1 NOIS-3 i Helse Nord erfaringer og første resultater Hege Line Løwer NB! Alle data per 28.april 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

E-læring i smittevern/infeksjonsforebygging
Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt
”En pille for alt som er ille”
Samhandlingsreformen
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Norsk sykepleierforbund Bodø
Prosjektstatus. Fremdrift til nå  Forrige brukerforum la vi frem følgende plan:  15 mars – Fase 1 – alle hovedmoduler  15 april- Fase 2 med Aktiviteter.
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Henvisninger Kari Jussie Lønning.
Høreapparatformidlingen – lokalt
Elektronisk meldingsutveksling Hvordan sikre drift og organisere meldingsovervåkningen FUNNKe Sandnessjøen Guri Selnes, rådgiver Helse- og Omsorg.
Orientering om utfordringer i legevaktsamarbeidet Situasjonen rundt legevaktsituasjonen har endret seg siden evalueringen fra 6K og Agenda K ble gjort.
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A – noen erfaringer
NASJONAL GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET – slik kvalitetssikrer vi tjenestene. Steinkjer 1.mars 2013.
The Postmans Problem. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har fått i oppdrag å vedlikeholde veiene i landsdelen. Dette er et eksempel på den klassiske.
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
NOIS vanskelige variabler og andre utfordringer
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
NOIS-POSI – hva skjer fremover?
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
”Tremånederskontroll” UNN, 27. og 28. sept Viktig problemstilling - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
NOIS: bakgrunn, kvalitetssikring og bruk av data
NOIS 1-5 Nordlandassykehuset HF. Hva er gjort ved NLSH NOIS 1 (2005) og 2 (2006) fritak for registreringen i påvente av datasystem for Helse-Nord RHF.
TELEDIALYSE Telemedisin og hemodialyse
Behandlingshjelpemidler - opplæring
FUNNKe Meldingsutveksling PLO - HF ved Lars-Andreas Wikbo Svolvær– 15. mai 2012.
Elektronisk utveksling av helseopplysninger Status i FUNNKe-prosjektet Nettverkskonferanse Fauske 7. mai 2014 Gerd Ersdal, prosjektleder.
Elektronisk utveksling av helseopplysninger Drift og meldingsovervåking Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord
Hvordan sikrer vi drift og hvordan organiserer vi meldingsovervåking?
Utveksling av elektroniske helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Er dagkirurgi et trygt behandlingstilbud til brystkreftpasienter
GIS  BIM Koordinatsystemer og georeferering
PRINTER NORGE AS -Tillegg pris per kopi driftsavtale color, mono og multifunksjonsskrivere.
Hvordan kan foreldre bruke de vangligste funksjonene i Itslearning.com
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
Håndtering av avviksmeldinger
100 lure ord å lære.
NOIS Datakvalitet og kontroll
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
NOIS-2 Resultater Hege Line Løwer Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Sentral vs. desentral økonomifunksjon
Incidensregistrering i Midt-Norge St.Olavs Hospital HF
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Anja Ramberg Sæther (rådgiver) Avdeling for infeksjonsovervåking
Hege Line Løwer NOIS-data Hvordan ser kvaliteten ut etter 3 års drift?
GODT NOK? Hvordan vi jobber med datakvalitet i NOIS Hege Line Løwer seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking.
Hvordan klassifiseres renhetsgrad av operasjonssåret ved sectio?
NOIS og prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehjem
Appendektomi i NOIS Resultater fra NOIS-1 -2 og -3 Tone Bruun.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Presentasjon for FSU inn/ut
Trygg kirurgi – særlig vekt på forebyggelse av postoperative sårinfeksjoner Stig Harthug leder av fagrådet og kvalitetssjef/professor Haukeland universitetssykehus.
Tiltakspakken for Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner Tiltakspakken på innsatsområdet Trygg kirurgi og POSI skal bidra til å sikre rett praksis.
NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1.
KOSTRA arbeidsgruppe IPLOS
Utskrift av presentasjonen:

1 NOIS-3 i Helse Nord erfaringer og første resultater Hege Line Løwer NB! Alle data per 28.april 2008

2 Hvordan har det gått? Ting som gikk bra –Alle sykehus i Helse Nord har deltatt i NOIS-3 (mangler ett, men det kommer) –Alle sykehus i Helse Nord har levert flotte data med svært få logiske feil –De foreløpige resultatene er på linje med det vi har funnet i resten av landet i NOIS-1 og 2 Mulige problemområder –Usikkerhet om datasystemene plukker riktig informasjon eller ”mister” pasienter –Mistanke om systematiske feil rundt siste oppfølgingsdato og ukjent infeksjonsstatus –Bruk av ukjent vs ingen infeksjon (også på høstested)

3 Kvalitetssikring

4 Hva gjøres for å løse problemene? Det blir sjelden perfekt første gang! –Siste oppfølgingsdato/infeksjonstype var også problematisk for mange andre første gang –Viktig med manuelle sjekker/systemer for å fange opp systematiske feil (”teft”) –Viktig med bruk av data mot kirurgiske avdelinger for å motivere til korrekt koding (feil inn → feil ut) Gjennom analyse oppdager man ofte systematiske feil

