Kapittel 20: En todelt verden BOKMÅL Kapittel 20: En todelt verden Elevene skal kunne   – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn – undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver – finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet sdfsdgsdgsdgfsdgf

Den kalde krigen i Europa Hva var den kalde krigen?   – En konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – En ideologisk konflikt mellom to verdensoppfatninger. - En konfrontasjon om ordningen av Europa.

Særtrekk ved den kalde krigen – Den kalde krigen skiller seg ut fra andre perioder med et spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpnet sammenstøt mellom disse maktene.   – Internasjonal politikk ble dominert av bare to makter. – Den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang.

Øst-Europa blir kommunistisk Etter andre verdenskrig innførte Moskva det sovjetiske systemet i de østeuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker:   – 1945 - Jugoslavia (Tito) – 1946 - Bulgaria og Romania – 1947 - Ungarn og Polen – 1948 - Tsjekkoslovakia

Sovjetunionens mål med Øst-Europa-politikken – Politisk og ideologisk ensretting.   – Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. – Økonomisk gevinst.

USAs mål: Oppdemning (containment) mot kommunismen - I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, både med militære og økonomiske midler, kom til å bli en rettesnor for amerikansk politikk i årene etter andre verdenskrig.

Oppdemning (containment) Truman-doktrinen 12.3.1947. Løfte om amerikansk støtte til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømme».

Oppdemning (containment) - Marshallhjelpen juni 1947. Det ble sagt at hjelpen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men «bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos».   - Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa fra kommunismen.

Et todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai 1949. Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delingen av Tyskland ble framskyndet.   – Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai 1949. Bonn ble hovedstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble proklamert 7. oktober 1949.

Et todelt Europa – 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet.   – I 1955 dannet Sovjetunionen og øststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO.

Ulike veivalg i Norden – Danmark, Island og Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen. Alle tre landene deltok i Marshallplanen, og de gikk inn i NATO i 1949.   – Finland la vekt på et nært utenrikspolitisk samarbeid med Sovjetunionen, og de to regjeringene undertegnet en omfattende «vennskaps- og bistandspakt». – Sverige sa nei til NATO, men ble med i Marshallplanen. Landet holdt fast ved sin posisjon som en nøytral og alliansefri stat.

Gylne tider i Vesten – I de første 30 etterkrigsårene utviklet landene i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk.   – Til grunn for utviklingen av forbrukersamfunnet lå en økonomisk vekst uten historisk sidestykke.

Gylne tider i Vesten Årsakene til den kraftige veksten:   – Marshallhjelpen. – Handelen liberalisert. – Åpnere klima i økonomien gjorde det lettere å investere i andre land, lettere å overføre penger mellom land og lettere å reise mellom land.

Gylne tider i Vesten Årsakene til den kraftige veksten   – Rikelig tilgang på billig energi i form av olje. – Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanerne hadde utviklet i 1930-årene og under andre verdenskrig. – Det politiske livet var preget av stabilitet.

Gylne tider i Vesten – Statsmakten spilte en sentral rolle i økonomien.   – Reformer innen undervisning og utdanning. – Store markedsområder som EFTA og EU ble etablert.

Økonomisk samarbeid i Vest-Europa - I 1957 undertegnet seks vesteuropeiske stater Romatraktaten, som la grunnen for et europeisk atomenergiorgan (Euratom) og for et nytt felles marked (EEC).

Økonomisk samarbeid i Vest-Europa Årsaker – Andre verdenskrig hadde svekket tiltroen til at de europeiske nasjonalstatene var i stand til å ivareta borgernes interesser.   – Gjennom Marshallhjelpen og NATO la USA press på europeerne for å få dem til å samarbeide. – Schumanplanen: Etableringen av et europeisk kull- og stålfellesskap. – Ønsket om varig fred: Gamle fiender skulle bindes sammen i politisk og økonomisk samarbeid i et forent Vest-Europa.

Koreakrigen – Et tidligere halvhjertet USA-engasjement i området ble erstattet av massivt militært nærvær.   – Koreakrigen ble modellen for «den begrensede krig». – Det ble sagt at det kollektive sikkerhetsprinsippet (FN) var blitt forsvart.

Koreakrigen og global konflikt –Den kalde krigen utviklet seg til en global konflikt.   – USA bygde opp en mur av baser og allianser rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprustning.

Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe.   – 1952: USA svarte med å detonere en hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjeldelse».

Våpenkappløpet – 1957: Sovjetunionen sendte romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda.   – 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som kretset rundt jorda i et romfartøy. – 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det første mennesket som satte foten på månens overflate.

Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen?   – Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. – Knappe inn på USAs forsprang. – Muligheter for gevinster i Europa − fjerne amerikanske raketter i Tyrkia.

Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen?   – Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for å holde stillingen i partiet. – Sovjetisk trang til å bli betraktet som likeverdig med USA.

Cubakrisen Resultater av krisen   – Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til en katastrofe for menneskeheten. – Den kalde krigen var også kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. – Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomvåpen til nye land og om rustningskontroll.

Slutten på den kalde krigen Ulike forklaringer   – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen («triumfalismen»). – Avskrekkings- og oppdemningspolitikken som var blitt ført av USAs presidenter fra Truman til Reagan. – De grunnleggende forandringene som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov.

Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall:   – Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram.