Sosiolingvistisk perspektiver på det flerspråklige Norge Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Sosiolingvistisk perspektiver på det flerspråklige Norge Forlesning på Norgesseminaret, Augustana College, Alberta, oktober 2003

Kårstad fjellinnskrift, Nordfjord, ca. 400 e.Kr Mange nordmenn forestiller seg at Norge i stor grad har vært monoetnisk og monokulturelt fram til de seneste tiårene. Unntaket har f.o.f. Vært samene. Faktum er at vi har hatt innvandring til landet så langt tilbake som de historiske kildene rekker. Her er en runeinnskrft fra Kårstad i Nordfjord som er datert til ca. 400 e.Kr. Som vi ser dreier det seg om en bergvegg med både helleristninger og runer, som forresten skal være temmelig sjelden. Innskriften er på linjer som skal leses fra høyre mot venstre. Den første linje er tolket slik: Jeg en fra fremmed land. Av ordet i den andre linja er den ikke gitt noen sikker tolkning. Enkelte forskere tror det har sammenheng med landskapnavnet Bøhmen. Kanskje står vi her overfor den eldste bevarte teksten skrevet på norsk som andrespråk – eller rettere sagt: urnordisk som andresprk. ek aljamarkiR baij?R

Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv

Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv Forhistorisk tid  ? ? ? Innvandring og minoriteter i Norge er som sagt noe urgammelt. Og det har ganske sikkert vært skifte av majoritetsbefolkniong minst én gang. Hvem som bodde er de åtte-ni tusen årene fra siste istid og fram til de eldste spor etter germansk språk og kultur noen hundre år før Kristi fødsel, vet vi ikke. Flere forskere har pekt på muligheten av at i alle fall på slutten av perioden dreide seg om en finsk-ugrisk befolkningsgruppe – forfedre til dagens samer og finner.

Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv Middelalderen  norsk, samisk, lavtysk, latin, finsk + … ? Forhistorisk tid  ? ? ? I jernalderen klare bevis på at germansk språk har etablert seg. Men norsk råder ikke grunnen alene. Samisk blir også snakket - i alle fall i nord. Utover i middelalderen gjør flere andre språk seg gjeldende. Ikke minst Hansaens lavtysk, men også latin og finsk.

Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv 1600-1800  norsk, samisk, dansk, svensk, finsk, tysk, fransk, engelsk, latin, romani, jiddisk, norsk tegnspråk + … Middelalderen  norsk, samisk, lavtysk, latin, finsk + …? Forhistorisk tid  ? ? ? I dansketida øker språkmangfoldet. I tillegg til tidligere nevnte språk: tysk, fransk, engelsk, romani, jiddisk – og vi får de første rapporter om bruk av norsk tegnspråk.

Norge som flerspråklig miljø i historisk perspektiv 1900 >  + en rekke innvandrerspråk 1600-1800  norsk, samisk, dansk, svensk, finsk, tysk, fransk, engelsk, latin, romani, jiddisk, norsk tegnspråk + … Middelalderen  norsk, samisk, lavtysk, latin, finsk + … ? Forhistorisk tid  ? ? ? I siste halvdel av 1900-tallet har tallet på språk som snakkes i Norge, økt betydelig. Det er vanlig å regne med at det dreier seg om ca. 150 språk, men vi har ingen gode undersøkelser av dette. Tall både for antall språk og antall brukere av språkene bygger i stor grad på anslag.

Minoritetsbegrepet Etnisk minoritet forestillinger om felles opphav i mindretall samhørighet og egenart forestillinger om felles opphav fellestrekk i språk, religion og andre kulturelle forhold vilje til å beholde og videreutvikle fellestrekkene Før vi ser nærmere på hvilke minoritetsspråk vi har å gjøre med i landet i dag, skal vi kikke litt på minoritetsbegrepet – og det er etnisk minoritet det da dreier seg om. I ”minoritet” ligger det at det dreier seg om en mindretallsgruppe. Videre er det en gruppe som føler samhørighet innad og som opplever seg som egenartet i forhold til andre grupper. Medlemmene av gruppa har forestillinger om et felles opphav, og de viser oftest fellestrekk i språk, religion, levesett o.a. Dessuten viser de vilje til å beholde og videreutvikle disse fellestrekkene. Mange av innvandrergruppene som har kommet til Norge opp gjennom tidene, har relativt raskt gått opp i flertallsbefolkningen og dermed ikke etablert seg som varige etniske minoriteter. Det gjelder bl.a. tyske bergverksfolk som kom til landet på 16-, 17. og 1800-tallet og danske embetsfolk fra dansketida.

Minoritetstyper URFOLK • etablert på territoriet før staten → samer NASJONALE MINORITETER • opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet → jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende), skogfinner La oss se på en vanlig typeinndeling av minoriteter. En første kategori er urfolksminoriteter. Kjennetegnet er at de var etablert på territoriet før den nåværende staten fikk herredømme over området hvor de holder til. I Norge har vi en slik minoritet – samene. De nasjonale minoritetene har opprinnelig eller langvarig tilknytning til territoriet. I Norge er følgende grupper nå tilkjent status som nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner. Samene er også en nasjonal minoritet, men har avslått å komme inn under den europeiske konvensjonen om vern av nasjonale minoriteter. De ser sine interesser best ivaretatt som urfolk. I Sverige er det annerledes: De svenske samene har offisiell status både som urfolk og nasjonal minoritet.

med opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente, asylsøkere INNVANDRETE MINORITETER relativt ny tilknytning til territoriet → arbeidsinnvandrere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente, asylsøkere Innvandrete minoriteter har relativ ny tilknytning til territoriet – i praksis vil det si mindre enn 100 år. Personer i disse gruppene har kommet til landet i ulike sammenhenger: arbeidsinnvandrere inntil innvandringsstoppen midt på 1970-tallet, flyktninger osv.

De største gruppene Pakistan 23 581 Irak 12 357 Sverige 23 010 Iran 11 016 Danmark 19 049 Storbritannia 10 925 Vietnam 15 880 Tyrkia 10 990 Jugoslavia 15 469 Sri Lanka 10 335 Bosnia-Hercegovina 12 944 Somalia 10 107 Her er de største innvandrergruppene i det som statistikerne kaller ”innvandrerbefolkningen”, dvs. personer som enten selv er født i utlandet eller har foreldre som begge er utenlandsfødte. Som dere ser, er gruppene listet opp etter landbakgrunn.

Hvor bor så innvandrerne i Norge Hvor bor så innvandrerne i Norge. Svar: I de store byene og langs kysten. Ikke helt rett. En god del flyktninger i innlandet. Stor konsentrasjon i Oslo-området. Nesten 40 % av innvandrerne bor her. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2002

norsk romani  noen hundre – et par tusen Hvor mange minoritetsspråkstalende? samisk  10 000 – 20 000 kvensk  ca. 2000 norsk romani  noen hundre – et par tusen romani  ca. 300 «innvandrerspråk»  300 000 – 350 000 Vi har usikre tall om hvor mange mennesker det er som snakker minoritetsspråk i Norge. Det blir ikke spurt om slike ting i folketellinger og heller ikke i andre forbindelser blir det registrert hvilket eller hvilke språk innbyggerne bruker eller behersker. Tallene jeg her presenterer, bygger altså på antakelser og skjønn. Kommentere de enkelte språkene.

De største «innvandrerspråkene» urdu/panjabi over 20 000 svensk dansk ca. 20 000 engelsk vietnamesisk ca. 15 000 bosnisk-serb.-kroat. ca. 15 000 (?) albansk persisk ca. 10 000 tyrkisk tamil somali arabisk, kurdisk ? ? Mye usikkerhet her. Gjelder særlig bosnisk-kroatisk-serbisk, albansk, arabisk og kurdisk.

Norsk minoritetsspråkspolitikk samisk  grunnlovsfestet vern, klare internasjonale forpliktelser, (begrenset) offisiell status språk i de andre nasjonale minoritetene  svakere vern, men internasjonale forpliktelser «innvandrerspråk»  svakt vern, omfattes av en generell integrerings- politikk og noen relativt vage internasjonale forpliktelser Si noen ord om norsk minoritetsspråkspolitikk. Organisert etter typer av minoriteter.

Forskningsspørsmål Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge? Får vi permanente etnolekter av norsk i de nye innvandrergruppene? Påvirkes norsken i majoritetsbefolkningen av innvandrerspråkene? Hvilke holdninger møtes innvandrerne med når de snakker norsk? Så over til forskning om dette flerspråklige samfunn som Norge nå er blitt. Her er noen sentrale forskningsspørsmål.

Får vi nye permanente minoritetsspråk i Norge? Til det første spørsmålet: Får vi nye permanente minoritetsspråk? Helt siden 1930-tallet, tror jeg, har man med basis i forskning i USA regnet med at innvandrete minoriteter går over til majoritetsspråket i løpet av tre generasjoner. Her er mønsteret i følge disse forskerne:

Klassisk mønster for språkskifte Første generasjon snakker gruppas opprinnelige språk samtidig som de tilegner seg majoritetsspråket Andre generasjon snakker gruppas opprinnelige språk med andre fra første generasjon, men bruker mest majoritetsspråket seg imellom Tredje generasjon har i beste fall kun reseptiv kompetanse på gruppas opprinnelige språk

Etnolingvistisk vitalitet Etnolingvistisk vitalitet – dvs. en etnisk gruppes evne til å bestå og beholde sitt språk. Avhenger av et komplekst sett av faktorer – bl.a. Demografiske forhold (gruppestørrelse, bosetningskonsentrasjon, giftermålsmønster osv.)

Vietnamesisk Finsk Vi har ikke mange undersøkelser av tilbøyeligheten til å bevare minoritetsspråk i innvandrergrupper i Norge. Jeg vil kort nevne to: En studie av vietnamesere i Bergen og en studie av finner i Finnmark. I begge tilfeller finner forskerne tegn på at det språkskifte er på gang – altså at minoritetsspråket oppgis til fordel for norsk. Det tydeligste tegnet er at majoritetsspråket er tatt i bruk til kommunikasjon innad i familien. Likevel for tidlig å trekke endelige konklusjoner.

Grupper med størst sannsynlighet for språkbevaring urdu/panjabi-talende Hvorfor? Blant annet: størrelse konsentrasjon «etterfyll» fra hjemlandet giftermålsmønster (90 % endogami) Pakistanere etor gruppe som bor konsentrert i Oslo-området. 16 000 personer med pakistansk tilknytning i Oslo. Likevel ingen ren pakistanergetto: Utgjorde ikke mer en ca. 30 % av befolkningen i noen bydel på slutten av 1990-tallet. Bare 2,7 % med majoritetsnorsk ektefelle på 1990-tallet. I perioden 1987-1995: 70 % av pakistanske kvinner og menn giftet seg men en utenlandsboende. Samme tendens både blant førstegenerasjons- og andresgenerasjons innvandrere.

Lakkegatas musikkorps 1995

Tykerere? En situasjon som ligner på pakistanserne.

Nye etnolekter? Permanent egenartet varietet av norsk knyttet til en bestemt etnisk gruppe. Formidles fra generasjon til generasjon – ikke uforandret, men med slike endringer som ellers er vanlig ved tradering av talemålsvarieteter. Termen etnolekt har vært brakt inn i bildet for å betegne ungdomsspråk i fleretniske miljøer i storbyene – en varietet som i hovedsak er basert på norsk grammatikk og basisordforråd, men med store innslag av ord fra innvandrerspråk og visse avvikende trekk ved uttale og grammatikk. Multietnolekt har dette blitt kalt. Det kan diskuteres hvor heldig denne betegnelsen er: Det vi står overfor, ser ut til mer å være et slangfenomen. Men hva da med etnolekter i egentlig forstand – er vi i ferd med å få det i Norge? Vel, så langt er det meg bekjent ikke kommet noen studier som viser framvekst av etnolekter i de nye innvandrergruppene. Det kan skyldes at det er for tidlig å slå fast om slike varieteter er i ferd med å festne seg, men det kan også skyldes at vi ikke har hatt god nok forskning. Mine egne usystematiske iakttakelser tilsier at det muligens er i ferd med å skje noe i bestemte grupper – og igjen er det pakistanerne det dreier seg om. Jeg mener å kunne merke visse særtrekk i prosodi og paralingvistiske forhold hos mange personer med pakistansk bakgrunn i andre generasjon. Det gjelder også talestil. Jeg vet ikke om dere kjenner underholdningsprogrammet ”Borettslaget”. Her opptrer skuespilleren Robert Stoltenberg i sju forskjellige roller. Han spiller bl.a. Pakistaneren Kurum Silmandar og sønnen Ali Silmandar. Kuram snakker stilisert ”pakistanernorsk” med trekk som ”do” for ”du”, ”hore” for ”høre”, preposisjonsfeil, ordstillingsfeil osv. Ali er andregenerasjons innvandrer. Norsken hans er langt mindre avstikkende i uttale og grammatikk, men det er trekk ved setningsmelodi, talehastighet og talestil som muligens fanger opp drag ved det som kan bli en pakistansk etnolekt av norsk i Oslo. Framtidig forskning vil vise hva det blir til. Hva så med entolekter i de eldre minoritetsgruppene? Finnes det f.eks. en samisk-norsk etnolekt? En kvensk-norsk etnolekt? En tateretnolekt? Osv. Disse spørsmålene er lite forskningsmessig belyst. Tove Bull har riktignok antydet at det finnes samisk-norsk etnolektal markering i talemålet i tidligere samsiskspråklige bygder i Nord-Troms. Jorild Hjulstad Junttila har pekt på særegne trekk hos den kvenske befolkningen i Skibotn. Også antydninger tilsvarende hos tatere. Mer forskning.

