Kapittel 7. Norge i middelalderen BOKMÅL Kapittel 7. Norge i middelalderen Elevene skal kunne – gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater Påbygging

Norgesveldet på 1200-tallet omfattet: – Det norske fastlandet (inkludert Båhuslen) – Island – Orknøyene – Shetland – Færøyene – Hebridene (Suderøyene) – Isle of Man   Kongemakten styrket sin makt over samenes områder i nord gjennom skattlegging og bygging av militære utposter. Påbygging

Levekårene til bøndene   – Færre enn 30 % eide sin egen jord rundt 1300. – Kirken, kongemakten og adelen eide det meste. – Folk som ryddet nytt land i allmenningen, ble leilendinger. Påbygging

Byer og byfolk – Byene avløste markedsplassene.   – Byer som oppsto på 1000-tallet: Borg (Sarpsborg)   Oslo   Tønsberg   Bergen   Nidaros (Trondheim) Påbygging

Byer og byfolk – Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast). – Administrative sentra.   – Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: - «Husfaste menn» som eide egne bygårder - Håndverkere, skippere - Flertallet var arbeidere og småkårsfolk Påbygging

Kongemakten Lov og rett:   – Kongemakten tok gradvis over dommernes rolle. – Iverksatte dommene og krevde inn bøter. – Overtok etter hvert retten til å lage lover. – Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 og Byloven av 1276. Påbygging

– Leidangen ble omgjort til en skatt i fredstid. Forsvaret: – Leidangen ble omgjort til en skatt i fredstid.   – Hirden, kongens elitesoldater, ble til en slags adel. Påbygging

Kirken som statsmakt – Kirken samarbeidet med kongen i rikssamlingen.   – Økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer. – Ledet av erkebiskopen i Nidaros. – Ca. 2000 «ansatte» (prester, nonner og munker). – Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk. Påbygging

Hva slags stat?  – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen.   – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen. Påbygging

Svartedauden – Spredt via lopper som levde på rotter.   – Blåsvarte byller - «svartedauden». – Lungepest. Påbygging

Folketapet – Vanskelig å anslå nøyaktig, men det var stort, opptil 2/3.   – Virkninger  - for bøndene (ledig jord)  - for adel og kirke (mistet makt) - for staten (fattigere) Påbygging

Økt utenlandsk innflytelse – Innvandret adel fra Sverige og Danmark   – Hanseatene - tysk handelsforbund: Hansa-forbundet - eget tysk samfunn i Bergen Påbygging

Inn i unionene – Med Sverige: Svenskekongen Magnus Eriksson arvet den norske tronen etter Håkon 5. Magnusson.   – Med Danmark: Håkon 6. Magnusson fikk Norge etter faren selv om han bare var nest eldst, og hans sønn Olav arvet Norge og ble valgt til konge i Danmark.  – Etter en kort periode under Margrete ble Erik av Pommern valgt til konge i alle de tre rikene: Kalmarunionen. – Norge var den svake parten. Påbygging

Krisen i 1536–1537 – Reformasjonen – Borgerkrig i Danmark   – Borgerkrig i Danmark – Olav Engelbrektssons opprør i Norge - Det norske riksrådet ble oppløst etter dette oppgjøret - Kristian 3. seiret Påbygging