Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Litt mer om PRIMTALL.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
PAGE 1 - Presentasjon 1. halvår august 2002.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Energi.
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Diabetes- sett fra en kolibri
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Norges olje- og gassvirksomhet
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 14. februar 2008.
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. juni Norges Bank 2 Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent Kilde: Norges Bank.
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Gigantbestilling 222 nye fly –
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
PAGE 1 - Presentasjon 1. kvartal april 2003.
PAGE 1 - Presentasjon 2. kvartal august 2003.
Presentasjon 3. kvartal oktober 2002
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Samdata 2012 Somatikk.
Telemarksforsking-Bø Figur 1: Utvikling av folketallet i Innherred. Data fra SSB.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Virkningen av statlige tiltakspakker for næringslivet – kapitaltilgang og konkurranseforhold Administrerende direktør i Eksportfinans ASA, Gisèle Marchand.
Zero Emission Resource Organisation
Ny klima og energistrategi i Troms
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Kina den nye klimakjempen?
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
Utskrift av presentasjonen:

Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO

2 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

3 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

4 Kina 1990: 11% av global utslipp Kina 2008: 22% Global utslippsvekst : Kinas andel 70% Kina dominerer utslipp og utslippsvekst Myhre et al., 2009 CO 2 fra fossile brensler (GtC/år)

5 BAU-scenarie 2030: Halvparten av veksten i CO 2 -utslipp fra Kina ~80% av utslipps- veksten i fra u-land ~60% fra Asia (u- landene) ~40% fra Kina alene 2030: ~1/4 av verdens utslipp fra Kina Figur: McKinsey 2009

6 Kraftproduksjon og industri største kilder til utslipp i dag Peters et al. (2009) based on China Statistical Yearbook

7 Forventet fortsatt vekst... Kraftprodusjon fortsatt i kraftig vekst. H.s. basert på kull Fortsatt bygges ca 40% av nye kraftverk med gammeldags teknologi (energieffektivitet %) Jern-, stål- og sementproduksjon vokser fortsatt til tross for sviktende internasjonalt marked Taiyuan Iron & Steel: The world's largest supplier of stainless steel

8 Biltrafikken øker eksponentielt 28% økning i antallet privatbiler fra 2007 til 2008 Dvs. 4.3 millioner nye biler på veiene i fjor Men: Fortsatt 67 personer per privatbil.. Beijing, november 2006

9 CO 2 /cap – følger den brede vei? CO 2

10 Energisikkerhet og miljøskader økende bekymring Ca ½ av oljen importeres Oljeforbruket øker – ikke produksjonen Kina ble netto importør av kull i 2007 Miljøskader knyttet til luftforurensinger minst 4% av BNP Effekter av klimaendringer

11 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

12 Fornybar energi i Kina Verdens 4. største produsent av vindkraft Verdensledende på solceller: 1/3 av verdens produksjon (95% eksporteres til USA og Europa) Biomasse i kraftverk: Mål for 2020: 30GW (2006: 2GW) Verdensledende i produksjon og bruk av energieffektive lyspærer (CFLB) Vindfarm utenfor Urumqi, Xinjiang, Kina

13 Vindkraft: Doblet kapasitet hvert år i perioden :

14 Mer miljøvennlige biler 2008: Verdens første plug-in hybridbil er kinesisk (BYD F3DM) Beijing og Shanghai: Utslippskrav tilsvarende EU's Euro IV Bioetanol introdusert i 10 provinser BYD F3DM, kinesisk plug-in hybrid

15 Beijings metro folder seg ut.. Fram til 2002: I dag:

16 ’Clean coal’ i Kinas kraftverk (Ultra-) superkritiske kraftverk med virknings- grad opp mot 46 % : >63 GW installert eller under bygging Tianjin innen 2015: Det første ~karbonfrie IGCC kraftverket med CCS i Kina (Demonstrasjonsanlegg )  IEA 2009: Baseline-scenarier for Kinas CO 2 -utslipp revideres på grunn av den teknologiske utviklingen i kullsektoren Tianjin Integrated Gasification Combined Cycle (IGCC) Power Plant

