Rekonstruksjon av fortidens platebevegelser. Som tidligere nevnt vil man kunne basere rekonstruksjoner av fortidige platebevegeleses på de magnetiske anomalimønstrene som er kartlagt i verdenshavene, som vist i figuren: Vi ser at den eldste havbunnskorpen er ca ≈180Ma, hvordan er det mulig å foreta rekonstruksjoner fra før Midtre Jura 180 155 130

Vi ser altså at dersom havbunnsanomalien var den eneste basis for paleorekonstruksjoner ville vi være avskåret fra eksakte rekonstruksjoner fra før midtre jura. Paleomagnetismen blir vårt viktigste redskap for kvantitative rekonstruksjoner fra før denne tid. PREMISSER: Jordens magnetiske poler er over tid sammenfallende med de geografiske poler Magnetfeltet er horisontalt ved magnetisk ekvator og vertikalt ved pol, og inklinasjonen (I) endres progressivt i samsvar med magnetisk bredde (l) (tan I = 2 tan l. Jordens magnetfelt kan ”fryses” inn som remanent magnetismen i en bergart, og kan bevares over geologisk tid. En database over veldefinerte og veldaterte magnetiske remanenser fra ulike tidsperioder for et bestemt område kan brukes til å bestemmer områdets plassering i forhold til demagnetiske polene (eller vice versa) for den tiden alderen på de magnetiske remanensene tilsier. Paleomagnetisk remanens viser breddegradsplassering og retning (azimut) til magnetisk pol. Vi får altså kun informasjon om breddegradsplassering, og plate- hastighet beregnet utifra paleomagnetisme gir kun hastighet i breddegradsforflytning!

Vi vet at jorden fungerer som en magnetisk dipol, med magnetisk nord og sydpol. Magnetfeltet varierer noe i både intensitet og orientering, men over tid ser det ut for at magnetfeltets poler faller statistisk sammen med jordens rotasjonspoler, dvs geografisk nord og sørpol. Magnetfeltet er verikalt ved nord og sørpol; horisontalt ved ekvator! Mag.pol plassering gjennom 2000 år med gjennomsnittlig pol for denne tiden

Kart som viser magnetfeltets inklinasjon

For nåtidens magnetfelt kan totalfeltet på en site dekomponeres som vist på figuren, i en vertikal og horisontal komponent. Dette gir Inklinasjon og Deklinasjon av totalfeltet. Normalisert over tid vil deklinasjonen vise retning til geografisk pol, og inklinasjonen være en funksjon av breddegrad.

En magnetisk pol bestemt fra paleomagnetisme defineres ut fra et gjennomsnitt av poler fra ett bestemt område fra bergarter med en kjent, veldefinert alder. Den magnetiske polen vil ligge på en storsirkel definert av deklinasjonen.

Den magnetiske polen vil ligge på en storsirkel definert av deklinasjonen. Usikkehetsellipse

N-Amerikanske poler fra meso- og cenozoikum. Aldrene for polene og deres 95% confidence er vist. Legg merke til at der kan konstrueres en kurve gjennom usikkerhetsellipsene 4 midt-kritt poler fra 4 sites på det N-amerikanske kontinentet. Dersom disse ikke kvalitativt kan skilles i alder eller kvalitet av magnetisering vil de til sammen utgjøre basis for bestemmelse av midt-kritt polen for N Amerika.

EN SLIK KURVE KALLES: TILSYNELATENDE POLVANDRINGS-KURVE” eller APWP (Apparent-Polar -Wander-Path)

Prinsipp for paleogeografisk rekonstruksjon ved hjelp av APWP APWP for platen M i perioden 0 til 80 Myr er vist som rød kurve

APWP for N-Amerika og Eurasia fra ordovisium til jura. N-Amerika og Eurasia rotert tilbake til posisjon før N-Atlanteren ble åpnet (Bullard fit) LEGG MERKE TIL SAMSVARET MELLOM APWP FOR DE TO KONTINENTENE!

Paleomagnetisme, Metodikk og datakvalitet: Stikkord: Curie temperatur, Magnetitt 5800C, Hematitt 6800C Termal Remanent Magnetisme (TRM), Sedimentær Remanent Magnetisme (SRM) Kjemisk (Termo-kjemisk) Remanent Magnetisme (CRM), Felt tester: Folde test Konglomerat test Kontakt test Datakvalitet: Prøvebehandling Termal demagnetisering (termal cleaning) Vekselfelt demagnetisering Instrument kvalitet

Foldetest Foldetest Magnetisering eldre enn folding (positiv folde test) Magnetisering yngre enn folding (negativ folde test)

Konglomerat test Magnetisering er nærmest tilfeldig i bollene og sannsynligvis primær (positiv konglomerat test) Magnetisering er likt orientert i alle bollene og er sannsynligvis resatt (negativ folde test)

Kontakt test Gangen har sin Gangens remanens egen remanens, og remagnetiserer sidebergartene i kontaktsonen. Gangens remanens kan ikke skilles fra sidebergartenes magnetisering.

a Innsamling og Prøvebehandling Prøvene bores ut med ikke magnetisk utstyr Prøvene bores ut og orienteres nøyaktig ved hjelp av kompass og solkompass a

Prøvebehandling, demagnetiseres i magnetfeltfritt rom Spinner magnetometer eller superledende magnetometer Magnetisk suseptibilitet Termal demagnetisering Vekselfelt demagnetisering

NMR MED FLERE KOMPONENTER b) Vertikalplan a) Horisontalplan c) Horisontal og vertikal projisert inn i en vektor komponent figur.

NMR MED FLERE KOMPONENTER, her vist som RØD og BLÅ Pol retning og pol for begge komponenten kan bestemmes, og dersom de er tydelig og statistisk forskjellige viser de at magnetisering er påtrykt ved to forskjellige geografiske plasseringer! Dersom APWP er godt bestemt vil polenes plassering på APWP gi opplysning om alder på magnetisering

CASE STUDY: LÆRDAL-GJENDE FORKASTNINGEN

CASE STUDY: LÆRDAL-GJENDE FORKASTNINGEN Breksjer langs en stor forkastning som kutter alle alle hoved enheter i det sentrale Sør-Norge

Oppsummering av resultater: eksempel på 2-komponent magnetisering komponentene plottet i stereogrammer

LGF-case study: Her er polene for de to magnetiseringene plottet på APWP for EURASIA. Vi ser at sammen- ligning gir henholdsvis permisk og sen jura til kritt alderfor de to komponentene. Dette er tolkes til å reflektere bevegelses- episoder på LGF