Bærekraftig utvikling Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Foredraget er laget med basis i arbeid våren 2006 med undervisningsopplegg i bærkraftig utvikling i et samarbeidsprosjekt mellom Naturfagsenteret og WWF.

Bærekraftig utvikling Hva ligger i begrepet? Hovedelementer Sosial rettferdighet Forskjellig utvikling i ulike deler av verden Økonomi Bærekraftig resursbruk Miljøvern og økonomisk vekst Internasjonalt arbeid

Bærekraftig utvikling Brundtlandrapporten: ”utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilarer: Naturmiljø Sosiale forhold Økonomi 1987 – begrepet satt på den internasjonale politiske dagsorden i rapporten Vår felles framtid . Vis rapporten Rapporten skulle danne grunnlag for internasjonalt samarbeid om globale miljø- og utviklingsproblemer. FN nedsatt en kommisjon bestående av 21 medlemmer både fra utviklingsland og industriland. Kommisjonen som skrev rapporten, fremhever en tro på at mennesker kan bygge en mer rettferdig framtid, innenfor naturens bæreevne. Naturmiljø - Bærekraftig utvikling slik vi bør se det i dag, strekker seg langt utover det å oppnå et å oppnå bærekraft bare med hensyn på miljø. Bruntlandkommisjonen har målsetning om større solidaritet for å dekke menneskelige behov både innen- og mellom generasjoner, dette betegnes som ”sosial rettferdighet” (VFF:42). Sosiale forhold - I Bruntland-rapporten fikk uttrykket et bredere innhold som innebar langt mer politikk. Det skulle fokuseres på å få til mer demokrati og medvirkning, samt fordeling og individuelle muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn ble en viktig del av begrepet. Økonomi – Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig. Internasjonal økonomi er verken rettferdig eller økologisk bærekraftig. Bare på urettferdige handelsavtaler taper U-landene 2 mrd. Dollar daglig. Mange u-land er råvareleverandører til i-landene, noe u-landene taper store penger på.

FN-toppmøter for bærekraftig utvikling Stocholm 1972 FNs konferanse om det menneskelige miljø Rio de Janeiro i 1992 Agenda 21, Biodiversitetskonvensjonen, Klimakonvensjonen FN kommisjonen for bærekraftig utvikling (UNCSD) Johannesburg 2002 Politisk erklæring og kortfattet iverksettingsplan Stocholm 1972 - hovedsakelig "miljøvern" sto på dagsorden. Bakgrunnen var en økende erkjennelse fra industrilandene, kombinert med økt engasjement og oppmerksomhet fra opinionen i disse landene, om at den raske økonomiske utviklingen på 1950-60 tallet hadde medført et stort press og påfølgende skade på natur og miljø. Utviklingslandene på sin side var lite interessert i de rike industrilandenes miljøproblemer. Deres hovedanliggende var å bekjempe den raskt voksende fattigdommen ved å særlig rette søkelyset mot manglende overføring av ny teknologi og kapital fra de rike industrilandene. Dette bildet, industrilandenes krav om miljøvern og de fattige landenes krav om utvikling, har siden vært betegnende for den "polarisering" som har preget forhandlingene mellom den rike og den fattige del av verden. Rio de Janeiro i 1992 Rio-konferansens (1992) omfattende handlingsplan for det 21. århundret, og har fått tilslutning fra 178 land. Agenda 21 identifiserer de ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre i nord som den vesentligste årsaken til ødeleggelsen av det globale miljøet. Agendaens kapittel 4 framhever nødvendigheten av å utvikle en ny forståelse av tradisjonelle begreper som "rikdom" og "velferd". Agendaen oppfordrer til at det utvikles indikatorer som innberegner bærekraft i målene for landenes økonomiske tilstand, og at endring av forbruksmønstre gis høy prioritering. Agenda 21 legger sterk vekt på demokratisk styring og folkelig engasjement. Agenda 21 ble aldri det krafttaket for bærekraftig utvikling som det var ment å bli. CBD - De tre overordnede målsettingene i CBD er bevaring av biologisk mangfold bærekraftig bruk av dets komponenter rettferdig fordeling av godene som følger med utnyttelsen av genressurser. Klimakonvensjonen - Landene bør beskytte verdens klimasystem til fordel for nåværende og kommende generasjoner. I konvensjonen understrekes det at de industrialiserte landene har et særskilt ansvar, de må gå foran og redusere sine utslipp av klimagasser. FN – konvensjonen for bærekraftig utvikling Ansvar for å overvåke landenes forpliktelser fra Rio. Konvensjonen ble lagt under FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), med et særskilt ansvar for å utarbeide rapporter om landenes innsats og andre internasjonale institusjoners arbeid med bærekraftig utvikling. Johannesburg 2002 - fokus rettes mot fattigdom, utvikling og miljø. I tillegg var intensjonen å gjenskape global forpliktelse til bærekraftig utvikling og nødvendigheten av å revidere landenes innsats på området. Resultatet ble en politisk erklæring og en kortfattet og fokusert iverksettingsplan