17 Kilde: WRI, 2009

18 Energiintensiteten i kinesisk industri kraftig redusert The World Business Council for Sustainable Development, 2005

19 Renere energi på landsbygda 2008: 31 millioner husholdninger bruker biogass (lys og matlaging) Over 1500 biogassanlegg for bruk i industri Biogas cooker, Guizhou Biomass stove, Guizhou

20 Skogdekningen øker jevnt og trutt Var nede på ~8% etter Det Store Spranget Siden ~1980: En rekke nasjonale skogplantingskampanjer, bla. er 25 millioner hektar skog etablert i de nordlige delene av landet (jord og vann opprinnelig motivasjon) : Totalt 1.2% vekst i skogdekning per år (1.8 mill ha per år) I dag: Skogdekning oppgis til ~18% (men uklar definisjon av hva som er ’skog’) Målsetting for 2020: 22% dekning (40 mill ha skal plantes)

21 Virkemidler: ’Command-and-control’, subsidier og gunstige lån fra statlige banker Innenværende femårsplan: Forurensende og ineffektiv industri stenges: F.eks. ~700 små kraftverk (tilsammen >50 GW) Kraftselskapene må avvikle ett kraftverk med utdatert teknologi for hvert nye kraftverk de bygger Miljø og energiintensitet er indikatorer i evaluerings- systemet for provinsledere, f.eks.: –“Top-10 national energy conservation projects“: 7 billion Yuan will be used as financial rewards for successful implementation Subsidier, lavrentelån, og innmatingstariffer skal øke utbygging og bruk av fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi Oppheving av lån ved manglende miljøtiltak

22..neppe god nok utslipps-statistikk ennå

23 Toårig $585 mld. stimulerings-pakke i forbindelse med finanskrisen 14% av pakken har en ’grønn profil’ 38% går til infrastrukturutbygging (bla hurtigtog) –Eks: Reisetiden Beijing- Shanghai går ned fra 10 til 4 timer

24 Innhold Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina

25 Hovedelementer i klima- politikken Restrukturering av økonomien Økt energieffektivitet i industri og kraftproduksjon Fornybar energi (inkl. kjernekraft) (2020: 15%) Skogplanting (2020: 22% skogdekning) Forskning og utvikling - teknologiutvikling  Redusert CO 2 -intensitet (CO 2 /BNP)

26 Kina i København Mange tegn på at Kinas ledelse tar klimaendringer alvorlig og erkjenner medansvar for løsninger framover Krav til i-land: Gitt deres historiske ansvar og utviklingsnivå og basert på likhetsprinsippet skal i-land redusere sine utslipp med minst 40% ift innen 2020 U-land skal gjennomføre konkrete tiltak basert på egne behov for utvikling og fattigdomsreduksjon Disse tiltakene skal støttes av teknologi, finansiering og kapasitetsbygging fra i-land Positive til REDD (men ikke som CDM) Går med på tallfestet intensitetsmål? (tror det ikke..)

27 CDM viktig for Kina Store reduksjoner av luftforurensning fra Kinas CDM portefølje (1/5 av SO 2 -reduksjonen i inneværende femårsplan!) (Based on Rive and Aunan, 2009, work in progress)

28 Veien videre Hovedelementene i nåværende klimapolitikk konsoldieres, evt innføres en CO 2 -skatt Trolig tallfestede CO 2 målsettinger i 12. femårsplan: ’China might be considering reduction of carbon emissions per unit of GDP as early as the start of the 12 th Five-Year Plan ( ), and that it would decide the career path of bureaucrats by their performance in carbon reduction.’ (He Jiankun, direktør for Regjeringens ekspertpanel for klimapolitikk)

29 Oppsummering Utslippsutviklingen og den store avhengigheten av kull gir grunn til fortsatt bekymring Kinesiske myndigheter har innført en rekke tiltak og virkemidler som bremser utslipps- veksten betydelig ‘Grønn teknologi’ fornyer konkurranseevnen til kinesisk industri Kina trolig ikke klar for å ta på seg tallfestede målsettinger i København