Kuram Silmandar Ali Silmandar Pirkka

vollanorsk/wallahnorsk jallanorsk/yallanorsk salsanorsk … gebrokken Betegnelser på innvandrerpreget norsk kebabnorsk pakkisnorsk vollanorsk/wallahnorsk jallanorsk/yallanorsk salsanorsk … gebrokken Et tegn på nye varieteter av et språk: egne navn. Vi skal se litt på navn som er registret i bruk. Ikke i allment kjent. Noen er trolig skapt av fagfolk og formidlet via media. Sive sakte ut i allmennspråket. Ofte med en betydningsforskyvning i løpet av spredningen. Eks. ”kebabnorsk”.

Fikk sendt som vedlegg til en e-post Fikk sendt som vedlegg til en e-post. I tittelfeltet i e-postmeldingen hadde han skrevet ”kebabnorsk”.

Fra elevintervju Intervjuer: Hva vil dere si om denne måten her å snakke norsk på? Sigurd: Gebrokkent. Intervjuer: Du kaller det bebrokkent. Er det en idé? Har dere hørt det ordet? Nei … Du har ikke hørt det ordet. Nei. (Live), har du hørt det ordet? Hva betyr det å snakke gebrokkent? Live :(((latter))) Jeg vet’kke åssen … jeg skal forklare det= Sigurd: [Stivt, keitete Kristian: [Hørtes det ikke rart ut eller noe sånt da Live: Ikke helt rent, liksom, og ikke noe spesiell dialekt eller, D’ække ((latter)) d’ække. Je kla’kke å forklare det, je Intervjuer: Snakket hun som vi hørte i sted, gebrokkent? Litt om prosjektet ”Kulturmøte og spårklig bevissthet”. Orientering om elevintervju. Vise utdrag. Kommentere ”gebrokken”.

Live: Nei, det var en dialekt Kristian: [Nei Intervjuer: Jaha, så gebrokkent og dialekt, det er forskjellig? Sigurd: Hvis det ikke er gebrokkent, så flyter det litt bedre. Kristian: Er liksom stopping, kanskje, nei eller je Live: Det liksom= Sigurd: [Litt sånn hakkete Live: =det er norsk liksom, men ikke på noen sånn norsk dialekt liksom. Det er litt sånn= Kristian: [Blanding Live :=Ja, som kom, Sigurd: [Norsk og norsk My: ((latter))

«Manden tiltalte Hanssen paa gebrokkent Norsk og sagde: "God Dag, mein Erre, god Dag. Er Di færdig mit Deres's Affaires?». Fra Meltzer-teksten Grundset Marked, i Smaabilleder af Folkelivet : skizzer (1874) Lang tradisjon for gebrokken. Si litt om ordet og forestillingen.

Påvirkning på majoritetsnorsken? Ordforråd ord med tilknytning til innvandrerkulturer kebab, salsa, chador, rahmadan … allmennord lø (stygg), spa (pen), avor (stikk, gå din vei), kæbe (jente), baosj (politi), wallah (jeg sverger ved Allah) … Uttale ? Grammatikk Pragmatikk Ja, på ett felt skjer det åpenbart en påvirkning: lånord fra innvandrerspråk ikke bare i ungdomsspråket, men også i allmennspråket. Gjelder f.eks. ord for matretter: kebab og salsa, klær: sjador, religion: id, rahmadan. Muligens også uttale og grammatikk – skjønt dette er ikke fastslått med sikkerhet. Sammenfall av skj og kj: kjøre > skjøre, kirke > skirke. Muligens et kontaktlingvistisk fenomen. Ellers er det grunn til å rette oppmerksomheten mot pragmatikken – altså språkbrukskonvensjoner, samtalestil, høflighetsmarkeringer osv.

Holdninger til aksentpreget norsk? Flere antar at nordmenn vil vise større toleranse overfor norsk med utenlandsk aksent enn tilfellet er med holdninger til aksentpreget tale i andre land. Den allmenn aksepten av dialekter skulle berede grunnen for større romslighet overfor innvandrervarieteter. Så langt vet vi ikke noe sikkert om dette. Forskning på gang.

17. mai 1999 i Oslo En sentral begivenhet i norsk innvandringshistorie. Kanskje også i norsk språkhistorie.

Skilt utenfor innvandrerforretning: Men uansett holdning til innvandrerne talte norsk: Slik som dette ler vi av.

Oslo 19,4 % Aust-Agder 4,7 % Akershus 7,4 % Hordaland 4,6 % Buskerud 7,1 % Sør-Trøndelag 4,3 % Vest-Agder 6,4 % Troms 3,7 % Østfold 6,1 % Hedmark Rogaland 6,0 % Oppland 3,5 % Finnmark 5,3 % Sogn og Fjordane 3,4 % Vestfold 5,2 % Møre og Romsdal 3,1 % Telemark 4,9 % Nordland 2,7 % Nord-Trøndelag 2,2 % Innvandrerbefolkningen i % etter fylke, SSB 2002