Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form BOKMÅL Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form Elevene skal kunne   – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen

Industrialiseringen sprer seg - Fra 1830-årene spredte fabrikkindustrien seg fra Storbritannia til Belgia, Frankrike og Tyskland.

Faktorer bak industrispredningen - Kull og jern.   - Forbedringer i jordbruksproduksjonen. - Forleggersystemet. - Økt folketall og dermed mer tilgjengelig arbeidskraft. - Markeder med økende etterspørsel etter billige varer.

Forutsetninger for industrispredningen - Liberalisering av verdenshandelen.   - Navigasjonsakten. - Eksport av maskiner og fagfolk fra England. - Staten hjalp til med å reise kapital. - Banker og aksjeselskaper.

Den andre industrielle revolusjonen Kjennetegn:   - Ny teknologi. Kjemisk industri. - Nye energikilder som olje og elektrisitet. - Tett samarbeid mellom vitenskap og industri. - Nye smelteteknikker førte til at det ble lønnsomt å omdanne råjern til stål.

Den andre industrielle revolusjonen Konsekvenser:   - Økt produksjon og nye vareslag. - Utbygging av jernbanenettet. - Den moderne dampskipsflåten. - Industrialiseringen sprer seg til nye land.

USA blir en økonomisk stormakt Årsaker: - Nordstatenes seier i borgerkrigen i 1865 førte til at det politiske livet ble dominert av miljøer som representerte storkapitalen og industriinteressene.   - Tollmurer som vern mot utenlandsk konkurranse. - Enorme naturressurser. - Et hjemmemarked som vokste raskt på grunn av stor innvandring.

USA blir en økonomisk stormakt Årsaker:   - Innvandringen sikret billig arbeidskraft.  - Et mekanisert jordbruk med høy produktivitet.

Europas utkant blir modernisert Viktige faktorer:   - Det mest moderne produksjonsutstyret kunne tas i bruk. - Kapital og eksperter ble importert fra utlandet. - Statsmakten ble brukt til å drive fram utviklingen.

Japan blir en moderne militær- og industrimakt Viktige faktorer:   - Utdanningsnivået var blant de høyeste i verden. - Livlig handel og store byer. - Jordbruksproduksjonen ble fordoblet mellom 1600 og 1850, mens befolkningen bare økte med 50 %. - Møtet med Vesten: Import av kunnskap og teknologi. - Modernisering på egne premisser.

Folkevandringstid I perioden fra 1840 til 1914 reiste mer enn 50 millioner europeere til oversjøiske land.   Hvorfor? «Push-faktorer»: befolkningsvekst   fattigdom   jakt på nytt levebrød   forfølgelse i hjemlandet

Folkevandringstid «Pull-faktorer»:   På den andre siden av havene fantes det ressurser som Europa manglet:  ubrukte, endeløse gresstepper og svære skogområder   rike forekomster av kull og jern    Amerika var mulighetenes land

Folkevandringstid Forhold som gjorde utvandring mulig (forutsetninger):   - Forbud mot utvandring ble fjernet i mange land. - Dampskip og jernbane økte tilbudet på billig og rask transport. - Urbanisering: På 1800-tallet begynte tyngdepunktet i Europas befolkning å flytte på seg fra bygd til by. I 1914 var 80 % av den britiske befolkningen urban.

De tidlige industribyene - Preget av fattigkvarterene.   Viktige forandringer: - Det ble installert rør som ledet rent vann inn til byene og kloakk ut igjen. - Ved overgangen til 1900-tallet sørget kommunale myndigheter for sanitæranlegg og søppeltømming, bygnings- og helseinspeksjon, skoler og parker, politi og brannvesen.