Fjerde dose kikhostevaksine innføres Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2005

Kikhoste er en av de klassiske barnesykdommene - før vaksine ble tatt i bruk - alle fikk det i tidlig barnealder Fryktet skd med ikke ubetydelig dødelighet, spec hos de yngste barna 100-dagershoste Uspf første uke, hosteanfall fra 2. uke Hosteanfall – asfyksi og hjerneskade, hjerneblødning (konjunktiva-blødninger synlig) – hoste til oppkast – dehydrering og avmagring Vanligvis lite påvirket alm-tilst mellom hosteanfallene I motsetning til andre barneskd, som meslinger og vannkopper, er ikke immuniteten etter gjgått kikhoste livsvarig, ikke engang veldig langvarig. Men gjentatt smitte gir vanligvis lettere skd-bilde

Inkubasjonstid, smittemåte og smitteførende periode inkubasjonstid 7-10 dager (opptil 21dager) nærdråpesmitte ved hoste smitteførende periode: fra og med katarralsk stadium til 2 uker ut i anfallsstadiet mest smittsom i tidlig stadium (katarralsk) avtar gradvis

Kikhoste i Norge 1942-1959 (SSB) 48 660 tilfeller meldt 80 dødsfall

Kikhoste 1949 48 660 tilfeller meldt 80 dødsfall

Kolonisering av trachealepitel

Kikhostediagnostikk direkte påvisning av bordetella pertussis PCR-metode antistoffmåling (tilgjengelig fra 1995/96)

Kriterier for melding til MSIS klinisk diagnose og påvisning av agens eller antistoff forenlig med aktuell infeksjon klinisk diagnose og kontakt med laboratorieverifisert tilfelle Diagnostikk av meldte tilfeller er hovedsakelig basert på klinikk og antistoffanalyse av serum. PCR – økende bruk – mer følsom enn direkte påvisn av bordetella pertussis (dyrkning) men stort sett bare i tidlig fase Det sendes inn økende antall serumprøver for kikhosteserologi. Hos pasient med passende klinikk som er nærkontakt til verifisert kikhostetilfelle, trenger man ikke sende prøve for serologi, og melde til MSIS på basis av klinikk og kontakt med verifisert kikhostetilfelle.

Meldingsplikt til MSIS (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer) 1975-92: Summarisk meldingsplikt fra 1983: Nominativ meldingsplikt for barn < 2 år Fra 1993: Nominativ meldingsplikt for alle Som dere vet er det meldingsplikt for alle de sykdommene som kan forebygges ved vaksinasjon

Kikhoste meldt MSIS 1975 - 2004 Lavt antall tilfeller meldt for barn under 2 år Nominativ meldingsplikt for alle fra 1993 ser ikke ut til å ha påvirket forekomsten av meldinger noe særlig I 1995/96 skjedde det noe som påvirket forekomsten av meldinger om kikhoste serologisk diagnostikk. Metodene har visse usikkerheter, og mikrobiologene sliter med å forbedre metodene for å unngå både falske negative og falske positive. Par-serum gir mest pålitelige tolkninger av prøveresultatene, men sendes sjelden. Det var veldig greit at det skjedde før Norge skiftet fra helcelle til acellulær vaksine Vi trodde at vi da begynte å se den virkelige forekomsten av kikhoste i Norge Tydelig at forekomsten varierer fra år til år. Det er også stor forskjell på kommunene gjennom året hvis man ser på det, det framgår ikke av denne kurven

Hvordan forebygge kikhoste isolasjon hostehygiene håndvask vaksinasjon forebyggende antibiotikabehandling vaksinasjon av nærkontakter gjennomførbart med acellulær kikhostevaksine

Forebyggende tiltak overfor friske nærkontakter til person med kikhoste Spedbarn er mottakelig helt fra fødselen fordi kikhosteantistoffer fra moren ikke passerer placenta.