5 Eksempler på bruk av oppfølgingsdato UK, IA og IN Hvis pasienten fortsatt er inneliggende ved 30-dagers oppfølgingen: –Utskrivingsdato: blank –InfeksjonstypeUT: IA –Infeksjonstype30: IN eller en av infeksjonstypene Hvis pasienten har fått den mest alvorlige infeksjonstypen (OS) før utskrivelse: –InfeksjonstypeUT: OS –Infeksjonstype30: IA –Oppfølgingsdato: lik utskrivingsdato –Ikke nødvendig å sende oppfølgingsbrev

6 Eksempler på bruk av oppfølgingsdato UK, IA og IN (forts) Hvis pasienten dør før utskrivelse: –Utskrivingsdato: blank (eller dødsdato) –Morsdato: dødsdato –InfekjsonstypeUT kodes normalt Hvis pasienten dør etter utskrivelse men før 30- dagers oppfølging –Infeksjonsdato30: IA –Siste oppfølgingsdato = dødsdato (hvis infeksjonsstatus er kjent) –Morsdato: dødsdato

7 Andre vanlige spørsmål Hvis pasienten har infeksjon ved utskrivelse og også melder om samme infeksjon ved 30 dagers oppfølging, skal den da føres 2 ganger (både UT og 30)? –Det viktige her er når infeksjonen oppsto og om det er den samme infeksjonen. –Dersom det her er snakk om samme infeksjon uten eskalering til noe mer alvorlig, skal infeksjonen bare føres en gang (men det er ingen krise om den føres begge steder, da vårt system vil gå igjennom dette og plukke den relevante informasjonen). –Dersom infeksjonen har blitt mer alvorlig etter utskrivelse er det viktig at den føres begge steder, med hver sin dato.

8 Hva er overvåket hvor? Forbehold om foreløpige data for NOIS-3 (ikke kvalitetssikret) NOIS-3 Helse NordBypass Keiser- snittHofte Append- ektomi Total Helgelandssykehuset Rana 9 9 Helgelandssykehuset Sandnessjøen 6 6 Helse Finnmark Hammerfest 35 Nordlandssykehuset Bodø/Lofoten Nordlandssykehuset Vesterålen UNN Narvik 7 7 UNN Tromsø40 38 Total

9 Infeksjoner før og etter utskriving Forbehold om foreløpige data for NOIS-3 (ikke kvalitetssikret) NOIS-3 Helse Nord Antall opererte Antall infeksjoner etter 30 dagers oppfølging Hvorav før utskrivelse Insidens- andel (av alle inngrep) Insidens- andel hele landet NOIS-2 Bypass40307,5 %4,4 % Keisersnitt55111,8 %9,1 % Hofte35205,7 %4,4 % Appendektomi22104,5 %6,1 % Kolesystektomi- 8,7 %

10 Infeksjoner før og etter utskrivelse

11 Bypass - høstested Bypass Antall opererte Antall infeksjoner etter 30 dagers oppfølging (sternum) Hvorav før utskriv- else Insidens- andel (av alle inngrep) Antall infeksjoner inkludert høstested Insidens- andel inkl høstested UNN Tromsø NOIS ,5 %820 % Hele landet NOIS ,4 %6610,8 % Forbehold om foreløpige data for NOIS-3 (ikke kvalitetssikret)

12 30-dager oppfølging Kriterier for ”fullstendig oppfulgt”: –Oppfølgingsdato >= 25 dager (5 dagers ”slingringsmonn”) –Mest alvorlige infeksjon før 30 dager –Død før 30 dager Fullstendig oppfulgt Helse Nord NOIS-3 Hele landet NOIS-2 Bypass92 %93 % Keisersnitt87 %91 % Hofte100 %96 % Appendektomi96 %78 % Kolecystektomi % Totalt93 %92 % Forbehold om foreløpige data for NOIS-3 (ikke kvalitetssikret)

13 Bruk av data Bruk av data tilbake til kirurgiske avdelinger og ledelsen –Bedrer datakvalitet –Synliggjør smittevernarbeidet –Påvirker til endret atferd Periodisk eller fortløpende tilbakemelding? –Fordeler og ulemper ved begge: Periodisk tilbakemelding: større datamengder gjør resultatene sikrere, men avstand i tid minsker eierskap Fortløpende tilbakemelding: mindre datamengder kan gi ”rare” utslag, men nærhet i tid gi eierskap og handling Gjennomgang av pasienter med infeksjon ”siden sist”

14 Hva skjer på FHI? PIAH (prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner) –”prevalens” bytter navn og forbedres, i tillegg vil det bli en ny frivillig modul for antibiotikaovervåking (både sykehus og sykehjem) NOIS-sykehjem –gir sykehjemmene mulighet til en NOIS-lignende insidensovervåking av infeksjoner og antibiotikabruk MRSA-veileder –”tiltakskapitler” forventes ferdigstilt før sommeren, og resten i løpet av høsten Smittevernhåndboken –revideres og utvides - vil omfatte nye temakapitler om bl.a. standard hygienetiltak og råd om infeksjoner i barnhager (høsten)