatt vedtekter) Typisk hvis flere stifter selskap sammen, eventuelt en ny investor skal inn. Private Equity-fond, altså personer investerer i et fond, som ved hjelp av forvalter investerer i selskap som trenger penger, men som har potensiale for vekst. Gründerne selger en andel av aksjene, får inn frisk kapital, men beholder posisjon. To helt ulike grupper aksjonærer – behov for å regulere nærmere hvem som skal treffe beslutninger, hvordan utbytte skal fordeles etc

63 AKSJEEIERAVTALER – TOLKNING
Tolkning og utfylling basert på alminnelige avtaletolkningsprinsipper Objektiv tolkning stor vekt på ordlyd jf. Rt s. 581 Andre tolkningsmomenter er relevante Formål, forarbeider, forutsetninger, lojalitetskrav Rt s. 581 – spørsmål om tilbudsplikt. Etter mitt syn er det ikke holdepunkter for at avtalen hadde et formål utover sin ordlyd. Det er som nevnt Scanvest som er part i aksjonæravtalen, og det er Scanvest som er gitt rettigheter og plikter etter den. En utvidende tolking kan jeg under ingen omstendighet finne grunnlag for i et tilfelle som dette. Avtalen er en forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse i slike forhold. Det ville etter mitt syn åpne for tvil og uklarhet om man ved tolkingen av slike avtaler skulle fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet. Husk utvikling generelt siden den gang, større vekt på reelle hensyn enn da Her er det lite spesielt Forplikter part til å opptre i strid med lov – ugyldig Skal inn på sanksjonene etterpå – nevne allerede nå at dette er avtaler som det er enighet om at ikke har selskapsrettslig virkning. Dvs et vedtak i strid med avtalen er ikke ugyldig. Men motsatt, aksjeeieravtale i strid med lov eller vedtekter kan være ugyldig

64 AKSJEEIERAVTALER – MISLIGHOLD OG SENSUR
Mislighold av aksjeeieravtaler Alminnelige obligasjonsrettslige sanksjoner for partene Heving, erstatning Ikke selskapsrettslige virkninger Vedtak i strid med aksjeeieravtaler blir ikke selskapsrettslig ugyldige Ugyldighet Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler Avtaleloven §§ 33 og 36, lojalitetskrav Hvis strid med aksjeloven eller vedtekter – ugyldig Rt s. 46 (Nimbus)

65 FORHOLDET MELLOM VEDTEKTER OG AKSJEEIERAVTALER
Fordel ved aksjeeieravtaler enklere vedtakelsesprosess avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks: minoritet får rett til å utpeke styremedlemmer Fordel ved vedtekter Vedtektene forplikter selskapet, men aksjeeieravtalen må gjennomføres selskapsrettslig for at den skal få selskapsrettslige virkninger inn i vedtekter stemmes etter på generalforsamling Aksjeeieravtalen gir ikke så effektivt vern som vedtekter Vedtak blir gyldige selv om de treffes i strid med aksjeeieravtalen, omfattes ikke av § 5-22 – til organisasjon? Lovens system at selskapsrettslig bindende vedtak treffes av organer, herunder i vedtektene Hjelper ikke om selskapet blir part (aksjeeier kan ikke forplikte seg overfor selskapet) eller vedtektene inneholder henvisning Og omvendt – kan være ugyldig vedtak selv om de er i samsvar med aksjeeieravtale Styremedlem trenger ikke følge avtalen, med mindre han representerer part i avtalen Sml RG 1998 s. 101 (Bergvang Shipping) – tilla en avtale selskapsrettslig virkning (?)

66 9.3 Ansvarlige selskaper

67 SELSKAPSAVTALEN Sel § 2-3 – minimumskrav til avtalen
Skriftlig, datert, signert av alle Angivelse av formål samt formalia Tilsvarer til dels vedtekter + stiftelsesdokument Mer uformell – mindre krav i loven (kun § 2-3) Kan ikke endres uten at alle er enige jf. sel § 2-3 (1) Ikke krav om vedtak fra selskapsmøtet (men skjer ofte) Ikke krav om registrering Loven kan i stor grad fravikes ved avtale Sel § 1-4 § 2-4, 2-6 og 2-12 viser til selskapsavtalen, andre til avtale Underlagt alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper Formaliteter – skal sikre klare avtaler med nødvendig informasjon som sagt – stifter selskapet

68 10. Finansiering av selskaper

69 10.1 Aksjeselskaper

70 Egen- og fremmedfinansiering
Egenfinansiering Det aksjeeierne bidrar med selv Ved stiftelsen, senere innskudd og opptjente midler Detaljerte regler i aksjeloven Fremmedfinansiering Fra eksterne kilder Typisk: langsiktige og kortsiktige lån, kreditt Ikke lovregulert – alminnelige kontraktsregler mellom selskap og finansinstitusjon Finansielle instrumenter jf asl kap. 11 Innslag av både egen- og fremmedfinansiering Fokus er å drive en virksomhet, den må finansieres Tegningsbeløp – tegner seg, overfører penger til selskapet som kan brukes Altså ikke i aksjeloven For at selskapet skal være i stand til å betjene kreditorer – krav til hvordan selskapet er finansiert. Kun lån, stor risiko for å velte. En del sentrale begreper. Dette er vanskelig hvis man ikke har kjennskap til regnskaper. Noen grunnbegreper man må kjenne til, vil bli utdypet på kurs, antagelig enklere å forstå når det skal løses oppgaver.

71 SELSKAPETS EGENKAPITAL
Regnskapsloven krever to oppstillinger fra selskapet Resultatregnskap Viser hva selskapet har tjent og hvilke utgifter som er pådratt i bestemt periode Balanseregnskap Viser hva selskapet eier og hvordan eiendelene er finansiert på et gitt tidspunkt Egenkapitalen inngår i balansen Eiendeler minus gjeld (fremmedfinansiert) Angir nettoformuen - det aksjeeierne sitter igjen med hvis selskapet ble oppløst, og all gjeld ble innfridd Sier noe om selskapets soliditet Lovgiver har funnet grunn til å stille krav til selskapers økonomi. Enkelt sagt, for å få drive med begrenset ansvar, må være utsikter til å gå med overskudd, unngå tap for kreditorer og potensielle investorer. Da må det være noen størrelser for å måle økonomien, ta tempen (regnskapsloven) og stille krav (aksjeloven). Egenkapital sentralt begrep i begge Selskaper er forskjellige, mål å finne en måte som både tar hensyn til selskapers særlige behov, og som er enkelt å bruke. Vi må inn i selskapets regnskaper, for å finne ulike tallstørrelser. Sentral bestemmelse – asl § 3-4. Selskapet skal ha forsvarlig egenkapital. Skal se nærmere etterpå hva som ligger i forsvarlig, men først bruke litt tid på begrepet egenkapital. Et helt sentralt begrep som benyttes i aksjeloven og regnskapsloven. Har sammenheng med hva som er egenfinansiert (altså ikke lånte penger), og i behold på et gitt tidspunkt. For å finne dette, hjelp av regnskapsloven. Selskaper skal føre regnskap, balanse og resultat. Resultat hvert år, pengestrømmer, hvilke inntekter og hvilke kostnader er pådratt. Hvis positivt, overskudd, negativt, underskudd. Her er vi opptatt av balansen. Den viser hvilke eiendeler selskapet har, og hvordan disse er finansiert. Hvorfor er vi opptatt av det? Jo, det hjelper ikke om et selskaper har eiendeler verdt mange millioner, hvis alt er lånefinansiert. Da er egentlig verdien i selskapet 0. Egenkapitalen er den delen av verdiene i selskapet som innehaverne, her aksjonærene, selv har skaffet til veie, gjennom innskutt og opptjent egenkapital. Egenkapitalen fremgår av selskapets balanse, og omfatter aksjekapital i tillegg til annen egenkapital. For det tilfelle at selskapet ikke har egenkapital utover aksjekapitalen, vil aksjekapitalen representere hele selskapets egenkapital. Hvis selskapet har gått med underskudd i flere år, aksjekapitalen reduseres. Det er ikke greit. Bundet er også fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller – poenget er at dette er verdier som ikke kan disponeres over

72 BALANSEREGNSKAP – EKSEMPEL
Regnbuen Invest AS – Balanse pr Eiendom Aksjekapital Bankinnskudd 5.000 000 Opptjent egenkapital Bil 500 000 Gjeld 12.500 000 25.500 000 Balansen – venstre side eiendeler, og høyre side egenkapital og gjeld Selskapets eiendeler består av anleggsmidler og omløpsmidler. Disse to kategoriene representerer de økonomiske ressursene i selskapet, herunder blant annet eiendom, maskiner, varelager, kundefordringer og bankinnskudd. Hvilke anleggs- og omløpsmidler en bedrift har, vil variere etter hva slags type selskap det er snakk om. Aksjekapital – nominelt beløp. Ikke krav om at pengene skal være i behold, eller tingsinnskuddet. Stor opptjent egenkapital, viser at lønnsomheten i driften er god

73 EGENKAPITAL – HVOR KOMMER DEN FRA?
Innskutt egenkapital (rskl. § 6-2 C I) Aksjekapitalen jf asl. § 3-1 (se §§ 2-2 og kap. 10) konsernbidrag Fremkommer som antall aksjer x pålydende Opptjent egenkapital (rskl. § 6-2 C II) overskudd/underskudd av virksomheten Påvirkes av resultatet hvert år Kan regnskapsføres som fond for urealiserte gevinster jf. asl §§ 3-2 og 3-3 «annen egenkapital» Aksjekapitalen – men ikke slik at den må henge i en pose på veggen, kan brukes.

