Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Innføring i hygiene.
Ebus Management Center En liten bruksanvisning for de enkleste funksjonene.
Hvordan er et atom bygd opp?
Veiledning: Fylling av R-410A på luft-luft varmepumpe
Teknisk og metodemessig oversikt
Høytrykkspyling av avløpsledninger
Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Lavradioaktive avleiringer (LRA)
Lukt – kjemi og psykologi
VEDLIKEHOLD GROVFILTER OG ELEKTROSTATFILTER
Praktiske erfaringer med DynaSand
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
Hva er tørrisblåsing? En revolusjonerende blåsemetode, som benytter små, kompakte tørrispellets som blåsemiddel Erstatter andre tradisjonelle blåsemetoder,
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
Tiltak mot sopp og råteskader
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
Base system MODELL Q1 Base enhet Extern manøver panel
Arbeidstilsynets tilsynskampanje avløp i kommuner
Smittevern på legekontoret
Tilbakestrømning fra abonnent til vannledning
FORURENSING FRA BIL.
Håndtering av muggsopp i arkivene
HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet
«LYSE IDEER» Maske med refleks og lysdioder
Kurs for tilsynsmyndighet - Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
Arbeidsmiljø Kap 9 i miljødelen.
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no
Fysiologi og Biomedisinsk Teknikk
Ord er ikke alt ! - Råd og tips om det å presentere et budskap Norsk Sykepleierforbund, medieseminar for tillitsvalgt 3 nov 2009 Erik Dale – sykepleier.
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Cake Q1 Risikoutsatte grupper - bruk av masker 1.
Bruksområder av ulike jordfeilbrytertyper
ATP modellen Datakvalitet – enkle kontrollrutiner.
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Å tenke på ved kjøp av MC utstyr
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek
Hørselvern Always a Safe Step ahead!.
Kjemikalieeksponering - Maersk Drilling Norway
Informasjonsmøte Øyvind Høvding.
ARD2, generelle forhold Husk at  ARD 2 er en generell asp. detektor som på gitte vilkår er godkjent for landbruk. Disse er: - det må benyttes høyfølsom.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Helsedelen i Plantevernkurset
Gråvannsfilter Biologisk rensing av utslippsvann
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
Cake Q2 Risikoutsatte grupper -Redusere kjemikalie eksponering.
ET GRUNNSTOFF KAN VÆRE ET FAST STOFF, FOR EKSEMPEL ET METALL eller EN VÆSKE eller EN GASS.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Verneutstyr ved kjemikalieeksponering
Nye forskrifter Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

filtrerende ÅNDEDRETTSVERN hel- og halvmasker m. utskiftbare filtre filtrerende ansiktsmasker (engangsmasker) motorassistert (filtrerende) åndedrettsvern vifte- og filterenhet kobles til en hel- eller halvmaske. Overtrykk gir en god beskyttelse selv om det skulle være en viss lekkasje mellom åndedrettsvernet og ansiktet filtrene mettes fortere ALLE TYPER ÅNDEDRETTSVERN SKAL VÆRE MERKET MED BOKSTAVENE CE

luftforsynt ÅNDEDRETTSVERN Friskluftutstyr er det eneste som hjelper hvis: luften ikke inneholder tilstrekkelig oksygen, minst 19,5 % forurensningens art og konsentrasjon er ukjent Eks. på luftforsynt åndedrettsvern: kompressormasker bærbart selvforsynt utstyr (f. eks trykkluftflasker)

Valg av filter til åndedrettsvernet HMS-databladets punkt nr. 8 (Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr) skal angi bla. filtertype. For eksempel: Kombinasjonsfilter bestående av gassfilter type A og støvfilter klasse P2 (ofte framstilt som A/P2). Kombinasjonsfilter fordi lufta ofte vil inneholde skadedyrmiddel både i form av faste partikler, svevende væskedråper og gasser. I kombinasjonsfilteret blir lufta først renset for dråper og faste partikler i støvfilteret. Innenfor støvfilteret sitter gassfilteret, som renser for damper og gasser.

GASSFILTRE Gassfiltre er inndelt i ulike typer med egen kodebokstav og farge. Ved arbeid med skadedyrmidler er det gassfilter A som har brun farge som er mest aktuelt, fordi dette filteret egner seg mot visse organiske damper og gasser. Klassetall fås fra 1 til 3 hvorav klasse 1 har minst kapasitet og er lettest å bære. Et gassfilter skal alltid være merket med bokstavkoden og klassetallet, for eksempel: A1, A2 eller A3.

STØVFILTRE Inndeles i klassene P1, P2 og P3 etter filtreringseffektivitet: P1 (lav) beskytter kun mot faste partikler P2 (middels) P3 (høy) P2 og P3 beskytter mot faste partikler og væske partikler P1 brukes kun dersom støvet er ufarlig. P2 beskytter mot støv m. lav giftighet. P3 brukes når støvet inneholder giftige eller meget giftige partikler, kreftfremkallende eller radioaktive partikler, bakterier, virus.

Når bør du skifte filter? Vanlig åndedrettsvern: Det blir tungt å puste når filteret er ”tett”. Motorassistert åndedrettsvern: Vanligvis innebygd indikator (for støvfilter). Gassfilter kan testes ved å holde en klut fuktet med noe som lukter sterkt foran filteret mens man puster gjennom gassmaska. Filteret er mettet og må skiftes hvis man kjenner lukten av stoffet. Forutsetningen for å bruke filter i flere omganger, er at man lukker filteret etter bruk. Det vil ellers bli ødelagt av fuktigheten i lufta. Selv lukkede gassfiltre bør ikke brukes senere enn to måneder etter at det først er tatt i bruk.

VERN MOT OPPTAK GJENNOM HUDEN HMS-databladets punkt 8 skal også her gi informasjon. Heldekkende arbeidstøy kan gi tilstrekkelig beskyttelse hvis hyppig skifte og alltid etter spill på klærne. Korttidskjeledress utenpå arbeidstøyet. Regntøy o.l må benyttes hvis klærne raskt fuktes av skadedyrmidler.

HANSKER Vernehansker mot kjemikalier skal være: CE-merket merket med et særskilt symbol klasseinndeling fra 1 til 6 avhengig av gjennomtrengningstid UMERKEDE HANSKER ER UEGNET! Renhold og kontroll av hanskene er viktig. Ha med ekstra par. NB! Hanskene må være tørre inni - fuktig hud opptar kjemikalier raskere enn normal tørr hud.

VERN AV ØYNENE OG ANSIKTET Ansiktsskjerm - aktuelt å bruke ved tilmåling av plantevernmiddel. Vernebriller - aktuelt å bruke sammen med halvmaske. Begge typer utstyr skal være CE-merket. Øyeskylleflaske.