LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER

Presentasjon om: "LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER"— Utskrift av presentasjonen:

1 LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER
G-100 Kartkurs

2 I. En del vanlig brukte geologiske kartsymboler.
Symboler for strøk og fall av planstrukturer, for eksempel lagflater. Hellende Vertikale Horisontale Inverterte Symboler brukt i forbindelse med folder. Antiklinal Synklinal Antiklinal Synklinal med stupning Symboler brukt i forbindelse med forkastninger. Forkasting (ned i retn. strek) Relativ bevegelse Skyveplan

3 II. En del vanlig brukte geologiske kartsymboler.
Vanlig kartsymboler for bergartstyper. NB, ikke alltid brukt. Leirskifer Kalkstein Skifer Sandstein Dolomitt Dypbergarter Konglomerat Vulkanitter Dette er noen av de symbolene som vi kommer til å bruke mest på dette kurset. Husk imidlertid at det ikke er noen fast regel at disse symbolene alltid har samme mening.

4 EN DEL ORD OG UTTRYKK ENGELSK-NORSK
Projection Projeksjon Scale Målestokk Contour Høydekurve, kote Section Profile, vertikal snitt Bed Lag Bedding plane - Lagflate Outcrop Utgående, blottning Thickness Mektighet Strike Strøk Dip Fall Dip direction Fall retning

5 Har du problemer med ”å se i rommet”?
Et topografisk- eller geologisk kart er en todimensjonalt avbildning av et tredimensjonalt rom. For å kunne tolke et geologisk kart er det en stor fordel om du evner ”å se i rommet” og et formål med kartkurset er å trene deg opp til dette. Dersom du finn dette vanskelig bør du gå inn på hjemmesiden til Steve Reynolds, Arizona State University: Her finn du gode eksempler på bruk av V-regelen og øvelser som du kan gjøre for å bli bedre til å se i 3D. Særlig anbefales å gå inn på ”Visualizing Topography”; ”Interactive 3D Geological blocks” og ”Structure Map 3D Gallery”. I ”Structural Map 3D Gallery” anbefales ”Hill Layer Tilt Movie” og ”Valley Layer Tilt Movie” som viser utgående av lag som har forskjellig fallvinkel og som illustrerer V-regelen på en utmerket måte.

6 A. Profil tegning av topografi
På figuren er det vist hvordan en kan lage et profil mellom punktene A og B fra et topografisk kartbilde. En bør velge å bruke samme vertikale- og horisontale-skala. Dette gir sanne fallvinkler for plater som vises i profilet. Dersom en velger å overdrive den vertikale skalaen vil alle flater få større fall enn de virkelige, og alle mektigheter bli tykkere enn den sanne mektigheten. Kartbildet Profil fra A til B

7 Strøk og fall til en planflate
En strøk- eller strukturkonturlinje representerer skjæringslinjen mellom en planstruktur og horisontal planet. Fallet til et plan er vinkelen mellom planet og horisontal planet. Dersom en har målt retningen på strøklinja og størrelsen på fallvinkelen er orienteringen av planet fastlagt. Viktig begrep og hjelpemiddel som vi må kunne. Strøk og fall:

8 Strøk- eller struktur kontur linjer
Horisontalplanets høyde gitt som m.o.h. definerer strøklinjens verdi, som vist på figuren. VI: vertikalt intervall mellom strøklinjene HE:horisontal ekvivalent til det vertikale intervallet.

9 Tegning av strøklinjer for et plan
Figuren viser hvordan vi tegner strøklinjene til et plan (tegnet med tykk strek) når vi kjenner skjæringspunktene med høydekurvene Høydekurver 0 m.o.h 100m o.h. Strøklinjer 300 m 200 m 100 m 0 m

10 Å bestemme fallvinkelen ved hjelp av strøklinjer
Kartbildet av et lag med fall mot sør er vist på figuren. Strøklinjer er tegnet for hver hundre meter (den vertikale avstand eller ekvidistansen mellom høydekurvene). Ved hjelp av profilet til høyre kan en bestemme fallvinkelen til ca 40o Profil Kart 300 Fallvinkel Strøklinje 200 100 300 m Høydekurver Målestokk: 100 m

11 Blottningsmønster og kartbilder av horisontalt og vertikalt lag med lik tykkelse som skjærer en skråning med en helning på ca. 15°. Blottningsmønsteret Kartbildet

12 V-regelen Alle plane flater som avviker i orientering fra å være vertikale eller horisontale vil skjære topografien slik at den generelle fallretning lett kan avgjøres med et raskt blikk på kartet. Dersom V-en lukker seg innover en dal faller laget oppover dalen. Dersom V-en lukker utover i en dal faller laget nedover dalen.