74 EGENKAPITAL – AKSJEEIERNES RÅDERETT
Bundet egenkapital (asl. Kap 3, punkt I) Aksjekapital jf asl § 3-1 Fond for urealiserte gevinster jf asl § 3-2 og 3-3 Denne skal ikke aksjeeierne røre – den er sikkerhet for kreditorene Hvis den skal reduseres – egne regler om kapitalnedsettelse i aksjeloven kapittel 12 Fri egenkapital Annen opptjent egenkapital (kalt «annen egenkapital») Denne kan aksjeeierne disponere over etter nærmere regler

75 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (i)
Aksjeloven § 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Skal sikre at det er midler til å dekke kreditorenes krav En påminnelse til selskapet om å passe på økonomien Kravet gjelder «til enhver tid» Likviditet ble tilføyet i 2013 selskapets likviditet inngår i vurderingen av selskapets økonomiske situasjon Ikke så ofte selvstendig betydning Forarbeidene: en slik rettslig standard gir selskapets ledelse en påminnelse og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger av selskapets økonomiske stilling, og til å iverksette nødvendige tiltak Egenkapitalen skal være forsvarlig, altså tilstrekkelig del av eiendelene skal ikke være lånefinansiert. først og fremst en pedagogisk betydning" "at det er et poeng å tydeliggjøre at Likviditeten sier noe om selskapets betalingsevne, nærmere bestemt dets evne til å oppfylle sine løpende økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller Det fremkommer av forarbeidene at forsvarlighetsvurderingen er en «konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering», og at det må foretas en samlet vurdering av selskapets reelle kapitalgrunnlag. Ot. Prp. Nr. 23 ( ) s. 52, se også Prop.111 L ( ) s. 75.   Det fremgår av forarbeidene til aksjeloven at dersom selskapet driver risikoutsatt virksomhet, bør egenkapitalgrunnlaget være bedre enn det som er nødvendig for selskaper som driver virksomhet der tapsrisikoen er liten. NOU 1996:3 s. 146 Vedrørende betydningen av virksomhetens omfang nøyer forarbeidene seg med å vise til en generell retningslinje som innebærer at dersom selskapet ekspanderer, bør ekspansjonen vanligvis følges opp med en økning i egenkapitalgrunnlaget. NOU 1996:3 s. 146 Når egenkapitalen skal fastsettes i forbindelse med forsvarlighetsvurderingen etter asl. § 3-4 er det den reelle verdien som skal legges til grunn, og ikke den balanseførte. I forarbeidene uttales det at asl. § 3-4: […] retter det mot den reelle og ikke balanseførte egenkapitalen. Det må likevel understrekes at dersom selskapet mener at det har en egenkapital som er høyere enn den balanseførte, må dette ha grunnlag i en forsvarlig vurdering. Se NOU 1996:3 s. 102, Ot. Prp. Nr. 23 ( ) s. 52, Ot. Prp. Nr. 55 ( ) s Etter asl. § 8-1 er det motsetningsvis den regnskapsmessige frie egenkapitalen som er avgjørende (Ot. Prp. Nr. 23 ( ) s. 52) Handleplikten I dom avsagt i Borgarting lagmannsrett 19. desember 2014 har retten gjort noen betraktninger rundt et styres vurdering av påståtte merverdier i en bilpark, samt finansiell leasing. Dommen gjelder erstatningsansvar mot styreleder i et selskap som hadde gått konkurs som følge av at selskapet hadde kontrahert til tross for at det var insolvent, dette uten å opplyse medkontrahenten. Selskapet hadde bestilt tjenester fra et bilverksted mens det var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. Sentralt for vurderingen står asl. § 3-4 om forsvarlig egenkapital og asl. § 3-5 om styrets handleplikt ved tap av egenkapital. Selskapet hadde tapt sin egenkapital med den følge at handleplikten etter asl. § 3-5 var utløst allerede før selskapet bestilte tjenestene som saken gjelder. Ved en gjennomgang av selskapets økonomiske sitasjon i årene 2007 til 2012 ble det avdekket at selskapet reelt sett hadde hatt et negativt årsresultat i alle årene, og at eneste grunn til at selskapet hadde positiv egenkapital i balansen for regnskapsåret 2008 skyldtes et større konsernbidrag fra morselskapet. Konsernbidrag ble også tilført i 2009 slik at selskapet også da hadde positiv egenkapital i balansen. Fra 2010 forverret egenkapitalen seg betraktelig, og var i 2012 negativ med 6,7 millioner kroner. Selskapet anførte at det hadde en høyere reell egenkapital enn den balanseførte grunnet merverdier i bilparken. Lagmannsretten var ikke enig. Retten uttaler: AL Transport har vist til en avtale fra februar 2012 om salg av tre lastebiler og en henger til JK Entreprenør for 1,6 millioner kroner. Det er imidlertid ikke dokumentert at AL Transport eide lastebilene i En regnskapsnote for 2010 angir at selskapet per 1. januar 2010 hadde lastebiler med en anskaffelseskostnad på 1,5 millioner kroner, men disse verdiene gikk ut av selskapet i løpet av året, slik at sluttsummen ble null. Hvis selskapet likevel eide motorvogner med vesentlig verdi, slik at regnskapet for 2010 ikke er dekkende, burde AL Transport ha fremlagt dokumentasjon for dette. Lagmannsrettens synspunkter på dette punkt er i tråd med kravet om at det må bero på en forsvarlig vurdering dersom selskapet mener å ha reelle verdier som overstiger den balanseførte. Det må antas at det foreligger et visst krav til dokumentasjon av eventuelle merverdier, til tross for at forarbeidene til aksjeloven ikke sier noe om dette. Kravet er at det skal foretas en forsvarlig vurdering, og mangel på dokumentasjon vil i mange sammenhenger innebære en dårlig fundert, og dermed ikke forsvarlig, vurdering. Videre hadde selskapet påberopt seg store merverdier i selskapets leasingavtaler for lastebiler. Lagmannsretten bemerker at finansiell leasing kan innebære skjulte reserver, men at selskapet i denne saken ikke hadde dekning for en slik påstand. Lagmannsretten skriver: AL Transport har ikke lagt frem leasingavtalene. Det er ikke innhentet noen uavhengige verdivurderinger, og det er uvisst når eventuelle merverdier kunne realiseres. Det er ikke engang dokumentert at leasingavtalene var finansielle. AL Transport har vist til en regnskapsnote fra de aktuelle årene der utgiftene til leasingen er kort omtalt, hvor det står at avtalene «ikke [er] presentert som en finansiell leasing». Men det fremgår ikke om manglende «presentasjon» i regnskapene bygget på et valg fra AL Transports side, eller om årsaken var at leasingen etter sitt innhold ikke var finansiell. Lagmannsretten konkluderer med at det verken finnes merverdier i bilparken eller i de angivelig påståtte leasingavtalene. Retten viser til at det eneste holdepunktet for at det fantes merverdier i bilparken var en opplysning i selskapets årsberetning for 2010 om at det «[s]om langsiktig løsning arbeides med å selge deler av bilparken». Lagmannsretten uttaler om dette at «Sammenholdt med at selskapet ikke hadde bokførte verdier for biler, peker dette mot at selskapet kan ha hatt verdier utenfor regnskapene. Men i mangel av nærmere dokumentasjon kan denne enkeltstående uttalelsen ikke få avgjørende vekt. Det er ukjent hvilke biler det siktes til, og hvilken verdi de eventuelt hadde». Videre påpeker lagmannsretten at det slås fast i årsberetningen at egenkapitalen er tapt, samt at regnskapet gir et «rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld». Verken tingretten eller borevisor fant det sannsynliggjort at selskapet hadde merverdier utover de bokførte. Om dette påpekte lagmannsretten at selskapet hadde en sterk oppfordring til å dokumentere verdiene, og at det var påfallende at dette ikke var gjort. LB Ot. Prp. Nr. 23 ( ) s. 52

76 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (ii)
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Ingen absolutt størrelse Vurderes ut fra risiko og omfang av virksomheten Er det fare for at kreditorer ikke får dekning? Vurderingen skal skje ut fra faktiske verdier Den reelle verdien av eiendelene (ikke balanseført) Her skiller aksjerettslige vurderinger seg fra de regnskapsrettslige (forsiktighetsprinsipp) tillegg for ikke balanseførte merverdier fradrag for ikke balanseførte forpliktelser MHA: Fra selskapets synsvinkel beror dette på en kommersiell vurdering av kostnadene ved de forskjellige finansieringsformer, hensynet til selskapets kredittverdighet, hensynet til å kunne drive virksomheten uten innblanding fra kreditorene mv. Hva som er den beste løsning, kan variere fra bransje til bransje og selskap til selskap.

77 HR A (HÅHELLER) Et ektepar inngikk leiekontrakt for en stor eiendom med plikt til å sette den i stand til turistformål 30 års varighet Budsjett ca MNOK 30-50 Rett til å overdra kontrakten til et selskap de eide aksjene i Ekteparet overdro kontrakten til et nystiftet selskap kr i aksjekapital Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan Høyesterett fant at selskapet "ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven § 3-4, og … heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid". Ekteparet ble selv erstatningsansvarlige – skal komme tilbake til begrunnelsen

78 TILTAK VED LAV EGENKAPITAL
Handleplikt jf asl § 3-5 hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig hvis egenkapitalen er mindre enn halve aksjekapitalen Handleplikten påhviler styret Manglende overholdelse kan være erstatningsbetingende Det skal en del til før domstolen overprøver styret Generalforsamlingen skal treffe beslutning for å bedre egenkapitalen Styrke aksjekapitalen redusere gjeld bedre likviditet Foreslått endret – tydeliggjort hva styret skal gjøre Altså ikke handleplikt hvis det bare er likviditeten som er svak Handleplikten inntrer før plikten til å begjære oppbud Antatt i forarbeidene at det vil være enklere å nå frem overfor ledelsen

79 KAPITALFORHØYELSE Endring av aksjekapitalen – i vedtektene
Beslutninger treffes av generalforsamlingen Emisjon ved nytegning jf asl §§ 10-1 – 10-19 Tilførsel av ny kapital, ved utstedelse av nye aksjer Tilbud til alle aksjeeiere – eller rettet mot enkeltpersoner (sml asal: kan rette tilbud til almennheten) Fortrinnsrett for aksjeeiere, kan fravikes jf asl § 10-4 og 10-5 Fondsemisjon jf asl § 10-20 Omdisponering av fri egenkapital til bunden kapital, ingen tilførsel av nye midler Pålydende økes eller nye aksjer utstedes Styrker soliditeten i selskapet Styret kan få fullmakt til å øke aksjekapitalen hvis nødvendig Prosess som ligner på stiftelsen av selskaper for så vidt gjelder innbetaling av aksjekapital. Tilpasset at nå eksisterer et selskap 10-1 – tilstrekkelig formalia, endringer fra hva som må til. 10-2 om aksjeinnskudd i annet enn penger - viser til 2-4, 2-6. Enda mer praktisk ved motregning. Muligheter for juks – viktig med årvåken revisor! Grønt. 10-7 – tegning viser til 2-10 – tegning skjer i protokollen (tilsvarende stiftelsesdokumentet) 10-9 – foretaksregistrering - viser til 2-19 10-12 (4) – viser til 2-12 – 2-17 for så vidt gjelder oppgjør av aksjeinnskudd 10-14 flg – styrefullmakt. Se på dem for å se hvor detaljert det gås til verks for å unngå at styret beslutter noe som ikke aksjeeierne ønsker å være med på – dette utvider jo deres ansvar. Kan skifte eiersits, må unngå myndighetsmisbruk, men skjer i praksis Fortrinnsrett kan ikke fravikes i vedtektene, utover hele aksjeklasser. Ville være en forhåndsgodkjenning av å bli utvannet. Dette er så grunnleggende, at ikke mulig selv om dette berører aksjeeierne. Men GF kan beslutte å fravike fortrinnsrett i relasjon til en konkret kapitalforhøyelse. Nå er det nødvendig med frisk kapital, investor som bare vil komme inn om han får 1/3 av aksjene. Alle frafaller – ok Evt en aksjeeier, som bare vil gå inn med mer om han øker eierandelen. ASA: strengere regler til informasjon etc (mer attraktivt f.eks overfor banker og kreditorer) Innskrenker selskapets fleksibilitet, som vi skal se er det bare «annen EK» som kan deles ut – styrker selskapet overfor kreditorer – vanskeligere å jukse. Skal ikke skje innbetaling, enklere regler. Ellers ganske likt

80 FINANSIELLE INSTRUMENTER (1)
Det vanlige utgangspunktet Kreditor har krav mot selskapet Aksjeeier har krav på overskudd, når kreditorene er dekket Finansielle instrumenter kreditor får krav på betaling + rettigheter i selskapsformuen Selskapet påtar seg kontraktsmessig forpliktelse overfor tredjeperson (kreditor) Tiltak for å skaffe finansiering – fleksibilitet mht. renter mv Berører selskapets kapital Sentral faktor: kreditorer får oppgjør før aksjeeiere Generalforsamling har beslutningsmyndighet Selskapet trenger nye penger – kapitalforhøyelse for ny aksjekapital eller låne penger. Alternativ til å tegne aksjer, bli ordinær aksjeeier eller å være ordinær lånekreditor. Forsøke å tilpasse til den enkelte investors ønske om å ta risiko. Reguleres av kapittel 11 Forskjell på långiver og aksjeeier Långiver får oppgjør før aksjeeier ved oppløsning, negativ økonomisk utvikling Långiver får kun renter, hvis det går bra får aksjeeier overskudd Overfor eksisterende aksjeeier, eller andre En rekke løsninger for å sikre gunstige betingelser for selskapet, hensynta risiko Område i vekst – stadig nye alternativer Kreditor får lavere risiko, men hvis det går bra får han være med på reisen Kan gjerne inngå avtalen med kreditor, bindende avtale, men aksjeeierne er bare forpliktet dersom generalforsamlingen har samtykket. Ellers måtte de akseptert utvanning på et tidspunkt Hvorfor gjør de dette? Presset situasjon, slipper høy rente hvis økonomien er stram Selskapet må betale lavere rente 2) Berører rett til utbytte – skal nå deles med investor

81 FINANSIELLE INSTRUMENTER (2)
Lån med rett på aksjer jf asl § 11-1 Selskapet forplikter seg til å utstede aksjer som oppgjør for lån, evt. mot ytterligere innskudd (warrants) Opsjon for kreditor til å bli aksjeeier – påvirker renten Lån m/ særlige vilkår jf asl § 11-14 Størrelsen på renten beror på utviklingen i selskapet – hvor mye utbytte får aksjeeierne Kreditor slipper å ta risikoen med å tegne aksjer