Sosial rettferdighet Menneskelige og sosiale behov viktige i definisjonen av bærekraftig utvikling I tillegg en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og på tvers av landegrenser og generasjoner. I dag lever 1,2 mrd mennesker under FNs fattigdomsgrense. Hver dag dør 50.000 mennesker av fattigdomsrelaterte årsaker (WHO). Sosial rettferdighet skal gjelde både innen og mellom generasjoner. Brundtlandrapporten beskriver sosial rettferdighet innen generasjoner på følgende måte: ”En bærekraftig utvikling forutsetter (…) at samfunnene dekker menneskelige behov både ved å øke produktiviteten og ved å sikre alle like muligheter”. Sosial rettferdighet mellom generasjoner innebærer like valgmuligheter for kommende generasjoner når det gjelder bruk av biologisk mangfold, bruk av ikke-fornybare energikilder og andre naturressurser, økonomiske muligheter med mer. 1/5 av jordens befolkning deler 2% verdens inntekter 1/5 av jordens befolkning deler 74% av verdens inntekter

Fattigdom Fattigdom er den største kilde til menneskelig lidelse Dan Banik Ingen fattigdomsreduksjon siden 1987 Thomas Pogge FN s tusenårsmål 1 Utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2015 Hvert år dør flere mennesker av fattigdom enn på grunn av krig konflikter, ulykker og vold til sammen. Den kjente filosofen Thomas Pogge hevder at det ikke har vært reduksjon av fattigdom siden 1987, selv om andelen fattige i verden har gått ned. Halvere andelen av mennesker som lever på mindre enn 1 dollar om dagen Halvere andelen mennesker som lider av kronisk sult. Vis UNDP fattigdom

Skolebarn fra Rasjastan India. Dyrking av grønsaker i slummen i New Dehli Et eksempel mennesker som er ganske rike og ganske fattige. Øverst laporia Rasjastan Nederst New Dehli

Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig Ingen rettferdighet i internasjonal økonomi Problemer for u-landene Styrket behov for inntjening i u-land, fører ofte til miljøødeleggelser og svekkede økosystemer U-landene har i mange år etterlyst mer rettferdighet i internasjonal økonomi. Mange u-land har alvorlige problemer med sin økonomi på grunn av Eksport av naturresurser Urettferdige handelsavtaler Økt gjeld Stagnasjon i bistand fra i-land (I-landene skal gi 0,7 prosent i sitt BNP årlig, svært få har klart å nå denne målsetningen Handel med tropisk tømmer. Avskoging i tropene. Tap av levebrød for mennesker som lever direkte av skogen. 900 millioner mennesker er direkte avhengige av intakte økosystemer og det naturen gir. Disse vil få ytterligere forverrede levekår hvis vi ødelegger deres leveoområder

Hvordan redusere global fattigdom? I-landene har et ansvar ovenfor u-landene som går ut på å gi: Økonomisk bistand Faglig bistand Bedre handelsbetingelser Økt gjeldsslette Likeverdige økonomiske samarbeidsforhold Uten en rimelig kapital- og kunnskapstilførsel er det få utsikter til bedring i levestandard for mange av de fattigste landene. Ifølge Brundtlandrapporten er det to ting som må oppfylles for å få en rettferdig økonomisk fordeling mellom fattige og rike land: De økosystemer som den globale økonomien er avhengig av, må vernes De økonomiske partene må bli overbevist om at grunnlaget for økonomisk samarbeid er rettferdig