13 Blottningsmønsteret Kartbildet Kartbildet illustrerer V-regelen.

14 Bredde av utgående Et lag vil ha en varierende bredde på sitt utgående vist på et kart avhengig av: Lagets mektighet Lagets fallvinkel og retning Topografien w w’ t t t = mektighet normalt på lagflatene w = Bredden av utgående ved ulike fallvinkler t w w’ t t t

15 Bestemmelse av sann mektighet
Fra bredde av utgående målt normalt på strøket eller fra den vertikale mektigheten. Ved hjelp av strøklinjer (struktur konturer). T = sann mektighet VT = Vertikal mektighet W = Bredde av utgående  = Lagets fallvinkel  = Topografien skråning normalt på lagets strøk

16 Bestemmelse av sann mektighet
Fra bredde av utgående målt normalt på strøket eller fra den vertikale mektigheten. Ved hjelp av strøklinjer (struktur konturer).

17 Å måle strøk og fall til en flate.
Hold kompasset horisontalt og legg det inn mot kanten av flata du skal måle (se neste figur). Drei kompasshuset slik at nord pilen faller sammen med pilen i kompasshuset og les av retningen. Siden dette gir to mulige retninger, bestemmer vi at fallet alltid skal være mot høyre. (Høyrehandsregelen). Bruk så klinometeret til å måle fallvinkelen på planet. Denne måles vinkelrett på strøkretningen.

18 Mats måler strøkretning på flate

19 Fallvinkelen til flaten måles vinkelrett på strøkretningen

20 Resultat: Strøkretning:160o Fallet: 56o mot SV

21 Symboler for strøk og fall
Når du gjør feltmålinger bør du tegne inn målingen i feltboka som vist under. Det hindrer skrivefeil og trener deg til å se hvordan planene faller. Bestem at nord alltid er opp på arket. N 290 40 40 110 Strøkretning: 110 Fall: 40o (mot SW) Strøkretning: 290 Fall: 40o (mot NØ)

22 Å tegne strøk- og fall målingen inn på kartet
Still inn kompasset på den målte strøkretningen. Orienter kompasset slik at linjene på kompasshuset er parallelle med lengde-meridianene på kartet. Tegn inn strøklinjen (parallelt med lengderetningen på kompasset) på stedet du gjorde målingen. Tegn inn fallretningen (vinkelrett på strøkretningen) og angi fallvinkelen. Ved hjelp av strøk og fall målingen sammen med V-regelen kan du nå forutsi hvor laget vil skjære terrenget.

23 Obligatoriske øvelser
Gjør øvelse 1. Øvelsen leveres inn fredag 27 september kl 12 i kassen utenfor auditorium 1. Øvelsene rettes av hjelpelærer (Andreas Harstad) og deles ut med kommentarer på neste øvelse.

24 Øvelse Nr. 1. Grensene mellom forskjellige sedimentære bergarter er kartlagt I den nordvestre delen av kartet. 1) Hva er lagenes orientering i rommet (strøk og fall)? 2) Gjør ferdig kartet under forutsetning av at lagene har samme orientering innen kartrammen. 3) Tegn et profil langs linjen A-B. 4) Hva er mektigheten av hvert lag? Tegn en stratigrafisk søyle der hvert lag er vist i målestokk 1cm=100m.

25 Øvelse Nr. 2. De geologiske grensene mellom lagene P, Q, R, S, T, & U er trukket med hel linje på kartet. Lagflatene skjærer høydekurvene, og dette viser oss med en gang at lagene ikke er horisontale. 1) Bruk V-regelen til å avgjøre lagenes fallretning. 2) Tegn strøklinjer (struktur kontur) for hver lagflate som er vist på kartet, og regn ut fallvinkelen. Angi strøk og fall. 3) Tegn et profil langs linjen A-B. 4) Hva er hvert lags mektighet? Tegn en stratigrafisk søyle hvor lagene er vist i målestokk 1cm=100m.

26 Øvelse Nr. 4. Et kart med høyde-kurver fra 200 til 900 m er vist. Langs den nordre og østre kant av kartet er det vist to profiler. Profil linjene tilsvarer snitt lang de to kantene av kartet. I profilene er det markert et sandsteinslag (stiplet). Fullfør det geologiske kartet over utgående av sandsteinslaget.

27 Øvelse Nr. 5. A) Vis øvre og nedre lagflate til sandsteinen med forskjellige farger på kartet B) Konstruer strøklinjer (struktur-konturlinjer) for sandsteinens øvre lagflate når vi antar at lagflaten er en kontinuerlig plan flate. C) Over sandsteinen er en kalkstein som har en vertikal mektighet på 100 meter. Konstruer utgående av kalksteinen på kartet.