82 FINANSIELLE INSTRUMENTER (3)
Tegningsrettsaksjer jf asl § 11-10 Aksje + rett til å kreve utstedt flere aksjer mot innskudd (opsjon for innehaver) Forutsetter kapitalforhøyelse Tegningsrettigheter jf asl § 11-12 Rett til å kreve aksjer uten at den er knyttet til aksje eller lån Finansieringsordning + incentiv for f.eks ansatte (opsjon) Ansvarlig lånekapital Kreditor aksepterer å få oppgjør etter alle andre kreditorer, men før aksjeeiere Gjerne høy rente pga usikkerheten for kreditor Men det holder med en generalforsamling Usikkerhet for selskapet om pengene kommer Fravikelse av fortrinnsrett en forutsetning Også her krav om tegning – ikke bare noe man gir bort til hvem som helst Ansvarlig lån – ren kontraktsrettslig avtale, ikke bestemmelser i aksjeloven

83 10.2 Ansvarlige selskaper

84 KAPITALSITUASJONEN Egen- og fremmedfinansiering Ingen kapitalkrav
Først og fremst kontraktsrettslige spørsmål Ingen kapitalkrav Vanlig at deltakerne skyter inn kapital for at selskapet skal kunne disponere over egne midler Reguleres gjerne i selskapsavtalen Selskapet kan ta opp lån Deltakerne blir ansvarlige for selskapets låneforpliktelser jf. sel § 2-4

85 11. Deltakernes rett til selskapsformuen – utdelinger

86 11.1 Aksjeselskaper

87 UTGANGSPUNKTER Formålet med å stifte et selskap/kjøpe aksjer er som oftest økonomisk vinning Avkastning – tilgang til overskudd som aksjeeier Gevinst – ved salg av aksjene Aksjeeierne må respektere grunnleggende aksjerettslige prinsipper Likhetsprinsipp mellom aksjeeiere Kreditorvern Strengere regler i AS enn i ANS Som følge av aksjeeiers ansvarsbegrensning Vinningsformålet Det vi skal snakke om nå er avkastning – og det får man gjennom det som i aksjeloven hetter Utdeling. Asl § 4-1, samt myndighetsmisbruk Strengere regler i AS enn ANS

88 BEGRENSNINGER I RETT TIL UTDELINGER TIL AKSJEEIERE
(i) Det er ikke adgang til å dele ut bunden egenkapital aksjekapital + fond jf. asl § 3-1 flg Kreditorene skal ha dekning først – dette er bufferen (ii) Utdeling av fri egenkapital skal skje etter særskilte regler, jf asl § 3-6 Utbytte, asl § 8-1 Kapitalnedsetting, asl kap. 12 Fusjon, asl kap. 13 Fisjon, asl kap. 14 Oppløsning, asl kap. 16 Egne regler om gaver og kredittstillelse,§ Viktig her at det ikke er slik at det som ble skutt inn, pengebeløp eller gjenstand, er i behold. Det skal være verdier tilsvarende aksjekapitalen. Vil fremgå av balansen om det er tilstrekkelig Vi begynner forfra i lovens bestemmelser om dette, komplekst, så her gjelder det å ha gode henvisninger i loven. Utdelinger er regulert i del III i kapittel 3 3-6 (1) – angir etter hvilke regler utdelinger kan skje. Utbytte som vi skal snakke om, gir seg ikke selv. En del andre regler som har klarere anvendelsesområdet som ikke er pensum, greit å vite hva det er. Poeng i denne sammenheng, regler som ivaretar kreditorinteresser. Men altså ingen andre muligheter enn disse.

89 UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6 (i)
Definisjonen av utdeling: enhver overføring av verdier fra selskapet som kommer aksjeeierne direkte eller indirekte til gode Objektiv verdioverføring fra selskapet Typer overføring Rene overføringer av kontanter eller andre verdier Gunstige avtaler (misforhold mellom ytelsene) Omfatter ikke: forretningsmessige avtaler Verdsettelse Ytelsens virkelige verdi Verdien for selskapet er avgjørende (ikke mottaker) Det neste viktige spørsmålet - hva er det som regnes som en utdeling. Det reguleres av annet ledd (vanskelig spørsmål, nettopp skrevet en hel doktoravhandling om dette) Utbetalinger Ettergivelse av gjeld Skjeve avtaler – må få en objektiv vurdering, kan bero på skjønn Fakturerer godt Leie billig husrom – hva hvis det står tomt? Ellers ingen inntekt? Et annet eksempel er at selskapet tegner aksjer til overkurs i aksjonærens selskap. Dersom aksjonæren mottar urimelig høy lønn eller pensjon, må det som overstiger det rimelige anses som utbytte. Aksjonærens plikt til å erlegge motytelse må settes ut av betraktning dersom det på tidspunktet for selskapets ytelse er klart at aksjonæren er ute av stand til å prestere motytelsen. Kan virke strengt, særlig i familieselskaper. Men igjen, må ta konsekvenser av aksjeselskapsformen Sentral dom – ble som jeg sa i går løst av myndighetsmisbrukslæren i § 6-28 Ble også vurdert om det forelå en utdeling, men vilkårene var ikke oppfylt, ikke tilstrekkelig årsakssammenheng. Veldig vanskelig skille Høyesterett trekker opp her, prinsippet som er viktig for dere.

90 UTDELINGSBEGREPET I ASL § 3-6 (ii)
Overføringen må ha kommet aksjeeieren til gode direkte/indirekte Herunder fordel som skulle tilkomme selskapet, men som er «klar særfordel for aksjeeier» jf. Rt s (Santech) Omfatter også familiemedlemmer/selskaper aksjeeier kontrollerer Overføringen må ha sammenheng med aksjeeierskapet Følger ikke av lovens ordlyd, innfortolket i rettspraksis Vil normalt være oppfylt Unntak: Rt s. 1026, Sandakergården Gunstig leiekontrakt mellom selskapet og aksjeeier ble ikke ansett å skyldes aksjeeierforholdet (men slektskap mellom aksjeeiere)

91 KORT OM SYSTEMATIKKEN I LOVEN - UTBYTTEBEGREPET
Alle utdelinger må skje i henhold til et av regelsettene angitt i § 3-6 (1) Hva som er utdelinger defineres i § 3-6 (2) Hvis det først foreligger en utdeling Kapitalnedsetting, fusjon, fisjon og oppløsning er definert i de respektive kapitler Utbytte er ikke definert, men kan defineres negativt: utdelinger som ikke er utbetaling gjennom kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon eller oppløsning Utbytte er den mest praktiske formen for utdeling Vilkårene er angitt i asl § 8-1

92 ØKONOMISKE VILKÅR FOR UTDELINGER
Asl § 8-1 Angir de økonomiske vilkårene for å dele ut utbytte Det er den samme grensen for alle typer utdelinger To skranker mht. hva som skal være igjen (i) Tilstrekkelig fri egenkapital jf. § 8-1 første ledd Det skal være igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets bundne egenkapital (bunden kapital i behold) Baseres på balansen ved sist godkjente årsregnskap (ii) Forsvarlig egenkapital og likviditet jf. § 8-1, 4. ledd Henvisning til asl § 3-4 Ellers ville styrets handleplikt oppstå umiddelbart Nå har vi sett på hva som er utdeling, en verdioverføring i vid forstand, dette skal skje etter særskilte regler, hvorav alle er spesifikke bortsett fra utbytte. Nå skal vi se hva reglene for utbytte er. Må flytte oss til kapittel 8 i loven 8-1 – skranken for når utbytte kan utbetales. - To skranker – fokus på hva som skal være igjen til kreditorene Minner om at aksjekapitalen ikke trenger å være pengebeløp – spørsmål om tilstrekkelige verdier igjen Større betydning med krav til forsvarlig EK etter at krav til aksjekapital ble redusert Ved andre disposisjoner som påvirker bunden egenkapital, skal ikke bare se på balansen - Balansetall – strengere enn handleplikten, kan ta høyde for verdiøkninger Regler om utdeling før og etter balansedagen

93 GJENNOMFØRING AV UTDELINGER
Saksbehandling jf asl § 8-2 Styret legger frem forslag for generalforsamlingen (aksjeeierne) som beslutter med endelig virkning Etter regnskapsavleggelsen eller på ekstraordinær generalforsamling Sanksjon ved ulovlig utdeling Restitusjonsplikt jf asl § 3-7 (1) Ikke overfor mottaker i god tro Erstatningsansvar for medvirker jf asl § 3-7 (2) og eventuelt etter skadevolder§17-1 Ekstraordinært etter 8-2 (a) klage til tingretten hvis man er misfornøyd. Sier noe om mindretallsvernet

94 KONSERNBIDRAG Overføring av overskuddslikviditet i konsern fra et selskap til et annet jf. asl § 8-5 Skattemessig motivert jf skatteloven § 10-2 og 10-4 Jevner ut overskudd og underskudd, reduserer skatteplikt Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning Samme vilkår og regler som for utbytte jf asl § 8-5 Er en utdeling hvis det går til mor, men er særregulert Sentralt – vilkårene er som for utbytte, ikke farlig om man anser det som utdeling eller ikke