Større økonomiske forskjeller mellom land Øker gapet mellom rike og fattige land? Svaret er både ja og nei og det kommer an på hvordan man ser det (Per Botolf Maurseth, DU 2006). Mange mener at svaret er ja!! Eks. I 1900 tjente de rikeste landene i verden omkring 8 ganger så mye som de fattigste landene. I 1989 tjente de rike landene 59 ganger så mye som de fattigste landene. Sikkert er det at dagens økonomiske forbindelser mellom fattige og rike land er ikke bærekraftig. På tross av forsøk for å få til en mer rettferdig verdensøkonomi øker gapet mellom fattige og rike land. I 1900 tjente de rikeste landene i verden omkring 8 ganger så mye som de fattigste landene. I 1989 tjente de rike landene 59 ganger så mye som de fattigste landene. Tall for Norge viste at vi tjente 20 milliarder kr mer på oljen enn forventet bare i første kvartal av 2006. Det er forventet at OECD landene vil ha en årlig økonomisk vekst på rundt 3 % de nærmeste årene. Til sammenligning har veksten i mange afrikanske land vært negativ i flere år. India og Kina vekst på rundt 10% Dette viser at dagens økonomiske forbindelser mellom fattige og rike land ikke er forenelig med en bærekraftig utvikling.

Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden Globalt har man oppnådd framskritt som økt gjennomsnittlig levealder i utviklingsland. økt lese- og skrivekyndighet. sosialt orienterte fremskritt når det gjelder utvikling som har gitt klare fordeler til befolkningen. På den andre siden har spesielt Afrika hatt en økning i væpnede konflikter og kollaps i statlig administrasjon. Mange land og befolkningsgrupper opplever det som har blitt kalt ”den globale tredelte humane krise” av dyp fattigdom, sosial oppløsning og miljøødeleggelse.

Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden Kraftige forbedringer i økonomien i vestlige land Utslipp fra industrien er på vei ned I Norge er tendensene innen miljø positive på mange felt I de aller fleste vestlige land har økonomien blitt kraftig forbedret de siste tiårene. På miljøsiden er trolig de samlede utslippene fra industrien på vei ned, selv om dataene på dette er usikre. For eksempel har utslipp av støvpartikler fra tysk stålindustri blitt mindre. Et annet eksempel er svensk cellulose og papirindustri, som har redusert flere typer forurensning med 90 % på de siste 60 årene. På samme tid har andre typer utslipp økt kraftig, for eksempel utslipp av drivhusgasser. I Norge er det mange områder innen miljø hvor tendensene er positive: Utslippene av ozonødeleggende stoffer er betydelig redusert og Norge ligger godt an når det gjelder oppfølgingen av sine utslippsforpliktelser. Forurensning til luft av svovel- og nitrogenoksider er betydelig redusert. Fiskebestander er gjenoppbygd etter tidlige tiders overfiske, med silda som et godt eksempel. Stadig større andel av avfall går til gjenvinning eller energiutnytting.   Utslipp av enkelte av de farligste avfallstoffene fra industrien er redusert. Utslipp av fosfor og nitrogen til vann er redusert med hhv. 30 % og 50 % de siste 15 årene. Mange nye nasjonalparker er opprettet og det vernede arealet i Norge er på 12,5 % av landarealet. Målet i nasjonalparkplanen er på 13 %.

Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden Industrilandene er i stor grad med på å forsterke miljø- og utviklingsproblemer i utviklingslandene blant annet gjennom Flytting av forurensende industri Urettferdige handelsavtaler Det er rikdom som er hovedårsaken til globale miljøproblemer og helseskader forårsaket av et forurenset miljø – ikke fattigdom! Både gjennom flytting av forurensende industri til land i sør og urettferdige handelsavtaler, er industrilandene i stor grad med på å forsterke miljø- og utviklingsproblemer i utviklingslandene. Utviklingslandene daglig 2 milliarder dollar på grunn av urettferdige handelsavtaler med de industrialiserte landene, noe som bidrar sterkt til økte forskjeller i utviklingen mellom rike og fattige land.

Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? Er det slik at enten miljøvern eller økonomisk vekst må ofres på bekostning av hverandre? Eller er det mulig å finne et alternativ der samspillet mellom økonomisk vekst og miljøvern kan gå hånd i hånd, og til og med gi fordeler til både fattige og rike land? Begrepet ”utvikling” er i første rekke knyttet til å dekke menneskelige behov, mens kravet om ”miljømessig bærekraft” kan representere en begrensning på målsetningen om utvikling. ….dette betyr at….. En bærekraftig utvikling må nødvendigvis inneholde en rekke vanskelige kompromisser, ikke bare mellom natur og mennesker, men også mellom nålevende- og fremtidige generasjoner, samt kompromisser mellom fattig og rik. Når det gjelder konflikten mellom hensynet til miljø og hensynet til utvikling, kan vi i lys av dette stille spørsmål om…….

Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? Økt økonomisk vekst kan føre til mer forurensning for fattige land. Økt mengde ressurser vil bli brukt og mengden avfall øker. Forurensende industrialiseringsprosess. Situasjon hvor krav til miljø må senkes på bekostning av økonomisk vekst Fattige land har en legitim rett til å øke sin velstand Teknologioverføring fra i-land For mange fattige land kan overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrialisert samfunn medføre mer forurensning, fordi økonomisk vekst øker mengden ressurser som blir brukt, samtidig som mengden avfall øker. I tillegg vil det innebære økt forbruk av materielle goder og økt bearbeiding av råvarer. Dermed er det stor sannsynlighet for at de vil bli brakt inn i en forurensende industrialiseringsprosess med større utnyttelse av naturressursene. I mange utviklingsland kan vi få en situasjon der krav til miljøvern må senkes på bekostning av økonomisk vekst. Samtidig kan vi ikke hindre de fattige landene i industrialisering. Den rike delen av verden har selv vært igjennom en forurensende industrialiseringsprosess, på lik linje har utviklingsland en legitim rett til å øke sin velstand. Et alternativ kan være overføring av ”ren” og effektiv teknologi fra industrialiserte land, selv om dette til nå har vist seg å være vanskelig. Det er viktig at rike land bistår fattige land med å ta i bruk den beste teknologien slik at miljømessige og sosial konsekvenser av utviklingen blir minst mulig.

Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? Ofte tar tekniske forbedringer (renere teknologi) ikke høyden for økningen i forbruk i vestlige land. For eksempel oppveier ikke tekniske forbedringer på biler for å minske utslipp, en økt størrelse på den gjennomsnittlige bilen og en økt vekst i bilbruken. Erfaringene i OECD-landene viser at tekniske forbedringer (renere teknologi) ikke tar høyden for økningen i forbruk i vestlige land. En stadig økende etterspørsel etter lys, varme, avkjøling og de mange andre goder som er avhengig av energi betyr at den samlede energibruken i OECD land har økt med 27%fra 1980 og fram til i dag. Et av mange eksempler på dette er at tekniske forbedringer på biler for å minske utslipp ikke oppveier en økt størrelse på den gjennomsnittlige bilen og en økt vekst i bilbruken. Også når det gjelder CO2 kan vi i dag ikke belaste utviklingslandene for deres bidrag. Mange frykter økt fart i global oppvarming når land som Kina og India raskt øker sin velstand og energiforbruk. Kina bidrar til rundt 16 % av utslippene globalt. Men de økte mengdene av CO2 i atmosfæren er hovedsakelig et resultat av vestens forbruk av fossilt brensel. USA er størst når det gjelder utslipp av drivhusgasser med 25%.

Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? Vestlige land kan belastes for hoveddelen av globale miljøproblemer Vestens bekymring for ”miljøet” og utviklingslandenes krav om ”utvikling”, utgjør en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling. Kanskje aller viktigst i denne sammenhengen er at i-landene står for 95 % av all menneskeskapt forurensning gjennom tidene. Den ultimate kilden til forurensning og degradering av økosystemer er vestens store forbruk. Utviklingslandenes samlede utslipp i dag er mindre enn en fjerdedel av det som kommer fra i-land, samtidig som befolkningen i u-landene er fire ganger større.

Hva er bærekraftig ressursbruk? Det er ikke faste grenser for befolkningsvekst eller ressursbruk, dette innebærer forskjellige grenser for bruk av energi, råstoff, vann og landarealer (VFF 1987). Ny kunnskap og teknologi kan øke bæreevnen for et ressursgrunnlag (VFF 1987). Bruntlandrapporten sier at ”Verden må sikre en jevn fordeling av begrensede ressurser og legge til rette for en teknologi som kan redusere presset”. Det kan være svært komplisert å avgjøre hva som er bærekraftig bruk av ressurser for nålevende generasjon, særlig med tanke på å ivareta sosial rettferdighet både mellom og innen generasjoner. Ny kunnskap og teknologi kan øke bæreevnen for et ressursgrunnlag. Samtidig utgjør hensynet til miljø en sentral del av kravet om bærekraft. Minstekravet for en bærekraftig utvikling er at økosystemene, klimatiske prosesser og atmosfæren ikke settes i fare.

Hva er bærekraftig ressursbruk? ”Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer. Er dette et godt energialternativ? Som Brundtland selv gir uttrykk for: ”Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer. Derfor vil alltid spørsmålet om en virksomhet bidrar til bærekraftig utvikling måtte besvares relativt. Vi må ofte se på hvordan tilstanden var før og hvordan alternativet vil være, og om virksomheten over tid kan erstatte en annen virksomhet”. Med andre ord må det gjøres en rekke avveininger, der beslutningstakere må veie hensyn til miljø opp mot hensynet til befolkningen. Dette er ikke alltid enkelt.

Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling De mest sentrale rollene i arbeidet med bærekraftig utvikling. Den europeiske union (EU) Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) Forente nasjoner (FN) EU er i dag verdens største bidragsyter av utviklingshjelp og står sammen med medlemslandene for 56 % av den samlede offentlige bistanden i verden. Mye av midlene blir gitt gjennom FN og ulike bistandsorganisasjoner. EUs utviklingspolitikk i de fattige landene fokuserer på fattigdomsbekjempelse, forbedring av infrastruktur og produksjonspotensial, samt økt administrativ kapasitet og bedre institusjoner. Norge har ikke formelt samarbeid med EU i bistandsspørsmål, men målene og metodene er mye like. I arbeid for en bærekraftig utvikling står miljørettet bistand sentralt. Dette er en viktig type bistand som er innrettet for å både bekjempe fattigdom og løse miljøproblemer på samme tid. Verdensbanken er i dag en av verdens mektigste finansinstitusjoner og setter gjennom sine betingelser for lån, bistand og gjeldsslette for utviklingslandene standarden for de rike landenes utviklingspolitikk og bistand. I tillegg til Verdensbanken er Det internasjonale pengefondet (IMF) en viktig aktør i arbeidet med bærekraftig utvikling. Noen av deres oppgaver er å fremme internasjonalt pengesamarbeid, stabil økonomisk vekst og yte finansiell bistand til fattige land. I de senere årene har både Verdensbanken og Pengefondet blitt kritisert for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter med økonomiske midler. FN har kanskje den mest sentrale rollen i arbeidet med bærekraftig utvikling.

Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling Det var FN som tok initiativet til å opprette Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1983. FN opprettet UNEP (United Nations Environment Program) som jobber med miljøspørsmål UNDP (United Nations Development Program) som jobber med utviklingsspørsmål. UNCSD (United Nations Commission on Sustainable Development). FN jobber i tillegg med bærekraftig utvikling gjennom forskningsprogrammer, rådgivning til land og regjeringer, samt overvåkning. FN har kanskje den mest sentrale rollen i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det var FN som tok initiativet til å opprette Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1983. FN jobber med bærekraftig utvikling gjennom forskningsprogrammer, rådgivning til land og regjeringer, samt overvåkning. I tillegg har FN opprettet UNEP (United Nations Environment Program) som jobber med miljøspørsmål UNDP (United Nations Development Program) som jobber med utviklingsspørsmål. UNCSD (United Nations Commission on Sustainable Development). FN utarbeidet i år 2000 8 mål for å bekjempe fattigdom i verden, de såkalte tusenårsmålene. De åtte målene skal oppnås innen 2015. I dag jobber FN, mange land og mange organisasjoner sammen for å nå disse målene. Mange mener dette er urealistisk høye mål å sette for verdenssamfunnet. Bare å realisere det første målet om å halvere fattigdommen kan synes som en utopi for mange.

De åtte Tusenårsmålene som ble vedtatt av alle FNs statsledere i 2000 skal nås innen 2015. Halvere andelen av mennesker som lever på mindre enn 1 dollar om dagen. Halvere andelen som lider av kronisk sult. Ale barn, både gutter og jenter, skal fullføre grunnskoleutdanning. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling innen 2015. Redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredjedeler. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet med tre fjerdedeler innen 2015. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer innen 2015 Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Halvere andelen av jordens befolkning uten rent drikkevann innen 2015. Forbedring i levekår for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020. Bygge et globalt partnerskap for utvikling. Gjennom økt bistand, rettferdige handelsregler, og sletting av gjeld for utviklingslandene.

Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling FN-økonomen Jeffrey Sachs hevder at vi har både økonomi og kunnskap til å oppnå disse målene. ”Målene må oppnås i hvert enkelt medlemsland, gjennom innsats fra hver enkelt regjering og deres befolkning (Kofi Annan) Det viktigste spørsmålet er kanskje om det finnes stor nok menneskelig vilje for å skape en framtid som er rikere, tryggere og mer rettferdig, innenfor naturens bæreevne. Sachs er direktør for Millennium Project som har som formål å iverksette Tusenårsmålene, blant annet gjennom afrikanske pilotlandsbyer i deler av Afrika. Han er også Kofi Annans rådgiver på Tusenårsmålene. Private selskaper, organisasjoner som Rotary og andre, skoler, enkeltmennesker kan alle bidra på sin måte for å oppnå Tusenårsmålene.