Kikhostevaksinasjon i Norge DTP innført i 1952 hovedmålgruppe: barn under 2 år firedosersprogram til 1984 helcellevaksine til og med 1997 acellulær kikhostevaksine fra 1998 kombinert difteri, tetanus, kikhoste, polio og Hib-vaksine 3 doser ved 3, 5 og 12 mndr Vaksinen gir over 80% beskyttelse. Vil ikke beskytte alle fra sykdommen, men om man blir syk vil oftest forløpet være mildere Acellulær vaksine består av rensede komponenter av bakterien

Kikhoste meldt MSIS 1975-2003 Lavt antall tilfeller meldt for barn under 2 år Nominativ meldingsplikt for alle fra 1993 ser ikke ut til å ha påvirket forekomsten av meldinger noe særlig I 1995/96 skjedde det noe som påvirket forekomsten av meldinger om kikhoste serologisk diagnostikk. Metodene har visse usikkerheter, og mikrobiologene sliter med å forbedre metodene for å unngå både falske negative og falske positive. Par-serum gir mest pålitelige tolkninger av prøveresultatene, men sendes sjelden. Det var veldig greit at det skjedde før Norge skiftet fra helcelle til acellulær vaksine Vi trodde at vi da begynte å se den virkelige forekomsten av kikhoste i Norge

Aldersfordeling og kikhostevaksineeffekt 1997-98 Bjørn Iversen; MSIS, Folkehelsa. MSIS, Folkehelsa; Bjørn Iversen

Hvor godt virker acellulær kikhostevaksine? etter 3 doser i første leveår ca 85% beskyttelse mot typisk kikhoste trolig minst like bra etter boosterdose uansett alder betydelig lavere beskyttelse etter første dose i spedbarnsalder Beskyttende effekt av GlaxoSmithKline Biologicals kombinerte difteri-, tetanus- og acellulær kikhostevaksine mot typisk kikhoste (definert av Verdens Helseorgansasjon som >21 dager med paroksysmal hoste), ble vist i: - en prospektiv blindet såkalt husholds-kontaktstudie utført i Tyskland (3, 4, 5 måneders skjema). Basert på data samlet fra sekundær kontakt i hjem der det var et tilfelle av typisk kikhoste, var beskyttelseseffekten 89%. Beskyttelse mot laboratoriebekreftet klinisk mildere sykdom, som ble definert som 14 dager eller mer med hoste av noe slag, var 73%, og 67% når det ble definert som 7 dager eller mer med hoste av noe slag. - en effektstudie utført i Italia (2, 4, 6 måneders skjema). Vaksineeffekten viste seg å være 84%. Når definisjonen på kikhoste ble utvidet til å omfatte klinisk mildere sykdom når det gjelder hostens type og varighet, ble effekten av Infanrix beregnet til å være 73% ved >14 dager med hoste av noe slag, og 71% ved >7 dager med hoste av noe slag.

Er vaksinasjonsprogrammet bra nok? 3-doseprogram for DTP og IPV forskjellig alder for 4. dose IPV og 4. dose DT eksisterende data tyder på dårlig immunitet mot difteri hos skolebarn under kikhosteutbruddet i 1997 / 98 syntes vaksineimmunitetes avtagende fra 5 - 6 års alder (helcellevaksine) Vi er ikke sikker på om vaksinasjonsprogrammet er bra nok. Difteriepidemien i Nord-Russland satt jo en støkk i naboområdene, og det ble avdekket at difteriimmuniteten i befolkningen trolig ikke er så god som vi kunne ønske. Det er gammel viten at mor og far og søsken ofte kan smitte spedbarn med kikhoste . Det var kjent før kikhostevaksinasjon ble program, Og – 2 bilder bakover – nye data viser at kikhosteimmuniteten etter vaksinasjon avtar relativt raskt. I 1998 omtrent, da acellulær kikhostevaksine var blitt tilgjengelig og i bruk i Norge, foreslo Folkehelseinstituttet at det skulle innføres en boosterdose kikhostevaksine til skolebarn. .

Men det tar jo sin tid. År etter år tok Helsedepartementet anbefalingen opp av skuffen og foreslo at 4. dose kikhostevaksine kommer på Statsbudsjettet, og år etter år ble det nedstemt av stortinget. Helt til 2004. Vil ikke påstå at Karl.Olaf Wathnes leserinnlegg i Aftenposten var det som snudde stemningen, men det kan ha bidratt. Det har vært et kikhostedødsfall siste år også.