95 GAVER - ASL § 8-6 (i) Alminnelig forståelse: formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren Selskapets ytelse er helt eller delvis vederlagsfri Gaver til aksjeeier anses ikke å være utdeling Det må vurderes om en overføring er gave eller utdeling Selskapet kan gi gaver til allmennyttige formål, av mindre betydning og leilighetsgaver jf. 1 og 2. ledd Innenfor selskapets formål Rt s. 272 (Freia) – gave var innenfor selskapsformålet selv om den bare indirekte og i det lange løp vil tjene selskapsinteressen Reduserer selskapsformuen – er ikke utdelinger Kan fange opp overføringer til aksjeeier som faller utenfor utdelingsbegrepet, f.eks ikke sammenheng med aksjeervervet. Kan derfor også være gave til aksjeeier En mulig skranke – vedtektenes virksomhetsangivelse. På spissen i Freiadommen, som fortsatt står som en påle. Dette er de eneste gavene styret kan gi Hovedregel – gaver krever 100 % samtykke Kreditorvern ved fri EK

96 GAVER – ASL § 8-6 (ii) Andre gaver reguleres av 3. ledd
Dette er den egentlige hovedregelen krever 100 % tilslutning av aksjeeiere Utslag av likhetsprinsipp og vinningsformålet Krever fri egenkapital som ved utdeling av utbytte jf. § 8-1 Beskyttelse av kreditorer Sanksjon ved ulovlig gave Gaveløfte bortfaller – restitusjon (også ved god tro)

97 KREDITT OG SIKKERHETSSTILLELSE TIL AKSJEEIER
En fordel for en aksjonær – risiko for selskapet Ikke nødvendigvis en verdioverføring Viktig at beslutningen blir kritisk vurdert Aksjeloven § 8-7: Hjemmel med vilkår Beløpet må være innenfor utbyttegrunnlaget jf asl § 8-1 Aksjeeier må stille betryggende sikkerhet for betaling Sanksjoner ved ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse § 8-11 (1): Restitusjonsplikt for mottaker i god tro § 8-11 (2): Erstatningsansvar for den som traff beslutning på selskapets vegne Bestemmelsen vurderes endret Sammenhold lån til en som selskapet vet ikke kan gjøre opp – men da får man heller ikke sikkerhet

98 KAPITALNEDSETTELSE Nedsettelse av aksjekapital jf asl kapittel 12
endre pålydende på aksjen eller reduksjon av antall aksjer, innløsning (12-1 (2)) Må skje innenfor samme rammer som utdeling jf§12-2 Hvem treffer beslutning? Aksjeeierne vedtar på generalforsamling Vedtektene må endres, dermed krav om 2/3 flertall jf. § 5-18 Styret må utarbeide forslag/samtykke Beløpet må gå til nærmere angitte formål jf§12-1 Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Utdeling til aksjeeiere/sletting av egne aksjer Avsetning til fond som generalforsamlingen råder over For å få frigjort fra bundet – kan ellers ikke brukes Skal skje som utbetaling – krever da innbetaling Formål avgjør når den trer i kraft og når utdelinger kan skje

99 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (i)
Gyldighetsregel for viktige avtaler i asl § 3-8 Avtaler med aksjeeier og hans nærstående/morselskap, eventuelt daglig leder eller styremedlem selskapets ytelse overstiger 1/10 av aksjekapitalen (1/20 av aksjekapitalen i ASA) Formål Regelen skal forhindre omgåelse av reglene om oppgjør av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd Skal hindre overføring til aksjeeier, supplerer utbyttereglene som rammer skjeve avtaler Sikrer likebehandling av aksjeeiere beskytter kreditorer Og nærstående – definisjoner i 1-3 og 1-5. Supplerer habilitetsreglene for så vidt gjelder daglig leder og styremedlem Basert på EUs 2. selskapsrettsdirektiv art. 11 Unntak hvis andre regler er ivaretatt Vanskelig regel i praksis Styret må sørge for GF-samtykke Praktisk hovedregel – avtaler i vanlig virksomhet på vanlige vilkår krever ikke samtykke

100 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER – ASL§ 3-8 (ii)
Vilkår Krav om godkjennelse fra generalforsamlingen styret må utarbeide redegjørelse som bekrefter verdiene Unntak fra krav om samtykke, blant annet Avtalen inngår i vanlig virksomhet, vanlige vilkår Godkjennelse foreligger som følge av andre regler Generelt: omfattende og praktiske unntak, men vanskelig å praktisere Avtaler inngått i strid med asl § 3-8 Avtalen er ikke bindende for selskapet Oppfyllelse skal tilbakeføres jf. asl § 3-7 Manglende oppfyllelse kan repareres med etterfølgende godkjennelse

101 11.2 Ansvarlige selskaper

102 UTDELINGER Mindre problematisk med utdelinger
ikke generelt forbud i selskapsloven Svakere kreditorvern – men kreditorene kan forholde seg til deltakerne Deling av overskudd/underskudd Skal skje likt for deltakerne jf sel § 2-25, med mindre annet er avtalt (praktisk ved ulike innskudd) Godtgjørelse for arbeidsinnsats jf sel § 2-26 Begrensninger i utbetalingsrett jf § 2-26 ikke til fortrengsel for kreditorer eller til deltakere som ikke har gjort opp innskudd (av hensyn til deltakerne selv) Ikke hvis det skader selskapet eller kreditorenes interesser