Studie med DTP-IPV til 6-åringer og DTP til 11-åringer I 1998 gjorde vi en studie med DTP-polio til 2-klassinger DTP til 6-klassinger for å vurdere effekt og bivirkningforekomst i de to aldersgruppene. Vi brukte samme vaksine og samme dosestyrke som det spedbarna får Det var ikke vanskelig å rekruttere deltakere på to utvalgte skoler. Sandbu S et al. Bør skolebarn få kikhostevaksine? Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121:1464-8

Tetanus antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6 Tetanus antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6. klasse: invers kumulativ fordelingskurve invers kumulativ fordelingskurve brukes mye for å vise fordeling av antistoffnivå i en gruppe. Prosent deltakere langs y-aksen Antistoffnivå langs x-aksen Kan begynne med å se hvor høy prosentandel som har antistoff 0 eller lavere Tetanus er veldig bra for 7-åringer før vaksinasjon, og en god del dårlige for 11-åringene Begge veldig bra etter boosterdosen

Difteriantistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og 6 Difteriantistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og 6. klasse: invers kumulativ fordelingskurve

Pertussistoksin antistoff før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6 Pertussistoksin antistoff før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6. klasse: invers kumulativ fordelingskurve 2. kl grønn, , 6. kl. blå

Antistoff mot filamentøst hemagglutinin før og etter boosterdose i 2 Antistoff mot filamentøst hemagglutinin før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6. klasse: invers kumulativ fordelingskurve

Pertactin antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6 Pertactin antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse og i 6. klasse: invers kumulativ fordelingskurve

Polio antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2 Polio antistoffnivåer før og etter boosterdose i 2. klasse: invers kumulativ fordelingskurve

Lokalreaksjoner Synne Sandbu, Hanne Nøkleby, Oddveig Sellæg Helland, Berit Feiring, Margreta Bondevik, Folke Sundelin, Jann Storsæter. Bør skolebarn få kikhostevaksine? [Should school children receive pertussis vaccine?] Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 May 10;121(12):1464-8.

Systemiske reaksjoner Synne Sandbu, Hanne Nøkleby, Oddveig Sellæg Helland, Berit Feiring, Margreta Bondevik, Folke Sundelin, Jann Storsæter. Bør skolebarn få kikhostevaksine? [Should school children receive pertussis vaccine?] Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 May 10;121(12):1464-8. Sandbu S et al. Bør skolebarn få kikhostevaksine? Tidsskr Nor Laegeforen. 2001; 121(12): 1464-8.

Boosterdose kikhostevaksine til norske skolebarn: avtagende kikhosteimmunitet fra 5-6-årsalder allerede ved 7-årsalder er lavt difteriantistoffnivå vanlig god respons mot alle inkluderte antigener både etter vaksinasjon med DTaP-IPV ved 7-års alder og DTaP ved 11-årsalder bivirkningsnivået er akseptabelt, men 11-åringer rapporterte overraskende mye mer bivirkninger enn 7-åringer

Boosterdose kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet kombinasjonsvaksinen DTP-IPV (difteri, tetanus, kikhoste, polio). boosterdosen bør gis senest i 2. klasse vaksinen leveres fra produsenten i løpet av høsten 2005 utlevering til landets helsestasjoner begynner i januar 2006.

Endret program for 2.-klassinger fra skoleåret 2005/06 barn født i 1997 eller tidligere følger gammelt program barn som går i 3. klasse skoleåret 2005/06 skal ha en dose poliovaksine i løpet av skoleåret 2005/06 hvis de ikke har fått 4. dose poliovaksine tidligere. barn født i 1998 eller senere skal følge nytt vaksinasjonsprogram våren 2006 barn som går i 2. klasse skoleåret 2005/06 skal ha en dose DTP-Polio De skal ikke ha IPV i 3. klasse eller DT i 6. klasse, men får (trolig) en ny dose DTP-IPV i 10. klasse (år 2013/14)

Barnets alder Vaksinasjon mot 3 måneder DTP-IPV-Hib 5 måneder 11-12 måneder 15 måneder MMR 6-8 år IPV (til og med årskullet født 1997) Ca. 7 år DTP-IPV (fra og med årskullet født 1998) 11-12 år DT (til og med årskullet født 1997) 12-13 år Ungdomsskolen IPV, BCG 0-25 år Hepatitt B (tilbud for enkelte grupper barn)